Hva kan hun ha på seg i dåp, når hun nekter kjole?

[ulenissen]

50 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Man kan fint lære barna at i visse tilfeller må de gjøre ting de ikke vil. Hun kan få velge seg en kjole selv, men hun må ha kjole.

Du hadde ikke latt henne velge å ikke gå på skolen, eller latt henne velge å gå naken på stranda.

Vi har blitt alt for lydhøre for barna våre/curlingforeldre. Det er helt Ok og ikke barnemishandling/omsorgssvikt at barnet ikke alltid får viljen sin. Foreldrene bestemmer.

Anonymkode: 8a1a3...171

Du har helt misforstått hva som er curlingforeldre og hva som er respekt og anerkjennelse av barnet.

Å tvinge noen å ha på kjole er ikke innenfor! Hva om dette barnet opplever å være født i feil kropp?

samenligningen din med å gå på skole er helt søkt etter som man har plikt til å sørge for at barna får undervisning i Norge, men det er ingen plikt å gå i kjole! 

Og foreldrene bestemmer, foreldrene har faktisk all makt over sine barn, og det bør bruke denne makten med klokskap.. dessverre er ikke alle foreldre kloke og misbruker sin makt. Det finnes enn mellomting mellom å la makten gå fra seg der barna bestemmer alt og å hele tiden måtte demonstrere sin makt og enevelde med å ikke møte barna på noe! Dette har ikke du skjønt!

[Anonym bruker]

52 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De fleste i vår generasjon og i generasjonen over vokste opp i et naturlig hierarki der foreldrene bestemte. Man måtte gjøre ting man ikke ville, ting som var kjedelig. Med vissheten om at når man ble voksen fikk man bestemme selv.

Å ikke la et barn på 7 år få velge å gå i bukser i en dåp er like «slemt» som å ikke la den samme syvåringen få spise godteri til frokost hver dag. Selv om det nok er noen konfliktsky curlingforeldre som ville latt barna gjøre det også...

Mer traumatisk for barn å vokse opp uten trygge og tydelige foreldre som setter grenser.

Anonymkode: 8a1a3...171

Jeg synes faktisk jenta skal få velge mellom kjole eller bukse, det er å møte barnet på en god måte. 

Det hun ikke får velge er hverdagstøy, nå sa moren at hun NEKTET å bli med i butikken samt at hun åpenbart hadde sterke meninger hvis moren bare kjøpte pentøy. Jeg reagerer på at en syvåring får lov å diktere dette. Sorry, hun har valget, enten kjøpe penbuksen mamma har kjøpt eller bli med i butikken. Hvis ingen sv delene er godt nok så får hun bli hjemme. Jeg mener fortsatt at det er skremmende at et barn på syv år har slik makt.

Anonymkode: 9dde0...598

[ulenissen]

55 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De fleste i vår generasjon og i generasjonen over vokste opp i et naturlig hierarki der foreldrene bestemte. Man måtte gjøre ting man ikke ville, ting som var kjedelig. Med vissheten om at når man ble voksen fikk man bestemme selv.

Å ikke la et barn på 7 år få velge å gå i bukser i en dåp er like «slemt» som å ikke la den samme syvåringen få spise godteri til frokost hver dag. Selv om det nok er noen konfliktsky curlingforeldre som ville latt barna gjøre det også...

Mer traumatisk for barn å vokse opp uten trygge og tydelige foreldre som setter grenser.

Anonymkode: 8a1a3...171

Foreldre som ikke velger ut sine kamper og som ikke skiller mellom hva som er viktig å sette grenser på og hvor barna skal bevare egen integritet er IKKE trygge og tydelige foreldre! Det er foreldre som misbruker din makt! 

Og igjen, sammenligningen din er helt Bak mål! Snop til frokost verdus kjole?

mine barn får ikke feks sitte i bil uten trygg sikring, sykle uten hjelm, spise godteri i hverdagen, spille spill de er for unge til, la vær å gjøre lekser osv. Men om jentungen ikke vil pyntes med kjole er meg revnende likegyldig. Hun skal få finne seg selv. Og dersom guttungen vil gå med kjole, så skal han selvsagt det.

Jeg tenker at du burde søke veiledning og gjerne melde deg på foreldrekurs som COS eller samspillsmetoden Dialog i tillegg.

[ulenissen]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes faktisk jenta skal få velge mellom kjole eller bukse, det er å møte barnet på en god måte. 

