Min mor er en kjeftedame, jeg er ekstremt konfliktsky..

[Anonym bruker]

 Min mor var alene med meg i oppveksten og sikkert veldig sliten men det var ofte høylytt kjeft og stygg ordbruk som drittunge, skjønner godt at du blir mobbet, kun en mor kan elske deg, osv.. Den dag i dag er styrer jeg unna konflikter spesielt med autoriteter på jobben osv. Og tar en meglerrolle. Kan det være ett mønster jeg har fått på grunn av min mor? 

Anonymkode: 60b7c...160

[Anonym bruker]

Ja, det vil jeg tro. Jeg har hatt en skikkelig kjeftesmelle av ei mor, sånn helt ekstremt også... Da jeg var liten snakket jeg ikke med folk, og de trodde jeg hadde asperger og alt mulig. Klarer enda ikke å omgås folk på normalt vis, og jeg takler dårlig kritikk og kjeft, er veldig sensitiv

Anonymkode: 8baf8...4eb

[Anonym bruker]

Sikkert. Hadde en lignende oppvekst selv, og kjenner meg igjen -Jeg ble introvert.

Med psykologhjelp (pga div i min oppvekst) så har jeg lært meg at jeg er berettiget til å eie mine opplevelser og følelser, og forstår mine egne handlingsmønstre bedre.

Det gjør at jeg nå kan være meget "tydelig" når situasjonen krever det, men også mekleren. Den balansen er ikke alltid lett, men fin når du finner den.  

Anonymkode: 73d94...ecb

[Anonym bruker]

Du som meg. Det gjaldt å ikke gjøre pappa sur. Jeg visste hva som fikk han forbanna. Gjorde mye for å styre unna det. Levde litt i frykt. I dag er jeg mekler, konfliktsky, ja menneske/people pleaser. Å være sliten alenemor gir ikke noe mandat til å , kjefte, være høylytt, komme med stygge bemerkninger. Min far er ett resultat av en familie der man ikke snakket om følelser. Derfor eksploderte han når han hadde fått nok tror jeg. Jeg er et resultat av min far. 

Anonymkode: 42632...466

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

 Min mor var alene med meg i oppveksten og sikkert veldig sliten men det var ofte høylytt kjeft og stygg ordbruk som drittunge, skjønner godt at du blir mobbet, kun en mor kan elske deg, osv.. Den dag i dag er styrer jeg unna konflikter spesielt med autoriteter på jobben osv. Og tar en meglerrolle. Kan det være ett mønster jeg har fått på grunn av min mor? 

Anonymkode: 60b7c...160

Herregud :(. Du hadde ikke bare en mor som kjeftet i overkant mye, men hvis det var det hun faktisk sa, så ble du utsatt for psykisk mishandling!

Jeg tenker likevel at det er like nærliggende at du har arvet din fars personlighet, som en annen årsak til at du er som du er. Var din far av den mer tilbaketrukne og konfliktsky typen? 

Min samboer er innadvendt og hater konflikter, men sier selv han har hatt verdens beste oppvekst.

 

 

Anonymkode: ff810...72e

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du som meg. Det gjaldt å ikke gjøre pappa sur. Jeg visste hva som fikk han forbanna. Gjorde mye for å styre unna det. Levde litt i frykt. I dag er jeg mekler, konfliktsky, ja menneske/people pleaser. Å være sliten alenemor gir ikke noe mandat til å , kjefte, være høylytt, komme med stygge bemerkninger. Min far er ett resultat av en familie der man ikke snakket om følelser. Derfor eksploderte han når han hadde fått nok tror jeg. Jeg er et resultat av min far. 

Anonymkode: 42632...466

Så godt forklart dette var. Oppdaget at bitene falt på plass for min del da jeg leste det, for jeg har det akkurat på samme måten. Faren min er fra et hjem der man ikke snakket om følelser, og selv ga han bare utløp for følelser ved å bli sint. Selv er jeg livredd for konflikt, og gjør alt jeg kan for å unngå at andre blir sinte. Tør ikke å stå opp for meninger som går imot andres, "glatter" over alle situasjoner der det er tilløp til ubehag av noe slag. Ser jo godt hvordan vi begge har blitt formet. 

Anonymkode: 1e1b8...9ca

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du som meg. Det gjaldt å ikke gjøre pappa sur. Jeg visste hva som fikk han forbanna. Gjorde mye for å styre unna det. Levde litt i frykt. I dag er jeg mekler, konfliktsky, ja menneske/people pleaser. Å være sliten alenemor gir ikke noe mandat til å , kjefte, være høylytt, komme med stygge bemerkninger. Min far er ett resultat av en familie der man ikke snakket om følelser. Derfor eksploderte han når han hadde fått nok tror jeg. Jeg er et resultat av min far. 

Anonymkode: 42632...466

Det er ingenting evidensbasert over slike slutninger. Man vet at temperament og personlighet i stor grad er medfødt, men at vi også formes av sosial læring, både i barndom, og gjennom voksenlivet.

Noen vil forklare sitt temperament med at de lærte/ tok etter sine foreldre som kranglet og kjeftet mye. Noen vil forklare sin mangel på temperament med akkurat det samme, at de ble av å oppleve dette. 

Man ser altså ofte at folk velger forklaringsmodeller i slike tilfeller som fritar dem fra ansvar for det de ikke liker hos seg selv, ikke ut fra om modellene kan sies å være sanne. 

Den beste forklaringen finner man gjerne når man anerkjenner at både biologi og sosial læring via ulike erfaringer og relasjoner spiller en rolle for hvordan vi er. 

Og man vet at psykisk mishandling kan gi arr på sjelen, men man kan verken anta eller konkludere med at en person som har blitt konfliktsky eller blir raskt sint, må ha opplevd dette eller noe annet vondt. 

 

Anonymkode: ff810...72e

[Anonym bruker]

Temperament kommer vel på bakgrunn av holdninger. Et Isis-medlem får lyst til å drepe pga en Muhammed-tegning. Du bryr deg ikke. Menneskers holdning til situasjonen bestemmer vel om man blir sur eller er likegyldig. Ingen nyfødte har holdninger rundt en profet. Masse er medfødt, absolutt, men studier med tvillinger som er delt ved fødsel og har ulike oppvekstvilkår har gitt mye innsikt i psykologien så vel som det arvelige. Jeg vet jo at jeg hadde ting å si, men straffen for å motsi min far var så alvorlig jeg jeg valgte å ikke si noe. Har vært slik siden. Vanskelig å avlære.

Anonymkode: 42632...466