Alle som er utdannet barnehagelærer, vær så snill responder!

[Spørsmålstegn11]

*Langt innlegg!

Jeg går for øyeblikket påbygg vg3 etter å ha gått helse og oppvekst og barn og ungdom vg2. Helt siden jeg søkte vg2, har jeg vært fokusert på å ta bua, slik at jeg får erfart om jeg faktisk vil jobbe i barnehage. Jeg elsket praktisken, og bestemte meg for å ta påbygg, og ikke lærling, da jeg passer bedre til å være barnehagelærer samt jeg ønsker mer utdanning. Planen er jo å fullføre påbygg og deretter hoppe på barnehagelærer utdanningen. Jeg elsker virkelig barn, er en organisert person som ønsker fart i hverdagen. Men etter å ha lest rundt om her, leser jeg mange skrekk historier om hvor mange som angrer, slutter etter få år og er drittlei jobben deres - og det gjør utrulig vondt for det er jo det jeg vil gjøre. Men når så mange fraråder det, blir det vanskelig å skulle følge hjertet sitt.

Jeg har gode karakterer, jeg jobber veldig hardt med skole, og får veldig gode karakterer. Når jeg fortalte noen i familien hva jeg ville bli, virket de skuffet, at jeg med så gode karakterer og muligheter skulle sløse det bort på en utdanning som bare fører til en underbetalt jobb, som ikke blir satt pris på (Påstanden deres hjelper ikke yrkesstoltheten heller!). Hadde jeg vært smart hadde jeg tatt opp noen fag for å få realfagskompetanse å bli tannlege, lege eller jobbe innenfor økonomi og ledelse, fortalte de meg. Joda, selvfølgelig er det en mulighet, det er ikke et problem, men jeg vil jo ikke jobbe som det. Jeg elsker barn, de gir meg en så utrulig glede i hverdagen. Smilet, og latteren deres gjør meg alt godt, og jeg ønsker å være med på å forme en fin barndom for unger! Jeg vil bidra med mitt og være en den beste barnehagelæreren jeg kan være:) 

Problemmet her er om det er verdt det? Om jeg velger å studere medisin, så tjener jeg jo mye mer enn som barnehagelærer. De karakterene jeg har jobbet hardt for blir "verdt det" (Alle kommer inn på barnehagelærer studiet her), med tanke på hvor mange fordommer det er mot dette fantastiske yrke, og presset?

Kan noen som faktisk enda trives i jobben gi meg noe håp? Jeg vil følge hjerte, men jeg vil ikke angre i ettertid på at jeg ikke følgte fornuften. Jeg vet jeg ville klart å jobbe med barn i flere år, bråk og støy er ikke et problem for meg, å kunne være ute, bruke kreativiteten min og kunne forme disse små betyr så mangt for meg. Jeg vil jo alt i alt ha en jobb der jeg kan være meg selv, og jeg ser ærligtalt ikke meg selv på en kontorjobb.. heller å planlegge kreative aktiviteter, lærer bort forskjellige trærtyper, og får fulgt med på deres utvikling. Men blir jeg å angre når presset fra alle kommer fram? Når lønna ikke gjenspeiler arbeidet? Og hvor vanskelig er det egentlig å få jobb?

Sorry for langt innlegg, hahhaa, måtte bare få ut alle følelser.

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet på småbarnsavdeling i 10 år, og jeg elsker jobben min. Men.....det er dårlig betalt, det er slitsomt, mye støy, mye vikarer, for lite tid til barna, for mye papirarbeid og møter som stjeler tid fra barna, mye utrealistiske forventninger, mye krav og for mye dårlig samvittighet. Jeg har fått negative kommentarer på at jeg jobber som barnehagelærer, vi blir sett litt på som bunnskrap desverre, sånne som ikke kommer inn på noe annet.
Men på tross av dette, så elsker jeg jobben min og vil ikke bytte den mot noe. Men det er flere ting jeg skulle ønske var annerledes, b.l.a lønna.

Anonymkode: 05df0...687

[Spørsmålstegn11]

2 minutes ago, Anonym bruker said:

Jeg har jobbet på småbarnsavdeling i 10 år, og jeg elsker jobben min. Men.....det er dårlig betalt, det er slitsomt, mye støy, mye vikarer, for lite tid til barna, for mye papirarbeid og møter som stjeler tid fra barna, mye utrealistiske forventninger, mye krav og for mye dårlig samvittighet. Jeg har fått negative kommentarer på at jeg jobber som barnehagelærer, vi blir sett litt på som bunnskrap desverre, sånne som ikke kommer inn på noe annet.
Men på tross av dette, så elsker jeg jobben min og vil ikke bytte den mot noe. Men det er flere ting jeg skulle ønske var annerledes, b.l.a lønna.

