Gå til innhold
Anonym bruker

Hva skal jeg gjøre!?

Anbefalte innlegg

Anonym bruker

Har vært sammen med mannen min i over 20 år, vi har tre barn. Etter at vi fikk barn kom ulikhetene våre frem,men vi var lykkelige i mange år før vi fikk barn.. mye fordi jeg føyet meg etter mannen.. Ungene er tenåringer nå, men de siste 7-8 årene har vært et strev! Vi er ikke enige, kommuniserer dårlig, lever parallelle liv, har ingen nærhet, sex 6-8 ganger pr år, vi bare bor sammen. Snakker kun praktisk rundt ungene. Han korrigerer meg konstant, er aldri fornøyd med noe jeg gjør.. konstant irritert på meg.. 

jeg ble forelsket i en fyr før jul, vi har kysset. Jeg innrømmet dette for min mann, beklaget og unnskylde hendelsen, men sa hvis VI skal overleve må det skje endringer oss imellom. Altså drastisk endring melllom meg og mannen.. vi går til fvk.

Han oppfører seg bedre mot meg nå enn på mange år, hyggelig, høflig, vennlig.. samtidig som han antyder at vi bør bo fra hverandre, at han ikke stoler på meg mer og at han ikke vet hva han vil. Og han sier han er usikker siden han ikke vet hva jeg vil.. Antyder at han vil holde sammen for ungenes skyld.. Vi klarer kun å snakke sammen på fvk. 

Han jeg kysset forguder meg. Vil ha meg! Synes jeg er perfekt på alle mulige måter. Han får meg til å føle meg fantastisk!!! Han håper på oss. 

Og jeg; jeg er totalt i villrede! Jeg vi jo ha mannen min og familien min! De er jo hele livet mitt!  

MEN jeg vil ikke bo med en som uttrykker avsky mot meg, en som sier meg imot ved alle forsøk på å føre en vanlig samtale, en som snur seg bort og stivner ved forsøk på nærhet.. en som ikke har lyst på meg, og en som vrir seg unna når jeg forsøker å kysse han. 

Og jeg kan jo ikke fortsette med mannen min bare på grunn av ungene!? Eller!? Jeg dør innvendig av mangel på nærhet.. 

Jeg drømmer og lengter etter han jeg kysset. Men han har 3 barn og livet med han kommet til å bli en utfordring også.. 

så hva faen gjør jeg!? Hjelp!!!

Anonymkode: 0cece...a0a

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Anonym bruker
10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har vært sammen med mannen min i over 20 år, vi har tre barn. Etter at vi fikk barn kom ulikhetene våre frem,men vi var lykkelige i mange år før vi fikk barn.. mye fordi jeg føyet meg etter mannen.. Ungene er tenåringer nå, men de siste 7-8 årene har vært et strev! Vi er ikke enige, kommuniserer dårlig, lever parallelle liv, har ingen nærhet, sex 6-8 ganger pr år, vi bare bor sammen. Snakker kun praktisk rundt ungene. Han korrigerer meg konstant, er aldri fornøyd med noe jeg gjør.. konstant irritert på meg.. 

jeg ble forelsket i en fyr før jul, vi har kysset. Jeg innrømmet dette for min mann, beklaget og unnskylde hendelsen, men sa hvis VI skal overleve må det skje endringer oss imellom. Altså drastisk endring melllom meg og mannen.. vi går til fvk.

Han oppfører seg bedre mot meg nå enn på mange år, hyggelig, høflig, vennlig.. samtidig som han antyder at vi bør bo fra hverandre, at han ikke stoler på meg mer og at han ikke vet hva han vil. Og han sier han er usikker siden han ikke vet hva jeg vil.. Antyder at han vil holde sammen for ungenes skyld.. Vi klarer kun å snakke sammen på fvk. 

Han jeg kysset forguder meg. Vil ha meg! Synes jeg er perfekt på alle mulige måter. Han får meg til å føle meg fantastisk!!! Han håper på oss. 

Og jeg; jeg er totalt i villrede! Jeg vi jo ha mannen min og familien min! De er jo hele livet mitt!  

