Søsken som sloss!

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg har tre barn på  4, 6 og 8 år. De to eldste er jenter. De er bestevenner mesteparten av tiden, men innimellom gjørs de på terge hverandre. Eks. Den ene pirker på det andre, sitter for tett oppi og nekte å flytte seg. Sånne småting. Det er akkurat som om de vil krangle og gjør alt de kan for å få hverandre rasende. Begge to er like ille mot hverandre, og de er likeverdige om man kan kalle det for det. 

Det siste året har de rett og slett begynt å sloss. De brøler til hverandre, jager hverandre, truer hverandre og slår hverandre. Det er rett og slett veldig voldsomt, men likevel høres det mer voldsomt ut enn det er. Når de holder på høres det ut som de dreper hverandre. 

Har prøvd litt av hvert for å roe det hele ned. Det å slå hverandre er jo ikke greit - det kan jo være farlig. Bl.a ta fra goder (ikke ved krangling, men hvis de slår i forbindelse med det), sende de på hvert sitt rom, forebygge ved å være sammen med dem når jeg ser at det kan oppstå en feid, bli rasende selv, samtaler, overse osv

Det som fungerer best er rett og slett å overse. Da eksploderer det - de ender på hvert sitt rom på eget initiativ, begge gråtende - og plutselig hører jeg at de leker sammen igjen og er bestevenner. Alt i løpet av kort tid. Når jeg eller far griper inn og mekler kan de holde på å krangle en hel dag. 

Men er det egentlig greit å stå å "se på" at de sloss? Sånn ellers så er begge jentene populære lekekamerater, de er aldri i trøbbel og har fått skryt fra begge lærerne om at de begge to er inkluderende og en god støtte for de som sliter litt sosialt. De driver med andre ord ikke med mobbing/erting og slossing med andre enn hverandre, og kun hjemme. Kranglingen dem imellom er ikke preget av konkurranse. Konfliktnivået mellom oss foreldre er lavt. Jeg er rolig når jeg er sint, men utålmodig - far er tålmodig men har eksplosivt sinne. Typ: "NÅ ER DET NOK"! Vi har samtaler med jentene, ofte på kvelden på sengekanten, om bl.a sinnet. At det er greit å være sint, men at det finnes forskjellige måter å få utløp for sinnet. Hva som er greit og hva som er mindre greit. De kan alt dette her, men begge sier de blir så sint at hjernen overstyrer dem.

Hva tenker dere? Vil de etter hvert kunne tro at det er greit å sloss med alle når de er uenige med noen, fordi vi "tillater" det dem imellom? Vi er rådville. 

Anonymkode: d5035...93a

[klg,2 boys now:)]

Tenker at de må krangle litt og få være litt sint.de må bli kjent med den delen av seg selv.

tenker hvis mor og far alltid skal ned på deres nivå og prate ihjel alt,så kjenner de ikke igjeb følelsen av sinne

[Anonym bruker]

Jeg rør det bare er bra for dem å ha en å bryne seg på og sloss med som de egentlig er gode venner med. Så lenge de ikke skader hverandre ville jeg ikke vært bekymret for det.

Slossing er slitsomt å høre på for dere voksne, men i steden for å skille dem ville jeg heller kastet dem ut begge to med beskjed om at de ikke fikk komme inn igjen før de hadde funnet ut av det. Da vil de lære å løse konfliktene selv og sansynlig vis bli mer sammensveiset i forargelse over deg som kaster dem ut. Ingenting er bedre for samholdet enn en felles "fiende".

Anonymkode: 22b66...174

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar  

Anonymkode: d5035...93a