Hjelp meg med argumenter FOR ekteskap 😊

[Anonym bruker]

Mannen er der hvor han mener det er kun et papir, og at det endrer jo ingenting.

Jeg vil kjenne den tilhørigheten av å være gift, bli kona hans, kunne kalle han mannen min... Har ikke lyst til å være 35 og kjærester hvis dere skjønner 😉

 

Anonymous poster hash: f5258...bd5

[Anonym bruker]

Enig med mannen. Samboere har vel tilnærmet samme rettigheter dersom de har barn eller har bodd sammen i mer enn fem år.

 

Anonymous poster hash: 7195a...ade

[Anonym bruker]

Pass.. Finner akkurat pr tiden ingen gode argumenter..

 

Anonymous poster hash: d03ea...9d0

[Anonym bruker]

Har han noen gode argumenter for hvorfor IKKE gifte seg da? Hvis man er oppriktig glad i en person, skjønner jeg ikke denne motviljen enkelte ser ut til å ha mot å formalisere det. Er det så stort offer å gjøre noe som ville betydd veldig mye for din kjære, liksom?

Er samme med samboeren her, selv om jeg har sagt at vi kan gjøre det enkelt med bare oss to på rådhuset, oss og barna på en sjømannskirke i forbindelse med en ferie e.l. Likevel så blir det ikke. Han sier ikke blankt nei, men prater det bort etc. Synes det er veldig rart at han ikke skjønner at det er viktig for meg/ikke bryr seg.

Det går faktisk litt utover følelsene mine for han, ikke fordi jeg furter eller er sur eller noe sånt barnslig, men fordi jeg blir oppriktig såret av at han ikke ønsker å gjøre dette når han vet hvor viktig det er for meg.

Kan ikke se noen gode grunner til å nekte, synes ikke det bare er å avfeie det med "ønsker ikke å gifte meg" - uten grunn.

 

Anonymous poster hash: 79629...32b

[Anonym bruker]

Har han noen gode argumenter for hvorfor IKKE gifte seg da? Hvis man er oppriktig glad i en person, skjønner jeg ikke denne motviljen enkelte ser ut til å ha mot å formalisere det. Er det så stort offer å gjøre noe som ville betydd veldig mye for din kjære, liksom?

Er samme med samboeren her, selv om jeg har sagt at vi kan gjøre det enkelt med bare oss to på rådhuset, oss og barna på en sjømannskirke i forbindelse med en ferie e.l. Likevel så blir det ikke. Han sier ikke blankt nei, men prater det bort etc. Synes det er veldig rart at han ikke skjønner at det er viktig for meg/ikke bryr seg.

Det går faktisk litt utover følelsene mine for han, ikke fordi jeg furter eller er sur eller noe sånt barnslig, men fordi jeg blir oppriktig såret av at han ikke ønsker å gjøre dette når han vet hvor viktig det er for meg.

Kan ikke se noen gode grunner til å nekte, synes ikke det bare er å avfeie det med "ønsker ikke å gifte meg" - uten grunn.

 

Anonymous poster hash: 79629...32b

Men tro meg; du vil ikke gifte deg med en du må tvinge til å gifte seg med deg!

 

Anonymous poster hash: d03ea...9d0

[Anonym bruker]

http://www.adressa.no/nyheter/nordtrondelag/2015/11/13/Skjærvø-får-ikke-enkepensjon-11803646.ece

 

Så er det den vanlige leksa med er dere gift er det ikke nøye hvem som betaler hva dere eier alikavel verdier som er samlet i ekteskapet, mens samboere eier det de har betalt.

 

Anonymous poster hash: f9a89...485

[Anonym bruker]

Men tro meg; du vil ikke gifte deg med en du må tvinge til å gifte seg med deg!

 

Anonymous poster hash: d03ea...9d0

Neida, helt enig. Det er helt uaktuelt å gjøre, og har i det lengste latt det være opp til han å "komme dit" at han skal innse at det er viktig for meg og dermed ønske å gjøre det av kjærlighet til meg (selv om det isolert sett ikke er noe han ønsker selv).

Nå begynner årene å gå, og jeg ser jo at det ikke kommer til å skje, og det får meg faktisk til å stille spørsmål ved følelsene hans for meg, noe som igjen påvirker følelsene MINE for han.

 

Anonymous poster hash: 79629...32b

[Anonym bruker]

Man blir i lovens øyne automatisk hverandres nærmeste pårørende og kan ta avgjørelser for hverandre om en f.eks skulle bli alvorlig syk, ligge i koma e.l.

 

Arv

 

Man lignes sammen i skatteoppgjøret 

 

Man har innsynsrett i familiens økononomi

 

Man har forsørgeransvar og får lavere skatt om man forsørger den andre i perioder av livet.

 

Man har sameie på ting man kjøper/skaffer i løpet av samlivet.

 

Men mest av alt er det dette med samhørighet, at man i lovens forstand er familie og hører sammen.

