Du med mannen og hun gale venninna

[Anonym bruker]

 

 

Javel.. da var det over for oss tror jeg.. Jeg gikk inn til mannen I dag tidlig og hadde stålsatt meg veldig - skulle snakke med han.. men det rakk jeg ikke riktig. Han sa at dette går ikke, han flytter ut - i dag, nå! Han sa ganske mye mer og.. det bare rant ut av han og han gråt og bannet om hverandre.. Han er så sint på meg at jeg ikke kan referere hva han sa .. det ble litt som å være med på en berg-og dalbanetur jeg ikke fikk stoppet.. Jeg sa flere ganger at jeg er så lei meg for alt sammen og jeg trenger å fortelle han noe.. han bare ropte ut at han er fullstendig ferdig med å høre på meg, han vil helst ikke høre et eneste ord fra meg så lenge han lever..Uff!! han var helt gæren!! Så nå er han faktisk ute av huset..Shit altså! Dette kjennes veldig drastisk.. så da har jeg vel ødelagt det fineste jeg noengang har hatt I livet mitt.. og ungene.. Hva søren gjør jeg med dem? Jeg får lyst til å bare ha en stor sterk mamma som kan hjelpe meg.. det er for fælt og for mye.. jeg klarer ikke.. Jeg kommer ikke til å klare meg!Anonymous poster hash: 3a8fc...947

Nei, det trenger på ingen måte å være over for dere to. Men dere har absolutt en alvorlig krise! Mannen din gråt og bannet, Hi. Han er helt sikkert sint, og han har grunn til deg fordi han er blitt behandlet på en måte av deg som han ikke har fortjent ut fra hva han har gjort. Ser du det?Men, sinne er svært ofte også et skjul for frykt, og mannen din gråt - gråt i sorg og redsel over å miste deg. Men han har nå levd så mange uker med din totale avvisning (seksuelt, fysisk, samtalemessig, øyekontakt...), at nå greide han det ikke lenger. Det å se at den man elsker forakter en så mye som det du har gjort nå i det siste, det er forferdelig ødeleggende, Hi. Jeg tror du kan forstå smerten - for du opplever samme smerten nå når han flyttet ut.Dere har det nok like vondt begge to, Hi. Det du må tenke nå, det er først og fremst å skaffe deg hjelp!Ring psykologen som dere skal til i slutten av august, si at det er krise, at mannen har flyttet ut og at du har forstått at du har behandlet ham urimelig i det som har skjedd pga. at dette har trigget følelser rundt seksuelle overgrep du ble utsatt for som barn. Om han ikke har tid å ta deg eller dere inn, så spør om han kan anbefale noen andre som ev. kan ta deg inn på kort varsel.Ring legen din og avtal en time der. Ikke utsett noe nå, HI - du ser hva som har skjedd når du har utsatt ting! Hadde du tatt tak i dette i helgen så hadde ikke mannen flyttet ut i dag. Jeg forstår at dette er forferdelig vanskelig for deg å rote opp i, overgrep er vanskelig. Men du må ta tak nå, du kan ikke la de overgrepene fra barndommen få ødelegge mer for deg!Ring legen og ring psykologen NÅ! Anonymous poster hash: 20e9c...ff7

Igjen må jeg berømme deg for at du gidder. Fakta er at hi ikke kommer til å gjøre noe annet enn å sitte og toe sine hender denne gangen heller.

 

Anonymous poster hash: 540f3...9a3

Jeg tror ikke du skjønner noen ting jeg!! Hvis jeg går inn i det her kommer jeg ikke til å fungere som mamma til barna mine! Det er ikke et alternativ! Mine barn er de viktigste og fortjener en oppegående mamma. . Skjønner du ikke at det at jeg ikke gjorde det rette har ødelagt hele livet til venninnen min? Og nå forholdet til mannen.. og barnas familie.. og at det ikke er noe ting jeg kan gjøre med det nå! Skjønner du ikke det?

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

[Anonym bruker]

 

 

 

Javel.. da var det over for oss tror jeg.. Jeg gikk inn til mannen I dag tidlig og hadde stålsatt meg veldig - skulle snakke med han.. men det rakk jeg ikke riktig. Han sa at dette går ikke, han flytter ut - i dag, nå! Han sa ganske mye mer og.. det bare rant ut av han og han gråt og bannet om hverandre.. Han er så sint på meg at jeg ikke kan referere hva han sa .. det ble litt som å være med på en berg-og dalbanetur jeg ikke fikk stoppet.. Jeg sa flere ganger at jeg er så lei meg for alt sammen og jeg trenger å fortelle han noe.. han bare ropte ut at han er fullstendig ferdig med å høre på meg, han vil helst ikke høre et eneste ord fra meg så lenge han lever..Uff!! han var helt gæren!! Så nå er han faktisk ute av huset..Shit altså! Dette kjennes veldig drastisk.. så da har jeg vel ødelagt det fineste jeg noengang har hatt I livet mitt.. og ungene.. Hva søren gjør jeg med dem? Jeg får lyst til å bare ha en stor sterk mamma som kan hjelpe meg.. det er for fælt og for mye.. jeg klarer ikke.. Jeg kommer ikke til å klare meg!Anonymous poster hash: 3a8fc...947

