Hjelp!! Hvordan slutte å prate så mye? Jeg prater garantert hull i huet på folk.

[Anonym bruker]

Blir helt svett av meg selv! Å skjemmes når jeg tenker over det. Prater og prater, å holder aldri kjeft 🙄 hvordan stopper man? 

Anonymkode: 8903c...824

[Wonder Woman]

Hvorfor prater du mye? Er du usikker på deg selv og overkompenserer? Er du selvopptatt og lite interessert i hva andre har å si? 

[Anonym bruker]

Samme problem her. Jeg holder praten i gang med hvem som helst. Men etter samtalen skammer jeg meg veldig. Pleier alltid å å tenke over hva jeg sa og oppdager alltid at jeg har sagt for mye osv. Jeg prøver å jobbe med meg selv før jeg treffer noen(hvis jeg har en avtale) eller så prøver jeg å tenke meg om underveis i samtalen.  Da oppdager jeg ofte at andre har også mye å fortelle. Så prøver å minne meg selv på å holde litt munn og heller stille spørsmål og lytte til det de andre sier.  

 

Anonymkode: fa12b...3a7

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Allergic 2 Bullshit skrev:

Hvorfor prater du mye? Er du usikker på deg selv og overkompenserer? Er du selvopptatt og lite interessert i hva andre har å si? 

Ja jeg er en veldig usikker person 🙄 

Anonymkode: 8903c...824

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Samme problem her. Jeg holder praten i gang med hvem som helst. Men etter samtalen skammer jeg meg veldig. Pleier alltid å å tenke over hva jeg sa og oppdager alltid at jeg har sagt for mye osv. Jeg prøver å jobbe med meg selv før jeg treffer noen(hvis jeg har en avtale) eller så prøver jeg å tenke meg om underveis i samtalen.  Da oppdager jeg ofte at andre har også mye å fortelle. Så prøver å minne meg selv på å holde litt munn og heller stille spørsmål og lytte til det de andre sier.  

 

Anonymkode: fa12b...3a7

Det må jeg prøve og få til 😕 men føler jeg ikke klarer å tenke så mye når jeg prater om du skjønner? 

Anonymkode: 8903c...824

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det må jeg prøve og få til 😕 men føler jeg ikke klarer å tenke så mye når jeg prater om du skjønner? 

Anonymkode: 8903c...824

Jeg skjønner. For meg er det lettere om jeg er sammen med noen en hel kveld. Da klarer jeg å omstille meg underveis. Men smalltalk med en bekjent på butikken? Nei der sliter jeg. Da går det så fort at jeg rekker ikke tenke meg om. Ofte der jeg sliter mest. Jeg er veldig usikker på meg selv. Redd for hva andre tenker og mener. Så da går skravla mi i ett for å prøve å virke trygg. Høres jo helt rart ut men jeg har slitt med dette så lenge jeg kan huske. 

Anonymkode: fa12b...3a7

[Anonym bruker]

For min del får du gjerne prate, godt at noen andre gjør det så jeg slipper.

Anonymkode: 7f519...081

[Anonym bruker]

Veldig enkelt. Minn deg selv om at du skal holde munn. 

Anonymkode: 5cf7f...ad4

[Anonym bruker]

Først minner du deg selv på at du antagelig er ganske slitsom for omgivelsene dine.

deretter gjentar du følgende i hodet ditt: still spørsmål - vær interessert, still spørsmål - vær interessert, still spørsmål - vær interessert. 

Anonymkode: 16895...0de

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Først minner du deg selv på at du antagelig er ganske slitsom for omgivelsene dine.

deretter gjentar du følgende i hodet ditt: still spørsmål - vær interessert, still spørsmål - vær interessert, still spørsmål - vær interessert. 

Anonymkode: 16895...0de

Det skal jeg virkelig prøve på 😊

Anonymkode: 8903c...824

[Fru Banderas]

45 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Veldig enkelt. Minn deg selv om at du skal holde munn. 

Anonymkode: 5cf7f...ad4

Wow, psykologekspert du, eller?

[Mononoke]

Åh, du høres ut som en slitsom «samtalepartner». Min erfaring med slike som prater i ett sett er at man fort blir gjort om til publikum. Man trenger ikke å si alt som ramler inn i huet ditt, tankene dine om alt mulig rart er ikke såå interessant! 

[Anonym bruker]

22 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja jeg er en veldig usikker person 🙄 

Anonymkode: 8903c...824

Prøv å formulere noen spørsmål også, da. Få andre på gli. Og blir det stille er det lov å bare smile og si ikkeno en stund også. Dere dør ikke av en kunstpause! 

Anonymkode: d88f8...9f2

[Anonym bruker]

Jeg er helt lik og jeg klarer pokker ikke å kontrollere det. Jeg tenker underveis "nå MÅ jeg holde kjeft", men jeg klarer det ikke lenge nok til at det blir bra. Føler meg som møkk etterpå for jeg vet jeg blir for dominerende. Igår gråt jeg faktisk etter jeg kom hjem for jeg følte jeg hadde oppført meg som en idiot da jeg møtte en bekjent. Jeg prøver virkelig, men det er som om jeg saboterer for meg selv, jeg skjønner ikke hva som er galt med meg.

Anonymkode: 6011c...97e

[Anonym bruker]

22 timer siden, Fru Banderas skrev:

Wow, psykologekspert du, eller?

Spurte HI etter en psykologekspert?

Anonymkode: 5cf7f...ad4

[kresenpaalyd]

Vel å merke et år gammelt innlegg...
Men ønsker fremdeles å legge til følgende:

Jeg sliter veldig med å holde kjeft.
Erfaringen sier meg at jeg blir for engasjert i ting som opptar meg, eller jeg vil «bevise» at jeg er bra nok (noe som stammer fra fortiden/har ingen problem med det nå.).

Jeg vil veldig gjerne ta i mot all forbedring/erfaring jeg kan få.
Tåler rimelig mye kritikk 😅

Men samtidig vil jeg være til hjelp med hvordan jeg har «overlevd» til nå...

Første og viktigste for meg har vært å informere mine nærmeste/daglige venner og kolleger om å gjøre krav på sin plass i samtalen. Kan gjerne overkjøre meg konstruktivt. Men det minner meg på å holde kjeft. Så en åpen dialog med de nærmeste og samtidig utdele hjelpemidlene. Husk! Er ikke farlig å være ærlig å si: Jeg prater alt for mye. Men hjelp meg, så hjelper jeg deg.

Neste og siste jeg vet hjalp meg:
En god venn forklarte egentlig «munndiare» på en måte han selv ikke kunne forklare... For de/meg som sliter med bekreftelse/følelsen av å ikke være bra nok:
Som min gode venn sa. Vel å merke på engelsk: My friend... I think the reason you are talking more that most people. And making every fucking conversation to long. Is simply because your brain is working a tiny bit faster than most of us (compliment). That forces you to give 30 different answers to a simple question, instead of a simple one. Thats why i believe it origins back to the era you were afraid of not being understood. So in short: You answer a question with 30 different answers, to make sure the individual you are talking to, is understanding atleast one of the answers.  Anyways... Its a gift, not a negative... And in my opinion makes you superhuman 😂 🥰

Endret 8. desember 2019 av kresenpaalyd