Gå til innhold
Anonym bruker

Noen som har barnet 50-50 men ikke annen hver uke?

Anbefalte innlegg

Anonym bruker
10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi har 50/50 uten å ha barnet annenhver uke! Har hatt samme ordning i 2 år nå, barnet var 2.5 år da vi flytter fra hverandre.  

Her har far barnet hver mandag og torsdag, jeg har hver tirsdag og onsdag. Helg (fredag ettermiddag-mandag morgen) er annenhver. All henting og levering foregår i barnehagen. 

Da vi var på mekling syntes de det hørtes ut som en god løsning, spesielt siden barnet var så ung. Nå er barnet 4 år, og har aldri klaget på at det blir mye frem og tilbake. Dette er en løsning vi alle er fornøyd med :)

 

Anonymkode: 9e427...093

Det hørtes ut som en løsning for foreldre,  uten en tanke for ungen i midten.   Komplett egoisme! 

Anonymkode: b0461...95e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Anonym bruker
14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvis man ikke klarer en uke med barn, så er vel det beste for barnet og det med mindre samvær slik at du kan virkelig utnytte samværet med barnet. Så kan du øke når barnet blir større og enklere og ta vare på.

Foreldre ansvaret vil du alltid ha, det har ingen sammenheng med samvær.

Og før du langer ut: Jeg har en kronisk sykdom som jeg skulle vært uføre fra 18 årsalderen for, er i jobb og er alenemor. Jeg VET hvordan det er å være sliten og jeg vet hvordan det er å ha smerter. 

Anonymkode: 405b1...ec2

Det går IKKE an å si at man har en sykdom som en «skulle vært ufør» for. 

Jeg har også kroniske sykdommer, og flertallet som har disse (den ene eller begge) diagnosene er uføre. Det vil jo ikke si at jeg skulle vært ufør. Jeg klarer å jobbe, så da jobber jeg, selv om det går på bekostning av veldig mye annet, og jeg har en snill og forståelsesfull mann som bidrar med mye av det jeg ikke har krefter til.

HI må også velge hvordan hun prioriterer energien sin, og jeg regner med at sønnen kommer øverst på lista.  

Anonymkode: 9f74f...91f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nyttårs barn

Jeg ser ikke et eneste dømmende svar HI, men samtlige tolker ditt hovedinnlegg til at du synes det er for slitsomt med en uke alene i strekk. Da er det vel ikke så rart at folk foreslår å gi far mer av tiden?

Regner med at far er en god omsorgsperson siden han allerede har barnet halvparten av tiden.

Jeg har hørt om en tenåring med 50/50 hvor vedkommende bodde to uker hos far og så to uker hos mor, for å få litt lengr strekk og mindre flytting.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi har 50/50 uten å ha barnet annenhver uke! Har hatt samme ordning i 2 år nå, barnet var 2.5 år da vi flytter fra hverandre.  

Her har far barnet hver mandag og torsdag, jeg har hver tirsdag og onsdag. Helg (fredag ettermiddag-mandag morgen) er annenhver. All henting og levering foregår i barnehagen. 

Da vi var på mekling syntes de det hørtes ut som en god løsning, spesielt siden barnet var så ung. Nå er barnet 4 år, og har aldri klaget på at det blir mye frem og tilbake. Dette er en løsning vi alle er fornøyd med :)

 

Anonymkode: 9e427...093

Herregud, stakkars unge

Anonymkode: 0653b...b7a

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nå er jeg ikke i denne situasjonen selv, men hva med å ha annenhver uke, pluss at den forelder som ikke har barnet hentet i barnehagen og har barnet onsdagen? Leverer til den andre forelderen om kvelden, eller evt leverer i barnehagen torsdag morgen? Da får du hele onsdagen fri, og er klar igjen til helga 😀

Anonymkode: 49bcd...6fc

Takk for et godr forslag. Ca alle andre mener at jeg skal bare gi blaffen i å ha sønnen min 50 %. Ingen tenker visstnok på at jeg er et menneske med følelser og som elsker sønnen min over alt på denne jord. Alt se ser er hun er syk - da MÅ far ha barnet mest :(

Anonymkode: f952d...333

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Når samtlige svarer at jeg ikke burde ha sønnen min 50% i det hele tatt og la faren ha hovedomsorgen (noe som inkuderer at jeg ikke får være med på avgjørleser og sånt for MIN sønn) pga helsa så blir jeg dømt jo. 