Nei, det trenger på ingen måte å være over for dere to. Men dere har absolutt en alvorlig krise! Mannen din gråt og bannet, Hi. Han er helt sikkert sint, og han har grunn til deg fordi han er blitt behandlet på en måte av deg som han ikke har fortjent ut fra hva han har gjort. Ser du det?Men, sinne er svært ofte også et skjul for frykt, og mannen din gråt - gråt i sorg og redsel over å miste deg. Men han har nå levd så mange uker med din totale avvisning (seksuelt, fysisk, samtalemessig, øyekontakt...), at nå greide han det ikke lenger. Det å se at den man elsker forakter en så mye som det du har gjort nå i det siste, det er forferdelig ødeleggende, Hi. Jeg tror du kan forstå smerten - for du opplever samme smerten nå når han flyttet ut.Dere har det nok like vondt begge to, Hi. Det du må tenke nå, det er først og fremst å skaffe deg hjelp!Ring psykologen som dere skal til i slutten av august, si at det er krise, at mannen har flyttet ut og at du har forstått at du har behandlet ham urimelig i det som har skjedd pga. at dette har trigget følelser rundt seksuelle overgrep du ble utsatt for som barn. Om han ikke har tid å ta deg eller dere inn, så spør om han kan anbefale noen andre som ev. kan ta deg inn på kort varsel.Ring legen din og avtal en time der. Ikke utsett noe nå, HI - du ser hva som har skjedd når du har utsatt ting! Hadde du tatt tak i dette i helgen så hadde ikke mannen flyttet ut i dag. Jeg forstår at dette er forferdelig vanskelig for deg å rote opp i, overgrep er vanskelig. Men du må ta tak nå, du kan ikke la de overgrepene fra barndommen få ødelegge mer for deg!Ring legen og ring psykologen NÅ! Anonymous poster hash: 20e9c...ff7

Igjen må jeg berømme deg for at du gidder. Fakta er at hi ikke kommer til å gjøre noe annet enn å sitte og toe sine hender denne gangen heller.Anonymous poster hash: 540f3...9a3

Jeg tror ikke du skjønner noen ting jeg!! Hvis jeg går inn i det her kommer jeg ikke til å fungere som mamma til barna mine! Det er ikke et alternativ! Mine barn er de viktigste og fortjener en oppegående mamma. . Skjønner du ikke at det at jeg ikke gjorde det rette har ødelagt hele livet til venninnen min? Og nå forholdet til mannen.. og barnas familie.. og at det ikke er noe ting jeg kan gjøre med det nå! Skjønner du ikke det? Anonymous poster hash: 3a8fc...947

Hvis du vil være en god mamma for barna dine da prøver du alt du kan for at de ikke skal miste pappaen sin! Barna fortjener pappaen sin også! Barna dine tåler at du er litt fraværende en liten periode hvis det betyr at dere kan fortsette å være familie sammen. Det ER noe du du kan gjøre for å redde situasjonen, jo! Ikke gi opp med en gang du får litt motstand. Du må slutte å være like passiv som du alltid har vært. Slutt å skyld på deg selv for det som skjedde i fortiden, og slutt å skylde på mannen din. Du sier at det at du ikke fortalte noe da ødelegger fremtiden din, men likevel velger du å tie igjen i stedet for å gjøre det rette nå!

 

Anonymous poster hash: aa3fe...eab

[Anonym bruker]

Orker ikke lese gjennom 16 sider med næging, men du må skaffe deg profesjonell hjelp. Det er ikke sunt å overdissekere hver minste ting så til de grader. Du ødelegger deg selv og alle dine nærmeste.

 

Anonymous poster hash: cabc5...c13

[Anonym bruker]

 

Jeg tror ikke du skjønner noen ting jeg!! Hvis jeg går inn i det her kommer jeg ikke til å fungere som mamma til barna mine! Det er ikke et alternativ! Mine barn er de viktigste og fortjener en oppegående mamma. . Skjønner du ikke at det at jeg ikke gjorde det rette har ødelagt hele livet til venninnen min? Og nå forholdet til mannen.. og barnas familie.. og at det ikke er noe ting jeg kan gjøre med det nå! Skjønner du ikke det?

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

 

 

Kjære Hi, ikke bry deg om hun over her!

 

Du MÅ ringe psykolog/lege nå!

 

Og jeg skal fortelle deg hvorfor. Du skriver her at hvis du går inn i dette så vil du ikke fungere som mamma. Men vet du, du kommer ikke til å fungere som mamma om du plutselig sitter en dag og innser at fordi du IKKE tok tak i dette, så brøt du familien din opp og barna ble skillsmissebarn og du mistet den du elsker. Kommer den dagen, da kommer du til å knekke fullstendig sammen - mye mer enn du nå tror - fordi det ikke var nødvendig.

 

Du MÅ ringe psykolog/lege NÅ - hvis ikke blir du ødelagt og da vil du ikke fungere.

 

Om du ringer nå så tar du ansvar, Hi. Du gjør det du ikke gjorde den gangen, du sier fra, og du tar ansvar nå.

 

DU hadde ikke noe ansvar for din venninne som barn. DU har heller ikke noe ansvar for at din venninnes liv er blitt ødelagt! Du og hun er like mye offer i dette. Hun skulle like gjerne ha sagt fra. Men det at ingen av dere sa fra er helt typisk - det er HELT NORMAL adferd blant mange som er blitt misbrukt, Hi.

 

Det at du ikke sa fra den gangen gir deg ikke noen skyld i det som skjedde den gangen. Ingen kan dømme deg for ikke å ha sagt fra den gangen. Dere ble misbrukt, og slike overgripere bruker bevisst taktikker som skal hindre barna i å varsle. De gjør det helt bevisst, fordi de vet at de må ha kontroll over de de misbruker. Du og din venninne var barn, dere ble manipulert. Din venninne var mye mer manipulert av sin far for ikke å si fra, hun var så manipulert at hun dessverre også fikk deg til å love å ikke si noe til noen. Det er sterke krefter i gang i en slik makt som hennes far har over de han misbrukte! Og det var krefter som du som lita jente ikke visste hva du skulle gjøre med.

