Hva kjennetegner en narsissist?

[Anonym bruker]

Min mann har en tendens til å alltid gi meg skylden for alle krangler. Selv om jeg tar opp emner som jeg synes bør tas opp, eller som jeg synes er verdt kritisere (på en pen måte) så er det min feil at vi krangler. Ett eksempel i bilen idag er at jeg sa til han jeg ikke syntes det var så trivelig at han tok med kindle på kino når vi skulle se Alvin og gjengen med ungene. Han mente det var helt innenfor ettersom ungene ikke la merke til det likevel, mens jeg prøvde forklare at dette var jo noe vi skulle gjøre sammen, og hva er vitsen med å betale billetter for å sitte å lese likevel? Resultatet er en forbann mann som mener jeg gikk langt over streken med å i det hele tatt være så frekk å nevne dette, å at han gjorde akkurat som han ville. Da kunne han heller drite i å dra.

 

Det er ingen empati der. Har han en mening om noe, driter han i hva andre mener og om de blir såret av han. Han er frekk og ufin, han kalte en av mine sønns venner den lille bråkete guttungen mens jeg hadde pappan hans på telefonen. Jeg ble foranna å sa til han da jeg hadde lagt på at han måtte passe munnen sin, men det var ingen tegnt til anger eller at han syntes han hadde gjort noe galt. I min datters bursdag påpekte han at greenpeace burde ta seg en tur mens han lo å så på en av foreldrene som svømte som var overvektig. Ser vi TV kan han lutselig utbryte hvor jævlig noen ser ut, eller stygge de er på håret osv. Men ALDRI noe positivt.

 

Han snur ting til sin fordel når vi krangler. Sier jeg at jeg synes han burde sitte litt mindre på pcn i elga når vihar ungene, (han hadde da sittet 5 timer i strekk på dagtid) så slenger han tilbake at jeg er ikke noe bedre, fordi jeg sitter å strikker eller ser på tv. Selv om jeg gjorde det kun i en time mens ungene lekte ute med venner. Han gjør ikke noe galt. Aldri. Sier jeg noe så kverulerer han og er ikke enig. Sier gjerne stygge ting til meg, som at jeg var ei jævla bitch når jeg spurte om han kunne kjøre meg på jobb. Dette sa han da vi var halvveis framme, jeg ble så lei meg at jeg ba han kjøre meg hjem. Måtte kjøre selv til jobb, og fikk kjeft når jeg kom hjem for det var min feil at han ble sint ettersom jeg spurte når han hadde mye jobb å gjøre.

 

Jeg kan fortsette i det uendelige. Jeg begynner å se at dette er et ufyselig menneske jeg egentlig ikke vil level med. Men jeg tenker kanskje en psykolog kunne hjulpet han. Høres et ut som han har en psykisk lidelse av noe slag?

Anonymous poster hash: b4810...87f

[Anonym bruker]

Det som kjennetegner en narsissist 

Anonymous poster hash: 16c47...08a

[Gjest Antarctica]

Jeg støtter deg i at han er et ufyselig menneske det neppe er noen glede å leve sammen med.

 

Men: Hvis en psykolog skal være til hjelp, må han være åpen for at han selv tar feil innimellom. Og der strander kanskje prosjektet?

[Anonym bruker]

oi, trykte visst litt fort, jeg over her. Jeg er egentlig ikke så stor tilhenger av slike tilfeldige psykiatriske diagnoser, men forstår jo hva du mener med det. I alle fall, det som kjennetegner en slik type usunn relasjon er, slik jeg ser det, dine egne fölelser etter at dere har kranglet/diskutert. I en vanlig, sunn relasjon kan man diskutere, bli uenige og irriterte på hverandre, men narsissisten tar liksom.. livsånden ut av deg på en helt annen måte. 

Anonymous poster hash: 16c47...08a

[Anonym bruker]

Har forsåvidt foreslått psykolog før, men da sagt at vi kunne tatt parterapi og lagt skylden på meg selv. Han har vurdert det, men sa han kom aldri til å dra til noe psykolog alene. Kanskje om det er et ultimatum, men jeg tror ikke det heller. Denne karn  vil gjøre det han vil, og ingen skal komme å fortelle at han tar feil..

