Dere som har hatt vaginal fødsel OG planlagt keisersnitt, hvordan var de to opplevelsene?

[Anonym bruker]

Dere som har gått igjennom en vaginal fødsel, og et planlagt keisersnitt. Hvordan var de to ulike opplevelsene? 
Hva var best og verst? Hvorfor? Hvordan var formen/kroppen etter vaginal fødsel vs snitt? 

Om dere skulle hatt et barn til og kunne velge selv, hadde dere valgt en vaginal fødsel eller et planlagt keisersnitt? 

Anonymkode: 6d80a...3bc

[Anonym bruker]

Har både haste ks, planlagt ks og vaginal fødsel bak meg. Skulle det blitt en fjerde hadde jeg uten tvil valgt planlagt ks igjen. Det var så mye mer rolig og betryggende, jeg koste meg og kunne nyte tanken på å møte et nytt barn. I tillegg kom jeg meg mye raskere. Jeg var så aktiv at kroppen tilslutt protesterte og ba meg hvile litt. Klart det er sårt å bruke kroppen etter et ks, du er jo kuttet opp, men ikke på samme måte som etter vaginal fødsel. Etter den vaginal var jeg fullstendig ødelagt i hver eneste muskel i kroppen og slet i dagevis etterpå.

Anonymkode: f0883...a5d

[Anonym bruker]

Kan svare deg halvveis 😀har hatt 2 vaginale, 1 nylig og jeg må bare få si at jeg er trangere nedentil nå enn jeg var før første..ikke at jeg merket noe til forskjell etter 1 heller 😅 bra for mannen ikke så bra for meg siden det kjennes ut som jeg til tider skal revne når vi har sex...ble ikke sydd etter fødselene siden det ikke ble rifter. Kom meg veldig fort etter begge fødslene. Så har jeg en søster som har 4 vaginale og 1 keisersnitt til slutt siden ungen lå i tverrleie. Hun sier at det var mye værre med keisersnitt og hun har fått ødelagt magen med et stort stygt arr. Jeg synes synd på henne 😯 om man føder vaginalt eller med keisersnitt så får man uansett renselse etterpå også har jeg hørt at man må være ekstra nøye med knipeøvelser etter keisersnitt 😊

Anonymkode: 53965...d8a

[the amazing spidermamma]

Jeg hadde planlagt KS med nr 1 pga seteleie og 'vanlig' fødsel med nr 2. 

Med keisersnittet var det på en måte veldig greit fordi jeg visste at babyen kom klokka ni om morgenen. Fødselen var på fredeligere og mindre smertefull, selv om det var vondt i arret etterpå. Og det gikk fort. Men det var flere bakdeler også. Jeg fikk blodtrykksfall, så jeg orket ikke å ha babyen oppå meg. Dessuten fikk han vann i lungene (vanlig komplikasjon ved KS, da lungene ikke blir presset sammen på samme måte som ved vaginal fødsel). Dette gikk helt fint, men han lå på overvåkning et døgn, og vi kunne bare besøke ham, så vi fikk ikke så mye kontakt som vi hadde ønsket. 

Og så havner man på barsel istedenfor på barselhotellet, og det er stor forskjell på standarden - i hvert fall på Ullevål, der jeg var. Litt bakvendt, egentlig, når man har født og er i fin form, får man et stort rom med digert, nytt bad for seg selv, og pappaen kan være der og avlaste. På barsel er det et gammelt, trangt bad som du ikke kan låse ordentlig, og du deler med en annen. Pappaen kan komme på besøk, men må sove hjemme. Dette er 8 år siden, kanskje det er annerledes nå. 

Dessuten var det et forferdelig ammepress, vi kom litt seint i gang, og den ene etter den andre av sykepleiere og andre gadd knapt å presentere seg før de røsket tak i brystet mitt. Dette slapp jeg andre gangen, men da var jeg heller ikke så usikker og hadde nok bedt dem om å la meg være i fred - på en mer eller mindre diplomatisk måte.

Jeg hadde en ganske ukomplisert vaginal fødsel, men det er jo helt forferdelig vondt, og epiduralen hadde ingen effekt på meg. Jeg ble bare sydd med 'pyntesting' kalte de det. Men det svir jo etterpå, og man er jo helt mørbanket der nede. 

Underlivet trakk seg heldigvis sammen etter hvert, de første månedene er det god plass der nede... 

[Anonym bruker]

5 minutter siden, the amazing spidermamma skrev:

Jeg hadde planlagt KS med nr 1 pga seteleie og 'vanlig' fødsel med nr 2. 