 

Jeg forstår skyldfølelsen din, Hi, men den er ikke berettiget! Skyldfølelsen har du som rasjonell voksen, men du kan ikke sitte med voksne tanker og erfaringer og dømme det barnet du var den gangen! Du var misbrukt, Hi, da er det normalt å reagere som du og din venninne gjorde, med å ikke si noe av frykt for å ikke bli trodd, av frykt for at voksne blir sint osv.

 

Og DU har ikke ansvar for din venninnes liv. Din venninne hadde ansvar selv for å si fra. Din venninne hadde ansvar selv for å ta tak i dette som voksen for å bearbeide det hun har vært gjennom.

Men du og hun har begge to fått ødelagt livene deres fordi dere ble misbrukt som barn og ingen av dere har til nå tatt tak i det.

 

Men NÅ, Hi, NÅ har du muligheten til å ta tak i det. Om DU greier å "varsle" nå - dvs. skaffe deg selv den faghjelpen du trenger - da kan det hende du senere også kan hjelpe din venninne.

 

Det er overgriperen du skal være sint på for å ha ødelagt så mye for deg og din venninne. Men han er død, han trenger ikke ha mer makt over livet ditt enn du gir ham.

 

Jeg er sikker på at du forstå selv at du MÅ ta tak i dette, HI.

 

Du skriver at det ikke er noen ting du kan gjøre med alt som er ødelagt nå... JO, det er det. Du kan fremdeles redde forholdet til mannen din! Men da MÅ du skaffe deg hjelp! Du kan fikse alt om du skaffer deg hjelp. Du ba ikke om hjelp da du var lita, men du kan gjøre det nå!

 

Og om du får hjelp, da er det faktisk ok om du faller fra hverandre en liten periode. Jeg er helt overbevist om at hvis du kommer ut med det som har skjedd så vil mannen din stille opp. Du kan få behandling så du får lagt traumene bak deg og du KAN fremdeles redde familien din!

 

Åh, jeg får så lyst å hjelpe deg, Hi! Bor du i Oslo-området så kan jeg møte deg en dag, jeg kan bli med deg til legen, jeg kan være der om du slik kan greie å fortelle mannen din. Jeg er en fremmed, men jeg har så stor tro på at du kan redde det forholdet ditt hvis du bare greier å ta tak i dette!

Om du bor i nærheten og ønsker kontakt så kan vi sikkert på brukeradministrator til å formidle kontakt mellom oss (siden jeg også har skrevet en del personlig i trådene dine så har jeg ikke lyst å legge ut nick, men brukeradministrator kan se anonymkodene våre og sikkert (forhåpentligvis) stå for kontakt mellom oss).

Jeg tror du bare trenger en liten krykke, så er du i gang på egen hånd snart. Jeg kan godt være den krykken om du vil.

 

 

Anonymous poster hash: 20e9c...ff7

[Anonym bruker]

Men jeg ble aldri misbrukt jeg! Jeg bare så på og sa jeg syntes det var spennende.. kanskje 10-15 ganger... det var venninnen min som ble misbrukt.. mye mer enn jeg visste og..

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

[Anonym bruker]

Men jeg ble aldri misbrukt jeg! Jeg bare så på og sa jeg syntes det var spennende.. kanskje 10-15 ganger... det var venninnen min som ble misbrukt.. mye mer enn jeg visste og.. Anonymous poster hash: 3a8fc...947

Det er misbruk det også prøver vi jo å si deg! Og uansett om du vil kalle det misbruk eller ei, endrer det ikke alle her sier til deg! Redd forholdet deres! Gjør det nå! Hvorfor gir du opp? Er det ikke verdt å kjempe for familien din? Det er ikke for sent enda, men snart vil det være det om du ikke gjør noe snarest!

 

Anonymous poster hash: aa3fe...eab

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg tror ikke du skjønner noen ting jeg!! Hvis jeg går inn i det her kommer jeg ikke til å fungere som mamma til barna mine! Det er ikke et alternativ! Mine barn er de viktigste og fortjener en oppegående mamma. . Skjønner du ikke at det at jeg ikke gjorde det rette har ødelagt hele livet til venninnen min? Og nå forholdet til mannen.. og barnas familie.. og at det ikke er noe ting jeg kan gjøre med det nå! Skjønner du ikke det?

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

 

Kjære Hi, ikke bry deg om hun over her!

 

Du MÅ ringe psykolog/lege nå!

 

Og jeg skal fortelle deg hvorfor. Du skriver her at hvis du går inn i dette så vil du ikke fungere som mamma. Men vet du, du kommer ikke til å fungere som mamma om du plutselig sitter en dag og innser at fordi du IKKE tok tak i dette, så brøt du familien din opp og barna ble skillsmissebarn og du mistet den du elsker. Kommer den dagen, da kommer du til å knekke fullstendig sammen - mye mer enn du nå tror - fordi det ikke var nødvendig.

 

Du MÅ ringe psykolog/lege NÅ - hvis ikke blir du ødelagt og da vil du ikke fungere.

 

Om du ringer nå så tar du ansvar, Hi. Du gjør det du ikke gjorde den gangen, du sier fra, og du tar ansvar nå.

