Mannen ser ikke på meg som en kvinne lenger - hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Det blir veldig sårt å skilles på grunn av noe sånt. Men mannen min har sluttet å se på meg som en kvinne for en god stund siden. Han ser på meg som mor, husmor og den som skaffer penger til mat på bordet. Samarbeidspartner i Familien AS. Men ikke som kvinne. Vi har ikke sex, han ønsker ikke noe nærhet, gir meg aldri komplimenter. Jeg dør innvendig av det. Føler at jeg ikke er gammel nok til å gi avkall på kjærlighet, begjær og nærhet. Men jeg tror ikke det er noe mer å hente hos mannen. Er det noe man kan gjøre med det? Føler at alt er prøvd - parterapi, bytte av "image" i form av ny frisyre og ny klesstil, ta initiativ til kos og nærhet først, la ham være helt i fred og mye annet. Ingenting fungerer - han anser ikke meg som attraktiv lenger.

Er det sånn man skal leve nå i rundt 12 år til, altså til barna flytter ut? Føler at jeg ikke akkurat kan frarøve dem kjernefamilien bare fordi jeg ikke får noe nærhet, sex og kjærlighet. Eller er det mulig å gjøre noe med det?

Anonymkode: 7310c...b18

[Anonym bruker]

Hva sier mannen selv da? 

Anonymkode: 5a0c8...d3d

[Anonym bruker]

Herregud da. Skaff deg en som ser på deg som kvinne. Mannen din gidder ikke kose eller ligge med deg, så fortell ham at da må du finne dette hos noen andre. 

Så lenge han ikke selv er interessert, har han null rett til å bli sjalu.

Anonymkode: c4fb5...865

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det blir veldig sårt å skilles på grunn av noe sånt. Men mannen min har sluttet å se på meg som en kvinne for en god stund siden. Han ser på meg som mor, husmor og den som skaffer penger til mat på bordet. Samarbeidspartner i Familien AS. Men ikke som kvinne. Vi har ikke sex, han ønsker ikke noe nærhet, gir meg aldri komplimenter. Jeg dør innvendig av det. Føler at jeg ikke er gammel nok til å gi avkall på kjærlighet, begjær og nærhet. Men jeg tror ikke det er noe mer å hente hos mannen. Er det noe man kan gjøre med det? Føler at alt er prøvd - parterapi, bytte av "image" i form av ny frisyre og ny klesstil, ta initiativ til kos og nærhet først, la ham være helt i fred og mye annet. Ingenting fungerer - han anser ikke meg som attraktiv lenger.

Er det sånn man skal leve nå i rundt 12 år til, altså til barna flytter ut? Føler at jeg ikke akkurat kan frarøve dem kjernefamilien bare fordi jeg ikke får noe nærhet, sex og kjærlighet. Eller er det mulig å gjøre noe med det?

Anonymkode: 7310c...b18

Så DU har gjort mye for å få opp mannens interesse for deg? Hva har han gjort? 

Om mannen her mister lysten på meg og synes jeg ikke er atttaktiv uten at jeg har forandret meg helt enormt kommer jeg til å si "jave? Hva har du tenkt å gjøre for å endre disse følelsene dine?"

Jeg hadde virkelig ikke ansett dette som mitt problem eller ansvar å fikse så lenge jeg stort sett så ut som, og oppførte meg som før. 

Anonymkode: 4a624...289

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så DU har gjort mye for å få opp mannens interesse for deg? Hva har han gjort? 

Om mannen her mister lysten på meg og synes jeg ikke er atttaktiv uten at jeg har forandret meg helt enormt kommer jeg til å si "jave? Hva har du tenkt å gjøre for å endre disse følelsene dine?"

Jeg hadde virkelig ikke ansett dette som mitt problem eller ansvar å fikse så lenge jeg stort sett så ut som, og oppførte meg som før. 

Anonymkode: 4a624...289

Jeg har ikke endret meg, kanskje til det bedre (har gått ned 3 kilo siden vi traff hverandre og strammet ganske mye opp). Jeg har spurt ham hva han kan gjøre, men han oppfatter det som mas og sier at han vet ikke hvorfor han ikke har lyst, han har bare ikke det. Det blir jo på en måte mitt problem, siden det er jeg som ikke får nærhet. Det virker som om mannen synes situasjonen er helt ok for ham.