Anonymkode: 05df0...687

Barnehagelærere er så utrulig viktig, og jeg skjønner ikke hva som får folk til å mene noe annet! Skjønner virkelig det med lønnen, og fordommene. Mange tror at alle barnehagelærere bare tok det, siden det ikke var noe annet. Det er jo ganske dumt, med tanke på at ddet er langt fra realiteten.. Ja, noen brenner kanskje ikke for yrket, men det er mange med bra nok snitt til andre studier som faktisk valgte etter hjerte sitt.

Om du har tid/mulighet, kan du svare på hvordan en vanlig dag ser ut? Går veldig mye av tiden fra barna, og er de ansatte ofte syke, slik at det alltid er nye vikarer, eller underbemannet?

[Anonym bruker]

Hei du! Jeg har også siden jeg var rundt 14 år visst at jeg vil jobbe med barn, så kjenner meg igjen. Hadde ikke topp karakterer på videregående men bra nok. Jeg startet på førskolelærerutdannelsen i 1995 så har snart 20 års jubileum. Og hver dag nå gleder jeg meg til å gå på jobb og tilbringe dagen med flotte småbarn og koselige kollegaer. Det har selvfølgelig vært noen utfordringer og jobbskifter underveis men jeg har ingen planer om å slutte. Gjelder å finne den barnehagen som passer deg best, dyktig styrer er veldig viktig og forhåpentligvis et godt team på avdelingen. 

Man blir jo ikke superrik, men lønna kommet seg veldig. Jeg tjener nå 520 000,- i året, i Oslo har de opp mot 580 000,-. Hvor enkelt det er å få jobb er avhengig av hvor i landet du søker jobb. Men nå blir det jo mer vanlig med 50% pedagoger pr barnehage. Lykke til med valget! 

Anonymkode: 4fd11...9c7

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet som bhglærer i snart 20 år og elsker jobben min. Ja det kan være travelt men jeg har alltid jobbet i seriøse barnehager som tar de ansatte på alvor og bruker penger på vikarer. Vi går aldri underbemannet og det gjør sitt til at jobben blir lettere. Jeg elsker ungene "mine", har veldig kjekke kollegaer og et godt miljø på arbeidsplassen; både faglig og sosialt. Vi har masse gøy sammen. Når jeg går hjem fra jobb er jeg ikke utslitt på slik jeg ofte er om jeg har sittet på et kontor eller på skolen. Jobben gir meg energi. Vi kan legge opp dagene slik det passer oss. Blir det en strålende vårdag så kan vi nyte den ute på tur i skogen, eller nede ved sjøen. Om  vinterstormen uler kan vi kose oss inne med bollebaking og fine bøker. Det er masse faglige utfordringer, barn som sliter sosialt, med språk, motorisk, har det vanskelig hjemme osv. Dette kjør jobben krevende. 

Ja noen dager er slitsomme, men de gode dagene er absolutt i flertall. Lønnen er helt Ok, jeg blir nok aldri millionær men jeg overleve fint. Hva andre måtte mene om yrket mitt bryr jeg meg svært lite om. Jeg vet at vi gjør en god og svært viktig jobb. 

Anonymkode: de284...68c

[Spørsmålstegn11]

7 minutes ago, Anonym bruker said:

Hei du! Jeg har også siden jeg var rundt 14 år visst at jeg vil jobbe med barn, så kjenner meg igjen. Hadde ikke topp karakterer på videregående men bra nok. Jeg startet på førskolelærerutdannelsen i 1995 så har snart 20 års jubileum. Og hver dag nå gleder jeg meg til å gå på jobb og tilbringe dagen med flotte småbarn og koselige kollegaer. Det har selvfølgelig vært noen utfordringer og jobbskifter underveis men jeg har ingen planer om å slutte. Gjelder å finne den barnehagen som passer deg best, dyktig styrer er veldig viktig og forhåpentligvis et godt team på avdelingen. 

Man blir jo ikke superrik, men lønna kommet seg veldig. Jeg tjener nå 520 000,- i året, i Oslo har de opp mot 580 000,-. Hvor enkelt det er å få jobb er avhengig av hvor i landet du søker jobb. Men nå blir det jo mer vanlig med 50% pedagoger pr barnehage. Lykke til med valget! 

Anonymkode: 4fd11...9c7

Dette inspirerte meg utrulig mye, og jeg syntes det er gøy å lese at noen faktisk har ønsket å være det fra de var unge. De fleste som er lei, skriver ikke noe om barnehagelærer var et yrke de virkelig har ønsket å jobbe innenfor siden de var ung!:) Nå har jeg ønsket dette i flere år, og enda etter praksisen, vil jeg fortsatt jobbe i barnehage. Jeg syntest ped.lederen sin jobb virket så spennende når jeg var i praksis. 

Huff, unnskyld for at jeg spør, men er 50% ordningen positivt i og med at det blir flere stillinger? Her jeg bor, er det ofte nye stillinger for ped.ledere, noen ganger utlyses de flere ganger der de åpner opp for at de med bare relevant utdanning kan jobbe i ett år, siden få søker. 

Tusen takk for svar! Det var gøy å lese!