Det hun ikke får velge er hverdagstøy, nå sa moren at hun NEKTET å bli med i butikken samt at hun åpenbart hadde sterke meninger hvis moren bare kjøpte pentøy. Jeg reagerer på at en syvåring får lov å diktere dette. Sorry, hun har valget, enten kjøpe penbuksen mamma har kjøpt eller bli med i butikken. Hvis ingen sv delene er godt nok så får hun bli hjemme. Jeg mener fortsatt at det er skremmende at et barn på syv år har slik makt.

Anonymkode: 9dde0...598

Dette er faktisk en stor greie for ungen, og mor er fortvilet fordi hun skjønner at dette er nærmest umulig å komme utad på en god måte, derfor søker hun råd.

De mener som at penbukse er innenfor og gir tips til feks nettshopping slik at mor slipper å dra med seg en sur og tverr unge på butikken sim dermed også bli negativ innstilt til alt av forslag til penklær.

Dette handler ikke om barnets makt, men det handler om en situasjon som er vanskelig for barn og dermed også foreldrene. For andre kan vanskelige situasjoner det ikke klarer snu til noe positivt være feks: legging, tannpuss (har selv holdt fast ene ungen i ca 1år for å få pusset de jævla tennene skikkelig. Ungen hylte og det var ikke en koselig stellesituasjon for noen av oss, vanskelig å snu når det først har satt seg) måltider, påkledning, lekser osv..

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde heller ikke latt ett barn bestemme om vi skal på butikken å kjøpe klær eller ikke,men det er tydlig hvem som bestemmer i huset til HI,å det er ikke de voksne! 

Anonymkode: fd49c...e8e

[Anonym bruker]

50 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde heller ikke latt ett barn bestemme om vi skal på butikken å kjøpe klær eller ikke,men det er tydlig hvem som bestemmer i huset til HI,å det er ikke de voksne! 

Anonymkode: fd49c...e8e

Og kommentarer som dette forteller oss svært mye om hvilke type mor du er. En slik som svært få av oss ønsker å være. 

Anonymkode: 5a0b3...65d

[Anonym bruker]

1 time siden, ulenissen skrev:

Foreldre som ikke velger ut sine kamper og som ikke skiller mellom hva som er viktig å sette grenser på og hvor barna skal bevare egen integritet er IKKE trygge og tydelige foreldre! Det er foreldre som misbruker din makt! 

Og igjen, sammenligningen din er helt Bak mål! Snop til frokost verdus kjole?

mine barn får ikke feks sitte i bil uten trygg sikring, sykle uten hjelm, spise godteri i hverdagen, spille spill de er for unge til, la vær å gjøre lekser osv. Men om jentungen ikke vil pyntes med kjole er meg revnende likegyldig. Hun skal få finne seg selv. Og dersom guttungen vil gå med kjole, så skal han selvsagt det.

Jeg tenker at du burde søke veiledning og gjerne melde deg på foreldrekurs som COS eller samspillsmetoden Dialog i tillegg.

Jeg behøver ikke foreldreveiledning. Barna mine har trygg tilknytning. De har det veldig fint, de har god selvtillit, er trygge og veltilpassede.

Forøvrig søkte jeg mye veiledning før jeg fikk barn og også i tiden etterpå. Jeg leste mye, blant annet bøkene til Daniel Siegel, og gikk til en svært god psykolog. Fordi jeg selv kom fra en vanskelig familie og vokste opp med utrygg tilknytning var det viktig for meg å ikke gjenta de feilene.

Jeg står for at å få en jente på syv år til å velge mellom kjoler å ha på seg i en dåp ikke er omsorgssvikt. Og jeg mener også at det er verre om foreldrene vingler og er usikre enn om de setter slike grenser. Man skal selvfølgelig ikke stå og skrike eller kjefte på barnet. Jeg har aldri skreket til mine barn (blant annet pga. det jeg lærte i boka no drama Discipline av Daniel Siegel), eller skremt eller truet dem på noen som helst måte. På en vennlig men tydelig måte ville jeg sagt at «vi skal på dåp på lørdag, du kan velge hvilken kjole du skal ha på deg.» «Men jeg vil ikke gå med kjole!» «du behøver ikke gå med kjole ellers, men i dåpen må du det. Når du er voksen bestemmer du selv. Skal vi se i skapet ditt hvilken kjole du kan ha på? / skal vi gå p butikken og finne en kjole du synes er Ok å ha på?» 

