👶🏻Når ett barn blir tatt av barnevernet på fødestuen, hva med barn nr to?👶🏻

[Anonym bruker]

Selv om foreldrene har en utviklingshemming, trenger ikke barnet å få det. Men evnenivå påvirkes i de fleste tilfeller også av arv. Så man kan ikke forvente at barnet blir et geni, selv om det ikke er teoretisk umulig. Jeg kjenner en familie som har to fosterbarn med hvor mor har en utviklingshemming, barna har samme mor.

 

Dette med sterilisering er litt vanskeligere. For det første må man samtykke, ellers må det gjøres med tvang og det er det veldig strenge regler for. Mennesker med en utviklingshemmet er godt skjermet av lovverket når det kommer til bruk av tvang og makt.

 

Anonymous poster hash: fe44a...d24

Årsaken til utviklingshemmingen vil også ha noe å si. Det er forskjell på om den er medfødt eller ervervet.

 

 

Anonymous poster hash: fe44a...d24

[Anonym bruker]

Dette er interessant.

Et par ting til som jeg lurer på:

Det er jo vesentlig forskjell på å ta seg av et spedbarn, en toddler og en tenåring. En forelder som kanskje er i stand til å dekke behovene til en treåring vil ikke klare å dekke behovene til en 4.klassing - hva skjer da? Blir barnet tatt ut av hjemmet?

Er det ikke mer skånsomt for barnet dersom det, la oss si, tas fra foreldrene på klinikken?

Er det slik at barn av foreldre med P.U. får samme diagnose som foreldrene, eller det det mulig at de kan ha normale kognitive ferdigheter? Finnes det familier som tar inn barn med P.U. i fosterhjem?

Hvorfor _tilbys_ (NB: Tilbud - ikke tvang) ikke voksne personer med P.U. sterilisering eller prevensjon som P-stav eller spiral?

 

De fleste klarer å dekke noen behov hos babyer - som å skifte bleie, mate, gi klem, skifte klær og trille i vogn. Det vi ser mest på er samspill, sensitivitet, det å kunne lese babyen og å være i forkant på babyens behov. Dvs. det helper lite å kunne mate babyen dersom man ikke forstår når babyen er mett (klare å forstå babyens signaler). Det kan si noe om fremtidig omsorg - at når barnet blir større og krever mer er det enda viktigere å kunne lese, se og forstå barnets behov slik at barnet får en utviklingsfremmende omsorg.

Så jo, det vil være best for barnet å bli plassert så tidlig som mulig når man ser at omsorgen i hjemmet ikke er tilstrekkelig. Det som kan være utfordringen er å kunne fremlegge god nok informasjon om dette. Man kan bruke paragrafen om sannsynlig fremtidig omsorgssvikt basert på eventuelle diagnoser eller at tidligere barn er plassert, men man kan gå på "en smell" i nemnda når nettverket sier noe annet og barneverntjenesten ikke har observert baby og foreldrene sammen.

 

Barn av foreldre med PU-diagnose kan være normalfungerende fra fødsel, men de kan påføres en hemming i utviklingen gjennom svikt i omsorgen. Det kan sjelden rettes på. Hemmingen skjer først og fremst pga. mangel på stimulering og samspill. Et barn som blir utsatt for omsorgssvikt (ikke bare vold og misbruk) kan påføres skader i hjernen som man ikke kan reversere. Men de kan stabiliseres med rett og god omsorg.

 

Du tenker sikkert nå at vi gambler med livene til babyene og ja, til en viss grad gjør vi det. I de fleste tilfeller gjøres det for å kunne få nok informasjon til en langvarig plassering uten at barnet blir tilbakeført. I noen tilfeller er det fordi man er usikker på om ting faktisk har bedret seg (feks. ved at diagnoser er tatt bort - at diagnoser har endret seg etc.) og må sjekke det ut.

 

Anonymous poster hash: ecd41...0f0

[Anonym bruker]

En blogger (ikke kjent) mistet barn nr 1 pga psykisk utviklingshemming. Hun skriver at hun ikke har fått diagnose av legene men av bv. Daværende barnefar hadde ingen diagnose men slik jeg kjenner han er nok han lettere psykisk utviklingshemmet også. Barnet ble tatt rett etter fødsel for 3år siden og har ikke kommet tilbake til foreldrene.