Anonymous poster hash: b0a7c...c94

[Anonym bruker]

Vi giftet oss for å ha papirene i orden i tilfelle noe skulle skje med en av oss. Vi følte at det ble for mye styr med samboeravtale så det var enklere at vi giftet oss. Man vet aldri hva som skjer med arv og slektninger i ettertid, selv om man har et godt forhold i dag.

 

Hadde en enkel seremoni på rådhuset med nærmeste familie, helt super, rolig og flott dag som passet oss best

 

Anonymous poster hash: f25bf...3c5

[Anonym bruker]

For oss som er kristne, er jo argumentet at det er riktig ifølge Gud og bibelen  

 

Men for dere som ikke er kristne, er det jo ett fett om dere gifter dere eller ikke. En positiv ting er at dersom dere får (flere?) barn så blir han automatisk pappaen til barnet. 

Anonymous poster hash: 46a59...214

[Anonym bruker]

For oss føltes det bare riktig å gifte oss og det var grunnen til at vi gjorde det. De fordelene som nevnes over var bare en bonus og var ikke avgjørende for oss, men i ettertid er det en ekstra trygghet.

 

Ingen av oss ønsket å gifte oss, eller å få barn, før vi traff hverandre. Jeg synes det er viktig at begge ønsker giftermål for å skape den beste grunnmuren i ekteskapet, ellers tar ikke begge partner troskapsløftet like seriøst og ekteskapet er derfor ikke noe som blir prioritert og pleid like godt av den parten som ikke ønsker å gifte seg.

 

Jeg hadde ikke giftet meg hvis jeg var den eneste som ønsket det, da hadde jeg nok enten gått eller skrevet en meget god kontrakt og skaffet forsikringer som beskytter begge parter.

 

Anonymous poster hash: d00c6...800

[Anonym bruker]

 

For oss som er kristne, er jo argumentet at det er riktig ifølge Gud og bibelen

 

Men for dere som ikke er kristne, er det jo ett fett om dere gifter dere eller ikke. En positiv ting er at dersom dere får (flere?) barn så blir han automatisk pappaen til barnet. 

 

Anonymous poster hash: 46a59...214

 

VÅS! Ekteskapet er en juridisk ordning av et samliv i et samfunn.  Det er flere land som praktiserer en juridisk bindende borgerlig vigsel og eventuelt en religiøs seremoni om man ønsker.  I Norge snakker man faktisk om å frata den norske kirke vigselsretten også. Ekteskap har overhode ikke noe med religion å gjøre. Det vil du se om du leser litt historie!

 

Nå til saken. Jeg ville argumentert for arverett etter ektefelle og forsørgerplikt. Dette er to gode juridiske ordninger som gjør at dersom en av dere skulle falle fra har man anledning til å sitte i uskiftet bo som gjenlevende ektefelle. I tillegg arver man partner dersom dere ikke har felles barn. Dere er også hverandres nærmeste pårørende. Forsørgerplikten gir gode skattefordeler dersom en av dere ønsker å studere, være hjemme emd barn i ulønnet permisjon, eller ha kraftig redusert inntekt.

Du kan jo spørre han hvor skoen trykker? Er problemet at dere må ha en spesiell fest med mange folk? Er det de ofte store økonomiske utgiftene? Om det bare er et papir for han, så kan han vel avse 20 minutter på tinghuset i lunsjen for å glede deg?

 

Anonymous poster hash: cc103...e8d

[Luksusdyret]

Mannen er der hvor han mener det er kun et papir, og at det endrer jo ingenting.

Jeg vil kjenne den tilhørigheten av å være gift, bli kona hans, kunne kalle han mannen min... Har ikke lyst til å være 35 og kjærester hvis dere skjønner

 

Anonymous poster hash: f5258...bd5

 

 

Hvis mannen synes det bare er et papir og endrer ingenting, så er det jo bare hoppe i det hvis det er viktig for deg? Det betyr bare at han ikke har sterke motforestillinger mot ekteskap, og bør egentlig gifte seg hvis det er viktig for deg. Du ønsker å være gift, han synes det kan være det samme - da bør ditt ønske gå foran mener jeg. Hvis han for eksempel hadde sterke motforestillinger mot ekteskap av en eller annen grunn, ville det være en annen situasjon.

[Anonym bruker]

Det er romantisk med en formalisering av forholdet. Vi tok samme navn etterpå. Mannen min var heller ikke så opptatt av ekteskap, men han fridde endelig etter 9 år og da så han på selve frieriet som et løfte til meg og selve ekteskapsinngåelsen som litt unødvendig fordi han i hans øyne da hadde lovet meg og oss å være der for meg for alltid.

 

Så vi hadde bare en enkel seremoni på Tinghuset med vitner, og ut å spise på restaurant etterpå. Så tok vi samme navn <3

 

Anonymous poster hash: 4e113...15c