Anonymkode: 8a1a3...171

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og kommentarer som dette forteller oss svært mye om hvilke type mor du er. En slik som svært få av oss ønsker å være. 

Anonymkode: 5a0b3...65d

Så for de som er alenemamma så skal de heller sulte enn å gå på butikken fordi det ikke passer prinsesse drittunge å gå på butikken akkkurat da??

Anonymkode: fd49c...e8e

[Anonym bruker]

Foreldres usikkerhet og utrygghet er mye verre for barn enn å bli tvunget til å ha på seg noe eller gjøre noe man ikke har lyst til.

Anonymkode: 8a1a3...171

[Anonym bruker]

https://www.psychologytoday.com/us/blog/peaceful-parents-happy-kids/201705/does-peaceful-parenting-mean-letting-kids-do-what-they-want

Jeg synes alle i diskusjonen burde lese denne artikkelen. Kort sagt, om man bruker denne strategien når man ikke lar barnet velge bort kjole (eller andre ting man ikke vil at barnet skal få lov å velge bort/bestemme) er det på ingen måte omsorgssvikt eller traumatiserende for barnet. 

Det er mer traumatiserende for barn at ikke foreldrene bruker denne strategien men heller tyr til en av de andre eller gir opp og lyser utrygghet og usikkerhet 

Anonymkode: 8a1a3...171

[Anonym bruker]

49 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så for de som er alenemamma så skal de heller sulte enn å gå på butikken fordi det ikke passer prinsesse drittunge å gå på butikken akkkurat da??

Anonymkode: fd49c...e8e

Som sagt, du viser oss veldig tydelig hva slags person du er. 

Anonymkode: 5a0b3...65d

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

https://www.psychologytoday.com/us/blog/peaceful-parents-happy-kids/201705/does-peaceful-parenting-mean-letting-kids-do-what-they-want

Jeg synes alle i diskusjonen burde lese denne artikkelen. Kort sagt, om man bruker denne strategien når man ikke lar barnet velge bort kjole (eller andre ting man ikke vil at barnet skal få lov å velge bort/bestemme) er det på ingen måte omsorgssvikt eller traumatiserende for barnet. 

Det er mer traumatiserende for barn at ikke foreldrene bruker denne strategien men heller tyr til en av de andre eller gir opp og lyser utrygghet og usikkerhet 

Anonymkode: 8a1a3...171

Poenget til mange av de som svarer her er at de ikke ser kjole eller ikke kjole som en kamp verd å ta. 

Man skal være trygg og klar på de tingen som er viktige, hva et barn ønsker å pynte seg med overlater en klok mor/far til barnet. Om et barn vokser opp uten noen gang å få ta personlige valg vil det bli svært usikkert når det blir stilt krev til etterhvert. 

Anonymkode: 5a0b3...65d

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Poenget til mange av de som svarer her er at de ikke ser kjole eller ikke kjole som en kamp verd å ta. 

Man skal være trygg og klar på de tingen som er viktige, hva et barn ønsker å pynte seg med overlater en klok mor/far til barnet. Om et barn vokser opp uten noen gang å få ta personlige valg vil det bli svært usikkert når det blir stilt krev til etterhvert. 

Anonymkode: 5a0b3...65d

Man kan la barnet ta svært mange selvstendige valg og likevel insistere på kjole i dåp. Det er opp til foreldrene, og vi kan være uenige i det. Men det at foreldrene ikke lar barnet velge kjole i dåp er ikke noe som gjør det til en traumatiserende oppvekst med omsorgssvikt. 

Kort og godt, om det er viktig for foreldrene at barnet har kjole i dåp bør de stå for det. Er det ikke viktig kan de finne en annen løsning. På samme måte som med alt annet. Er det greit for foreldre at barna har på seg sko inne (slik det er i mange land) så er da det helt greit. Men om foreldrene vil at barna skal ta av skoene ved utgangsdøra så må de stå for det. 

Så kan man si at godteri eller sko ikke er noe annet enn kjole i bryllup fordi man trekker inn LGBT, trans og identitet. Men da gjør man det til noe mer enn det det er. Det dreier seg om at det er forventet at jenter har kjole på. Akkurat som at man må velge mellom jentetoalett og guttetoalett mange steder selv om man føler seg som en «hen». Det er sunt å lære at man er nødt til å tilpasse seg i visse sammenhenger selv om det går i mot ens personlige overbevisning. Også kan man heller jobbe for å endre forventninger langsomt.