 

Det er umulig å ta en diskusjon med han av noen som helst bakgrunn, uten at jeg etterpå føler meg helt sugd for energi. Han straffer meg gjerne ved å ikke prate til meg på noen timer eller neste dag også. Så da sitter jeg der mens han spiller dataspill eller leser, uten å si et ord i timesvis. Og må forstå at det er min feil at han må ta slik avstand til meg. Føler meg tappet for energi. Siste par ukene har jeg falt om i sofaen når ungene har vært i seng, igår da når jeg tok hele kino/lese diskusjonen med han fikk jeg høre at jeg burde tenke på hva jeg selv gjorde som bare satt i sofaen hver kveld å så på tv. Jeg var da slettes ikke noe bedre enn han. Ser ikke helt sammenhengen, men jeg sa bare javel gjør som du vil. Ja det skal jeg sa han og gikk inn på soverommet og lukka døra. Der ble han. Fra 18:30 i går kveld, kom ut i ett tida å satte seg å spilte pc uten å si et ord til meg som sov på sofaen, og gikk å la seg igjen. Skal det virkelig være på denne måten? Jeg synes jo han oppfører seg som en sutrende unge som stikker av ved konfrontasjon, etter han har skutt ut alle pigger og angrepet meg slik at han skal føle han ikke er den som har noe skyld.. wow

 

HI

Anonymous poster hash: b4810...87f

[Fandens Oldemor]

De siste tre linjene er veldig karakteristiske for narsissistisk personlighetsforstyrrelse, selv om en skal være forsiktige med forumdiagnoser. Det finnes ulike nettsider med mye info, men mest på engelsk. Hvis det er narsissisme med i bildet vil du få en aha-opplevelse når du leser. Hvis ikke er han kanskje bare en drittsekk. Uansett burde du ikke kaste bort ditt eneste liv på dette (narsissister blir så sjelden friske).

[Anonym bruker]

 

Har forsåvidt foreslått psykolog før, men da sagt at vi kunne tatt parterapi og lagt skylden på meg selv. Han har vurdert det, men sa han kom aldri til å dra til noe psykolog alene. Kanskje om det er et ultimatum, men jeg tror ikke det heller. Denne karn vil gjøre det han vil, og ingen skal komme å fortelle at han tar feil..

 

Det er umulig å ta en diskusjon med han av noen som helst bakgrunn, uten at jeg etterpå føler meg helt sugd for energi. Han straffer meg gjerne ved å ikke prate til meg på noen timer eller neste dag også. Så da sitter jeg der mens han spiller dataspill eller leser, uten å si et ord i timesvis. Og må forstå at det er min feil at han må ta slik avstand til meg. Føler meg tappet for energi. Siste par ukene har jeg falt om i sofaen når ungene har vært i seng, igår da når jeg tok hele kino/lese diskusjonen med han fikk jeg høre at jeg burde tenke på hva jeg selv gjorde som bare satt i sofaen hver kveld å så på tv. Jeg var da slettes ikke noe bedre enn han. Ser ikke helt sammenhengen, men jeg sa bare javel gjør som du vil. Ja det skal jeg sa han og gikk inn på soverommet og lukka døra. Der ble han. Fra 18:30 i går kveld, kom ut i ett tida å satte seg å spilte pc uten å si et ord til meg som sov på sofaen, og gikk å la seg igjen. Skal det virkelig være på denne måten? Jeg synes jo han oppfører seg som en sutrende unge som stikker av ved konfrontasjon, etter han har skutt ut alle pigger og angrepet meg slik at han skal føle han ikke er den som har noe skyld.. wow

 

HI

 

Anonymous poster hash: b4810...87f

Har mannen din en lederjobb HI?