[Spørsmålstegn11]

7 minutes ago, Anonym bruker said:

Jeg har jobbet som bhglærer i snart 20 år og elsker jobben min. Ja det kan være travelt men jeg har alltid jobbet i seriøse barnehager som tar de ansatte på alvor og bruker penger på vikarer. Vi går aldri underbemannet og det gjør sitt til at jobben blir lettere. Jeg elsker ungene "mine", har veldig kjekke kollegaer og et godt miljø på arbeidsplassen; både faglig og sosialt. Vi har masse gøy sammen. Når jeg går hjem fra jobb er jeg ikke utslitt på slik jeg ofte er om jeg har sittet på et kontor eller på skolen. Jobben gir meg energi. Vi kan legge opp dagene slik det passer oss. Blir det en strålende vårdag så kan vi nyte den ute på tur i skogen, eller nede ved sjøen. Om  vinterstormen uler kan vi kose oss inne med bollebaking og fine bøker. Det er masse faglige utfordringer, barn som sliter sosialt, med språk, motorisk, har det vanskelig hjemme osv. Dette kjør jobben krevende. 

Ja noen dager er slitsomme, men de gode dagene er absolutt i flertall. Lønnen er helt Ok, jeg blir nok aldri millionær men jeg overleve fint. Hva andre måtte mene om yrket mitt bryr jeg meg svært lite om. Jeg vet at vi gjør en god og svært viktig jobb. 

Anonymkode: de284...68c

Kjenner selv på den følelsen, når jeg var i praksis var jeg første uken utslitt, men etter flere uker, hadde jeg mer energi enn når jeg er på skolen. Skolelivet, en sittestillende jobb er faktisk ikke noe for meg, jeg vil kunne røre på meg og være i aktivitet!:) Herregud hvor fint det er å lese positive erfaringer, det gir meg virkelig motivasjon til å ikke bry meg om hva enn familien måtte mene om mitt valg. Jeg lever ikke for å bli rik, og jobbe med noe jeg hater og angrer over at jeg gjorde (kontorjobb, lege osv. Jeg ønske rå leve et fullverdig liv der jeg faktisk gjør noe jeg elsker, og om det betyr at jeg tjener mindre, men fortsatt kan leve av det, og eventuelt kjøpe bolig, _spare_ til ferie og lignende, er det drømmelivet!

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Spørsmålstegn11 skrev:

Barnehagelærere er så utrulig viktig, og jeg skjønner ikke hva som får folk til å mene noe annet! Skjønner virkelig det med lønnen, og fordommene. Mange tror at alle barnehagelærere bare tok det, siden det ikke var noe annet. Det er jo ganske dumt, med tanke på at ddet er langt fra realiteten.. Ja, noen brenner kanskje ikke for yrket, men det er mange med bra nok snitt til andre studier som faktisk valgte etter hjerte sitt.

Om du har tid/mulighet, kan du svare på hvordan en vanlig dag ser ut? Går veldig mye av tiden fra barna, og er de ansatte ofte syke, slik at det alltid er nye vikarer, eller underbemannet?

Jeg jobber på en stor småbarnsavdeling med store barnegrupper, så vi er så heldige å være to pedledere på hvert team, så vi er 4 pedledere på småbarnsavdelingen som jobber tett. Det synes jeg er en stor fordel, man har alltid noen å støtte seg til og man har noen å dele utfordringer og bekymringer med.

Det er ledermøte en time i uka, vi har teammøter - 1 time hver 14 dag, 1 time medarbeidermøte i måneden og personalmøte en gang i måneden. Vi er og så heldig at den ubundne tiden kan vi selv velge når vi tar, jobber kortere dager hver dag. Utenom det så kommer evt møter med foreldre og forskjellige instanser. Foreldresamtaler skal tas i arbeidstiden så langt det lar seg gjøre.

Til tider så er det mye sykdom hos oss og endel sykemeldinger. Men det går litt i perioder. Vi går for ofte underbemannet desverre. Men hos oss så priotiteres alltid de minste barna først, så hvis det må være flere vikarer, noen kanskje helt nye, så blir det ofte byttet litt rundt på de ansatte, så de minstre får et kjent ansikt og vikaren blir satt på storbarnsavdelingen. Vi har og en dyktig styrer som hjelper til så godt hun kan. På småbarnsavdelingen så har vi et veldig godt miljø,med stor takhøyde og forståelse for hverandre. Det hender at vi er for få folk på ettermiddagen pga sykdom, og hos oss så er det pedleder som finner løsning på det.

Det kan være mange ting som er vanskelige som krevende foreldre og barn med forskjellige utfordringer. Men det er så mange ting som veier opp for det. Som når du kommer inn på avdelingen og barna hiver seg i armene dine, og alle vinker og roper hadet når du skal hjem. Når ungen strekker seg mot deg når de kommer om morgenen, Når du klarer å snu en litt kritisk og skeptisk forelder til å bli en veldig fornøyd forelder, når en forelder forteller at ungen ble helt fra seg av glede når de så at bilen din sto på parkeringsplassen. Jeg kan være kjempesliten etter en dag på jobb, men som regel så er det god sliten.