Nå er det veldig fokus på identitet og å finne seg selv, selvrealisering osv. og barn og unge har så mye psykiske problemer nå som de aldri har hatt før. For å sette det litt på spissen: De har ingen forventinger til å delta i husarbeid, de sitter på rommene sine med snapchat og kutter seg selv. Det er å gjøre dem en voldsom bjørnetjeneste. 

Både barn og voksne føler seg mye bedre når det stilles forventinger til dem.

Anonymkode: 8a1a3...171

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

https://www.psychologytoday.com/us/blog/peaceful-parents-happy-kids/201705/does-peaceful-parenting-mean-letting-kids-do-what-they-want

Jeg synes alle i diskusjonen burde lese denne artikkelen. Kort sagt, om man bruker denne strategien når man ikke lar barnet velge bort kjole (eller andre ting man ikke vil at barnet skal få lov å velge bort/bestemme) er det på ingen måte omsorgssvikt eller traumatiserende for barnet. 

Det er mer traumatiserende for barn at ikke foreldrene bruker denne strategien men heller tyr til en av de andre eller gir opp og lyser utrygghet og usikkerhet 

Anonymkode: 8a1a3...171

Men hvorfor kjole? I 2018 er det akseptert at man kan gå i buksedress i gallaer, bryllup, retten osv. HVA er begrunnelsen for at jenta må ha kjole? Er det fordi hun skal se feminin og søt ut? Må hun også tre inn i den tradisjonelle kvinnerollen når hun gifter seg, ved å være hjemme, vaske og stelle?

Anonymkode: 45b3c...621

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Man kan la barnet ta svært mange selvstendige valg og likevel insistere på kjole i dåp. Det er opp til foreldrene, og vi kan være uenige i det. Men det at foreldrene ikke lar barnet velge kjole i dåp er ikke noe som gjør det til en traumatiserende oppvekst med omsorgssvikt. 

Kort og godt, om det er viktig for foreldrene at barnet har kjole i dåp bør de stå for det. Er det ikke viktig kan de finne en annen løsning. På samme måte som med alt annet. Er det greit for foreldre at barna har på seg sko inne (slik det er i mange land) så er da det helt greit. Men om foreldrene vil at barna skal ta av skoene ved utgangsdøra så må de stå for det. 

Så kan man si at godteri eller sko ikke er noe annet enn kjole i bryllup fordi man trekker inn LGBT, trans og identitet. Men da gjør man det til noe mer enn det det er. Det dreier seg om at det er forventet at jenter har kjole på. Akkurat som at man må velge mellom jentetoalett og guttetoalett mange steder selv om man føler seg som en «hen». Det er sunt å lære at man er nødt til å tilpasse seg i visse sammenhenger selv om det går i mot ens personlige overbevisning. Også kan man heller jobbe for å endre forventninger langsomt.

Nå er det veldig fokus på identitet og å finne seg selv, selvrealisering osv. og barn og unge har så mye psykiske problemer nå som de aldri har hatt før. For å sette det litt på spissen: De har ingen forventinger til å delta i husarbeid, de sitter på rommene sine med snapchat og kutter seg selv. Det er å gjøre dem en voldsom bjørnetjeneste. 

Både barn og voksne føler seg mye bedre når det stilles forventinger til dem.

Anonymkode: 8a1a3...171

Men HVEM forventer at jenter har kjoler på? Jeg har giftet meg to ganger og har døpt mine fire barn. Jeg har aldri forventet at damer og jenter som kommer i mine selskap skal ha kjole eller skjørt på. Så igjen, HVEM forventer det? Hvor står det skrevet?

Anonymkode: 45b3c...621

[ulenissen]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg behøver ikke foreldreveiledning. Barna mine har trygg tilknytning. De har det veldig fint, de har god selvtillit, er trygge og veltilpassede.

Forøvrig søkte jeg mye veiledning før jeg fikk barn og også i tiden etterpå. Jeg leste mye, blant annet bøkene til Daniel Siegel, og gikk til en svært god psykolog. Fordi jeg selv kom fra en vanskelig familie og vokste opp med utrygg tilknytning var det viktig for meg å ikke gjenta de feilene.