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

[Anonym bruker]

Jeg vet jeg ikke burde, men det er vanskelig. Føler meg litt fortapt og vet ikke hva jeg skal gjøre. Han har vært leder i en bedrift, men ikke nå mer. Han tror selv han er ufattelig smart og bedre enn andre. Det merker man når han snakker om folk, og hvordan han snakker om folk.

 

HI

Anonymous poster hash: b4810...87f

[Anonym bruker]

Så han har gått ned i stilling og lønn? Jeg har jobbet som behandler i psykiatrien i mange år og svært mange ledere har narsissistiske trekk. Mister de jobben, blir syke/ufør ol er det fullstendig krise og de behandler familie og kone ganske tøft. Å falle på rangstigen er veldig tøft for en narsissist. Storhetstanker om egne evner er fremtredene og de gjør stort sett ikke noe galt. Ofte problematisk å jobbe under, men ikke minst sammen med en. Er vel derfor de ofte blir ledere så de får leve ut storhetstankene.

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

[Anonym bruker]

Han har gått ned i stilling og lønn ja, vi flyttet fra byen han bodde i. Så nå jobber han som vanlig ansatt i et firma, men gjør samme jobb. Det som skurrer mest for meg angående han er hans manglende evne til å sette seg inn i andres situasjon. Jeg kan fortelle han noe han gjør / ikke gjør og at det kan såre eller ikke være greit for meg. Han klarer ikke forstå om han ikke er enig. Og er han ikke enig, durer han fram som han vil, for da tar jeg helt feil. Han liker også å være nedlatende mot meg, og kalle meg "kosenavn" som trollet osv. Han sier fine ting også, men det er myyye mer negativt enn positivt.

 

Han er også utolig var på ting som blir sagt på han, og sin egen mannlighet og ære. Jeg måtte bare prøve meg å prate til han når han er på telefon med sin far eller bror, for det er han som er mann i huset, virker som han tenker på en litt gammeldags måte at kjærringa skal ikke snakke til mannen om dere forstår. Ikke tåler han spøker heller som går på hans intelligens eller evner. Og han husker ting som blir sagt slik at han på et senere tidspunkt kan si det tilbake til meg for å ta igjen. Ufattelig slitsomt...

 

HI

Anonymous poster hash: b4810...87f

[Anonym bruker]

Så han har gått ned i stilling og lønn? Jeg har jobbet som behandler i psykiatrien i mange år og svært mange ledere har narsissistiske trekk. Mister de jobben, blir syke/ufør ol er det fullstendig krise og de behandler familie og kone ganske tøft. Å falle på rangstigen er veldig tøft for en narsissist. Storhetstanker om egne evner er fremtredene og de gjør stort sett ikke noe galt. Ofte problematisk å jobbe under, men ikke minst sammen med en. Er vel derfor de ofte blir ledere så de får leve ut storhetstankene.

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

Har selv levd med en mann med psykopatiske trekk. Og det du beskrev der kjente jeg meg godt igjen i...😔 Man får stadig aha opplevelser.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5ef72...69d

[Anonym bruker]

 

Så han har gått ned i stilling og lønn? Jeg har jobbet som behandler i psykiatrien i mange år og svært mange ledere har narsissistiske trekk. Mister de jobben, blir syke/ufør ol er det fullstendig krise og de behandler familie og kone ganske tøft. Å falle på rangstigen er veldig tøft for en narsissist. Storhetstanker om egne evner er fremtredene og de gjør stort sett ikke noe galt. Ofte problematisk å jobbe under, men ikke minst sammen med en. Er vel derfor de ofte blir ledere så de får leve ut storhetstankene.

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

Har selv levd med en mann med psykopatiske trekk. Og det du beskrev der kjente jeg meg godt igjen i...😔 Man får stadig aha opplevelser.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5ef72...69d

Jeg lever selv med en mann med disse trekkene, men han er en herlig far og er raus, snill og morsom det aller meste av tiden. Dessverre kommer disse trekkene frem når han møter stor motstand. Jeg har klart å leve ganske fint med det, men lurer på om det sier pang en dag.