Anonymkode: 05df0...687

[Anonym bruker]

Jeg elsker jobben min som barnehagelærer! Og er det noe barnehagene trenger så er det folk som brenner for yrket. Du virker som en sånn en og ville vært en kjemperessurs! Det er nok av folk som ender opp på studiet fordi det virker enkelt og det er lett å komme inn. Jeg mistenker at det også er disse som ofte mistrives i jobben sin. Noen mennesker har et kall - mitt råd er å følge det ❤ sammen om det viktigste.

Anonymkode: 7b866...547

[Spørsmålstegn11]

11 minutes ago, Anonym bruker said:

Jeg jobber på en stor småbarnsavdeling med store barnegrupper, så vi er så heldige å være to pedledere på hvert team, så vi er 4 pedledere på småbarnsavdelingen som jobber tett. Det synes jeg er en stor fordel, man har alltid noen å støtte seg til og man har noen å dele utfordringer og bekymringer med.

Det er ledermøte en time i uka, vi har teammøter - 1 time hver 14 dag, 1 time medarbeidermøte i måneden og personalmøte en gang i måneden. Vi er og så heldig at den ubundne tiden kan vi selv velge når vi tar, jobber kortere dager hver dag. Utenom det så kommer evt møter med foreldre og forskjellige instanser. Foreldresamtaler skal tas i arbeidstiden så langt det lar seg gjøre.

Til tider så er det mye sykdom hos oss og endel sykemeldinger. Men det går litt i perioder. Vi går for ofte underbemannet desverre. Men hos oss så priotiteres alltid de minste barna først, så hvis det må være flere vikarer, noen kanskje helt nye, så blir det ofte byttet litt rundt på de ansatte, så de minstre får et kjent ansikt og vikaren blir satt på storbarnsavdelingen. Vi har og en dyktig styrer som hjelper til så godt hun kan. På småbarnsavdelingen så har vi et veldig godt miljø,med stor takhøyde og forståelse for hverandre. Det hender at vi er for få folk på ettermiddagen pga sykdom, og hos oss så er det pedleder som finner løsning på det.

Det kan være mange ting som er vanskelige som krevende foreldre og barn med forskjellige utfordringer. Men det er så mange ting som veier opp for det. Som når du kommer inn på avdelingen og barna hiver seg i armene dine, og alle vinker og roper hadet når du skal hjem. Når ungen strekker seg mot deg når de kommer om morgenen, Når du klarer å snu en litt kritisk og skeptisk forelder til å bli en veldig fornøyd forelder, når en forelder forteller at ungen ble helt fra seg av glede når de så at bilen din sto på parkeringsplassen. Jeg kan være kjempesliten etter en dag på jobb, men som regel så er det god sliten.

Anonymkode: 05df0...687

Tusen takk for svar! Det høres ut som at miljøet på jobben din er fin, og det er jo positivt! Jeg ønsker at alle flinke og gode barnehagelærere (og assistenter, deres jobb er også utrulig viktig) forblir i jobben sin, for vi trenger dere! 

[Spørsmålstegn11]

13 minutes ago, Anonym bruker said:

Jeg elsker jobben min som barnehagelærer! Og er det noe barnehagene trenger så er det folk som brenner for yrket. Du virker som en sånn en og ville vært en kjemperessurs! Det er nok av folk som ender opp på studiet fordi det virker enkelt og det er lett å komme inn. Jeg mistenker at det også er disse som ofte mistrives i jobben sin. Noen mennesker har et kall - mitt råd er å følge det ❤ sammen om det viktigste.

Anonymkode: 7b866...547

Å, tusen takk! Jeg brenner virkelig for at barna skal ha det godt, og jeg kan virkelig ikke se for meg en annen jobb en dette. Når jeg gikk barn og ungdom vg2, var praksisen så utrulig spennende og givende, og det vi lærte om barns utvikling var utrulig spennende, og det er noe jeg ønsker å studere å praktisere:) 

Ja, det er også noe jeg har tenkt, mange utav de som bare tok studuet fordi det virket som en enkel utdanning, uten å egentlig ønske å være det - er noen utav de som angrer i ettertid, eller ikke trives med det.

Så utrulig gøy at du trives i jobben, det gjør meg virkelig glad å høre!:) Jeg er 100% sikker på at det er barnehagelærer jeg skal studere og bli! At jeg i det heletatt tenkte på medisin eller kontorarbeid - det er jo virkelig ikke meg hehe. 

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Spørsmålstegn11 skrev:

Dette inspirerte meg utrulig mye, og jeg syntes det er gøy å lese at noen faktisk har ønsket å være det fra de var unge. De fleste som er lei, skriver ikke noe om barnehagelærer var et yrke de virkelig har ønsket å jobbe innenfor siden de var ung!:) Nå har jeg ønsket dette i flere år, og enda etter praksisen, vil jeg fortsatt jobbe i barnehage. Jeg syntest ped.lederen sin jobb virket så spennende når jeg var i praksis. 