Jeg står for at å få en jente på syv år til å velge mellom kjoler å ha på seg i en dåp ikke er omsorgssvikt. Og jeg mener også at det er verre om foreldrene vingler og er usikre enn om de setter slike grenser. Man skal selvfølgelig ikke stå og skrike eller kjefte på barnet. Jeg har aldri skreket til mine barn (blant annet pga. det jeg lærte i boka no drama Discipline av Daniel Siegel), eller skremt eller truet dem på noen som helst måte. På en vennlig men tydelig måte ville jeg sagt at «vi skal på dåp på lørdag, du kan velge hvilken kjole du skal ha på deg.» «Men jeg vil ikke gå med kjole!» «du behøver ikke gå med kjole ellers, men i dåpen må du det. Når du er voksen bestemmer du selv. Skal vi se i skapet ditt hvilken kjole du kan ha på? / skal vi gå p butikken og finne en kjole du synes er Ok å ha på?» 

Anonymkode: 8a1a3...171

Jeg møter dessverre foreldre som deg stadig vekk. Foreldre som uten faglig bakgrunn har lest noe faglitteratur/selvhjelpsbøker og dermed tenker at de bygger sin oppdragelse på faglig bakgrunn. Problemet er at de ikke klarere å faglig reflektere over det de har lest og relatere det til praksis. De forstår rett og slett ikke teksten de har lest. I tillegg er har de lest begrenset mengder litteratur og har heller ikke god nok kunnskap til å sette det inn i en sammenheng.Dette gjelder dessverre også deg. Det viser du tydelig i din henvisning til både Siegel og artikkelen under.

Riktig fremgangsmåte i denne saken er å anerkjenne at barnet ikke er komfortabel i kjole, anerkjenne at det er problematisk å gå i butikker. Dermed bestemmer man som voksen: Vi skal i dåp. Du må pynte deg fordi man gjør det i dåp for å feire dåpsbarnet. Det er helt greit at du ikke vil ha på kjole. Jeg vet at du ikke liker å gå i butikker, derfor setter vi oss ned sammen på pcen så finner vi noen pene klær på nettet som du liker.

og det er faktisk en emosjonelt omsorgssvikt dersom det er et mønster at foreldrene ikke anerkjenner barnets følelser og lar dem medvirke der det er mulig. Og jeg mener fremdeles at du nok har behov for veiledning, for da får du presentert faglig kunnskap om barns behov på en forståelig måte og får veiledning underveis til å justere din oppfattelse av kursets innhold. Foreldreveiledning er forspist noe de aller fleste foreldre har behov for i større eller mindre grad i løpet av barnas oppvekst.

[Anonym bruker]

For meg er det uvesentlig om personen er 3, 7 eller 41. Det går fint å respektere deres preferanser.

Fintøy er absolutt ikke bare kjole! Ærlig talt, lever vi ikke i 2018. Ser det for meg at mannen min insisterte på kjole hvis jeg ville gå med bukse.. 

Anonymkode: f7f47...831

[Anonym bruker]

2 minutter siden, ulenissen skrev:

Jeg møter dessverre foreldre som deg stadig vekk. Foreldre som uten faglig bakgrunn har lest noe faglitteratur/selvhjelpsbøker og dermed tenker at de bygger sin oppdragelse på faglig bakgrunn. Problemet er at de ikke klarere å faglig reflektere over det de har lest og relatere det til praksis. De forstår rett og slett ikke teksten de har lest. I tillegg er har de lest begrenset mengder litteratur og har heller ikke god nok kunnskap til å sette det inn i en sammenheng.Dette gjelder dessverre også deg. Det viser du tydelig i din henvisning til både Siegel og artikkelen under.

Riktig fremgangsmåte i denne saken er å anerkjenne at barnet ikke er komfortabel i kjole, anerkjenne at det er problematisk å gå i butikker. Dermed bestemmer man som voksen: Vi skal i dåp. Du må pynte deg fordi man gjør det i dåp for å feire dåpsbarnet. Det er helt greit at du ikke vil ha på kjole. Jeg vet at du ikke liker å gå i butikker, derfor setter vi oss ned sammen på pcen så finner vi noen pene klær på nettet som du liker.

og det er faktisk en emosjonelt omsorgssvikt dersom det er et mønster at foreldrene ikke anerkjenner barnets følelser og lar dem medvirke der det er mulig. Og jeg mener fremdeles at du nok har behov for veiledning, for da får du presentert faglig kunnskap om barns behov på en forståelig måte og får veiledning underveis til å justere din oppfattelse av kursets innhold. Foreldreveiledning er forspist noe de aller fleste foreldre har behov for i større eller mindre grad i løpet av barnas oppvekst.