 

Han vet selvsagt veldig godt hva jeg har jobbet med(vi var sammen da også), men aldri luftet noen psykiske problemer med meg, men så skjønner han ikke at han har noen. Jeg har ikke tenkt til å si noe om hvilken diagnose han har fått av meg. Det eneste jeg har sagt til ham noen ganger, hvis det stormer på jobben, er st han må tenke på hva han sier til de ansatte/måten han snakker til dem på(han er leder).

 

Hilsen hun fra psykiatrien

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

[Anonym bruker]

 

 

Så han har gått ned i stilling og lønn? Jeg har jobbet som behandler i psykiatrien i mange år og svært mange ledere har narsissistiske trekk. Mister de jobben, blir syke/ufør ol er det fullstendig krise og de behandler familie og kone ganske tøft. Å falle på rangstigen er veldig tøft for en narsissist. Storhetstanker om egne evner er fremtredene og de gjør stort sett ikke noe galt. Ofte problematisk å jobbe under, men ikke minst sammen med en. Er vel derfor de ofte blir ledere så de får leve ut storhetstankene.

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

Har selv levd med en mann med psykopatiske trekk. Og det du beskrev der kjente jeg meg godt igjen i...😔 Man får stadig aha opplevelser.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5ef72...69d

Jeg lever selv med en mann med disse trekkene, men han er en herlig far og er raus, snill og morsom det aller meste av tiden. Dessverre kommer disse trekkene frem når han møter stor motstand. Jeg har klart å leve ganske fint med det, men lurer på om det sier pang en dag.

 

Han vet selvsagt veldig godt hva jeg har jobbet med(vi var sammen da også), men aldri luftet noen psykiske problemer med meg, men så skjønner han ikke at han har noen. Jeg har ikke tenkt til å si noe om hvilken diagnose han har fått av meg. Det eneste jeg har sagt til ham noen ganger, hvis det stormer på jobben, er st han må tenke på hva han sier til de ansatte/måten han snakker til dem på(han er leder).

 

Hilsen hun fra psykiatrien

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

Det som stikker seg veldig frem er hans manglende evne til å SI unnskyld. Dette er ikke en del av hans vokabular. Veldig spesielt. Han "sier" unnskyld på andre måter, ved handling. Er vel dette som plager meg mest i hverdagen. De få gangene vi krangler er det jeg som har gjort noe galt selv om jeg bestemt mener jeg ikke har det. Møter jeg ham ikke på halvveien kan han bli ekstremt langsur.

Men som tidligere nevnt, stort sett har vi det bra.

Er deres menn slik?

Psykiatridama igjen(ble litt engasjert av denne tråden;))

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

[Anonym bruker]

Bra, jeg vil gjerne ha innspill fra andre i samme situasjon! Jeg har det HELT likt! Han sier han tror ikke på å si unnskyld, det betyr ingenting for han. Så nå har jeg også slutta med det. Jeg ser ikke lengre poenget i å prøve å skrape sammen forholdet etter hver krangel å si at det var min feil, unnskyld osv. For han tar ALDRI ansvar og sier ALDRI unnskyld. Så nå når jeg får the silent treatment, lar jeg det bare gå til han er ferdig, så snakker vi ikke mer om det. Og om vi gjøre det får jeg høre hvor skuffet han er over min elendige oppførsel, og hvordan det iallefall ikke er hans feil. Skal det sies unnskyld her, så må jeg alltid trå til, og det orker jeg ikke lengre. Er ferdig med å beklage meg for noe som strengt tatt ikke er min feil. Er det berettiget, så gjør jeg det selvsagt. Men han har en fin måte å klare å manipulere meg til å tro at det er min feil, han kverulerer og kverulerer....

 

HI

Anonymous poster hash: b4810...87f

[Gjest Antarctica]

Og du blir i forholdet av noen andre, vektige grunner, må vi anta? For dette er jo ellers destruktivt.

[Anonym bruker]

Ja, høres veldig, veldig kjent ut alt du forteller. Tror det er snakk om å bestemme seg for om du vil leve med mannen eller ikke. Har veldig sansen for at du har begynt å akseptere silent treatment og ikke kryper til korset og sier unnskyld.