Huff, unnskyld for at jeg spør, men er 50% ordningen positivt i og med at det blir flere stillinger? Her jeg bor, er det ofte nye stillinger for ped.ledere, noen ganger utlyses de flere ganger der de åpner opp for at de med bare relevant utdanning kan jobbe i ett år, siden få søker. 

Tusen takk for svar! Det var gøy å lese!

Jeg har i alle år vært eneste ped.leder med alt ansvar for planlegging, gjennomføring av foreldresamtaler etc. Nå er vi to stykker som deler på ansvaret og vi samarbeider veldig godt sammen, så jeg har det bedre jobbmessig enn noen gang. Før man takker ja til en jobb er det lurt å gjøre research, hvilket pedagogisk grunnsyn har ledelsen/ eierne. Blir man kurset for å heve kompetansen, settes det inn vikar før 16 dager, hvordan er samarbeidsmiljøet på tvers av avdelingene? 

Skjønte ikke helt det siste? Har du relevant barnehagelærerutdannelse og de tilbyr deg jobb kan de ikke "kvitte seg med deg" etter 1 år? Dersom noen uten bhglærerutd får fast jobb må den lyses ut igjen etter 1 år tror jeg det er. 

 

 

Anonymkode: 4fd11...9c7

[Spørsmålstegn11]

5 minutes ago, Anonym bruker said:

Jeg har i alle år vært eneste ped.leder med alt ansvar for planlegging, gjennomføring av foreldresamtaler etc. Nå er vi to stykker som deler på ansvaret og vi samarbeider veldig godt sammen, så jeg har det bedre jobbmessig enn noen gang. Før man takker ja til en jobb er det lurt å gjøre research, hvilket pedagogisk grunnsyn har ledelsen/ eierne. Blir man kurset for å heve kompetansen, settes det inn vikar før 16 dager, hvordan er samarbeidsmiljøet på tvers av avdelingene? 

Skjønte ikke helt det siste? Har du relevant barnehagelærerutdannelse og de tilbyr deg jobb kan de ikke "kvitte seg med deg" etter 1 år? Dersom noen uten bhglærerutd får fast jobb må den lyses ut igjen etter 1 år tror jeg det er. 

 

 

Anonymkode: 4fd11...9c7

Ja, det er lurt:)

Ser nå at jeg skrev feil, mente at når det utlyses jobb for andre gang, søker de ofte etter lærere eller sykepleiere, som kun kan jobbe i ett år siden de ikke har barnehagelærer utdanningen eller annen relevant utdanning.

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Spørsmålstegn11 skrev:

Ja, det er lurt:)

Ser nå at jeg skrev feil, mente at når det utlyses jobb for andre gang, søker de ofte etter lærere eller sykepleiere, som kun kan jobbe i ett år siden de ikke har barnehagelærer utdanningen eller annen relevant utdanning.

Ja, en fast stilling som ped.leder/ barnehagelærer må utlyses hvert år om det ikke er en barnehagelærer å få tak i. Dette for å beskytte vår profesjon, så derfor trenger vi flere dedikerte og dyktige pedagoger! 

Anonymkode: 4fd11...9c7

[Anonym bruker]

Jeg er/var som du. Har alltid elsket barn, passet flere som ung og jobbet som assistent og vikar i ulike bhg i 4 år, før jeg startet førskolelærerstudiet i 2007. Jobbet som ped.leder i 3 år, elsket jobben! Så ble jeg uplanlagt gravid. Mye skjedde, jeg ble alenemor tidlig etter fødsel og det ble mye jobb med å få til et velfungerende foreldresamarbeid. Det var flere helsemessige årsaker til at jeg ikke skulle tilbake til bhg, men etter 2 år som jobbsøker etter permisjonen, ble jeg nødt til å gå inn i bhg igjen. Trives veldig godt, men kjenner det er tungt med bhgjobb kombinert med å være alene med en i bhgalder. Blir barn absolutt hele tiden, og selv jeg fortsatt elsker barn og selve jobben som ped.leder, så kjenner jeg på savnet etter andre input enn barn. Er samtidig overbevist om at dette er en fase, nå mens jeg står midt i trassen hjemme, så håper på å elske jobben min igjen om et par-tre år 😊 

Det er et fantastisk yrke! Tror ikke man finner andre arbeidsplasser, hvor man blir møtt med et dusin smil, tonnevis av klemmer, tårer og snørr på genseren, drøssevis av spennende og usannsynlige historier, en nys i melkeglasset og en gavepakke i en bleie til dessert 😂😂💞 

Å få lov og mulighet til å være en god, varm og grensesettende voksen for så mange barn, er viktigere enn veldig mange ser ut til å tro og mene (generelt, ikke i denne tråden). 