Anonymkode: f952d...333

Men det er jo DU som sier du ikke orker, ikke de som svarer deg. Ser du ikke at du vil ha et opplegg tilpasset deg og din helsetilstand, ikke først og fremst tilpasset din sønn? Og burde ikke egentlig han være den det tas hensyn til?

Anonymkode: cc5e0...297

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Anonym bruker
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for et godr forslag. Ca alle andre mener at jeg skal bare gi blaffen i å ha sønnen min 50 %. Ingen tenker visstnok på at jeg er et menneske med følelser og som elsker sønnen min over alt på denne jord. Alt se ser er hun er syk - da MÅ far ha barnet mest :(

Anonymkode: f952d...333

Det er du som sier at det blir for mye med en uke. Alle andre her prøver å se hva barnets beste er. Uansett er det ikke dine følelser som er avgjørende, det vet du og.

Anonymkode: 25243...c9f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Nå tenkte jeg at kanskje noe har barnet i f.eks 5 dager hver istedenfor 7 dager hver. At folk kom med slike forslag, jeg hadde aldri tenkt at vi skal bytte f.eks annen hver dag fordi der skjønner jeg at galskap.

Men 99% her inne har sagt at jeg bare skal glemme å ha barnet 50% og la far ha barnet mest. Klart jeg føler meg dømt da. For INGEN av dere er meg og lever mitt liv, dere vet ikke hvor gla sønnen min er i meg og hvor gla jeg er i han. Dere bare tenkte med en gang at far bør ha barnet mest uten å komme med et eneste forslag til det jeg faktisk spurte om. Om jeg ikke husker feil så er der bare 2 styk her som har nevn en annen løsning på 50-50, mens resten mener at far skal ha barnet mest uten å en gang tenke seg om.

Så takk for meg i denne tråden!

HI

Anonymkode: f952d...333

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for et godr forslag. Ca alle andre mener at jeg skal bare gi blaffen i å ha sønnen min 50 %. Ingen tenker visstnok på at jeg er et menneske med følelser og som elsker sønnen min over alt på denne jord. Alt se ser er hun er syk - da MÅ far ha barnet mest :(

Anonymkode: f952d...333

Det er du som er for hårsår.

Jeg er kronisk syk og ufør selv, og må bare innse at barnas far kanskje må ta litt mer ansvar enn mange andre fedre gjør, nettopp fordi jeg er syk. Det er kjipt å være syk, det er en stor sorg at livet har blitt sånn, men når det først er sånn må man jo bare innse sine begrensninger og ta imot den hjelpen man trenger.

Du sier at en uke er for lenge for deg, og selv om det er vondt for deg at en uke er for lenge, er det fakta og da må kanskje far ha barnet litt mer for å avlaste deg og for at barnet skal få den omsorgen det trenger.

Livet er ikke alltid rettferdig. Men det viktigste her er ikke dine følelser, men at barnet får den omsorgen det trenger. Mine barn er litt eldre da, og har aktiviteter nesten hver eneste ettermiddag, jeg makter ikke å følge opp alt, så da må far bidra. Sånn er det bare.

Anonymkode: 9fcc7...17a

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Jeg bare lurer, men hvorfor er det egentlig verre for et lite barn å flytte oftere enn en gang i uka? Barnet skal uansett i barnehagen, og det er vel ikke mer slitsomt å bli hentet av den ene forelderen enn den andre? Så små barn trenger heller ikke å tenke på å få med seg tingene sine, det er det jo foreldrene som tar seg av.