 

Har dere det greit ellers, er han en god far?

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

[Anonym bruker]

Exen min var akkurat lik.

Jeg ble værende i alt for mange år. Er så utrolig glad for at jeg til slutt fikk nok og fikk motet til og gå.

Vi har også et barn sammen. Ikke alltid like lett med barn oppi det hele men dere må bare huske på at barna får med seg så mye mye mer enn hva vi voksne tror.

 

 

Anonymous poster hash: 28b75...9a1

[Anonym bruker]

Og du blir i forholdet av noen andre, vektige grunner, må vi anta? For dette er jo ellers destruktivt.

Pashla, eller hva du kaller deg. 1:må du alltid komme med noe studie? 2: kan du fatte og begripe at de fleste damer lever med menn med feil, vi har feil vi også, selv om man på dib gir inntrykk av at det aldri er noe galt med oss.

 

Nå er selvsagt dette problematisk for HI, jeg lever med en mann med samme diagnose(selv om den ikke er stilt) selv. Men vet du hva? Det er ikke alle damer som slipper alt de har, forlater mann, selger hus, gjør barna til skilsmissebarn forde. Er mange, mange kvinner som lever med krevende menn, men som velger å bli. Jeg er en av dem. Min mann har en del dårlige sider, men også mange gode. Dessuten har vi faktisk et liv sammen.

 

Hadde alle hørt på dibdamene, hadde skilsmissestatestikken gått opp til 70-80%.

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

[Anonym bruker]

 

Og du blir i forholdet av noen andre, vektige grunner, må vi anta? For dette er jo ellers destruktivt.

Pashla, eller hva du kaller deg. 1:må du alltid komme med noe studie? 2: kan du fatte og begripe at de fleste damer lever med menn med feil, vi har feil vi også, selv om man på dib gir inntrykk av at det aldri er noe galt med oss.

 

Nå er selvsagt dette problematisk for HI, jeg lever med en mann med samme diagnose(selv om den ikke er stilt) selv. Men vet du hva? Det er ikke alle damer som slipper alt de har, forlater mann, selger hus, gjør barna til skilsmissebarn forde. Er mange, mange kvinner som lever med krevende menn, men som velger å bli. Jeg er en av dem. Min mann har en del dårlige sider, men også mange gode. Dessuten har vi faktisk et liv sammen.

 

Hadde alle hørt på dibdamene, hadde skilsmissestatestikken gått opp til 70-80%.

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

Komme med noe spydig skulle det stå*

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

[Anonym bruker]

Jeg blir i forholdet fordi han ellers er en snill man som bidrar til husarbeid, barn og regninger. Han er flink med barna og tar dem med på fritidsaktiviteter, betaler ferier for dem og er en god stefar. Han er ikke ellers stygg med meg, og er alltid der for meg når jeg trenger det.

 

Men når vi er uenige om noe, er helvete løs. Jeg går på eggeskall fordi han tåler ikke bli snakket til. Jeg kvier meg bare for å spørre om han kan støvsuge, selv om han har sagt han skal gjøre det. Ofte går han i opposisjon og lar være gjøre ting på trass bare for å vise at han bestemmer. Er ofte som å ha et 3 barn i hus, faktisk oppfører mine unger seg bedre enn han til tider...

 

HI

Anonymous poster hash: b4810...87f

[Anonym bruker]

 

Og du blir i forholdet av noen andre, vektige grunner, må vi anta? For dette er jo ellers destruktivt.

Pashla, eller hva du kaller deg. 1:må du alltid komme med noe studie? 2: kan du fatte og begripe at de fleste damer lever med menn med feil, vi har feil vi også, selv om man på dib gir inntrykk av at det aldri er noe galt med oss.

 

Nå er selvsagt dette problematisk for HI, jeg lever med en mann med samme diagnose(selv om den ikke er stilt) selv. Men vet du hva? Det er ikke alle damer som slipper alt de har, forlater mann, selger hus, gjør barna til skilsmissebarn forde. Er mange, mange kvinner som lever med krevende menn, men som velger å bli. Jeg er en av dem. Min mann har en del dårlige sider, men også mange gode. Dessuten har vi faktisk et liv sammen.