Anonymkode: a38ca...c29

[Anonym bruker]

Jeg er barnehagelærer, jobber på småbarnsavdeling, og jeg virkelig ELSKER jobben min! Jeg blir så utrolig glad i barna, og det å komme på jobb og få tusen klemmer og våte nusser på kinnet av barn som viser ekte glede over å se deg veier nesten opp for den dårlige lønna 😂

Til og med når jeg har fri kommer barna bort til meg og vil ha klem, vil vise nye ting de har lært i løpet av en lang ferie osv. Det er så herlig.

Så med dine forutsetninger ville jeg virkelig ha satset på denne jobben. Heller jobbe med noe jeg elsker og ha dårligere betalt enn å grue meg til å dra på jobb fordi jeg har valgt feil. For det er faktisk sånn at når jeg står opp om morgenen gleder jeg meg til å komme på jobb. Når sommerferien nærmer seg slutten er jeg ikke noe deppa over det, da gleder jeg meg til nytt år. Ikke misforstå meg, jeg har verdens nydeligeste unger hjemme og liker jo best å være med de, men en jobb må man jo ha, men akkurat denne jobben er for meg mer enn bare jobb.

Ikke la deg skremme, det er som oftest de mest ekstreme tilfeller man hører om. Men ja, det er frustrerende dårlig betalt, man føler ofte man får for liten tid sammen med ungene, ikke alle planene blir gjennomført pga sykdom og underbemanning, det stilles mer og mer krav (og det er bra altså, men vi får jo verken bedre tid, mer bemanning eller bedre betalt av alle disse kravene). Men vi må jo bare fortsette å jobbe for å få det bedre!

Lykke til! Tror ikke du kommer til å angre :-)

Anonymkode: 7a42b...b3a

[Anonym bruker]

2 timer siden, Spørsmålstegn11 skrev:

Å, tusen takk! Jeg brenner virkelig for at barna skal ha det godt, og jeg kan virkelig ikke se for meg en annen jobb en dette. Når jeg gikk barn og ungdom vg2, var praksisen så utrulig spennende og givende, og det vi lærte om barns utvikling var utrulig spennende, og det er noe jeg ønsker å studere å praktisere:) 

Ja, det er også noe jeg har tenkt, mange utav de som bare tok studuet fordi det virket som en enkel utdanning, uten å egentlig ønske å være det - er noen utav de som angrer i ettertid, eller ikke trives med det.

Så utrulig gøy at du trives i jobben, det gjør meg virkelig glad å høre!:) Jeg er 100% sikker på at det er barnehagelærer jeg skal studere og bli! At jeg i det heletatt tenkte på medisin eller kontorarbeid - det er jo virkelig ikke meg hehe. 

Da jeg studerte var det ca30 som begynte i min klasse. Veldig mange regnet med å surfe gjennom studiet, det var jo så enkelt mente de! Det var bare 12 av oss som gjennomførte utdanningen.. Resten sto ikke på arbeidskrav som måtte være godkjent før eksamen kunne tas, de fink ikke godkjent praksis, strøk på eksamen eller de orket ikke pga veldig travle perioder. 

Anonymkode: 7a42b...b3a

[Anonym bruker]

Jeg tror det du vil angre mest på er om du lever andres drøm og ikke din egen, Hi! Trivsel er langt viktigere enn penger, og du vil jo få lønn til å greie deg bra.

Les innlegget ditt på nytt, og se hva du ville rådet en venninne som skrev det samme...

Jeg har tre venninner som har tatt førskolelærerutdanningen. Den ene hadde visst i flere år at hun ville bli bhg-lærer, tok utdannelsen, gjorde det bra, fikk jobb og gjorde det bra der også og var godt likt. Men for henne ble det for tungt etterhver pga. en fysisk diagnose hun har. Hun måtte jobbe med seg selv for å snu egen tankegang, og har nå i flere år jobbet i en helt annen jobb som ikke har noe som helst med utdannelsen hennes å gjøre, men hun trives veldig godt med det også. En annen venninne brukte lang tid på å bestemme seg for hva hun ville. Hun hadde slitt en del på skolen opp gjennom og var redd for utdannelsen. Hun traff så blink med utdannelsen, hun elsket det og gikk ut som en av de aller beste på sitt kull og har jobbet som ped.leder siden og har stortrivdes med det. En tredje venninne visste fra hun var lita at hun ønsket å jobbe i barnehage, tok utdannelsen og har jobbet som ped.leder siden, er like engasjert i dag som da hun begynte å jobbe og det er vel nærmere 15 år siden nå. Hun elsker jobben sin enormt mye. Det hun sier om jobben sin er omtrent det samme som anonym...b3a - hun ELSKER jobben sin, elsker å begynne på igjen etter ferier. Blir alltid glad av å høre henne snakke om jobben sin

Anonymkode: 07fcf...052

[Anonym bruker]

3 timer siden, Spørsmålstegn11 skrev:

Tusen takk for svar! Det høres ut som at miljøet på jobben din er fin, og det er jo positivt! Jeg ønsker at alle flinke og gode barnehagelærere (og assistenter, deres jobb er også utrulig viktig) forblir i jobben sin, for vi trenger dere! 

