Dere som har opplevd dødfall hos noen nærstående eller vært der underveis i et dramatisk dødsleie

[Anonym bruker]

Opplevde dere sorgen som fysisk utmattende?

Jeg snakket med en annen pårørende om dette, og hun sa at hun ikke ante at sorg kunne være så fysisk.

Jeg var helt totalt tappet for krefter selv underveis på dødsleiet, og klarte rette etter besøk ikke gå mer enn 200 meter etter et besøk på sykehuset på dødsleiet før jeg måtte sette meg ned og ta en liten pause.

Anonymous poster hash: f4f6f...ca5

[Anonym bruker]

Svigermor ble sykmeldt da søsteren døde etter lenger tids sykeleie. Hun gikk rett i kjelleren.

 

Anonymous poster hash: da260...4ea

[Anonym bruker]

Sorg kan være fysisk ganske lenge. Vondt i hodet, sliten, verk i kroppen etc. Helt vanlig, men veldig slitsomt.

 

Anonymous poster hash: 6eaf4...d99

[Anonym bruker]

Ja, jeg kjenner det fysisk! Blir aldri opplagt igjen, virker det som! Er sliten og trøtt konstant.

 

Anonymous poster hash: 8f2e3...b3a

[Anonym bruker]

Jeg var helt "vekk" i toppetasjen etter at faren min døde (svulster i hodet, tok tid, var forferdelig). Husket ikke at jeg hadde levert ungen i barnehagen (selv om jeg hadde gjort det), husket ikke at jeg hadde kjørt til praksis (selv om jeg hadde gjort det)... Krasjet til og med bilen inn i siden på garasjen og skrapte opp hele førersiden. Var helt utslitt! Mye verre enn ammetåke osv. Tror aldri jeg har følt meg så utafor meg selv som da, hjernen var rett og slett bare dritsliten, tror jeg. Masse stress, følelser, bekymringer og ansvar i en superintens periode, og så bare... ingenting. Og da kom den utmattede følelsen for fullt.

 

Anonymous poster hash: f6c52...80c

[Anonym bruker]

Svigermor ble sykmeldt da søsteren døde etter lenger tids sykeleie. Hun gikk rett i kjelleren.

 

Anonymous poster hash: da260...4ea

 

 

Her tenker jeg mer på den særegne plutselige sterke utmattelsen jeg og den andre opplevde at kom umiddelbart etter vi hadde forlatt sykehuset og som varte i minst et par timer før den ga seg.

 

 

 

Anonymous poster hash: f4f6f...ca5

[Anonym bruker]

Jeg kastet opp lenge etter å ha vært vitne til et dødsfall hos en nær slektning. Døden/traumet påvirker hele mennesket.

Anonymous poster hash: c0fc2...f3e

[Anonym bruker]

 

Jeg kastet opp lenge etter å ha vært vitne til et dødsfall hos en nær slektning. Døden/traumet påvirker hele mennesket.

 

Anonymous poster hash: c0fc2...f3e

 

En ung slektning av meg ble hardt skadet under tragiske omstendigheter og det så ikke bra ut (ble noen dager senere erklært hjernedød og respiratoren skrudd av). Familie samlet seg og jeg (som da var i begynnelsen av tenårene) var så intenst lei meg over flere timer den kvelden at jeg endte opp med å kaste opp etter at vi var kommet hjem igjen. Var helt utslitt.  

 

Anonymous poster hash: 83272...89d

[Anonym bruker]

Jeg opplevde ved dødsfall at hjertesorg er faktisk en fysisk smerte som reiv konstant i brystet i flere uker. Så ja,sorg kan gi fysisk utslag.

 

Anonymous poster hash: 25046...24d

[Anonym bruker]

Opplevde fysiske plager etter at mamma tok livet av seg. Jeg svimte av på jobb, fikk øresus, mistet matlyst, hadde mye hodepine, tåkesyn og slet med balansen. Ble sykemeldt i 2 uker pga. plagene jeg fikk. Heldigvis gikk de over etter en stund.