Med keisersnittet var det på en måte veldig greit fordi jeg visste at babyen kom klokka ni om morgenen. Fødselen var på fredeligere og mindre smertefull, selv om det var vondt i arret etterpå. Og det gikk fort. Men det var flere bakdeler også. Jeg fikk blodtrykksfall, så jeg orket ikke å ha babyen oppå meg. Dessuten fikk han vann i lungene (vanlig komplikasjon ved KS, da lungene ikke blir presset sammen på samme måte som ved vaginal fødsel). Dette gikk helt fint, men han lå på overvåkning et døgn, og vi kunne bare besøke ham, så vi fikk ikke så mye kontakt som vi hadde ønsket. 

Og så havner man på barsel istedenfor på barselhotellet, og det er stor forskjell på standarden - i hvert fall på Ullevål, der jeg var. Litt bakvendt, egentlig, når man har født og er i fin form, får man et stort rom med digert, nytt bad for seg selv, og pappaen kan være der og avlaste. På barsel er det et gammelt, trangt bad som du ikke kan låse ordentlig, og du deler med en annen. Pappaen kan komme på besøk, men må sove hjemme. Dette er 8 år siden, kanskje det er annerledes nå. 

Dessuten var det et forferdelig ammepress, vi kom litt seint i gang, og den ene etter den andre av sykepleiere og andre gadd knapt å presentere seg før de røsket tak i brystet mitt. Dette slapp jeg andre gangen, men da var jeg heller ikke så usikker og hadde nok bedt dem om å la meg være i fred - på en mer eller mindre diplomatisk måte.

Jeg hadde en ganske ukomplisert vaginal fødsel, men det er jo helt forferdelig vondt, og epiduralen hadde ingen effekt på meg. Jeg ble bare sydd med 'pyntesting' kalte de det. Men det svir jo etterpå, og man er jo helt mørbanket der nede. 

Underlivet trakk seg heldigvis sammen etter hvert, de første månedene er det god plass der nede... 

Takk for utfyllende svar! 🙏🏻

Om du skulle valgt nå, hadde du ønsket planlagt ks eller vaginal fødsel ut i fra de to erfaringene dine?

 

Jeg har hatt en vaginal fødsel, som ikke var særlig fin på noen som helst måte. Men det positive var at jeg kom meg fort etterpå, og hadde ingen problemer i etterkant av fødselen kroppslig sett. 

Nå kan det hende at et KS er eneste utvei for meg denne gang, og jeg ønsker jo ikke det egentlig. Frykter tiden etter er vanskeligere, mer vondter, lengre tid for kroppen å bli «normal» etc. Men jeg vet jo ikke.. 

 

Kjenner meg igjen i det du sier om barsel vs barselhotellet! Trivdes MYE bedre på hotellet enn barsel da vi måtte flyttes til barsel etter noen dager på barselhotellet. Det var en nedtur! Er det ingen mulighet for å få ligge på hotellet om man er i fin form etter et KS? 😕

 

HI

Anonymkode: 6d80a...3bc

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Har både haste ks, planlagt ks og vaginal fødsel bak meg. Skulle det blitt en fjerde hadde jeg uten tvil valgt planlagt ks igjen. Det var så mye mer rolig og betryggende, jeg koste meg og kunne nyte tanken på å møte et nytt barn. I tillegg kom jeg meg mye raskere. Jeg var så aktiv at kroppen tilslutt protesterte og ba meg hvile litt. Klart det er sårt å bruke kroppen etter et ks, du er jo kuttet opp, men ikke på samme måte som etter vaginal fødsel. Etter den vaginal var jeg fullstendig ødelagt i hver eneste muskel i kroppen og slet i dagevis etterpå.

Anonymkode: f0883...a5d

Takk for godt svar! 😊

Hvor lenge var du på sykehuset før du fikk dra hjem etter KS? Og hvor lenge var det vondt i såret/kroppen etter operasjon? 

 

HI

Anonymkode: 6d80a...3bc

[the amazing spidermamma]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Takk for utfyllende svar! 🙏🏻

Om du skulle valgt nå, hadde du ønsket planlagt ks eller vaginal fødsel ut i fra de to erfaringene dine?

 

Jeg har hatt en vaginal fødsel, som ikke var særlig fin på noen som helst måte. Men det positive var at jeg kom meg fort etterpå, og hadde ingen problemer i etterkant av fødselen kroppslig sett. 

Nå kan det hende at et KS er eneste utvei for meg denne gang, og jeg ønsker jo ikke det egentlig. Frykter tiden etter er vanskeligere, mer vondter, lengre tid for kroppen å bli «normal» etc. Men jeg vet jo ikke.. 