 

DU hadde ikke noe ansvar for din venninne som barn. DU har heller ikke noe ansvar for at din venninnes liv er blitt ødelagt! Du og hun er like mye offer i dette. Hun skulle like gjerne ha sagt fra. Men det at ingen av dere sa fra er helt typisk - det er HELT NORMAL adferd blant mange som er blitt misbrukt, Hi.

 

Det at du ikke sa fra den gangen gir deg ikke noen skyld i det som skjedde den gangen. Ingen kan dømme deg for ikke å ha sagt fra den gangen. Dere ble misbrukt, og slike overgripere bruker bevisst taktikker som skal hindre barna i å varsle. De gjør det helt bevisst, fordi de vet at de må ha kontroll over de de misbruker. Du og din venninne var barn, dere ble manipulert. Din venninne var mye mer manipulert av sin far for ikke å si fra, hun var så manipulert at hun dessverre også fikk deg til å love å ikke si noe til noen. Det er sterke krefter i gang i en slik makt som hennes far har over de han misbrukte! Og det var krefter som du som lita jente ikke visste hva du skulle gjøre med.

 

Jeg forstår skyldfølelsen din, Hi, men den er ikke berettiget! Skyldfølelsen har du som rasjonell voksen, men du kan ikke sitte med voksne tanker og erfaringer og dømme det barnet du var den gangen! Du var misbrukt, Hi, da er det normalt å reagere som du og din venninne gjorde, med å ikke si noe av frykt for å ikke bli trodd, av frykt for at voksne blir sint osv.

 

Og DU har ikke ansvar for din venninnes liv. Din venninne hadde ansvar selv for å si fra. Din venninne hadde ansvar selv for å ta tak i dette som voksen for å bearbeide det hun har vært gjennom.

Men du og hun har begge to fått ødelagt livene deres fordi dere ble misbrukt som barn og ingen av dere har til nå tatt tak i det.

 

Men NÅ, Hi, NÅ har du muligheten til å ta tak i det. Om DU greier å "varsle" nå - dvs. skaffe deg selv den faghjelpen du trenger - da kan det hende du senere også kan hjelpe din venninne.

 

Det er overgriperen du skal være sint på for å ha ødelagt så mye for deg og din venninne. Men han er død, han trenger ikke ha mer makt over livet ditt enn du gir ham.

 

Jeg er sikker på at du forstå selv at du MÅ ta tak i dette, HI.

 

Du skriver at det ikke er noen ting du kan gjøre med alt som er ødelagt nå... JO, det er det. Du kan fremdeles redde forholdet til mannen din! Men da MÅ du skaffe deg hjelp! Du kan fikse alt om du skaffer deg hjelp. Du ba ikke om hjelp da du var lita, men du kan gjøre det nå!

 

Og om du får hjelp, da er det faktisk ok om du faller fra hverandre en liten periode. Jeg er helt overbevist om at hvis du kommer ut med det som har skjedd så vil mannen din stille opp. Du kan få behandling så du får lagt traumene bak deg og du KAN fremdeles redde familien din!

 

Åh, jeg får så lyst å hjelpe deg, Hi! Bor du i Oslo-området så kan jeg møte deg en dag, jeg kan bli med deg til legen, jeg kan være der om du slik kan greie å fortelle mannen din. Jeg er en fremmed, men jeg har så stor tro på at du kan redde det forholdet ditt hvis du bare greier å ta tak i dette!

Om du bor i nærheten og ønsker kontakt så kan vi sikkert på brukeradministrator til å formidle kontakt mellom oss (siden jeg også har skrevet en del personlig i trådene dine så har jeg ikke lyst å legge ut nick, men brukeradministrator kan se anonymkodene våre og sikkert (forhåpentligvis) stå for kontakt mellom oss).

Jeg tror du bare trenger en liten krykke, så er du i gang på egen hånd snart. Jeg kan godt være den krykken om du vil.

 

 

Anonymous poster hash: 20e9c...ff7

Du.. jeg blir helt rørt av engasjementet ditt og medfølelsen din - du har betydd ubeskrivelig mye for meg.. på ordentlig! Og selv om det virker som jeg ikke tar rådene dine til meg så gjør jeg det, men det går dessverre for langsomt.. for jeg er så redd og skamfull.. og har det helt forferdelig kaotisk inni meg.. jeg føler meg nesten psykotisk eller noe sånt..

 

Jeg er et vrak og kan ikke takke ja til hjelp fra deg selv om det rører meg veldig at du tilbyr. Jeg skal klare det selv!

 

Tusen takk, du er et nydelig menneske 😙

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg tror ikke du skjønner noen ting jeg!! Hvis jeg går inn i det her kommer jeg ikke til å fungere som mamma til barna mine! Det er ikke et alternativ! Mine barn er de viktigste og fortjener en oppegående mamma. . Skjønner du ikke at det at jeg ikke gjorde det rette har ødelagt hele livet til venninnen min? Og nå forholdet til mannen.. og barnas familie.. og at det ikke er noe ting jeg kan gjøre med det nå! Skjønner du ikke det?

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

Kjære Hi, ikke bry deg om hun over her!

 

Du MÅ ringe psykolog/lege nå!

 

Og jeg skal fortelle deg hvorfor. Du skriver her at hvis du går inn i dette så vil du ikke fungere som mamma. Men vet du, du kommer ikke til å fungere som mamma om du plutselig sitter en dag og innser at fordi du IKKE tok tak i dette, så brøt du familien din opp og barna ble skillsmissebarn og du mistet den du elsker. Kommer den dagen, da kommer du til å knekke fullstendig sammen - mye mer enn du nå tror - fordi det ikke var nødvendig.