MEN jeg vil ikke bo med en som uttrykker avsky mot meg, en som sier meg imot ved alle forsøk på å føre en vanlig samtale, en som snur seg bort og stivner ved forsøk på nærhet.. en som ikke har lyst på meg, og en som vrir seg unna når jeg forsøker å kysse han. 

Og jeg kan jo ikke fortsette med mannen min bare på grunn av ungene!? Eller!? Jeg dør innvendig av mangel på nærhet.. 

Jeg drømmer og lengter etter han jeg kysset. Men han har 3 barn og livet med han kommet til å bli en utfordring også.. 

så hva faen gjør jeg!? Hjelp!!!

Anonymkode: 0cece...a0a

Vi har vært hos fvk tidligere også, for to år siden, men det hjalp bare en kort periode.. Selv om begge var innstilt på innsats og bedring.. 

Anonymkode: 0cece...a0a

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi har vært hos fvk tidligere også, for to år siden, men det hjalp bare en kort periode.. Selv om begge var innstilt på innsats og bedring.. 

Anonymkode: 0cece...a0a

Har dere snakket om dette, da? At dere allerede sleit, og at det ikke hjalp særlig lenge? Hva var grunnen til det, f eks? 

Han fyren du er betatt av, er en katalysator. Husk det. Kan godt hende du vil få et kjempelykkelig liv om du går til ham, men det kan også like godt hende at de følelsene du tilskriver dette møtet, egentlig ikke handler om ham som person. Jeg syns det høres mer ut som om du var utsultet, mør og moden for å plukkes da han kom forbi.

Men hvis mannen din fortsetter å legge problemene deres over på deg, da nytter det jo heller ikke; uansett hvor mye dere snakker på FVK. Han ser jo ut til å mene at det er du som har "skapt" situasjonen ved at du kysset en fyr, og derfor kan han ikke stole på deg nå? Det er jo en bekvem måte å slippe unna all selvransakelse på....

Jeg har også levd i et forhold der jeg døde innvendig av mangel på nærhet. Min samboer (nå eks) skjønte faktisk ikke tegninga før jeg flyttet ut. Han hadde også en kritisk tone og en ubehagelig måte å snakke til meg på ganske ofte. Latterliggjøring, ignorering osv. Han gjorde en KJEMPEINNSATS med selvutvikling og endring etter at jeg var flyttet, da, og ville at vi skulle bli sammen igjen da det var gått et år. Selvsagt hadde jeg fortsatt mye kjærlighet og takknemlighet for de årene vi hadde vært sammen, alt var jo ikke dårlig - men jeg hadde gått videre. Jeg var tildels bitter også, ved tanken på alt jeg hadde investert i forholdet og hvor kjærlig og hengiven jeg hele tiden var - og hvordan han igjen og igjen avviste meg, avspiste meg med smuler og lot meg sitte igjen og trygle om mer hver gang. Både når det gjaldt tid, oppmerksomhet, samtale, berøring, nærhet, vennlighet, sex... Har ikke ord for hvor skadelig det er å bli fratatt dette. Han innså faktisk selv hvordan det hadde vært, men da han ba om godt vær hadde jeg bare en ting å si: det er for lite og det kommer for seint...

Så jeg skjønner deg godt. Og jeg tror du må bruke ganske skarpt skyts i disse samtaletimene for å få ham til å forstå at det ikke er du som "ikke er til å stole på". Det er HAN som har drept samhørigheten mellom dere, og nå betaler alle sammen den prisen - ungene også! 

Anonymkode: 8a12f...171

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Hvis du skal gå fra mannen din må du gjøre det uavhengig av han andre. Ikke gå rett fra den ene til den andre,men vær alene en periode først. 

Anonymkode: 704cf...7af

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Huff en vond og vanskelig tid! Jeg må bare få si at fy late så BRA dere er sammen ennå!!!👏👏👏

Jeg sier bare. Ta en pause fra hverandre. Finn tilbake til dere selv. Høres ut som om dere begge er fysisk, psykisk slitne av hverdagen. Jeg råder deg/dere til psykolog. Gull verdt!!!!! Det var dette vi gjorde og fikk bekreftet at vi var skinte men mest pga alle vonde tanker som duket opp mer og mer for hver dag gjennom mange vonde år og ble rett og slett ødelagt pga vonde tanker og følelser! Stå på..... familie er sååååå verdt å satse på. Ikke bli mer fristet av han andre. Sats på din mann!😘

Anonymkode: 78dad...ac4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du skal gå fra mannen din må du gjøre det uavhengig av han andre. Ikke gå rett fra den ene til den andre,men vær alene en periode først. 