 

Nå har hun fått barn med en annen mann. Denne gangen har hun fått med seg barnet hjem. Syntes dette er rart på en måte selv om det er med ny mann. Tror dere bv følger med? Ingen jobber og hun sliter psykisk med angst og depresjon står det på bloggen. Jeg kjenner endel av vennene deres fra skolen å de er alle hva man ville betegnet som psykisk utviklingshemmet. De gikk på tilrettelagte skoler, alle går på nav og har oppfølging med støttekontakt/miljøtjenesten i kommunen samt hjemmesykepleien. Når de bare har slike venner i tillegg lurer jeg litt på hva de kan tilby dette nye barnet. Tror dere barnevernet følger med? Erfaringer?

 

Jeg kommer ikke til å linke til bloggen.

 

Anonymous poster hash: f4f21...c54

Jo link til bloggen a?!

 

Anonymous poster hash: 40820...b77

[Anonym bruker]

Jo link til bloggen a?!Anonymous poster hash: 40820...b77

Hun la den jo ut isted!!

 

Anonymous poster hash: e79a1...58a

[februarprins2013]

kjenner flere som har miste både 1 og 2 mann og fått beholdt resten,så er nok helt opp til bv tror jeg

[Gjest]

Link til etterspurte blogg er slettet, grunnet omtale av tredjepart og identifisering av vedkommende som blir diskutert. Dette er ikke tillatt og står i reglementet vårt.

 

Mod K. Taylor.

[Anonym bruker]

Hun la den jo ut isted!!

 

Anonymous poster hash: e79a1...58a

Jeg verken har eller kommer til å legge ut link.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: f4f21...c54

[Anonym bruker]

 

De fleste klarer å dekke noen behov hos babyer - som å skifte bleie, mate, gi klem, skifte klær og trille i vogn. Det vi ser mest på er samspill, sensitivitet, det å kunne lese babyen og å være i forkant på babyens behov. Dvs. det helper lite å kunne mate babyen dersom man ikke forstår når babyen er mett (klare å forstå babyens signaler). Det kan si noe om fremtidig omsorg - at når barnet blir større og krever mer er det enda viktigere å kunne lese, se og forstå barnets behov slik at barnet får en utviklingsfremmende omsorg.

Så jo, det vil være best for barnet å bli plassert så tidlig som mulig når man ser at omsorgen i hjemmet ikke er tilstrekkelig. Det som kan være utfordringen er å kunne fremlegge god nok informasjon om dette. Man kan bruke paragrafen om sannsynlig fremtidig omsorgssvikt basert på eventuelle diagnoser eller at tidligere barn er plassert, men man kan gå på "en smell" i nemnda når nettverket sier noe annet og barneverntjenesten ikke har observert baby og foreldrene sammen.

 

Barn av foreldre med PU-diagnose kan være normalfungerende fra fødsel, men de kan påføres en hemming i utviklingen gjennom svikt i omsorgen. Det kan sjelden rettes på. Hemmingen skjer først og fremst pga. mangel på stimulering og samspill. Et barn som blir utsatt for omsorgssvikt (ikke bare vold og misbruk) kan påføres skader i hjernen som man ikke kan reversere. Men de kan stabiliseres med rett og god omsorg.

 

Du tenker sikkert nå at vi gambler med livene til babyene og ja, til en viss grad gjør vi det. I de fleste tilfeller gjøres det for å kunne få nok informasjon til en langvarig plassering uten at barnet blir tilbakeført. I noen tilfeller er det fordi man er usikker på om ting faktisk har bedret seg (feks. ved at diagnoser er tatt bort - at diagnoser har endret seg etc.) og må sjekke det ut.

 

Anonymous poster hash: ecd41...0f0

Takk for flott og utfyllende svar. Veldig interessant det du skriver. Litt interessant å lese om dette med fremtidig omsorgssvikt også da jeg ikke helt har forstått dette. Har snoket på barnevernssiden på Facebook å der er det flere som har nevnt dette.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f4f21...c54

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke hvorfor det ikke tilbys sterilisering dersom IQ er under 70.

Det kan vel tilbys, men man kan ikke tvangssterilisere noen. Heldigvis!

 

Anonymous poster hash: 4fb44...9b2

[Blondzilla]

Dette er interessant.

Et par ting til som jeg lurer på:

Det er jo vesentlig forskjell på å ta seg av et spedbarn, en toddler og en tenåring. En forelder som kanskje er i stand til å dekke behovene til en treåring vil ikke klare å dekke behovene til en 4.klassing - hva skjer da? Blir barnet tatt ut av hjemmet?

Er det ikke mer skånsomt for barnet dersom det, la oss si, tas fra foreldrene på klinikken?

