Hva kjennetegner en narsissist?

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Og du blir i forholdet av noen andre, vektige grunner, må vi anta? For dette er jo ellers destruktivt.

Pashla, eller hva du kaller deg. 1:må du alltid komme med noe studie? 2: kan du fatte og begripe at de fleste damer lever med menn med feil, vi har feil vi også, selv om man på dib gir inntrykk av at det aldri er noe galt med oss.

 

Nå er selvsagt dette problematisk for HI, jeg lever med en mann med samme diagnose(selv om den ikke er stilt) selv. Men vet du hva? Det er ikke alle damer som slipper alt de har, forlater mann, selger hus, gjør barna til skilsmissebarn forde. Er mange, mange kvinner som lever med krevende menn, men som velger å bli. Jeg er en av dem. Min mann har en del dårlige sider, men også mange gode. Dessuten har vi faktisk et liv sammen.

 

Hadde alle hørt på dibdamene, hadde skilsmissestatestikken gått opp til 70-80%.

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

Er du HI?

Hvis ikke: jeg spurte ikke deg. Mannen din er sikkert verd tida du bruker på han.

 

Ikke kom trekkende med "skilsmissebarn." Narsissistiske og psykopatiske mennesker burde ikke omgås voksne, og i alle fall ikke forpeste oppveksten til barn.

 

Jeg regner ellers med at de som er på forumet her er voksne som vet hva de vil. Jeg kan ikke lure noen til å bli skilt, samme hva jeg skriver. Så bare glem å tømme søpla di på meg; dine reaksjoner forteller bare hvor truffet du føler deg.

Nei jeg er ikke HI. Hvis du mener menn med narsissistiske trekk ikke bør omgås voksne og barn har vi et stort problem i verden er jeg redd. Les tråden. En mann med narsissistiske trekk kan faktisk være flotte omsorgspersoner, ta vare på barna og kona, de tjener gjerne godt, er høyt oppe og aktive menn som er flinke i sport og fritidsaktiviteter.

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

Kan godt hende.

Men det er ikke det HI forteller i starten, og derfor stiller jeg spørsmålet (til HENNE.)

 

Et tips for ettertiden: hvis en fremmed får deg til å føle ett eller annet - sinne, avsky, sorg, fornærmelse, hva som helst, så ikke avskriv det med at "hun var spydig/dum/ond" el lign. Let heller i deg selv etter grunnen for hvorfor det traff deg. Du og jeg har ingen relasjon, jeg har ikke makt til å fornærme deg. Det er dine egne følelser i utgangspunktet som gjør utslaget, og av en eller annen grunn følte du sterk trang til å rettferdiggjøre ditt eget ekteskap (som ikke var under lupen engang.)

 

Finn ut hvorfor det, heller.

[Anonym bruker]

 

 

Så han har gått ned i stilling og lønn? Jeg har jobbet som behandler i psykiatrien i mange år og svært mange ledere har narsissistiske trekk. Mister de jobben, blir syke/ufør ol er det fullstendig krise og de behandler familie og kone ganske tøft. Å falle på rangstigen er veldig tøft for en narsissist. Storhetstanker om egne evner er fremtredene og de gjør stort sett ikke noe galt. Ofte problematisk å jobbe under, men ikke minst sammen med en. Er vel derfor de ofte blir ledere så de får leve ut storhetstankene.

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

Har selv levd med en mann med psykopatiske trekk. Og det du beskrev der kjente jeg meg godt igjen i...😔 Man får stadig aha opplevelser.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5ef72...69d

Jeg lever selv med en mann med disse trekkene, men han er en herlig far og er raus, snill og morsom det aller meste av tiden. Dessverre kommer disse trekkene frem når han møter stor motstand. Jeg har klart å leve ganske fint med det, men lurer på om det sier pang en dag.

 

Han vet selvsagt veldig godt hva jeg har jobbet med(vi var sammen da også), men aldri luftet noen psykiske problemer med meg, men så skjønner han ikke at han har noen. Jeg har ikke tenkt til å si noe om hvilken diagnose han har fått av meg. Det eneste jeg har sagt til ham noen ganger, hvis det stormer på jobben, er st han må tenke på hva han sier til de ansatte/måten han snakker til dem på(han er leder).

 

Hilsen hun fra psykiatrien

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

Min eks kunne være snill og raus og en god far. Men bare i perioder, og selv da var det ikke helt perfekt (men det er det vel sjelden uansett) Det skiftet så fort. Det ble så ille at jeg måtte gå, og etter det har det kom alle de psykopatiske trekkene frem. Jeg kan jo heller ikke sette noe diagnose på han. Men oppførselen hans er absolutt ikke normal.