 

Du MÅ ringe psykolog/lege NÅ - hvis ikke blir du ødelagt og da vil du ikke fungere.

 

Om du ringer nå så tar du ansvar, Hi. Du gjør det du ikke gjorde den gangen, du sier fra, og du tar ansvar nå.

 

DU hadde ikke noe ansvar for din venninne som barn. DU har heller ikke noe ansvar for at din venninnes liv er blitt ødelagt! Du og hun er like mye offer i dette. Hun skulle like gjerne ha sagt fra. Men det at ingen av dere sa fra er helt typisk - det er HELT NORMAL adferd blant mange som er blitt misbrukt, Hi.

 

Det at du ikke sa fra den gangen gir deg ikke noen skyld i det som skjedde den gangen. Ingen kan dømme deg for ikke å ha sagt fra den gangen. Dere ble misbrukt, og slike overgripere bruker bevisst taktikker som skal hindre barna i å varsle. De gjør det helt bevisst, fordi de vet at de må ha kontroll over de de misbruker. Du og din venninne var barn, dere ble manipulert. Din venninne var mye mer manipulert av sin far for ikke å si fra, hun var så manipulert at hun dessverre også fikk deg til å love å ikke si noe til noen. Det er sterke krefter i gang i en slik makt som hennes far har over de han misbrukte! Og det var krefter som du som lita jente ikke visste hva du skulle gjøre med.

 

Jeg forstår skyldfølelsen din, Hi, men den er ikke berettiget! Skyldfølelsen har du som rasjonell voksen, men du kan ikke sitte med voksne tanker og erfaringer og dømme det barnet du var den gangen! Du var misbrukt, Hi, da er det normalt å reagere som du og din venninne gjorde, med å ikke si noe av frykt for å ikke bli trodd, av frykt for at voksne blir sint osv.

 

Og DU har ikke ansvar for din venninnes liv. Din venninne hadde ansvar selv for å si fra. Din venninne hadde ansvar selv for å ta tak i dette som voksen for å bearbeide det hun har vært gjennom.

Men du og hun har begge to fått ødelagt livene deres fordi dere ble misbrukt som barn og ingen av dere har til nå tatt tak i det.

 

Men NÅ, Hi, NÅ har du muligheten til å ta tak i det. Om DU greier å "varsle" nå - dvs. skaffe deg selv den faghjelpen du trenger - da kan det hende du senere også kan hjelpe din venninne.

 

Det er overgriperen du skal være sint på for å ha ødelagt så mye for deg og din venninne. Men han er død, han trenger ikke ha mer makt over livet ditt enn du gir ham.

 

Jeg er sikker på at du forstå selv at du MÅ ta tak i dette, HI.

 

Du skriver at det ikke er noen ting du kan gjøre med alt som er ødelagt nå... JO, det er det. Du kan fremdeles redde forholdet til mannen din! Men da MÅ du skaffe deg hjelp! Du kan fikse alt om du skaffer deg hjelp. Du ba ikke om hjelp da du var lita, men du kan gjøre det nå!

 

Og om du får hjelp, da er det faktisk ok om du faller fra hverandre en liten periode. Jeg er helt overbevist om at hvis du kommer ut med det som har skjedd så vil mannen din stille opp. Du kan få behandling så du får lagt traumene bak deg og du KAN fremdeles redde familien din!

 

Åh, jeg får så lyst å hjelpe deg, Hi! Bor du i Oslo-området så kan jeg møte deg en dag, jeg kan bli med deg til legen, jeg kan være der om du slik kan greie å fortelle mannen din. Jeg er en fremmed, men jeg har så stor tro på at du kan redde det forholdet ditt hvis du bare greier å ta tak i dette!

Om du bor i nærheten og ønsker kontakt så kan vi sikkert på brukeradministrator til å formidle kontakt mellom oss (siden jeg også har skrevet en del personlig i trådene dine så har jeg ikke lyst å legge ut nick, men brukeradministrator kan se anonymkodene våre og sikkert (forhåpentligvis) stå for kontakt mellom oss).

Jeg tror du bare trenger en liten krykke, så er du i gang på egen hånd snart. Jeg kan godt være den krykken om du vil.

 

 

Anonymous poster hash: 20e9c...ff7

Du.. jeg blir helt rørt av engasjementet ditt og medfølelsen din - du har betydd ubeskrivelig mye for meg.. på ordentlig! Og selv om det virker som jeg ikke tar rådene dine til meg så gjør jeg det, men det går dessverre for langsomt.. for jeg er så redd og skamfull.. og har det helt forferdelig kaotisk inni meg.. jeg føler meg nesten psykotisk eller noe sånt..

 

Jeg er et vrak og kan ikke takke ja til hjelp fra deg selv om det rører meg veldig at du tilbyr. Jeg skal klare det selv!

 

Tusen takk, du er et nydelig menneske

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

 

HI, jeg synes du burde revurdere avslaget ditt helt og holdent. Du trenger et menneske som ff7 i livet ditt nå, hun kan faktisk redde deg og støtte opp om deg og dine slik at du kan få motet til å ta de grepene du må ta. Min mor var alene med meg som ble misbrukt og hun var en løvinne.. det er derfor personen ble dømt og fengselet for det jeg var involvert i. Men hun knakk helt sammen etterpå og trengte hjelp selv for å sortere alle tanker senere. Om ikke moderatoren kan hjelpe så kanskje dere lage nye profiler som dere bekrefter med deres ano koder her? Virkelig, ikke stikk hodet i sanden, ting blir ikke bedre med mindre du tar et tak og noen ganger i livet så trenger vi alle en reddende engel. Og ff7 er en slik engel. Ta imot hjelpen for det er ingen skam i det og jeg tror virkelig at du kan stole på henne. 