 

Anonymous poster hash: c9145...d20

[Anonym bruker]

Jeg var helt "vekk" i toppetasjen etter at faren min døde (svulster i hodet, tok tid, var forferdelig). Husket ikke at jeg hadde levert ungen i barnehagen (selv om jeg hadde gjort det), husket ikke at jeg hadde kjørt til praksis (selv om jeg hadde gjort det)... Krasjet til og med bilen inn i siden på garasjen og skrapte opp hele førersiden. Var helt utslitt! Mye verre enn ammetåke osv. Tror aldri jeg har følt meg så utafor meg selv som da, hjernen var rett og slett bare dritsliten, tror jeg. Masse stress, følelser, bekymringer og ansvar i en superintens periode, og så bare... ingenting. Og da kom den utmattede følelsen for fullt.

 

Anonymous poster hash: f6c52...80c

 

Kjenner til det også..

 

Anonymous poster hash: f4f6f...ca5

[Anonym bruker]

Et nært familiemedlem døde rett foran meg, og jeg gikk helt inn i meg selv.

I 1 time satt jeg bare å stirret rett frem, helt tom i blikket. Etterpå har jeg blitt fortalt at det var masse folk der, og folk pratet til meg og jeg svarte. Jeg husker ikke det. Det eneste jeg husker er at jeg satt der og så rett frem, og alt bare var "grått"..

 

En del av meg (slik jeg var på den tiden) døde sammen med henne den natten, og jeg husker at jeg fysisk kunne kjenne det. Ikke bare en klisjé slik man gjerne sier, men jeg kunne kjenne det. 

Vanskelig å forklare..

 

Jeg ble aldri den samme igjen, og det var ikke bare selve sorgen som gjorde det, men det at noe i meg døde. Vi sto hverandre så nært, og selv om det i dag er 15 år siden, så er det dager hvor jeg gråter meg i søvn.

 

 

Anonymous poster hash: e3075...a4f

[Anonym bruker]

 

Et nært familiemedlem døde rett foran meg, og jeg gikk helt inn i meg selv.

I 1 time satt jeg bare å stirret rett frem, helt tom i blikket. Etterpå har jeg blitt fortalt at det var masse folk der, og folk pratet til meg og jeg svarte. Jeg husker ikke det. Det eneste jeg husker er at jeg satt der og så rett frem, og alt bare var "grått"..

 

En del av meg (slik jeg var på den tiden) døde sammen med henne den natten, og jeg husker at jeg fysisk kunne kjenne det. Ikke bare en klisjé slik man gjerne sier, men jeg kunne kjenne det. 

Vanskelig å forklare..

 

Jeg ble aldri den samme igjen, og det var ikke bare selve sorgen som gjorde det, men det at noe i meg døde. Vi sto hverandre så nært, og selv om det i dag er 15 år siden, så er det dager hvor jeg gråter meg i søvn.

 

 

 

Anonymous poster hash: e3075...a4f

 

 

<3

 

Anonymous poster hash: f4f6f...ca5

[Anonym bruker]

En av mine foreldre tok selvmord for snart 3 år siden...i tiden etter levde jeg på gråt og søvn. Den dag i dag sliter jeg med å huske hva jeg gjorde i forgårs. En del av meg døde den dagen, og jeg er ikke den jeg en gang var, hverken psykisk eller fysisk. Husker Ingenting lengre..

 

Anonymous poster hash: 0a278...994

[Anonym bruker]

Jeg opplevde ved dødsfall at hjertesorg er faktisk en fysisk smerte som reiv konstant i brystet i flere uker. Så ja,sorg kan gi fysisk utslag.

 

Anonymous poster hash: 25046...24d

Les om takozubo!

 

Anonymous poster hash: 8f2e3...b3a

[Anonym bruker]

Les om takotsubo..