 

Hadde alle hørt på dibdamene, hadde skilsmissestatestikken gått opp til 70-80%.

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

 

Jeg tenker vel at gresset er ikke alltid grønnere på andre siden

 

HI

 

Anonymous poster hash: b4810...87f

[Gjest Antarctica]

 

Og du blir i forholdet av noen andre, vektige grunner, må vi anta? For dette er jo ellers destruktivt.

Pashla, eller hva du kaller deg. 1:må du alltid komme med noe studie? 2: kan du fatte og begripe at de fleste damer lever med menn med feil, vi har feil vi også, selv om man på dib gir inntrykk av at det aldri er noe galt med oss.

 

Nå er selvsagt dette problematisk for HI, jeg lever med en mann med samme diagnose(selv om den ikke er stilt) selv. Men vet du hva? Det er ikke alle damer som slipper alt de har, forlater mann, selger hus, gjør barna til skilsmissebarn forde. Er mange, mange kvinner som lever med krevende menn, men som velger å bli. Jeg er en av dem. Min mann har en del dårlige sider, men også mange gode. Dessuten har vi faktisk et liv sammen.

 

Hadde alle hørt på dibdamene, hadde skilsmissestatestikken gått opp til 70-80%.

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

Er du HI?

Hvis ikke: jeg spurte ikke deg. Mannen din er sikkert verd tida du bruker på han.

 

Ikke kom trekkende med "skilsmissebarn." Narsissistiske og psykopatiske mennesker burde ikke omgås voksne, og i alle fall ikke forpeste oppveksten til barn.

 

Jeg regner ellers med at de som er på forumet her er voksne som vet hva de vil. Jeg kan ikke lure noen til å bli skilt, samme hva jeg skriver. Så bare glem å tømme søpla di på meg; dine reaksjoner forteller bare hvor truffet du føler deg.

[Fandens Oldemor]

 

 

Og du blir i forholdet av noen andre, vektige grunner, må vi anta? For dette er jo ellers destruktivt.

Pashla, eller hva du kaller deg. 1:må du alltid komme med noe studie? 2: kan du fatte og begripe at de fleste damer lever med menn med feil, vi har feil vi også, selv om man på dib gir inntrykk av at det aldri er noe galt med oss.

 

Nå er selvsagt dette problematisk for HI, jeg lever med en mann med samme diagnose(selv om den ikke er stilt) selv. Men vet du hva? Det er ikke alle damer som slipper alt de har, forlater mann, selger hus, gjør barna til skilsmissebarn forde. Er mange, mange kvinner som lever med krevende menn, men som velger å bli. Jeg er en av dem. Min mann har en del dårlige sider, men også mange gode. Dessuten har vi faktisk et liv sammen.

 

Hadde alle hørt på dibdamene, hadde skilsmissestatestikken gått opp til 70-80%.

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

Er du HI?

Hvis ikke: jeg spurte ikke deg. Mannen din er sikkert verd tida du bruker på han.

 

Ikke kom trekkende med "skilsmissebarn." Narsissistiske og psykopatiske mennesker burde ikke omgås voksne, og i alle fall ikke forpeste oppveksten til barn.

 

Jeg regner ellers med at de som er på forumet her er voksne som vet hva de vil. Jeg kan ikke lure noen til å bli skilt, samme hva jeg skriver. Så bare glem å tømme søpla di på meg; dine reaksjoner forteller bare hvor truffet du føler deg.

 

 

Ord! 

 

Folk må slutte å lure seg selv med at de gjør barna en tjeneste ved å bli. Det er faktisk den mest elendige unnskyldningen jeg hører. 

[Anonym bruker]

 

 

Og du blir i forholdet av noen andre, vektige grunner, må vi anta? For dette er jo ellers destruktivt.

Pashla, eller hva du kaller deg. 1:må du alltid komme med noe studie? 2: kan du fatte og begripe at de fleste damer lever med menn med feil, vi har feil vi også, selv om man på dib gir inntrykk av at det aldri er noe galt med oss.