 

Kjenner meg igjen i det du sier om barsel vs barselhotellet! Trivdes MYE bedre på hotellet enn barsel da vi måtte flyttes til barsel etter noen dager på barselhotellet. Det var en nedtur! Er det ingen mulighet for å få ligge på hotellet om man er i fin form etter et KS? 😕

 

HI

Anonymkode: 6d80a...3bc

Hmm. Det er vel strengt tatt best for barnet å bli født vaginalt hvis alt ligger til rette for det. Men hvis jeg bare skulle ha tenkt på meg selv tror jeg kanskje at jeg ville ha valgt planlagt KS, selv om det jo er en påkjenning for kroppen. Det føles mer forutsigbart, og man har liksom mer kontroll enn under en vaginal fødsel. Jeg er ingen sånn 'fødekvinne' som synes det er helt fantastisk å føde, selvsagt er det fantastisk når alt er ferdig og babyen er der, men all den smerten kan jeg styre meg for. 

Men kroppen og babyen har sikkert best av en vaginal fødsel, så lenge det ikke skjer komplikasjoner. 

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kan svare deg halvveis 😀har hatt 2 vaginale, 1 nylig og jeg må bare få si at jeg er trangere nedentil nå enn jeg var før første..ikke at jeg merket noe til forskjell etter 1 heller 😅 bra for mannen ikke så bra for meg siden det kjennes ut som jeg til tider skal revne når vi har sex...ble ikke sydd etter fødselene siden det ikke ble rifter. Kom meg veldig fort etter begge fødslene. Så har jeg en søster som har 4 vaginale og 1 keisersnitt til slutt siden ungen lå i tverrleie. Hun sier at det var mye værre med keisersnitt og hun har fått ødelagt magen med et stort stygt arr. Jeg synes synd på henne 😯 om man føder vaginalt eller med keisersnitt så får man uansett renselse etterpå også har jeg hørt at man må være ekstra nøye med knipeøvelser etter keisersnitt 😊

Anonymkode: 53965...d8a

Hva svarer du egentlig på? At du er trang etter fødsel og søsteren din har hatt ks? Legg deg a

Anonymkode: 3b6e8...d73

[Anonym bruker]

Jeg har hatt et planlagt ks og en vanlig fødsel. Er gravid igjen nå. Skal ha ks. Fødsel og alt gikk fint, Men ks var en mer rolig og trygg opplevelse 

Anonymkode: 3b6e8...d73

[Anonym bruker]

Både jeg og mannen min er begge født med keisersnitt på åttitallet. Jeg med planlagt, han med hastekeisersnitt.

Vi har begge slitt mye med allergier, og dårlig immunforsvar. Vi blir begge mye syke, mye luftveisinfeksjoner som blir kraftige og langvarige. Han har astma.

Datteren vår er født vaginalt, og har ingen allergier og er ALDRI syk. Selv om han og jeg blir skikkelig syke, får ikke hun det!

De senere årene har de forsket og funnet ut mye mer om betydningen av tarmbakterier (som det blant annet skrives om i boka sjarmen med tarmen), og de har funnet ut at barn som fødes med keisersnitt ikke utsettes for de samme tarmbakteriene fra moren når de blir født, og bakteriekulturen i magen som danner grobunnen for resten av livet blir dermed dårligere.

Derfor er keisersnittbarn i snitt mer allergiske, mer syke og også mer overvektige (tarmbakterier er med på å regulere sult og vekt også).

Du vil sikkert treffe folk som kan fortelle at deres keisersnittbarn aldri er syke, eller at deres vaginalt fødte barn er masse syke.

MEN statistikken og forskningen er helt klar. Det er tydelige forskjeller.

Fødselen av dattera mi var forferdelig vond, lang og traumatiserende. Jeg er nå gravid igjen og skal prøve å føde vaginalt igjen. For fire år med en datter som aldri er syk har vært så verdt det. Og jeg er overbevist om at det har en sammenheng. Det at hun aldri har behøvd antibiotika betyr jo også at den gode tarmbakteriekulturen hun har ikke har blitt drept.

Så for meg er keisersnitt noe jeg kun gjør om jeg må 

Anonymkode: 8bdc1...9ed

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn, tre vaginale fødsler og et planlagt snitt.

Jeg tenker at snitt er en løsning for de som må, det kan være utallige grunner for det, men det er en nødutgang når vaginal setter liv og helse i fare for mor eller barn.