 

Anonymous poster hash: 1f286...1d4

[Anonym bruker]

 

Du.. jeg blir helt rørt av engasjementet ditt og medfølelsen din - du har betydd ubeskrivelig mye for meg.. på ordentlig! Og selv om det virker som jeg ikke tar rådene dine til meg så gjør jeg det, men det går dessverre for langsomt.. for jeg er så redd og skamfull.. og har det helt forferdelig kaotisk inni meg.. jeg føler meg nesten psykotisk eller noe sånt..

 

Jeg er et vrak og kan ikke takke ja til hjelp fra deg selv om det rører meg veldig at du tilbyr. Jeg skal klare det selv!

 

Tusen takk, du er et nydelig menneske

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

 

 

Bor du i området (og det virker som du kanskje gjør det), så er det et åpent tilbud! Jeg har tid og anledning nå og jeg gjør det gjerne. Det å ta imot hjelp kan være forferdelig vanskelig (jeg har vært gjennom litt, så jeg vet hvordan det er..), det kan være skremmende, og det er ofte skremmende fordi da vet man at noe kommer til å skje...

Men jeg lover deg, ikke noe er verre enn å gå alene slik du gjør nå og se at ting faller fra hverandre! Nå føler du at du ikke har kontroll over noenting, heller ikke deg selv. Men du kan ta den kontrollen, Hi. Og paradoksalt nok så tar du kontrollen ved å gi slipp på kontrollen!

Søk hjelp, gi slipp. INGEN, og jeg mener det, INGEN vil mene at du er skyld i det som skjedde da du var barn. INGEN vil mene at det er din feil at du ikke varslet voksne den gang. Det er helt normalt å ikke tørre si fra, du hadde en normalreaksjon, Hi.

Men det er skremmende å ta tak i dette for deg, du har fortrengt alt så lenge. Men jeg tror at når alt kommer til alt så er det mindre skremmende enn å miste mannen din og at familien blir brutt opp.

 

Du er nok ikke psykotisk, men du har falt sammen. Men vet du, det å leve med slike hemmeligheter som du har gjort, det krever mye styrke. Den styrken har du i deg fremdeles.

 

Start i hvert fall med det rent praktiske som du vet du kan gjøre. Ett steg om gangen.

 

Bestem deg for at du i morgen tidlig ringer legen din. Det er det første og viktigste nå, si at du trenger en time raskt.

Om du orker etter å ha bestilt legetimen, da ringer du psykologen du og mannen din skal til i august.

 

Da har du tatt tak i praktiske ting, du trenger ikke gjøre mer før du får timene.

 

Det at du 10-15 ganger måtte se din venninne bli misbrukt - selv om han ikke gjorde noe fysisk med deg - det ER misbruk/overgrep. Du ER misbrukt seksuelt som barn, Hi!

Du har sikkert hørt det at psykisk vold i mange tilfeller få større konsekvenser for barn/voksen som blir utsatt for det enn fysisk vold med slag og spark. Slik er det med deg også, Hi. Du ble utsatt for en utspekulert og grusom form for psykisk seksuell vold - og det er tydelig at dette har skadet deg. På toppen av alt så har du feilaktig tatt på deg en enorm skyld- og skamfølelse som aldri har vært ditt ansvar, men det har gjort alt verre for deg.

 

Du greier å ta tak i dette, Hi, for kjærligheten du har levd med i disse årene er sterk. Den er verdt å kjempe for, og jeg tror du finner styrke i det. Ikke la redselen for fortidens følelser og redselen for ekteskapet ditt lamme deg. Det er når du begynner å gjøre ting at du kommer til å redde deg selv og forholdet ditt. Men du MÅ ta tak nå, for jo lenger tid som går, jo mer distansert blir mannen din også. Han har støttet deg i ti år, Hi, jeg er overbevist om at han vil støtte deg nå også om han bare får sannheten.

 

Ellers tenker jeg at det er en annen ting du kan gjøre nå.... Du er god til å skrive, Hi. Se om du kan skrive til mannen din og fortelle hva som skjedde da du var barn. Åpne med å si at du vet du har reagert "feil" siden alt ang. din venninne kom opp, og si at du ikke har behandlet ham som du burde (det at han også må ta tak i ting, det tar dere i parterapien, det viktigste nå er å få en dialog mellom dere, at han forstår). Skriv at du aldri har fortalt dette til noen før, og at du ikke forstod hvor mye det faktisk påvirket deg nå før du ble gjort oppmerksom på at reaksjonene dine rundt det som har skjedd nå var veldige overreaksjoner. Og at du nå forstår at du blander sammen følelser fra overgrep som barn, din venninnes overgrep, det at du ble tvunget til å se på, og det som skjedde nå. Si at du vet at dette ikke har noe med mannen din å gjøre, men at du innser at du trenger hjelp for å bearbeide de gamle traumene. Og så ber du om at han er tålmodig med deg og gir deg en ny sjanse - og at du elsker ham.

Jeg tror du kan greie å skrive dette til mannen din, selv om du ikke har greid å si det til ham.

 

Det at han i dag ikke ville høre på deg, det skal du ikke ta for seriøst. Det var noe mannen din sa i affekt og desperasjon. Jeg tror han vil høre på deg, og jeg tror dere får orden på ting om du tar tak i det du må få bearbeidet.

 

Så vær så snill - om ikke annet, ring legen din i morgen, og helst psykologen også.