 

Nå er selvsagt dette problematisk for HI, jeg lever med en mann med samme diagnose(selv om den ikke er stilt) selv. Men vet du hva? Det er ikke alle damer som slipper alt de har, forlater mann, selger hus, gjør barna til skilsmissebarn forde. Er mange, mange kvinner som lever med krevende menn, men som velger å bli. Jeg er en av dem. Min mann har en del dårlige sider, men også mange gode. Dessuten har vi faktisk et liv sammen.

 

Hadde alle hørt på dibdamene, hadde skilsmissestatestikken gått opp til 70-80%.

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

Er du HI?

Hvis ikke: jeg spurte ikke deg. Mannen din er sikkert verd tida du bruker på han.

 

Ikke kom trekkende med "skilsmissebarn." Narsissistiske og psykopatiske mennesker burde ikke omgås voksne, og i alle fall ikke forpeste oppveksten til barn.

 

Jeg regner ellers med at de som er på forumet her er voksne som vet hva de vil. Jeg kan ikke lure noen til å bli skilt, samme hva jeg skriver. Så bare glem å tømme søpla di på meg; dine reaksjoner forteller bare hvor truffet du føler deg.

Nei jeg er ikke HI. Hvis du mener menn med narsissistiske trekk ikke bør omgås voksne og barn har vi et stort problem i verden er jeg redd. Les tråden. En mann med narsissistiske trekk kan faktisk være flotte omsorgspersoner, ta vare på barna og kona, de tjener gjerne godt, er høyt oppe og aktive menn som er flinke i sport og fritidsaktiviteter.

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

[Anonym bruker]

 

 

Og du blir i forholdet av noen andre, vektige grunner, må vi anta? For dette er jo ellers destruktivt.

Pashla, eller hva du kaller deg. 1:må du alltid komme med noe studie? 2: kan du fatte og begripe at de fleste damer lever med menn med feil, vi har feil vi også, selv om man på dib gir inntrykk av at det aldri er noe galt med oss.

 

Nå er selvsagt dette problematisk for HI, jeg lever med en mann med samme diagnose(selv om den ikke er stilt) selv. Men vet du hva? Det er ikke alle damer som slipper alt de har, forlater mann, selger hus, gjør barna til skilsmissebarn forde. Er mange, mange kvinner som lever med krevende menn, men som velger å bli. Jeg er en av dem. Min mann har en del dårlige sider, men også mange gode. Dessuten har vi faktisk et liv sammen.

 

Hadde alle hørt på dibdamene, hadde skilsmissestatestikken gått opp til 70-80%.

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2

Er du HI?

Hvis ikke: jeg spurte ikke deg. Mannen din er sikkert verd tida du bruker på han.

 

Ikke kom trekkende med "skilsmissebarn." Narsissistiske og psykopatiske mennesker burde ikke omgås voksne, og i alle fall ikke forpeste oppveksten til barn.

 

Jeg regner ellers med at de som er på forumet her er voksne som vet hva de vil. Jeg kan ikke lure noen til å bli skilt, samme hva jeg skriver. Så bare glem å tømme søpla di på meg; dine reaksjoner forteller bare hvor truffet du føler deg.

 

Ord!

 

Folk må slutte å lure seg selv med at de gjør barna en tjeneste ved å bli. Det er faktisk den mest elendige unnskyldningen jeg hører. [/quote

 

Noen ganger lurer jeg på hvor feilfrieforhold folk har. Lever folk harmonisk med mNnen sin 24/7: likestilling i hjemmet, lik økonomi, begge tar seg like mye av barna, begge har en perfekt balanse mellom å være snill og streng, er kjærlige mot partner(både i handling og verbalt), har fantastisk sex jevnlig(gjerne minst 3 ganger i uken), ler sammen, har passe med alenetid, krangler aldri, roser hverandre osv.

 

Gi meg det forholdet!!!!!

 

Anonymous poster hash: 15ee5...af2