Jeg er ikke i den situasjonen selv, men har en 5-åring som er veldig knyttet til både meg og far og fort savner oss når den ene er borte et par dager. Jeg ser for meg at det hadde vært ganske ille for ham å ikke se hver av oss på en hel uke om gangen om vi hadde gått fra hverandre.

Anonymkode: d6b65...397

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for et godr forslag. Ca alle andre mener at jeg skal bare gi blaffen i å ha sønnen min 50 %. Ingen tenker visstnok på at jeg er et menneske med følelser og som elsker sønnen min over alt på denne jord. Alt se ser er hun er syk - da MÅ far ha barnet mest :(

Anonymkode: f952d...333

Jeg ser bare jeg jeg jeg, hva som er best for meg. Ikke et eneste ord om hva som er bra for barnet. Vi ser barnet, det er barnet sine følelser vi tenker på. Det er ikke du som er viktig her, men barnet deres. Og det er du som har sagt at du ikke orker en hel uke i strekk. Vil ikke du være den beste moren for barnet ditt som du kan da? Det betyr å se forbi dine egne behov og se hva som er best for barnet.

Anonymkode: 0653b...b7a

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det er du som er for hårsår.

Jeg er kronisk syk og ufør selv, og må bare innse at barnas far kanskje må ta litt mer ansvar enn mange andre fedre gjør, nettopp fordi jeg er syk. Det er kjipt å være syk, det er en stor sorg at livet har blitt sånn, men når det først er sånn må man jo bare innse sine begrensninger og ta imot den hjelpen man trenger.

Du sier at en uke er for lenge for deg, og selv om det er vondt for deg at en uke er for lenge, er det fakta og da må kanskje far ha barnet litt mer for å avlaste deg og for at barnet skal få den omsorgen det trenger.

Livet er ikke alltid rettferdig. Men det viktigste her er ikke dine følelser, men at barnet får den omsorgen det trenger. Mine barn er litt eldre da, og har aktiviteter nesten hver eneste ettermiddag, jeg makter ikke å følge opp alt, så da må far bidra. Sånn er det bare.

Anonymkode: 9fcc7...17a

Ja, dette er også et aspekt HI. Han er fire år, og snart begynner han på aktiviteter som fotball mm. Hvis du allerede er sliten nå, hvordan tror du det vil bli å følge opp disse tingene? Eller er det riktig at sønnen din skal droppe treninger og kamper når han er hos deg? (dvs 50% av tiden). Det vil være en stor ulempe for han sosialt.

Selvfølgelig er du og sønnen din glade i hverandre, men vi må som foreldre innse at ungene vil rive seg mer og mer løs fra oss. Venner og aktiviteter utenfor hjemmet blir mer og mer viktig, og en viktig foreldreoppgave blir å følge opp dette. Etterhvert blir det lekser som må følges opp, møter og utviklingssamtaler er viktig å følge opp, holde kontakt med andre foreldre for å følge med hva som rører seg i ungdomsmiljøet...etc. Det blir definitivt ikke mindre å henge fingrene i ettersom de vokser til, og det er viktig at vi foreldre er pålogget og aktive. 

Jeg tror du må jobbe med å snu tankegangen din i forhold til hvordan du og eksen best kan utfylle hverandre for å følge opp sønnen din. Med sønnen din som fokus.

Anonymkode: cc5e0...297

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg bare lurer, men hvorfor er det egentlig verre for et lite barn å flytte oftere enn en gang i uka? Barnet skal uansett i barnehagen, og det er vel ikke mer slitsomt å bli hentet av den ene forelderen enn den andre? Så små barn trenger heller ikke å tenke på å få med seg tingene sine, det er det jo foreldrene som tar seg av.

Jeg er ikke i den situasjonen selv, men har en 5-åring som er veldig knyttet til både meg og far og fort savner oss når den ene er borte et par dager. Jeg ser for meg at det hadde vært ganske ille for ham å ikke se hver av oss på en hel uke om gangen om vi hadde gått fra hverandre.