Du greier det, Hi!

 

Og som sagt, tilbudet står åpent om du ombestemmer deg!

Jeg er en fremmed, men av og til kan det være lettere å åpne seg for fremmede i første omgang.

(Gi et vink så får vi ordnet det gjennom Kira brukeradm..)

 

 

 

Anonymous poster hash: 20e9c...ff7

[Anonym bruker]

Kan jeg skrive dette til mannen min?

 

Kjære kjæresten min!

 

Jeg elsker deg! Og det siste jeg vil er at du skal ha det vondt, men så har det blitt akkurat sånn at du har det vondt. Jeg har det også vondt, og har ikke taklet alt dette noe bra I det hele tatt.. jeg vet det ikke blir borte alt dette som jec har påført deg bare jeg sier Unnskyld. . Men jeg vil si unnskyld likevel. Unnskyld, kjæresten min, jeg er så lei meg for at det har blitt sånn og for at jeg har gjort deg så vondt i det siste.

 

Jeg har noen erfaringer i livet mitt som jeg dessverre ikke har turt å fortelle deg om, og uten Ag jec riktig har skjønt det har minnene og følelsene forbundet med disse erfaringene krøllet det skikkelig til for meg..

 

Da jeg var liten jente var jeg vitne til at pappan til en av mine venninner misbrukte henne seksuelt, og hun fikk meg til å sverge å ikke si det til noen.. og det verste av alt sammen: jeg greide ikke å bryte løftet mott til henne selv om jeg burde ha skjønt at det var det rette å gjøre.

 

Min venninne hat nesten fått livet sitt ødelagt av alt dette og jeg har strevd så fælt med skyldfølelse over å ha vært feig, og skamfølelse over alt det vemmelige jeg så..

 

Venninnen er xx

 

Da alt dette kom fram, og særlig da jec så alle e bildene av dere, da ble det bare for mye for meg.. jeg begynte å tulle det til inni mitt eget hode tror jeg. Å se de bildene var litt som å bli en liten jente igjen og være vitne til noe ulovlig og ødeleggende.. jeg regner med at dere alle gjorde disse tingene frivillig, men jeg strever med å forstå hvordan en jente kan like å ha en penis langt ned i halsen.. og for meg så det ganske grovt og ekkelt ut (Unnskyld! ).

 

Men du vennen min, jeg kjenner ikke deg som en person som tar seg tilrettelagt eller gjør andre vondt og jeg tror jo ikke du har gjort disse jentene vondt.. det bare krøller seg I hodet mitt.. og jeg synes så synd på xx og føler at jeg bærer ansvaret for all den dritten hun har stelt i stand.. hadde jeg sagt fra til en voksen den gangen da vi var små så hadde hun kanskje hatt det godt I dag. . Eller bedre i alle fall..

 

Du.. jeg vet ikke om du skjønte så mye av dette, men det viktigste: jeg elsker deg, du er den jeg har hatt nærest kontakt med I mitt liv, jeg ønsker ikke å gjøre deg vondt - men så har jeg gjort det, og jeg er så veldig veldig lei for det..

 

Kan jeg skrive det?

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

[Anonym bruker]

Det syns jeg godt du kan. Men ville kanskje strøket setningen om at du strever med å forstå at jenter kan like å ha penis langt ned i halsen.... Lykke til hi. Håper virkelig det ordner seg for dere!

 

Anonymous poster hash: 53b21...c12

[Gjest Sommerfuggel]

Ja, du kan skrive dette, men jeg ville byttet tror med vet.

Jeg VET du ikke har gjort disse jentene noe vondt....

Håper og tror mannen din kommer tilbake når han får vite hva som ligger bak reaksjonen din.

 

Hi, om du vil så kan jeg godt sette deg i kontakt med ...ff7. Men da må dere sende meg en PM slik at jeg får opp nickene deres.

Jeg har taushetsplikt så jeg kan ikke fortelle noen hvem dere er, så deres hemmelighet er trygg hos meg

[Anonym bruker]

Det syns jeg godt du kan. Men ville kanskje strøket setningen om at du strever med å forstå at jenter kan like å ha penis langt ned i halsen.... Lykke til hi. Håper virkelig det ordner seg for dere!

 

Anonymous poster hash: 53b21...c12

Ok, ja.. det var kanskje unødvendig..

 

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

[Anonym bruker]

Ja, du kan skrive dette, men jeg ville byttet tror med vet.

Jeg VET du ikke har gjort disse jentene noe vondt....

Håper og tror mannen din kommer tilbake når han får vite hva som ligger bak reaksjonen din.

 

Hi, om du vil så kan jeg godt sette deg i kontakt med ...ff7. Men da må dere sende meg en PM slik at jeg får opp nickene deres.

Jeg har taushetsplikt så jeg kan ikke fortelle noen hvem dere er, så deres hemmelighet er trygg hos meg

Men da lyver jeg... jeg vet jo ikke, det er det som er hele problemet.. jeg er ikke sukker etter å ha sett det smilet hans..

 

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

[Anonym bruker]

 

Ja, du kan skrive dette, men jeg ville byttet tror med vet.

Jeg VET du ikke har gjort disse jentene noe vondt....

Håper og tror mannen din kommer tilbake når han får vite hva som ligger bak reaksjonen din.

 

Hi, om du vil så kan jeg godt sette deg i kontakt med ...ff7. Men da må dere sende meg en PM slik at jeg får opp nickene deres.