Hva vet du om min faglige bakgrunn? Eller om min evne til å på selvstendig grunnlag finne gode kilder og gode løsninger. Forøvrig fant jeg ikke Siegel selv. Det var det min psykolog som ba meg lese. Er hennes faglige bakgrunn godkjent for deg? Hun har hatt mye med barn og tilknytning å gjøre, og er svært dyktig på dette.

Jeg vet ikke hva du jobber med, men om du jobber med foreldre og barn bør du lære deg at andre enn bare de som ditt yrke eller som har en viss utdanning også kan være fornuftige, reflekterte mennesker som har kommer fram til riktige ting for seg og sine. Om du mener at det står og faller på om man tillater barnet å ha på noe annet enn kjole i en dåp, mener jeg at du har gått glipp av det viktigste. Jeg vokste opp med en mor med personlighetsforstyrrelse og med en utrygg tilknytning. Hun hadde forsåvidt latt meg gå med hva jeg vil i en dåp.

Jeg vet ikke om jeg hadde insistert på om mine barn skulle gått med kjole i en dåp, da jeg hverken har så store barn ennå, eller har familiemedlemmer som døper barna sine. Så det hadde vi måttet se an. 

Jeg har «insistert» på festdrakt eller kjole på 17. mai. Det vil si, jeg har ikke presentert det som noe valg, men sagt i morgen er det 17. mai, da skal du ha på deg denne «bunaden». Heldigvis ble det mottatt med stor glede og entusiasme. Hadde det ikke det hadde vi vel funnet en måte å løse det på. Jentene mine elsker å gå i kjoler (det har de ikke fra meg, men fra venninner i barnehagen) , så det er uansett en hypotetisk situasjon. Men i andre lignende situasjoner passer jeg på hvordan jeg presenterer ting som faktisk ikke er et valg. Ikke «skal vi pusse tenner nå?» men «nå skal vi pusse tenner :)» for eksempel.

Anonymkode: 8a1a3...171

[Anonym bruker]

Vil nok påstå at det IKKE er en liknende situasjon at barn ikke vil pusse tenner. Det er ingen konsekvenser av å gå med bukse i dåp. Manglende tannpuss har åpenbare konsekvenser.

Det er essensen i denne diskusjonen. Hvilke kamper som er verdt å ta. 

Det gjør meg litt trist at kjole er en kamp mange mener er verdt å ta..

Anonymkode: f7f47...831

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

For meg er det uvesentlig om personen er 3, 7 eller 41. Det går fint å respektere deres preferanser.

Fintøy er absolutt ikke bare kjole! Ærlig talt, lever vi ikke i 2018. Ser det for meg at mannen min insisterte på kjole hvis jeg ville gå med bukse.. 

Anonymkode: f7f47...831

Men mannen din er ikke din oppdraget og har ikke myndighet til å bestemme noensom helst over deg, heldigvis.

Når man er barn må man ofte gjøre ting man ikke har lyst til selv. Det er en en av det å vokse opp. Man får ikke velge menyen, man får ikke velge om man går på skolen eller ikke. En del av en sunn oppvekst er at man må finne seg i å kjede seg litt, og å gjøre ting man ikke vil (ting som ikke er skadelig for en, selvfølelig). Ettehvert med alderen får man mer ansvar og også mer frihet. Til man som voksen har både fullt ansvar og full frihet. Man kan spise pølser og godteri hver dag, man kan møte opp i dåp i en hullete jeans. Men man må også ta konsekvensene av avgjørelser man tar.

Barna mine få ikke spise godteri på hverdager. Mannen min får lov å spise sjokolade på hverdager. Han gjør det uansett på kvelden etter de har lagt seg. Det er et valg han som voksen får lov til å ta. Akkurat som om han lar være å smøre seg med solkrem, mens barna mine ikke får lov å ta det valget.

Hadde jeg gått i olabukse på 17. mai eller en dåp hadde mannen min syntes det var en dårlig avgjørelse, og det hadde han sagt men han hadde ikke krevd eller tvunget meg til å gå i noe annet.