Ja, det er kjempeviktig med dyktige engasjerte og omsorgsfulle voksne i barnehagen, uansett hvilken utdannelse de har. Det er litt utbredt oppfatning om at alle kan jobbe i barnehage. Det er jo bare å se på trådene her inne, med en gang det spørres etter hvilken jobb man kan ha som er enkel, som ikke krever noe, som man kan ha mens man venter på en bedre jobb, så blir det ofte svart barnehage. Men det er så feil som det bare kan bli. Etter noen år i barnehage, så ser man fort hvem som passer til det og ikke. Og alle passer faktisk ikke til det. Det er ikke sånn at hvem som helst kan gjøre en bra jobb i bhg, selv om det virker som om mange tror det. Du høres ut som en person som passer bra i barnehage hi. Følg hjertet ditt og ikke la andres meninger påvirke det du vil

Anonymkode: 05df0...687

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det er kjempeviktig med dyktige engasjerte og omsorgsfulle voksne i barnehagen, uansett hvilken utdannelse de har. Det er litt utbredt oppfatning om at alle kan jobbe i barnehage. Det er jo bare å se på trådene her inne, med en gang det spørres etter hvilken jobb man kan ha som er enkel, som ikke krever noe, som man kan ha mens man venter på en bedre jobb, så blir det ofte svart barnehage. Men det er så feil som det bare kan bli. Etter noen år i barnehage, så ser man fort hvem som passer til det og ikke. Og alle passer faktisk ikke til det. Det er ikke sånn at hvem som helst kan gjøre en bra jobb i bhg, selv om det virker som om mange tror det. Du høres ut som en person som passer bra i barnehage hi. Følg hjertet ditt og ikke la andres meninger påvirke det du vil

Anonymkode: 05df0...687

Veldig enig i det du skriver. Jeg svarte over her, har tre venninner som er førskolelærere. Jeg har gjennom mitt studie hatt praksis i bhg. en kort tid, og selv om jeg vet at jeg kan gjøre en god jobb med barn, så hadde jeg på sikt ikke passet til jobben. For meg er det altfor mye lyd og aktivitet, og på sikt ville jeg nok begynt å mistrives fordi det hadde slitt meg ut. Så slik sett egner jeg meg ikke til å jobbe i barnehage, selv om jeg er dyktig med barn. Jeg jobber innimellom med barn i den jobben jeg har, men da i mindre grupper eller en til en, og der gjør jeg en veldig god jobb. Barnehage ville gjort meg utbrent og bitter, tror jeg. Jeg har enorm respekt for de som jobber i barnehager. Jobben de gjør er så viktig, og det er en langt tøffere jobb enn (altfor) mange tror, mener jeg. Jeg har en utdanning som regnes å ha mer status (iflg. mange, ikke meg, for meg er det bare drømmejobben, kunne tjent langt mer på den, men jeg velger også der trivsel fremfor formue), den regnes også som mer krevende av de fleste. Men for meg ville det vært langt mer krevende å jobbe i barnehage.

Det som er så fint er at ulike personer har ulike evner og ulike forutsetninger og ulike preferanser. Alle trengs Når det kommer til utdannelse så mener jeg trivsel og interesse er det som er mest verdifullt og noe som vil gjøre at man har bedre helse, er mindre sykemeldt og generelt er mer fornøyd.

Anonymkode: 07fcf...052

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet som ped leder i snart 20 år,og stortrives i jobben.  

Men, mine barn har dessverre ikke tjent på at jeg jobber i barnehage.  Jeg har på en måte brukt meg opp på jobb, og har ikke like lyst til å pusle, tegne eller leke i sandkassa når jeg kommer hjem.  

Heldigvis har jeg en flink mann, som leker masse med dem. 

Jeg synes det har vært veldig moro å få skolebarn. Da har jeg liksom litt annen arena hjemme, og har fulgt de masse opp på skole og fritidsaktiviteter. 

Anonymkode: e55ce...1ac

[Anonym bruker]

HI 

Vi trenger deg! 🌸 Du virker engasjert og som en god person. 

Noen over her sa noe om at noen syns at de som jobber i bhg er bunnskrap?? ALDRI hørt om. 