 

 

Anonymous poster hash: 5ef72...69d

[Fandens Oldemor]

 

 

 

 

Og du blir i forholdet av noen andre, vektige grunner, må vi anta? For dette er jo ellers destruktivt.

Pashla, eller hva du kaller deg. 1:må du alltid komme med noe studie? 2: kan du fatte og begripe at de fleste damer lever med menn med feil, vi har feil vi også, selv om man på dib gir inntrykk av at det aldri er noe galt med oss.

 

Nå er selvsagt dette problematisk for HI, jeg lever med en mann med samme diagnose(selv om den ikke er stilt) selv. Men vet du hva? Det er ikke alle damer som slipper alt de har, forlater mann, selger hus, gjør barna til skilsmissebarn forde. Er mange, mange kvinner som lever med krevende menn, men som velger å bli. Jeg er en av dem. Min mann har en del dårlige sider, men også mange gode. Dessuten har vi faktisk et liv sammen.

 

Hadde alle hørt på dibdamene, hadde skilsmissestatestikken gått opp til 70-80%.

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

Er du HI?

Hvis ikke: jeg spurte ikke deg. Mannen din er sikkert verd tida du bruker på han.

 

Ikke kom trekkende med "skilsmissebarn." Narsissistiske og psykopatiske mennesker burde ikke omgås voksne, og i alle fall ikke forpeste oppveksten til barn.

 

Jeg regner ellers med at de som er på forumet her er voksne som vet hva de vil. Jeg kan ikke lure noen til å bli skilt, samme hva jeg skriver. Så bare glem å tømme søpla di på meg; dine reaksjoner forteller bare hvor truffet du føler deg.

 

Ord!

 

Folk må slutte å lure seg selv med at de gjør barna en tjeneste ved å bli. Det er faktisk den mest elendige unnskyldningen jeg hører. [/quote

 

Noen ganger lurer jeg på hvor feilfrieforhold folk har. Lever folk harmonisk med mNnen sin 24/7: likestilling i hjemmet, lik økonomi, begge tar seg like mye av barna, begge har en perfekt balanse mellom å være snill og streng, er kjærlige mot partner(både i handling og verbalt), har fantastisk sex jevnlig(gjerne minst 3 ganger i uken), ler sammen, har passe med alenetid, krangler aldri, roser hverandre osv.

 

Gi meg det forholdet!!!!!

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

 

Jeg mener at mye av det du nevner her burde være en selvfølge i et godt forhold, men ikke alt av det. Jeg lever ikke i et feilfritt forhold, men jeg lever i et godt forhold som er positivt og sunt for hele familien. Dersom jeg en dag finner at forholdet har blitt usunt, så nøler jeg ikke et sekund med å "gjøre mine barn til skilsmissebarn". Det er mine barn som er viktigst for meg, en mann får passe seg selv. Og det får jeg også gjøre. Barna er viktigst, og de har ikke mulighet til å velge å gå selv. 

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Og du blir i forholdet av noen andre, vektige grunner, må vi anta? For dette er jo ellers destruktivt.

Pashla, eller hva du kaller deg. 1:må du alltid komme med noe studie? 2: kan du fatte og begripe at de fleste damer lever med menn med feil, vi har feil vi også, selv om man på dib gir inntrykk av at det aldri er noe galt med oss.

 

Nå er selvsagt dette problematisk for HI, jeg lever med en mann med samme diagnose(selv om den ikke er stilt) selv. Men vet du hva? Det er ikke alle damer som slipper alt de har, forlater mann, selger hus, gjør barna til skilsmissebarn forde. Er mange, mange kvinner som lever med krevende menn, men som velger å bli. Jeg er en av dem. Min mann har en del dårlige sider, men også mange gode. Dessuten har vi faktisk et liv sammen.

 

Hadde alle hørt på dibdamene, hadde skilsmissestatestikken gått opp til 70-80%.

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

Er du HI?

Hvis ikke: jeg spurte ikke deg. Mannen din er sikkert verd tida du bruker på han.

 

Ikke kom trekkende med "skilsmissebarn." Narsissistiske og psykopatiske mennesker burde ikke omgås voksne, og i alle fall ikke forpeste oppveksten til barn.

 

Jeg regner ellers med at de som er på forumet her er voksne som vet hva de vil. Jeg kan ikke lure noen til å bli skilt, samme hva jeg skriver. Så bare glem å tømme søpla di på meg; dine reaksjoner forteller bare hvor truffet du føler deg.

Nei jeg er ikke HI. Hvis du mener menn med narsissistiske trekk ikke bør omgås voksne og barn har vi et stort problem i verden er jeg redd. Les tråden. En mann med narsissistiske trekk kan faktisk være flotte omsorgspersoner, ta vare på barna og kona, de tjener gjerne godt, er høyt oppe og aktive menn som er flinke i sport og fritidsaktiviteter.