Anonymkode: 704cf...7af

Ja, jeg vet.. 

Anonymkode: 0cece...a0a

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Anonym bruker

Jeg har også vært sammen med mannen i 20 år og vi har tre barn. Vi hadde en krise for et par år siden. Vi gikk til fvk. Jeg bestemte meg for at gresset ikke er grønnere på den andre siden, men grønnest der du vanner det. 

Må legge til at jeg er attraktiv og det har aldri manglet på oppmerksomhet fra andre menn. Det er svært fristende, jeg vet! Men du må ta noen livsvalg om hvem du vil være. 

Jeg la mindre vekt på min manns feil og begynte å fokusere på meg selv. Det var tungt og føltes «urettferdig», men det funket!

Vi kom tilbake til hverandre og forholdet fikk en opptur! Jeg er veldig glad for det i dag! Han er en fin mann, selv om vi i dårlige tider får fram det verste i hverandre. 

Lykke til! Du klarer det hvis du vil!

Anonymkode: de3fa...377

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har dere snakket om dette, da? At dere allerede sleit, og at det ikke hjalp særlig lenge? Hva var grunnen til det, f eks? 

Han fyren du er betatt av, er en katalysator. Husk det. Kan godt hende du vil få et kjempelykkelig liv om du går til ham, men det kan også like godt hende at de følelsene du tilskriver dette møtet, egentlig ikke handler om ham som person. Jeg syns det høres mer ut som om du var utsultet, mør og moden for å plukkes da han kom forbi.

Men hvis mannen din fortsetter å legge problemene deres over på deg, da nytter det jo heller ikke; uansett hvor mye dere snakker på FVK. Han ser jo ut til å mene at det er du som har "skapt" situasjonen ved at du kysset en fyr, og derfor kan han ikke stole på deg nå? Det er jo en bekvem måte å slippe unna all selvransakelse på....

Jeg har også levd i et forhold der jeg døde innvendig av mangel på nærhet. Min samboer (nå eks) skjønte faktisk ikke tegninga før jeg flyttet ut. Han hadde også en kritisk tone og en ubehagelig måte å snakke til meg på ganske ofte. Latterliggjøring, ignorering osv. Han gjorde en KJEMPEINNSATS med selvutvikling og endring etter at jeg var flyttet, da, og ville at vi skulle bli sammen igjen da det var gått et år. Selvsagt hadde jeg fortsatt mye kjærlighet og takknemlighet for de årene vi hadde vært sammen, alt var jo ikke dårlig - men jeg hadde gått videre. Jeg var tildels bitter også, ved tanken på alt jeg hadde investert i forholdet og hvor kjærlig og hengiven jeg hele tiden var - og hvordan han igjen og igjen avviste meg, avspiste meg med smuler og lot meg sitte igjen og trygle om mer hver gang. Både når det gjaldt tid, oppmerksomhet, samtale, berøring, nærhet, vennlighet, sex... Har ikke ord for hvor skadelig det er å bli fratatt dette. Han innså faktisk selv hvordan det hadde vært, men da han ba om godt vær hadde jeg bare en ting å si: det er for lite og det kommer for seint...

Så jeg skjønner deg godt. Og jeg tror du må bruke ganske skarpt skyts i disse samtaletimene for å få ham til å forstå at det ikke er du som "ikke er til å stole på". Det er HAN som har drept samhørigheten mellom dere, og nå betaler alle sammen den prisen - ungene også! 

Anonymkode: 8a12f...171

Å sitte og skyve all skyld over på den andre løser ingenting altså... Det er behagelig å fraskrive seg alt ansvar selvsagt, men det ender ALLTID med brudd...

Anonymkode: de3fa...377

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her