Jeg mener det har en rolle i oppdragelsen å lære barna at av og til må man gjøre ting man ikke vil. Sier man at de ikke trenger å ha på kjole i en dåp der alle andre gjør det, kan man også si at de bør møte opp på jobbintervju i sjuskete klær. Sammenhengen? Samfunnet har visse forventinger, selv om du ikke finner det i paragrafer. Det er en viktig del av sosialiseringen. 

Kanskje ikke barnet føler for å spise maten sin med kniv og gaffel heller. Da jeg var liten drømte jeg om å få spise alt med hendene. Som jeg ikke fikk lov til. I voksen alder er jeg glad jeg lærte å spise pent. Og å kle meg som forventet i forskjellige sammenhenger. Nå kan jeg velge å spise med hendene eller gå sjuskete. 

Anonymkode: 8a1a3...171

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vil nok påstå at det IKKE er en liknende situasjon at barn ikke vil pusse tenner. Det er ingen konsekvenser av å gå med bukse i dåp. Manglende tannpuss har åpenbare konsekvenser.

Det er essensen i denne diskusjonen. Hvilke kamper som er verdt å ta. 

Det gjør meg litt trist at kjole er en kamp mange mener er verdt å ta..

Anonymkode: f7f47...831

Men det er bare semantikk. Detaljer. Det spiller ingen rolle i den store sammenhengen. Det er ikke HVA, men hvordan. Hvilke kamper man velger å ta er opp til foreldrene. Men de bør ta de kampene de velger å ta på en riktig måte. DET er mitt poeng.

At foreldre må bestemme hva som er viktig for dem og deres familie og stå for DET. 

 

Anonymkode: 8a1a3...171

[Anonym bruker]

5 minutes ago, Anonym bruker said:

Men det er bare semantikk. Detaljer. Det spiller ingen rolle i den store sammenhengen. Det er ikke HVA, men hvordan. Hvilke kamper man velger å ta er opp til foreldrene. Men de bør ta de kampene de velger å ta på en riktig måte. DET er mitt poeng.

At foreldre må bestemme hva som er viktig for dem og deres familie og stå for DET. 

 

Anonymkode: 8a1a3...171

Og hi velger å ikke ta kampen. Hva er da årsaken til at hun beskrives som en pushover av en curlingmamma?

Når tema er kjole i dåp, er vel det ganske vesentlig for diskusjonen... Å skryte av egne ferdigheter i viktigere kamper blir på siden.

Anonymkode: f7f47...831

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men det er bare semantikk. Detaljer. Det spiller ingen rolle i den store sammenhengen. Det er ikke HVA, men hvordan. Hvilke kamper man velger å ta er opp til foreldrene. Men de bør ta de kampene de velger å ta på en riktig måte. DET er mitt poeng.

At foreldre må bestemme hva som er viktig for dem og deres familie og stå for DET. 

 

Anonymkode: 8a1a3...171

Det spiller en rolle fordi kjole setter barn i jente-/prinsesse-/pyntebåsen. Det har med identitet å gjøre. Ikke nødvendigvis bare kjønn heller. Jeg kjenner mange damer jeg aldri har sett i kjoler eller skjørt, men ofte i flotte og feminine drakter/dresser. Jeg ville følt meg ukomfortabel i punkertøy eller kledd som en emo. Det har ingenting med at jeg ikke respekterer disse gruppene å gjøre, men at det føles unaturlig for meg å gå kledd slik. Det finnes masse pentøy utover bare kjoler. Og så lenge barnet er pent kledd kan jeg virkelig ikke forstå at det er noen sak at det har på noe annet enn en kjole. Respekter barnets identitet og følelser, og sett grenser på den måten at det skal være pentøy.

Tannpuss og bestikk har fint lite med identitet å gjøre, men heller med hygiene, helse og folkeskikk.

Anonymkode: 3bfb0...6f4

[ulenissen]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hva vet du om min faglige bakgrunn? Eller om min evne til å på selvstendig grunnlag finne gode kilder og gode løsninger. Forøvrig fant jeg ikke Siegel selv. Det var det min psykolog som ba meg lese. Er hennes faglige bakgrunn godkjent for deg? Hun har hatt mye med barn og tilknytning å gjøre, og er svært dyktig på dette.

Jeg vet ikke hva du jobber med, men om du jobber med foreldre og barn bør du lære deg at andre enn bare de som ditt yrke eller som har en viss utdanning også kan være fornuftige, reflekterte mennesker som har kommer fram til riktige ting for seg og sine. Om du mener at det står og faller på om man tillater barnet å ha på noe annet enn kjole i en dåp, mener jeg at du har gått glipp av det viktigste. Jeg vokste opp med en mor med personlighetsforstyrrelse og med en utrygg tilknytning. Hun hadde forsåvidt latt meg gå med hva jeg vil i en dåp.