Jeg er veldig glad for at snitt finnes som et alternativ, og det var en helt grei fødsel. Litt pes å ta hensyn til såret i flere uker etterpå, tenker da på løfting, husarbeid osv, men det var mye mindre vondt enn jeg hadde trodd. Jeg var oppe ganske kort tid etterpå, og tok alt ansvar for babyen selv. Ikke noe problem å amme, bade babyen, skifte bleie osv.

Men hadde litt komplikasjoner under snittet da, blodtrykksfall, blødning fordi livmora ikke ville trekke seg sammen (måtte ha to poser i blodoverføring) og følte meg elendig når bedøvelsen gikk ut, men når den først var ute var alt helt greit.

Skulle jeg velge nå ville jeg helt klart valgt vaginal fødsel, men har man ikke noe valg tar man selvfølgelig snitt og det går helt fint.

Anonymkode: 155e9...27e

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for godt svar! 😊

Hvor lenge var du på sykehuset før du fikk dra hjem etter KS? Og hvor lenge var det vondt i såret/kroppen etter operasjon? 

 

HI

Anonymkode: 6d80a...3bc

Nå var jeg på et lite sykehus ned nesten bare enerom hvor du bli nesten hvor lenge du vil, men dro vel etter en 3 dager alle ganger tror jeg.

Slet aldri med smerter i såret, det grodde fint og ga minimalt arr. Har kun en strek under trusekanten som av ungene har blitt døpt "Smilet på magen".

Magemusklene var jo herjet med under inngrepet, så de fungerte ikke på en stund, men det var bare å finne nye teknikker i mellomtiden. Som å rulle ut av senga, bruke hendene til å dytte seg opp fra sittende osv.

Hendelsen var lik da de under i inngrepet fjerner det som kommer ut undet vaginal fødsel.

Tar lett 100 ks igjen.

Anonymkode: f0883...a5d

[Anonym bruker]

Jeg har hatt et planlagt ks og en vaginal fødsel og er ikke i tvil om hva jeg foretrekker, nemlig vaginal fødsel. Jeg hadde en tøff fødsel som ble igangsatt med drypp fordi vannet hadde gått og jeg hadde ineffektive rier. Fra vannet gikk og riene startet, tok det nesten tre døgn til babyen var ute, og da med vakuum og en del klipping. Etterpå hadde jeg selvsagt veldig vondt i underlivet og det var vanskelig å sitte og vondt å gå på do, men smertene etterpå kan overhodet ikke sammenliknes med smertene etter keisersnittet. Da følte jeg at jeg holdt på å revne fra innerst til ytterst hver gang jeg hostet (var forkjølet), hver gang jeg reiste meg og hver gang jeg løftet babyen. Smertene var grusomme og jeg fikk lite smertelindring fordi det gikk i melken. Når babyen var hentet ut, fikk jeg henne oppå meg en liten stund, men jeg svimte av eller de gav meg noe å sove på (ikke sikker) og jeg våknet opp mange timer senere på overvåkningen. Jeg gikk derfor glipp av de første timene med babyen min. Det tok lang tid etter keisersnittet før melken kom, som det ofte gjør ved keisersnitt og jeg følte meg preget av operasjonen i mange uker etterpå. Barnet fikk astma og allergi som også er vanligere for keisersnittbarn. 

Etter min vaginale fødsel kom melken raskt, jeg fikk ha barnet hos meg fra første stund og uten opphold og det føltes mye riktigere. Smertene under fødselen var grusomme og verre enn smertene etter keisersnittet, men keisersnittsmertene varte i mye lengre tid. Det mest negative for meg ved keisersnitt, er imidlertid at du mister den første tiden med babyen og får ikke knyttet bånd i den viktige tiden da barnet er våkent, opplagt og interessert  rett etter fødsel. Når du endelig får barnet til deg, er du så preget av smerter og operasjonssåret og kanskje omtåket at det er vanskelig å nyte det skikkelig.

Anonymkode: 720f7...7ab

[the amazing spidermamma]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Både jeg og mannen min er begge født med keisersnitt på åttitallet. Jeg med planlagt, han med hastekeisersnitt.

Vi har begge slitt mye med allergier, og dårlig immunforsvar. Vi blir begge mye syke, mye luftveisinfeksjoner som blir kraftige og langvarige. Han har astma.

Datteren vår er født vaginalt, og har ingen allergier og er ALDRI syk. Selv om han og jeg blir skikkelig syke, får ikke hun det!