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

Kan godt hende.

Men det er ikke det HI forteller i starten, og derfor stiller jeg spørsmålet (til HENNE.)

 

Et tips for ettertiden: hvis en fremmed får deg til å føle ett eller annet - sinne, avsky, sorg, fornærmelse, hva som helst, så ikke avskriv det med at "hun var spydig/dum/ond" el lign. Let heller i deg selv etter grunnen for hvorfor det traff deg. Du og jeg har ingen relasjon, jeg har ikke makt til å fornærme deg. Det er dine egne følelser i utgangspunktet som gjør utslaget, og av en eller annen grunn følte du sterk trang til å rettferdiggjøre ditt eget ekteskap (som ikke var under lupen engang.)

 

Finn ut hvorfor det, heller.

Du mener man må kjenne personen for å bli fornærmet? Jeg er ikke fornærmet, men dypt uenig i at man ikke kan la sef irritere, føle seg fornærmet, trist osv av mennesker man ikke kjenner.

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

 

Og du blir i forholdet av noen andre, vektige grunner, må vi anta? For dette er jo ellers destruktivt.

Pashla, eller hva du kaller deg. 1:må du alltid komme med noe studie? 2: kan du fatte og begripe at de fleste damer lever med menn med feil, vi har feil vi også, selv om man på dib gir inntrykk av at det aldri er noe galt med oss.

 

Nå er selvsagt dette problematisk for HI, jeg lever med en mann med samme diagnose(selv om den ikke er stilt) selv. Men vet du hva? Det er ikke alle damer som slipper alt de har, forlater mann, selger hus, gjør barna til skilsmissebarn forde. Er mange, mange kvinner som lever med krevende menn, men som velger å bli. Jeg er en av dem. Min mann har en del dårlige sider, men også mange gode. Dessuten har vi faktisk et liv sammen.

 

Hadde alle hørt på dibdamene, hadde skilsmissestatestikken gått opp til 70-80%.

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

Er du HI?

Hvis ikke: jeg spurte ikke deg. Mannen din er sikkert verd tida du bruker på han.

 

Ikke kom trekkende med "skilsmissebarn." Narsissistiske og psykopatiske mennesker burde ikke omgås voksne, og i alle fall ikke forpeste oppveksten til barn.

 

Jeg regner ellers med at de som er på forumet her er voksne som vet hva de vil. Jeg kan ikke lure noen til å bli skilt, samme hva jeg skriver. Så bare glem å tømme søpla di på meg; dine reaksjoner forteller bare hvor truffet du føler deg.

Nei jeg er ikke HI. Hvis du mener menn med narsissistiske trekk ikke bør omgås voksne og barn har vi et stort problem i verden er jeg redd. Les tråden. En mann med narsissistiske trekk kan faktisk være flotte omsorgspersoner, ta vare på barna og kona, de tjener gjerne godt, er høyt oppe og aktive menn som er flinke i sport og fritidsaktiviteter.

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

Kan godt hende.

Men det er ikke det HI forteller i starten, og derfor stiller jeg spørsmålet (til HENNE.)

 

Et tips for ettertiden: hvis en fremmed får deg til å føle ett eller annet - sinne, avsky, sorg, fornærmelse, hva som helst, så ikke avskriv det med at "hun var spydig/dum/ond" el lign. Let heller i deg selv etter grunnen for hvorfor det traff deg. Du og jeg har ingen relasjon, jeg har ikke makt til å fornærme deg. Det er dine egne følelser i utgangspunktet som gjør utslaget, og av en eller annen grunn følte du sterk trang til å rettferdiggjøre ditt eget ekteskap (som ikke var under lupen engang.)

 

Finn ut hvorfor det, heller.

Du mener man må kjenne personen for å bli fornærmet? Jeg er ikke fornærmet, men dypt uenig i at man ikke kan la sef irritere, føle seg fornærmet, trist osv av mennesker man ikke kjenner.

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

Så sier vi det - men det var ikke det som skjedde. Jeg henvendte meg ikke til deg, og jeg har heller ikke noen injurierende kraft overfor deg. For ærlig talt: hvem er nå jeg, liksom? I ditt liv er jeg jo ingen.

 

Jeg tror vel heller at jeg kom til å pirke borti et ubehag du kjenner på allerede. Og det skyldes det livet du lever her og nå.