Jeg vet ikke om jeg hadde insistert på om mine barn skulle gått med kjole i en dåp, da jeg hverken har så store barn ennå, eller har familiemedlemmer som døper barna sine. Så det hadde vi måttet se an. 

Jeg har «insistert» på festdrakt eller kjole på 17. mai. Det vil si, jeg har ikke presentert det som noe valg, men sagt i morgen er det 17. mai, da skal du ha på deg denne «bunaden». Heldigvis ble det mottatt med stor glede og entusiasme. Hadde det ikke det hadde vi vel funnet en måte å løse det på. Jentene mine elsker å gå i kjoler (det har de ikke fra meg, men fra venninner i barnehagen) , så det er uansett en hypotetisk situasjon. Men i andre lignende situasjoner passer jeg på hvordan jeg presenterer ting som faktisk ikke er et valg. Ikke «skal vi pusse tenner nå?» men «nå skal vi pusse tenner :)» for eksempel.

Anonymkode: 8a1a3...171

Det du sier om deg selv og måten du har konkludert med utifrå det du har lest sier en gid del om at dette ikke er din faglige bakgrunn og refleksjonene dine bygger opp under dette. Og hvem som har bedt deg lese Seigel er likegyldig, du har ikke nok kunnskap til å reflektere det du har lest. På samme måte som jeg kan sette meg ned å lese økonomi og ikke forstå innholdet fult ut.

og jeg er fullstendig klar over at mange uten FN faglig bakgrunn kan være reflekterte og ta gode valg, men mange klarer det ikke.

og at du bestemmer at barna dine som ikke har vist, sagt eller demonstrert at kjole er noe de ikke  identifiserer seg med må ha på seg bunad, er ikke relevant i denne situasjon! Da hele poenget her er å la barna ha medbestemmelse der det er mulig, sørlig når det gjelder noe så viktig som kjønnsidentitet! Og du kan ikke sammenligne denne situasjon med tannpuss og snop!

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Man kan la barnet ta svært mange selvstendige valg og likevel insistere på kjole i dåp. Det er opp til foreldrene, og vi kan være uenige i det. Men det at foreldrene ikke lar barnet velge kjole i dåp er ikke noe som gjør det til en traumatiserende oppvekst med omsorgssvikt. 

Kort og godt, om det er viktig for foreldrene at barnet har kjole i dåp bør de stå for det. Er det ikke viktig kan de finne en annen løsning. På samme måte som med alt annet. Er det greit for foreldre at barna har på seg sko inne (slik det er i mange land) så er da det helt greit. Men om foreldrene vil at barna skal ta av skoene ved utgangsdøra så må de stå for det. 

Så kan man si at godteri eller sko ikke er noe annet enn kjole i bryllup fordi man trekker inn LGBT, trans og identitet. Men da gjør man det til noe mer enn det det er. Det dreier seg om at det er forventet at jenter har kjole på. Akkurat som at man må velge mellom jentetoalett og guttetoalett mange steder selv om man føler seg som en «hen». Det er sunt å lære at man er nødt til å tilpasse seg i visse sammenhenger selv om det går i mot ens personlige overbevisning. Også kan man heller jobbe for å endre forventninger langsomt.

Nå er det veldig fokus på identitet og å finne seg selv, selvrealisering osv. og barn og unge har så mye psykiske problemer nå som de aldri har hatt før. For å sette det litt på spissen: De har ingen forventinger til å delta i husarbeid, de sitter på rommene sine med snapchat og kutter seg selv. Det er å gjøre dem en voldsom bjørnetjeneste. 

Både barn og voksne føler seg mye bedre når det stilles forventinger til dem.

Anonymkode: 8a1a3...171

Hvor er det forventet at jenter har kjole på, utenfor Smiths venner? Jeg har bunad, ellers ingen kjoler. Jeg pynter meg likevel når jeg skal ting som krever penklær.

Og det du sier mtp at foreldrene må velge sine kamper er jo akkurat det de fleste påpeker i tråden. Jeg får i hvert fall inntrykk av at hi synes det er greit at jenta ikke vil ha på kjole, og søker råd om et alternativ. 

Anonymkode: 5a0b3...65d