De senere årene har de forsket og funnet ut mye mer om betydningen av tarmbakterier (som det blant annet skrives om i boka sjarmen med tarmen), og de har funnet ut at barn som fødes med keisersnitt ikke utsettes for de samme tarmbakteriene fra moren når de blir født, og bakteriekulturen i magen som danner grobunnen for resten av livet blir dermed dårligere.

Derfor er keisersnittbarn i snitt mer allergiske, mer syke og også mer overvektige (tarmbakterier er med på å regulere sult og vekt også).

Du vil sikkert treffe folk som kan fortelle at deres keisersnittbarn aldri er syke, eller at deres vaginalt fødte barn er masse syke.

MEN statistikken og forskningen er helt klar. Det er tydelige forskjeller.

Fødselen av dattera mi var forferdelig vond, lang og traumatiserende. Jeg er nå gravid igjen og skal prøve å føde vaginalt igjen. For fire år med en datter som aldri er syk har vært så verdt det. Og jeg er overbevist om at det har en sammenheng. Det at hun aldri har behøvd antibiotika betyr jo også at den gode tarmbakteriekulturen hun har ikke har blitt drept.

Så for meg er keisersnitt noe jeg kun gjør om jeg må 

Anonymkode: 8bdc1...9ed

De færreste tar vel KS for gøy...? Men hvis man skal velge mellom en potensielt komplisert fødsel eller planlagt KS (for det er vel da man får mulighet til å velge), så må man vel heller sammenlikne med de som er født i kompliserte fødsler, da kanskje? 

[Anonym bruker]

Jeg har altså ikke lyst, ønske eller håp om å få keisersnitt. Tvert i mot. Men mye tyder på at jeg ikke har noe annet valg enn keisersnitt denne gangen, og derfor ønsker erfaringer fra dere som har gått igjennom begge deler! 😊

HI

Anonymkode: 6d80a...3bc

[Anonym bruker]

Min første fødsel var vaginal, vondt og ikke spesielt hyggelig mens det sto på. Rett å slett tortur.😅 Kort tid etter var jeg i topp form. Barnet den dag i dag er også frisk med godt immunforsvar. 

Barn nr 2 ble tatt med planlagt snitt. Rolig og kontrollert. Ganske ubehagelig, men ikke direkte vondt selve snittet. Når sying og alt det skulle begynne begynte elendigheten... Mye luftsmerter, utrolig kvalm av morfinen osv, klarte ikke gå på dagesvis, infeksjon i såret viste seg når stiftene skulle fjernes...osv osv.. Barnet idag er full av allergier og har dårlig immunforsvar, så er mye syk. 

 

Er som å velge mellom pest eller kolera.....men måtte jeg ha valgt med en til baby ville jeg valgt vaginal, uten tvil. 

Lykke til☺️

Anonymkode: eff71...cba

[the amazing spidermamma]

Dette blir jo svogerforskning, men hos oss er det den som ble født med KS som er uten allergi, og den andre fikk astma. 

Det er ikke noen automatikk i at KS fører til svakelige og allergiske barn. 

[Anonym bruker]

Har to keisersnittunger, den ene har allergi, den andre ikke. Men den som ikke er allergisk har vært mest syk, både forkjølelser og omgangsyke etc. Er slik selv, får lett virusinfeksjoner, men er ikke født med keisersnitt, så tror vel mest at det skrantne immunforsvaret til den ene ungen er arvelig betinget.

Anonymkode: df707...bca

[Anonym bruker]

23 timer siden, the amazing spidermamma skrev:

De færreste tar vel KS for gøy...? Men hvis man skal velge mellom en potensielt komplisert fødsel eller planlagt KS (for det er vel da man får mulighet til å velge), så må man vel heller sammenlikne med de som er født i kompliserte fødsler, da kanskje? 

Flere får innvilget keisersnitt grunnet fødselsangst. Eller på grunn av forferdelig fødsler sist. Jeg hadde fått det. Fikk klarsignal på at jeg får planlagt keisersnitt om jeg vil. Jeg brukte 10 000 kr på psykologtimer etter forrige fødsel. 

Men jeg har bestemt meg for å vaginal fødsel likevel pga. alle fordelene, spesielt for barnets helse. Og jeg er godt fulgt opp med mange samtaler og forberedelser på sykehus dette svangerkapet. Og har blitt lovet at de feilene som ble gjort sist ikke skal skje igjen.

Kjenner flere som hadde mindre traumatiske fødsler enn min som fikk planlagt keisersnitt neste fødsel. Og jordmor og lege har spurt meg om jeg er heeelt sikker på om jeg vil føde vaginalt igjen. Men jeg er det.

Anonymkode: 8bdc1...9ed