 

Ingen sier at man skal være perfekt selv, eller at gubben skal være det. Men som Fandens Oldemor påpeker: de aller fleste elementene du ramset opp ER faktisk til stede i gode forhold. Respekt og vennlighet, en begrenset mengde krangel osv. Jeg kan krysse av i alle boksene (skal ikke skryte på meg at vi har sex tre ganger i uka, da), men bottom line er jo nettopp at forholdet er bra og sunt for alle parter. Det er ikke ensbetydende med "perfekt", men det skiller seg vesentlig fra et usunt forhold.

 

Ubehaget i ditt liv er der uansett om jeg minner deg på det eller ikke. Og mannen din fortjener sikkert bedre enn fem sure tær i ræva. Men det er overfor dine barn og deg SELV du må forsvare ditt valg om å leve med ham. Ikke overfor meg.

 

Så hvis du trenger å telle på knappene, veie for og i mot, gå runder ned deg selv; gjør det, men vit nå at de tingene som taler imot er det kun du som kan endre, eller oppveie med noe bra, eller akseptere. Hva vi andre syns betyr null. Men du er ikke fornøyd, det merker jo selv jeg, en totalt fremmed. Og det bør kanskje være et mål?

[Anonym bruker]

Fotballfremtid og ektemannen er flotte eksempler på narsissister. Hersketeknikk ved å alltid ha siste ordet og aldri ha feil uansett. 😂😂😂😂

 

Anonymous poster hash: 464f7...1da

[Anonym bruker]

Fotballfremtid og ektemannen er flotte eksempler på narsissister. Hersketeknikk ved å alltid ha siste ordet og aldri ha feil uansett. 😂😂😂😂

 

Anonymous poster hash: 464f7...1da

Fotballfrue!

 

Anonymous poster hash: 464f7...1da

[Anonym bruker]

Mulig jeg ikke fikk med meg alt, men har dere noen fellesbarn? Hvis ikke, hadde jeg gått på dagen.

Hadde nok trukket meg ut av dette uansett. Muligens vært en tur innom fvk. Problemet med slike trekk, er at det er vanskelig å bli kvitt dem. Selv om de kan skjerpe seg en stund.

 

Anonymous poster hash: 8b5e5...696

[Anonym bruker]

Vi har ingen felles barn, men vi har vært sammen i 4 år. Så mine barn er jo veldig vant til han. Han er som sagt tidligere snill med ungene, men ikke alltid så snill med meg. Jeg vil egentlig ut av hele greia, føler meg så kvalt og skviset opp i et hjørne. Men så har man jo så lyst til at ting skal kunne bli bedre. Han var et herlig menneske når jeg først traff han, ting ble gradvis verre på en slik måte at jeg vente meg til det..

 

HI

Anonymous poster hash: b4810...87f

[Gjest Antarctica]

 

Vi har ingen felles barn, men vi har vært sammen i 4 år. Så mine barn er jo veldig vant til han. Han er som sagt tidligere snill med ungene, men ikke alltid så snill med meg. Jeg vil egentlig ut av hele greia, føler meg så kvalt og skviset opp i et hjørne. Men så har man jo så lyst til at ting skal kunne bli bedre. Han var et herlig menneske når jeg først traff han, ting ble gradvis verre på en slik måte at jeg vente meg til det..

 

HI

 

Anonymous poster hash: b4810...87f

Ser du for deg at dere har nytte av parterapi, da? At han kan få en eye-opener når han får høre fra en tredjepart at også han selv har feil?

 

For hvis du inviterer ham med på slik terapi, og har som mål å få det bedre, da må det gjøres mens du selv faktisk fortsatt har tro på forholdet og levende håp for at det kan endre seg.

 

Men det er kanskje vanskelig å få han med deg?

[Anonym bruker]

 

Vi har ingen felles barn, men vi har vært sammen i 4 år. Så mine barn er jo veldig vant til han. Han er som sagt tidligere snill med ungene, men ikke alltid så snill med meg. Jeg vil egentlig ut av hele greia, føler meg så kvalt og skviset opp i et hjørne. Men så har man jo så lyst til at ting skal kunne bli bedre. Han var et herlig menneske når jeg først traff han, ting ble gradvis verre på en slik måte at jeg vente meg til det..

 

HI

 

Anonymous poster hash: b4810...87f

Det skal nok mye til at det blir bedre. Sørg uansett for å ikke bli gravid i denne fasen. Da blir du knyttet til denne mannen for alltid. Slike personligheter er jo kjent for å vise seg etter hvert. Ønsker deg lykke til! Du fortjener bedre, og barna fortjener bedre. Det holder ikke at han er snill mot dem, de lærer nå hvordan et forhold bør være. Og dette er ikke hva du vil de skal lære. De skjønner mer enn du tror.

 

Anonymous poster hash: 8b5e5...696