 

Anonymous poster hash: 8f2e3...b3a

 

 

Anonymous poster hash: 8f2e3...b3a

[Anonym bruker]

Ja, da mannen min døde opplevde jeg vel egentlig det. Pluss en enorm, fysisk smerte i brystet. Jeg hadde den vonde brystsmerten i hvert fall et år etterpå, og sorgen går aldri over, selv om tiden gjør det lettere å bære. 

Anonymous poster hash: 18964...183

[Anonym bruker]

Da søsteren mi døde dramatisk og vi skrudde av respiratoren fordi hun var hjernedød fikk jeg en voldsom kroppslig reaksjon. Svimmel, ør, vondt, brystsmerter etc. Jeg var 25 år gammel.

Jeg spontanaborterte 2 dager senere. Jeg tror egentlig at det hadde skjedd uansett, men hele opplevelsen var heftig! Var uvel i lang tid, mye hjertebank.

Noen ganger så får jeg den opplevelsen i kroppen, selvom det nå er 10 år siden. Det er som sjokkbølger som slår inn over meg, men det er lenge mellom hver gang. Rart hvordan kroppen kan holde fast på emosjonell traume

 

Anonymous poster hash: d311b...eb7

[Anonym bruker]

Da mannen min døde, gikk jeg først i total høygir, sov nesten ikke. 

Og da begravelsen var over, gikk jeg nærmest i koma. Sov og sov. 

Anonymkode: 8ec61...06c

[Anonym bruker]

Ja, jeg har vært trøtt i fire år nå. Er plaget med fatigue etter to ufattelige tap på kort tid i 2015.

Anonymkode: 6be04...f77

[Anonym bruker]

Ja, her kom ikke «smellen» før 6 mnd. etter jeg mistet søsteren min. Var veldig sliten de mnd. og en dag kom jeg meg ikke opp fra badegulvet. Var sm i 6.mnd. Svimmel og totalt utslitt. Den dag i dag tåler jeg stress mye dårligere.

Anonymkode: 77523...d68

[Anonym bruker]

Det sies at min bestemor døde av sorg da hennes yngste sønn (min onkel) omkom. Hun fikk en voldsom reaksjon, ble sengeliggende og fikk etterhvert et slag som hun ikke overlevde.

Anonymkode: c7eeb...939

[Anonym bruker]

Total utmattelse og tomhet etter at kroppen har vært i alarmberedskap er absolutt ikke uvanlig. Personlig tror jeg at det er ganske sunt også når reaksjonen kommer med en gang eller i alle fall ganske med en gang. Jeg tror at det betyr at kroppen klarer å slappe av og slippe taket og enkelt sagt innbiller jeg meg at det blir som å bære tung last. Bærer du en kort stund, kjennes det tungt ut, men alt er ok når du setter den fra deg. Bærer du den lenge, kjennes det i ryggen en god stund etterpå, og bærer man veldig lenge, trenger man hjelp for å få ryggen i orden igjen fordi man har gjort noen feilbelastninger underveis. Bærer man den for lenge, må man kanskje til og med få hjelp til å løfte den av.

Min mor døde ganske "langsomt" - men udramatisk. Hun lå ganske lenge, og fordi søsteren min hadde småbarn, inkl baby, var det meg som satt der mest. Det var tøft, men det var også sånn at jeg på en måte nesten sørget meg ferdig før hun døde. Da min far døde fire år senere, skjedde det mer brått, men ikke så veldig dramatisk. Det var midt oppi en travel periode med mye som skjedde som ikke kunne utsettes. Da alt var over og mannen og jeg fikk barnevakt og skulle ha oss en velfortjent helg for oss selv, endte det med at jeg ble sittende i sofaen og stirre i veggen og ikke orket å gjøre noe som helst. Da raste nok hele forsvarsverket sammen. 

Så det trenger ikke å være så veldig dramatisk for at man skal få en skikkelig utmattelses-reaksjon etterpå. 

 

Anonymkode: 3d690...d14