Anonymkode: 7310c...b18

[Anonym bruker]

Kjenner ei som også hadde det på samme måten.

Så bestilte hun en fantastisk bukett blomster til seg selv levert på døren mens mannen var hjemme med et kort "Til <hennes navn> Fra en hemmelig beundrer".
Hun åpnet dørene, så blomstene, ropte på mannen og "jubler" å tusen takk..

Etter det ble ting bedre.
Noen ganger trenger bare disse mennene en liten på minnelse om at selv om man er blitt mor kan faktisk andre fremdeles finne deg attraktiv...  

Anonymkode: d91a5...155

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kjenner ei som også hadde det på samme måten.

Så bestilte hun en fantastisk bukett blomster til seg selv levert på døren mens mannen var hjemme med et kort "Til <hennes navn> Fra en hemmelig beundrer".
Hun åpnet dørene, så blomstene, ropte på mannen og "jubler" å tusen takk..

Etter det ble ting bedre.
Noen ganger trenger bare disse mennene en liten på minnelse om at selv om man er blitt mor kan faktisk andre fremdeles finne deg attraktiv...  

Anonymkode: d91a5...155

Min mann kommer dessverre ikke til å tro på dette. Jeg har faktisk prøvd sånt med bursdagsgave, og han skjønte med en gang at jeg kjøpte den til meg selv.

Anonymkode: 7310c...b18

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Min mann kommer dessverre ikke til å tro på dette. Jeg har faktisk prøvd sånt med bursdagsgave, og han skjønte med en gang at jeg kjøpte den til meg selv.

Anonymkode: 7310c...b18

At du gidder. Drit i han 

Anonymkode: 5c9f8...f55

[Superdolly]

Da ser du ham rett inn i øynene og forteller ham at du skal ha sex minst to ganger i uka. Det er opp til ham selv om han vil delta. Ønsker han ikke det, finner du noen andre som vil. Ferdig snakka.

[Anonym bruker]

Du kan ikke fortsette livet med en sånn mann. Du har kun ett liv og fortjener bedre. Høres ut som han har mentalt sjekket ut av forholdet for lengst.

Jeg hadde det også sånn de siste årene av mitt ekteskap. Det tærer på. Hos oss valgte mannen å gå, jeg hadde holdt ut lenger pga barna. Men det er det beste som har skjedd meg. Har vært alene i mange år nå og det er mye, mye bedre enn å være «alene» i et ekteskap. 

Anonymkode: 6d9e4...82f

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du kan ikke fortsette livet med en sånn mann. Du har kun ett liv og fortjener bedre. Høres ut som han har mentalt sjekket ut av forholdet for lengst.

Jeg hadde det også sånn de siste årene av mitt ekteskap. Det tærer på. Hos oss valgte mannen å gå, jeg hadde holdt ut lenger pga barna. Men det er det beste som har skjedd meg. Har vært alene i mange år nå og det er mye, mye bedre enn å være «alene» i et ekteskap. 

Anonymkode: 6d9e4...82f

Men mitt behov for nærhet blir jo ikke mer dekket av at jeg offisielt er alene. Det eneste som blir forskjellig da, er at barna vil få splittet hjem. Jeg vil jo ikke få noe mer sex, nærhet og kos av å gå fra mannen kontra å bli hos ham.

Anonymkode: 7310c...b18

[Anonym bruker]

Du bør egentlig se på grunnen til at han ikke har disse behovene ... nekter å tro at d kun er deg liksom. Nå generaliserer jeg veldig, men menn pleier ikke å ha vanskeligheter med å bli tent... ved mindre det er noe fysisk /psykisk...

hva er grunnen til at lysten er borte?? Har han noen hormonforandringer, vanskeligheter med ereksjon osv. Disse tingene kan være noe han ikke ønsker å snakke om...

eller har han en annen??

Det at du faktisk har gjort en innsats og får 0 respons virker ikke helt riktig.. så jeg ville vært litt detektiv.