Anonymkode: d6b65...397

 

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg bare lurer, men hvorfor er det egentlig verre for et lite barn å flytte oftere enn en gang i uka? Barnet skal uansett i barnehagen, og det er vel ikke mer slitsomt å bli hentet av den ene forelderen enn den andre? Så små barn trenger heller ikke å tenke på å få med seg tingene sine, det er det jo foreldrene som tar seg av.

Jeg er ikke i den situasjonen selv, men har en 5-åring som er veldig knyttet til både meg og far og fort savner oss når den ene er borte et par dager. Jeg ser for meg at det hadde vært ganske ille for ham å ikke se hver av oss på en hel uke om gangen om vi hadde gått fra hverandre.

Anonymkode: d6b65...397

Fordi de ikke får slått seg til ro, og det skaper stressreaksjoner. Som barnehageansatt så har jeg sett den andre siden flere ganger,  med barn som griner og griner den dagen byttet er, som klamrer seg til de voksne i barnehagen, som ikke vil leke, som er lei seg og stresset. Dagen etterpå er som regel en bedre dag, for da har begynt å roe seg igjen hos den andre forelderen. Så blir dagene bedre utover i uka, til man starter på nytt igjen ved neste bytte. Så hvis man da i tillegg skal ha dette byttet annenhver dag, så vil jo stressreaksjonene bli enda værre. Men det er klart at det er ikke sånn for alle barn, men jeg har sett for mange av de, og det er det samme om de kommer fra mamma eller pappa

Anonymkode: 0653b...b7a

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Anonym bruker

Jeg mener minst mulig flytting frem og tilbake er det beste for barn generelt. Derfor er jeg imot 50/50. 

Ved bytte hver 5.dag, vil dag for bytte av hjem veldig sjeldent være lik. Mandag-fredag hos mor, fredag-onsdag hos far, onsdag til søndag hos mor, søndag-fredag hos far osv osv. 

Det blir uforutsigbart for barnet, han er ikke stor nok til å forstå tidsrommet. Derfor tenker jeg at en god løsning kunne vært at mor henter i bhg på fredag og har gutten frem til levering tirsdag. Så er han hos far tirsdag-fredag (1,5 uke). Så går det an å lage avtaler sånn at mor og sønn kan møtes den tiden han er hos far. Kanskje mor kan spise middag med far og sønn én eller to ganger?

Har selv barn i samme alder med to hjem. Her har jeg vært alene fra veldig tidlig, så samværet med far har naturligvis utviklet seg gradvis. Vi har hatt fredag-mandag annenhver uke hos far et par år. Nå nylig begynte barnet vårt å ytre ønske om å være mer hos far. Selv om det er til tider tøft å ha mindre tid med barnet, er det ikke meg og mine følelser som skal avgjøre. Så vi har utvidet til torsdag-tirsdag. Nevner det fordi det kan relateres til at du er så glad i sønnen din og han i deg, at du ikke vil ha mindre tid sammen. Men hva om litt kortere samvær gjør at du og kroppen din holder i flere år, enn om du skal presse deg til mer aktivitet enn det du egentlig orker og potensielt bli dårligere fortere? 

Ingen vil ha mindre tid med barna sine, men igjen; vi betyr ingenting ift barnets beste.

 

 

Anonymkode: 128df...d1c

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå tenkte jeg at kanskje noe har barnet i f.eks 5 dager hver istedenfor 7 dager hver. At folk kom med slike forslag, jeg hadde aldri tenkt at vi skal bytte f.eks annen hver dag fordi der skjønner jeg at galskap.

Men 99% her inne har sagt at jeg bare skal glemme å ha barnet 50% og la far ha barnet mest. Klart jeg føler meg dømt da. For INGEN av dere er meg og lever mitt liv, dere vet ikke hvor gla sønnen min er i meg og hvor gla jeg er i han. Dere bare tenkte med en gang at far bør ha barnet mest uten å komme med et eneste forslag til det jeg faktisk spurte om. Om jeg ikke husker feil så er der bare 2 styk her som har nevn en annen løsning på 50-50, mens resten mener at far skal ha barnet mest uten å en gang tenke seg om.

