Jeg blir sprø - 5 uker igjen til termin

[Anonym bruker]

Jeg har hatt et langt og slitsomt svangerskap - har ikke fått lov til å gå på jobb pga risiko, så har vært sykemeldt/svangerskapspenger siden februar.

Jeg er vant til et travelt liv med 100% jobb og 100%  studier, noe som har gitt meg mye energi og glede i hverdagen, også sosialt sett.

Nå er jeg på vei til å bli gal av å være hjemme hele tiden. Det skal nevnes at vi har en hund med seperasjonsangst, som jeg har jobbet mye med nå de siste månedene, men det ser ut til at vi må ha hjelp utenfra for å få bukt med det, i tillegg til at hun henger på meg som en klegg nå i graviditeten. Når hunden er sånn som hun er, kan jeg ikke gå på butikken en gang dersom mannen ikke er hjemme.

Han har vært på jobb, faste sosiale ting han driver med i løpet av uka, i tillegg til sosiale ting gjennom jobb. Han skal snart reise bort en langhelg sammen med kompiser. 

Jeg har hatt flyforbud hele svangerskapet. Kjører ikke bil. De fleste vennene mine ønsker ikke å ha besøk av hund, noe jeg respekterer. De er også travle,med sine egne liv, og det forstår jeg godt. Vi snakkes en del på telefonen, så jeg får dekket noe av behovet for å snakke med noen andre enn hunden der.

Til saken; jeg er redd jeg blir deprimert av dette. Det er 5 uker til termin, og jeg gleder meg ikke nevneverdig til babyen kommer. Ser for meg at jeg blir enda mer fastlåst her hjemme, mens mannen fortsetter livet sitt utenfor huset. Jeg koser meg ikke med å vaske babyklær, gjøre klart til baby kommer - det har bare blitt noe jeg gjør for å få tiden til å gå. Jeg står opp om morgenen, og gleder meg til å legge meg igjen, bare for å få tiden til å gå.

Jeg savner livet mitt, og jeg tenker mer og mer på om det faktisk var riktig valg å få dette barnet, som vi (inkludert meg) faktisk ønsket oss, og jobbet i 2 år for å få.

Vet ikke hvor jeg vil med dette, må bare lufte hodet. Setter pris på om noen har noen gode råd, eller gode ord til meg, er skikkelig langt nede i dag.

Anonymkode: 2ba75...f0d

[Anonym bruker]

Hei ! 5 uker til termin her også. Jeg har også vært sykemeldt hele svangerskapet.  Og det er tøft å gå hjemme. Man blir litt isolert fra omverden.  Men jeg har både mann . Barn og hund å sysselsette meg med. Og har vært på besøk på jobben og litt med venner på kveldene. 

Jeg tenker at du bør snakke med mannen din om hvordan du føler deg så han kan avlaste deg litt i fht hunden. For akkurat det blir ikke annerledes meden liten baby...

Jeg husker jeg var skikkelig sjalu på manne  min sin frihet i starten med ny baby sist. Han kunne komme og gå når han ville, og ta seg en dusj når han ville osv... Det føltes så urettferdig!

Dere skal starte et nytt kapitel sammen - så synes absolutt en samtale er innafor 😉 

Trist å høre at du har det tøft 💚 sender deg en god klem og håper du klarer å snu litt på tankene dine 😉 for når du har det sånn nå- før babyen vi jeg tro det øker sannsynligheten for svangerskapsdepresjon etter at babyen er ute også. 

Vær åpen, snakk om det. Fortell jordmor osv... viktig å ikke holde alt inne i seg! 

Sender en god varm klem!

Anonymkode: c7cc8...c0f

[Anonym bruker]

Skjønner at det kan være vanskelig! 

Har to konkrete tips som vil gjøre hverdagen din lettere, både nå og resten av perm. 

1) selg hunden

2) ta lappen!

Anonymkode: 5fc42...50d