Anonymkode: 767ea...b2e

[Anonym bruker]

Kanskje det er best og gå hvis det er slik

Anonymkode: 04b9f...d97

[Anonym bruker]

Vel min x var ikke så ille men ganske alt varviktigere en meg. Ble så invitert på en sommerfest en gang og der møtte jeg en mann han var då fantastisk min hvite ridder. Det var kjærlighet ved første blikk. Det bare sa pang! Vi danset bare og snakket sammen men jeg greide ikke å slutte å tenke på han. Hadde sommerfugler i magen i flere uker bare ved tanken. Så møtte jeg han igjen helt tilfeldig og så igjen helt tilfeldig. Dette MÅ jo være skjebnen tenkte jeg. Gikk så fra mannen min. Nå 6 år og ett barn senere er vi her sammen ennå. Vi tilbringer hvert ledig minutt sammen. Og når jeg våkner på nettene kan jeg fortsatt ikke fatte at JEG er så heldig og er sammen med denne vidunderlige personen. Han er min sjebnes venn og jeg er så glad for at jeg gikk fra x en tross barna (det var kun de som holdt meg igjen)

Anonymkode: 15cf5...d8c

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vel min x var ikke så ille men ganske alt varviktigere en meg. Ble så invitert på en sommerfest en gang og der møtte jeg en mann han var då fantastisk min hvite ridder. Det var kjærlighet ved første blikk. Det bare sa pang! Vi danset bare og snakket sammen men jeg greide ikke å slutte å tenke på han. Hadde sommerfugler i magen i flere uker bare ved tanken. Så møtte jeg han igjen helt tilfeldig og så igjen helt tilfeldig. Dette MÅ jo være skjebnen tenkte jeg. Gikk så fra mannen min. Nå 6 år og ett barn senere er vi her sammen ennå. Vi tilbringer hvert ledig minutt sammen. Og når jeg våkner på nettene kan jeg fortsatt ikke fatte at JEG er så heldig og er sammen med denne vidunderlige personen. Han er min sjebnes venn og jeg er så glad for at jeg gikk fra x en tross barna (det var kun de som holdt meg igjen)

Anonymkode: 15cf5...d8c

Det der hjalp nok HI veldig... 

Anonymkode: 444c0...836

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men mitt behov for nærhet blir jo ikke mer dekket av at jeg offisielt er alene. Det eneste som blir forskjellig da, er at barna vil få splittet hjem. Jeg vil jo ikke få noe mer sex, nærhet og kos av å gå fra mannen kontra å bli hos ham.

Anonymkode: 7310c...b18

Jo, da har du sjansen til å treffe en mann som elsker deg og begjærer deg. Å leve som venner under samme tak blir ganske stusselig etterhvert. Man har behov for nærhet og sex i et forhold. Bedre å bryte opp enn å ende opp med å være utro.

Anonymkode: 6d9e4...82f

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jo, da har du sjansen til å treffe en mann som elsker deg og begjærer deg. Å leve som venner under samme tak blir ganske stusselig etterhvert. Man har behov for nærhet og sex i et forhold. Bedre å bryte opp enn å ende opp med å være utro.

Anonymkode: 6d9e4...82f

Jeg kommer aldri til å være utro. Har vært utsatt for utroskap selv, og det var helt jævlig. Unner ikke det min verste fiende, og har såpass kontroll på mitt eget underliv at jeg ikke lar det skje. Men hva er sjansen for at ei med tre barn vil finne ny mann? Jeg er ikke noe fotomodell, har ingen superspennende hobbyer eller noe sånt. Har fått inntrykk av at mange menn i dag har skyhøye forventninger til kvinners utseende og personlighet, og der når jeg ikke helt opp. Du skriver jo selv at du har vært alene lenge, avviser du alle forsøk på forhold og flørting, eller er det totalmangel på det?

Anonymkode: 7310c...b18

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kommer aldri til å være utro. Har vært utsatt for utroskap selv, og det var helt jævlig. Unner ikke det min verste fiende, og har såpass kontroll på mitt eget underliv at jeg ikke lar det skje. Men hva er sjansen for at ei med tre barn vil finne ny mann? Jeg er ikke noe fotomodell, har ingen superspennende hobbyer eller noe sånt. Har fått inntrykk av at mange menn i dag har skyhøye forventninger til kvinners utseende og personlighet, og der når jeg ikke helt opp. Du skriver jo selv at du har vært alene lenge, avviser du alle forsøk på forhold og flørting, eller er det totalmangel på det?