Så takk for meg i denne tråden!

HI

Anonymkode: f952d...333

 

Åh jesus

Hvis det er sånn du ordlegger deg i det virkelige liv, så kan du like godt akseptere at folk ser deg som ressursesvak. Du fremstår egoistisk, umoden og mindre intelligent.

 

 

 

Anonymkode: 2d462...4fb

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg bare lurer, men hvorfor er det egentlig verre for et lite barn å flytte oftere enn en gang i uka? Barnet skal uansett i barnehagen, og det er vel ikke mer slitsomt å bli hentet av den ene forelderen enn den andre? Så små barn trenger heller ikke å tenke på å få med seg tingene sine, det er det jo foreldrene som tar seg av.

Jeg er ikke i den situasjonen selv, men har en 5-åring som er veldig knyttet til både meg og far og fort savner oss når den ene er borte et par dager. Jeg ser for meg at det hadde vært ganske ille for ham å ikke se hver av oss på en hel uke om gangen om vi hadde gått fra hverandre.

Anonymkode: d6b65...397

Jeg har vært i den situasjonen og det er en enorm forskjell for barnet å bli hentet av mor eller far i barnehagen og så dra hjem til det huset han bor fast i, og å bli hentet av enten mor eller far og så må forholde seg til et nytt hjem flere ganger i uken. Vi hadde en datter som i utgangspunktet var hos meg seks dager, så hos sin far to dager og så hos meg i tre dager før hun igjen dro til sin far for to dager, dette begynte vi med når barnet var 3 år og det var en katastrofe for barnet. Hun visste aldri hvor hun skulle, hun fikk enormt separasjons angst når jeg leverte i barnehagen da hun ikke visste om jeg kom og hentet henne på ettermiddagen. Det var ikke like sterke reaksjoner når far hentet og leverte da han ikke hadde vært veldig til stede når vi bodde sammen, men det kom helt klart frem at det ikke fungerte med så ofte skifter for vår datter. Far gjorde seg vanskelig fordi denne måten å ha samvær på fungerte for han, men familievernkontoret, helsestasjonen og barnehagen var på barnets sin side og til slutt (når barnet var 6 år) forsto far at han måtte ha samvær på barnets sitt premisser og ikke hans premisser. Vi skiftet da slik at barnet er på samvær fra torsdag (far henter på SFO) til søndag kveld (jeg henter hos far), samt at han henter henne torsdagen i uken etter og da er de fast i svømmehallen før han leverer henne hos meg på kvelden. Denne samværsløsingen har vi hatt i fire år nå og barnet er evig takknemlig for at vi klarte å sette hennes behov før far sine ønsker. 

Anonymkode: 332a5...ad3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har vært i den situasjonen og det er en enorm forskjell for barnet å bli hentet av mor eller far i barnehagen og så dra hjem til det huset han bor fast i, og å bli hentet av enten mor eller far og så må forholde seg til et nytt hjem flere ganger i uken. Vi hadde en datter som i utgangspunktet var hos meg seks dager, så hos sin far to dager og så hos meg i tre dager før hun igjen dro til sin far for to dager, dette begynte vi med når barnet var 3 år og det var en katastrofe for barnet. Hun visste aldri hvor hun skulle, hun fikk enormt separasjons angst når jeg leverte i barnehagen da hun ikke visste om jeg kom og hentet henne på ettermiddagen. Det var ikke like sterke reaksjoner når far hentet og leverte da han ikke hadde vært veldig til stede når vi bodde sammen, men det kom helt klart frem at det ikke fungerte med så ofte skifter for vår datter. Far gjorde seg vanskelig fordi denne måten å ha samvær på fungerte for han, men familievernkontoret, helsestasjonen og barnehagen var på barnets sin side og til slutt (når barnet var 6 år) forsto far at han måtte ha samvær på barnets sitt premisser og ikke hans premisser. Vi skiftet da slik at barnet er på samvær fra torsdag (far henter på SFO) til søndag kveld (jeg henter hos far), samt at han henter henne torsdagen i uken etter og da er de fast i svømmehallen før han leverer henne hos meg på kvelden. Denne samværsløsingen har vi hatt i fire år nå og barnet er evig takknemlig for at vi klarte å sette hennes behov før far sine ønsker. 