Jeg har taushetsplikt så jeg kan ikke fortelle noen hvem dere er, så deres hemmelighet er trygg hos meg

Men da lyver jeg... jeg vet jo ikke, det er det som er hele problemet.. jeg er ikke sukker etter å ha sett det smilet hans..

 

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

Sikker mener jeg..

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

[Gjest Sommerfuggel]

 

Ja, du kan skrive dette, men jeg ville byttet tror med vet.

Jeg VET du ikke har gjort disse jentene noe vondt....

Håper og tror mannen din kommer tilbake når han får vite hva som ligger bak reaksjonen din.

 

Hi, om du vil så kan jeg godt sette deg i kontakt med ...ff7. Men da må dere sende meg en PM slik at jeg får opp nickene deres.

Jeg har taushetsplikt så jeg kan ikke fortelle noen hvem dere er, så deres hemmelighet er trygg hos meg

Men da lyver jeg... jeg vet jo ikke, det er det som er hele problemet.. jeg er ikke sukker etter å ha sett det smilet hans..

 

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

Da får du ta en liten hvit løgn. LAT som du tror det, ovenfor ham. Alternativet er at han går

Men send en mld om du ønsker kontakt med ff7, tror det er lurt å høre på henne, samt at det er bedre for deg å ikke måtte lufte alt i plenum på et forum

[Anonym bruker]

Ok, takk ☺

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

[Anonym bruker]

Synes du kan skrive det du skriver, Hi. Flott at du har satt deg ned og skrevet dette

 

Jeg er enig med de andre, stryk setningen om penis nedi halsen, og bytt ut tror med ved. Detaljene kan dere diskutere når dere har en fagperson sammen med dere. Det viktigste er at mannen din nå forstår og at han ikke føler at du mistenker ham. Innlegget ditt ellers sier nok.

 

Jeg ville sagt helt til slutt at du ønsker at dere skal finne tilbake til hverandre, at du håper han er tålmodig til du får bearbeidet det du opplevde som barn.

 

Gi beskjed om du vil, da tar jeg kontakt med Sommerfuggel, Hi.

Anonymous poster hash: 20e9c...ff7

[Anonym bruker]

Det er sendt allerede - ellers hadde jeg bare aldri fått gjort det.. kuttet ut det med penis i halsen og byttet ut tror med vet selv om jeg må holde pusten litt .. det er jo det han trenger å høre.. vel, kanskje jeg kan si at mitt rasjonelle selv VET at han er en fin mann som aldri ville gjort noe galt på den måten.. eller, jeg følte meg 100 % sikker på det før jeg så bildene oc det kan hende jeg skal stole mer på vurderingsevnen jeg hadde før dette enn slik jeg er nå I et virvar av dritt..

 

 

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

[happyhappyme]

Bra du jobber med å komme sammen igjen:)

[Anonym bruker]

Det er sendt allerede - ellers hadde jeg bare aldri fått gjort det.. kuttet ut det med penis i halsen og byttet ut tror med vet selv om jeg må holde pusten litt .. det er jo det han trenger å høre.. vel, kanskje jeg kan si at mitt rasjonelle selv VET at han er en fin mann som aldri ville gjort noe galt på den måten.. eller, jeg følte meg 100 % sikker på det før jeg så bildene oc det kan hende jeg skal stole mer på vurderingsevnen jeg hadde før dette enn slik jeg er nå I et virvar av dritt..

 

 

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

Lykke til, det er mange som tenker på deg og ønsker deg alt godt her. Stor klem.

 

Anonymous poster hash: 83005...f58

[Anonym bruker]

Tusen takk.. Han ringte meg isted.. ikke så mye blidere. Han har begynt å banne så fælt.. ropte i røret.. Faen, hvorfor I helvete har du ikke fortalt det der? Du stoler jo ikke på meg! HELVETE ! FAEN ! osv..

 

Føles som om jeg er gift med en 16 åring...

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

[Gjest Antarctica]

Skal si historien tok en vending her...

Referansene til barndommen forklarer i alle fall hvorfor venninnen "vil spy av" HI hvis hun ikke går fra mannen. Hun vet i alle fall hvilke våpen hun skal bruke.

 

HI; lykke til. Det er helt bra du spiller med åpne kort nå. Kanskje går det noen lys opp for mannen din. Han syns jo også dette er fælt.

[Gjest Antarctica]

Tusen takk.. Han ringte meg isted.. ikke så mye blidere. Han har begynt å banne så fælt.. ropte i røret.. Faen, hvorfor I helvete har du ikke fortalt det der? Du stoler jo ikke på meg! HELVETE ! FAEN ! osv..

 

Føles som om jeg er gift med en 16 åring...

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

Nei, du er gift med en trist, frustrert, skuffet, sint og desperat person... nå gjelder det å ha romslighet til å tåle reaksjonene. Jeg heier i alle fall på dere!

[Anonym bruker]

 

 

Tusen takk.. Han ringte meg isted.. ikke så mye blidere. Han har begynt å banne så fælt.. ropte i røret.. Faen, hvorfor I helvete har du ikke fortalt det der? Du stoler jo ikke på meg! HELVETE ! FAEN ! osv..

 

Føles som om jeg er gift med en 16 åring...

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947

Nei, du er gift med en trist, frustrert, skuffet, sint og desperat person... nå gjelder det å ha romslighet til å tåle reaksjonene. Jeg heier i alle fall på dere!

Jeg er uansett lettet over at han ringte.. det viser at det han sa I dag morges om å aldri ville snakke med meg igjen kanskje ikke var så alvorlig ment.. og kanskje kanskje vi kan klare å ordne opp I dette surret..

 

 

Anonymous poster hash: 3a8fc...947