Anonymkode: 7310c...b18

Når jeg skrev jeg har vært alene mener jeg ikke at jeg ikke har vært med menn. Men jeg har ikke bodd sammen en annen mann eller introdusert barna for de. Det har vært helt adskilt, bevisst fra min side og fungerer helt topp! Jeg har kjærestetid når jeg har barnefri. Ellers har jeg fullt fokus på barna og jobb. Det passer meg perfekt 😊

Folk er jo forskjellige, så skjønner at det ikke er for alle. Jeg har selv tre barn og har aldri hatt problemer med å få mannfolk. De fleste har også ville satse og flytte sammen. Men det vil ikke jeg. Det får komme når barna flytter ut. Har selv vokst opp med en mor som hadde flere partnere. Og det skal ungene mine slippe.

Anonymkode: 6d9e4...82f

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kommer aldri til å være utro. Har vært utsatt for utroskap selv, og det var helt jævlig. Unner ikke det min verste fiende, og har såpass kontroll på mitt eget underliv at jeg ikke lar det skje. Men hva er sjansen for at ei med tre barn vil finne ny mann? Jeg er ikke noe fotomodell, har ingen superspennende hobbyer eller noe sånt. Har fått inntrykk av at mange menn i dag har skyhøye forventninger til kvinners utseende og personlighet, og der når jeg ikke helt opp. Du skriver jo selv at du har vært alene lenge, avviser du alle forsøk på forhold og flørting, eller er det totalmangel på det?

Anonymkode: 7310c...b18

Men du har jo bestemt deg, da. Du vil heller leve som en levende død. Vær så god. 

Anonymkode: c4fb5...865

[Anonym bruker]

Ville sagt at om han ikke vil ha sex med deg, finner du noen andre som vil. Da er det ikke utroskap, han er fullt informert og har mulighet til å gjøre noe med situasjonen. Hvis han velger å ikke gjøre noe så finner du deg en elsker. En som gir deg både sex og nærhet. 

Eventuelt kan du gå fra ham, men hvis dere fungerer fint som foreldre og som venner ville jeg nok kanskje valgt å bli for å skåne barna.

Anonymkode: 4c44d...2fd

[Anonym bruker]

Så mannen har ikke tenkt å gjøre noen tiltak, du har ikke flere ting å "prøve ut" for å "bli bedre i hans øyne" (jeg hadde gått for lengst!) og du har ikke tenkt å dra. Da er det eneste alternativet aksept tror jeg. Lære deg å like det livet og den situasjonen du har nå. 

Eventuelt å tvinge han med til lege og/eller fvk. Det er faktisk lov å stille ultimatum. Om jeg mister lyst på partner ville jeg startet med å gå til lege for å sjekke at alt var som det skal fysisk. Deretter psykolog enten til meg selv eller oss som par. Om han virkelig ønsker å beholde deg og at du skal føle deg elsket så gjør han NOE for å løse dette. Ikke bare sitte der og si at "jammen JEG har det helt ok med dette". Javel, da er det vel ok at du dekker dine fysiske behov et annet sted!

Anonymkode: 4a624...289

[Anonym bruker]

Har han tatt hormonprøver? Siden dere (les du) har prøvd alt annet ville jeg krevd at han dro til legen for utvidede blodprøver. Om disse er helt normale, (testosteron osv) ville jeg sagt at enten så jobber du også med forholdet og lysten, eller så går jeg! Det virker som du trenger å føle at alt er gjort og prøvd før du eventuelt går, og det er helt innafor.

De prøvene burde taes ganske raskt, tenk om hele problemet faktisk bare er hormonkur? Det er isåfall lett å fikse

Anonymkode: 8184d...13f

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Har han tatt hormonprøver? Siden dere (les du) har prøvd alt annet ville jeg krevd at han dro til legen for utvidede blodprøver. Om disse er helt normale, (testosteron osv) ville jeg sagt at enten så jobber du også med forholdet og lysten, eller så går jeg! Det virker som du trenger å føle at alt er gjort og prøvd før du eventuelt går, og det er helt innafor.

De prøvene burde taes ganske raskt, tenk om hele problemet faktisk bare er hormonkur? Det er isåfall lett å fikse

Anonymkode: 8184d...13f

Mente hormontull, ikke hormonkur 😛

Anonymkode: 8184d...13f