Anonymkode: 332a5...ad3

Godt poeng det med separasjonsangst, det tenkte jeg ikke på. Det høres ut som en god løsning dere har funnet, spesielt det med at far tar henne med i svømmehallen den uken han ikke har henne. Da får de jo sett hverandre oftere uten at hun trenger å bytte hjem. :)

Anonymkode: d6b65...397

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nå tenkte jeg at kanskje noe har barnet i f.eks 5 dager hver istedenfor 7 dager hver. At folk kom med slike forslag, jeg hadde aldri tenkt at vi skal bytte f.eks annen hver dag fordi der skjønner jeg at galskap.

Men 99% her inne har sagt at jeg bare skal glemme å ha barnet 50% og la far ha barnet mest. Klart jeg føler meg dømt da. For INGEN av dere er meg og lever mitt liv, dere vet ikke hvor gla sønnen min er i meg og hvor gla jeg er i han. Dere bare tenkte med en gang at far bør ha barnet mest uten å komme med et eneste forslag til det jeg faktisk spurte om. Om jeg ikke husker feil så er der bare 2 styk her som har nevn en annen løsning på 50-50, mens resten mener at far skal ha barnet mest uten å en gang tenke seg om.

Så takk for meg i denne tråden!

HI

Anonymkode: f952d...333

Ingen har sagt at du kan glemme å ha barnet 50%. Mange har sagt at hyppige bytter er ugunstig for barnet og at en løsning der man unngår hyppige bytter OG at du blir utslitt er at far har barnet mer.

Jeg skjønner at du vil se barnet ditt mest mulig. Dessverre blir ikke livet alltid slik man så det for seg. Dine innlegg vitner om at du utelukkende fokuserer på hva som er best for deg, ikke hva som er best for barnet.

Anonymkode: b225c...09d

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
3 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Åh jesus

Hvis det er sånn du ordlegger deg i det virkelige liv, så kan du like godt akseptere at folk ser deg som ressursesvak. Du fremstår egoistisk, umoden og mindre intelligent.

 

 

 

Anonymkode: 2d462...4fb

Kudos for at du turte å skrive det. 2% av alle barn bor fast hos pappa. Ca ingen. Men noen ganger er det best. Vokst opp hos far selv og er sjeleglad for det. Var hos mamma annenhver helg og en dag i uka og vi har et fint forhold! 

Anonymkode: fe236...aab

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for et godr forslag. Ca alle andre mener at jeg skal bare gi blaffen i å ha sønnen min 50 %. Ingen tenker visstnok på at jeg er et menneske med følelser og som elsker sønnen min over alt på denne jord. Alt se ser er hun er syk - da MÅ far ha barnet mest :(

Anonymkode: f952d...333

Hva så om du er et menneske med følelser? Hva med barnets beste?

Anonymkode: 6a391...0ca

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for et godr forslag. Ca alle andre mener at jeg skal bare gi blaffen i å ha sønnen min 50 %. Ingen tenker visstnok på at jeg er et menneske med følelser og som elsker sønnen min over alt på denne jord. Alt se ser er hun er syk - da MÅ far ha barnet mest :(

Anonymkode: f952d...333

Å herregud, stopp å sutre så jævlig! Du skriver jo selv at du blir sliten av å ha ungen en uke i strekk! Du tenker kun på deg selv, ikke hva som er best for barnet ditt. Og det som er best for barnet ditt er å være hos en foreldre som har energi og overskudd til å ha det, noe du ikke har nok av til en uke i strekk. 

Så enten har du barnet ditt mindre eller så har du han i en uke og stopper å sutre som en liten unge! 

Anonymkode: 1f3f2...871

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her