Alle vi foreldre i barnehagen vi har, bøyer oss i støvet og beundrer og ser opp til alle ansatte i barnehagen her. 😊

Anonymkode: c70be...d31

[Anonym bruker]

Du kan være med å gjøre en forskjell for alle de barna rundt i landet som ikke har det så bra hjemme. For veldig mange barn, dessverre, er barnehage den eneste trygge basen de har. Derfor er det så utrolig viktig med engasjerte, omsorgsfulle og trygge voksne i barnehagen som virkelig vil jobbe der. Sånne som deg😊 

Jeg er pedagog, og jeg vet at jeg har vært den trygge voksne som et spesielt barn trengte. Det barnet viste at jeg hadde tid, omsorg, kjærlighet og et fang det kunne sitte på, noe det ikke var hjemme. Og for meg er det verdt alt i verden- samma hvor dårlig lønn jeg har og hvor tung jobben er noen ganger💕 

Anonymkode: 84312...202

[Spørsmålstegn11]

16 hours ago, Anonym bruker said:

Jeg er/var som du. Har alltid elsket barn, passet flere som ung og jobbet som assistent og vikar i ulike bhg i 4 år, før jeg startet førskolelærerstudiet i 2007. Jobbet som ped.leder i 3 år, elsket jobben! Så ble jeg uplanlagt gravid. Mye skjedde, jeg ble alenemor tidlig etter fødsel og det ble mye jobb med å få til et velfungerende foreldresamarbeid. Det var flere helsemessige årsaker til at jeg ikke skulle tilbake til bhg, men etter 2 år som jobbsøker etter permisjonen, ble jeg nødt til å gå inn i bhg igjen. Trives veldig godt, men kjenner det er tungt med bhgjobb kombinert med å være alene med en i bhgalder. Blir barn absolutt hele tiden, og selv jeg fortsatt elsker barn og selve jobben som ped.leder, så kjenner jeg på savnet etter andre input enn barn. Er samtidig overbevist om at dette er en fase, nå mens jeg står midt i trassen hjemme, så håper på å elske jobben min igjen om et par-tre år 😊 

Det er et fantastisk yrke! Tror ikke man finner andre arbeidsplasser, hvor man blir møtt med et dusin smil, tonnevis av klemmer, tårer og snørr på genseren, drøssevis av spennende og usannsynlige historier, en nys i melkeglasset og en gavepakke i en bleie til dessert 😂😂💞 

Å få lov og mulighet til å være en god, varm og grensesettende voksen for så mange barn, er viktigere enn veldig mange ser ut til å tro og mene (generelt, ikke i denne tråden). 

Anonymkode: a38ca...c29

Det er også en utav de tingene jeg er usikker på, vil det bli for mye å jobbe med barn, når jeg selv får barn? Er jo så dumt å bli utbrent, og ikke ha energi til de du har hjemme. Jeg trives ganske godt sammen med barn, og blir aldri lei barn (er ofte barnevakt over lengere perioder), men selvfølgelig så vet jeg jo ikke hvordan flere år blir, samt stresset og oppgavene fra alle kanter, og dårlig tid. Og er egentlig den ubudne timen nokk, eller jobber man mye over den, ubetalt? Å, dette skal ikke være et lett valg, huff.

[Spørsmålstegn11]

14 hours ago, Anonym bruker said:

Jeg er barnehagelærer, jobber på småbarnsavdeling, og jeg virkelig ELSKER jobben min! Jeg blir så utrolig glad i barna, og det å komme på jobb og få tusen klemmer og våte nusser på kinnet av barn som viser ekte glede over å se deg veier nesten opp for den dårlige lønna 😂

Til og med når jeg har fri kommer barna bort til meg og vil ha klem, vil vise nye ting de har lært i løpet av en lang ferie osv. Det er så herlig.

Så med dine forutsetninger ville jeg virkelig ha satset på denne jobben. Heller jobbe med noe jeg elsker og ha dårligere betalt enn å grue meg til å dra på jobb fordi jeg har valgt feil. For det er faktisk sånn at når jeg står opp om morgenen gleder jeg meg til å komme på jobb. Når sommerferien nærmer seg slutten er jeg ikke noe deppa over det, da gleder jeg meg til nytt år. Ikke misforstå meg, jeg har verdens nydeligeste unger hjemme og liker jo best å være med de, men en jobb må man jo ha, men akkurat denne jobben er for meg mer enn bare jobb.

Ikke la deg skremme, det er som oftest de mest ekstreme tilfeller man hører om. Men ja, det er frustrerende dårlig betalt, man føler ofte man får for liten tid sammen med ungene, ikke alle planene blir gjennomført pga sykdom og underbemanning, det stilles mer og mer krav (og det er bra altså, men vi får jo verken bedre tid, mer bemanning eller bedre betalt av alle disse kravene). Men vi må jo bare fortsette å jobbe for å få det bedre!

Lykke til! Tror ikke du kommer til å angre :-)

Anonymkode: 7a42b...b3a

Så utrulig bra, tanken på det får magen min til å knyte seg av glede, tenk å kunne jobbe med disse små, herregud for en drømmejobb! Å være der for de som trenger deg, de som er så avhengig av din hjelp og veiledning! Jeg ønsker jo også å lære mer om ledelse, og utvikling (generelt pedagogikk). Nei, dette føles virkelig som det rette valget for meg, og jeg tror faktisk jeg kan gi mye av meg selv. Hva er viktigst, barna, eller lønnen? Nei, jeg tror virkelig jeg har tatt et valg, gleder meg allerede!:)