Er det slik at barn av foreldre med P.U. får samme diagnose som foreldrene, eller det det mulig at de kan ha normale kognitive ferdigheter? Finnes det familier som tar inn barn med P.U. i fosterhjem?

Hvorfor _tilbys_ (NB: Tilbud - ikke tvang) ikke voksne personer med P.U. sterilisering eller prevensjon som P-stav eller spiral?

Ja, man ser ofte at foreldre med pu strever mer ettersom barna blir eldre. De klarer ikke følge opp lekser eller foreldreplikter i forbindelse med fritidsaktiviter. Pu trenger ikke være arvelig, det avhenger isåfall av hvorfor mor/far er pu. Noen ganger kan dette skyldes for eks alkoholsyndrom eller innavl, og det vil jo ikke være arvelig om mønsteret brytes. Men iq er i stor grad arvelig, miljø har underlig lite å si her, så om man er veldig generaliserende kan man si at uintelligente foreldre får uintelligente barn. Personer med pu får tilbud om prevensjon, men de kan ikke tvinges.

Forsterkede fosterhjem tar i mot barn med pu eller andre utfordringer.

Det er stadig flere som får diagnose pu, da kravene samfunnet setter blir stadig høyere. Før måtte man ha iq under 70 for p bli definert som pu, men nå er det under 80 som er standarden.

Endret 15. januar 2017 av Blondzilla

[MammantilNurket]

Det kan vel tilbys, men man kan ikke tvangssterilisere noen. Heldigvis!

 

Anonymous poster hash: 4fb44...9b2

Har ikke nevnt noe om tvang.

Jeg tenker som et rutinemessig _tilbud_.

 

Et spørsmål som skal stilles i kjølvannet av din kommentar: Hvorfor mener vi _egentlig_ at det problematisk med obligatorisk eller pålagt sterilisering av psykisk utviklingshemmede?

- de vil aldri være i stand til å ta vare på et barn

- de har gener som ikke nødvendigvis er optimalt å føre videre

- barn av psykisk utviklingshemmede setter unødvendig press på et allerede belastet barnevern

- unødvendige traumer for foreldre og barn

- koster samfunnet masse penger

[Anonym bruker]

Har ikke nevnt noe om tvang.

Jeg tenker som et rutinemessig _tilbud_.

 

Et spørsmål som skal stilles i kjølvannet av din kommentar: Hvorfor mener vi _egentlig_ at det problematisk med obligatorisk eller pålagt sterilisering av psykisk utviklingshemmede?

- de vil aldri være i stand til å ta vare på et barn

- de har gener som ikke nødvendigvis er optimalt å føre videre

- barn av psykisk utviklingshemmede setter unødvendig press på et allerede belastet barnevern

- unødvendige traumer for foreldre og barn

- koster samfunnet masse penger

Det er rutinemessig tilbud!

 

Anonymous poster hash: 8b47a...fc4

[Anonym bruker]

Det er rutinemessig tilbud!

 

Anonymous poster hash: 8b47a...fc4

Prevensjon altså, ikke sterilisering.

 

Anonymous poster hash: 8b47a...fc4

[MammantilNurket]

Prevensjon altså, ikke sterilisering.

 

Anonymous poster hash: 8b47a...fc4

Det fungerer åpenbart ikke optimalt.

[Anonym bruker]

Det fungerer åpenbart ikke optimalt.

Så lenge man ikke kan bruke tvang på mennesker som ikke forstår konsekvenser så blir det sånn.

 

Anonymous poster hash: 8b47a...fc4

[Anonym bruker]

Jeg har et familiemedlem som er psykisk utviklingshemmet på en slik måte at det ikke alltid er like lett å se at ikke alt er som det skal. Personen har nå fått seg kjæreste som også har en diagnose som ikke er optimal å ha som forelder. Jeg er litt bekymrer for disse to og formering. Det ville utvilsomt ikke vært mulig for dem å oppdra et barn. Det ville vært vi i familien som måtte trått til som fosterhjem. Absolutt ikke en optimal situasjon. Må si det bekymrer meg litt...

 

Anonymous poster hash: 433a3...27d

[Anonym bruker]

Søsteren min har mistet 3 barn til barnevernet,den nye babyen hun har fått med nye samboerem har hun heldigvis fått beholde.

 

Anonymous poster hash: e79a1...58a

Heldigvis for henne eller for babyen...?

 

Anonymous poster hash: 2262b...b2c