venninne som er forelsket I mannen..

[Gjest MammaTilKidsa]

Mulig jeg har misforstått, men har ikke denne venninnen hatt sex med mannen din før dere ble sammen? Og at du først fikk vite det nå? Om så er så skjønner jeg veldig godt dine følelser nå. Jeg hadde ikke taklet det bra. At han derimot hadde et utsvevende liv før han traff deg er ok, men at han kanskje har gitt uttrykk for noe annet overfor deg er selvsagt uheldig og veldig ødeleggende mtp det bildet og tilliten du har til ham. Dere bør går sammen til terapeut. Psykolog ser jeg kun som nødvendig for å gi deg mer selvtillit.

Endret 3. juli 2015 av MammaTilKidsa

[Anonym bruker]

Selvsagt må du bli med mannen for å konfrontere "venninna" di.

 

Som andre sier; om du ikke blir med så kan hun komme til å lyve om hva som skjedde da de møttes. Om du blir med så kan du være helt sikkert på hva som har skjedd.

 

Jeg tipper på at hun VET at du er for redd til å konfrontere henne. Slutt å være så konfliktsky, ta grep og vis denne "venninna" di at du og mannen står sammen.

 

Anonymous poster hash: 88d00...fb9

[Anonym bruker]

Har syntes veldig synd på deg hele veien, HI, men nå syns jeg du må begynne å "ta deg sammen"!!!

Bli med mannen og snakk med denne dama!!! Du sier til mannen at du tror på ham, men du viser det jo ikke..... Skjønner godt at mannen din er veldig frustrert og sint nå!!

Anonymous poster hash: 6ae63...75b

[Gjest Antarctica]

Enig. You talk the talk, but do you walk the walk?

[Anonym bruker]

Han er I det hele tatt ganske misfornøyd med meg. I går spurte han ganske sarkastisk: Hvis huset ditt brenner og den eneste måten du kan redde deg ut på er ved å hoppe, skal du da si at det ikke er din STIL å hoppe så du har ikke annet valg enn å omkomme i brannen..

 

Han hører ikke hva jeg sier og har kjørt seg helt fast..

 

Anonymous poster hash: 1d5f5...dd8

Nei, DU har kjørt deg helt fast!

Alt dreier seg om deg og hvordan du føler det! Hva med stakkaren du er gift med som har blitt trakassert, løyet om, forfulgt og truet? For deretter å bli mistror av ektefellen!? Hva med han oppi dette?

Gro litt ryggrad og kjemp for ekteskapet ditt! Jeg får lyst til å riste deg!

 

Anonymous poster hash: ed335...afa

[Anonym bruker]

Jeg hadde også et utsveevende sexliv før jeg traff mannen, hadde vel sånn 30 ONS fremt il jeg møtte han og to kortvarige forhold;) Jeg husker knapt hva dem heter og er ikke interessert i det heller, tenker aldri på dem! Hadde mannen min hengt seg opp i min fortid hadde jeg ikke kunnet leve med han tror jeg. Gjort er gjort, spist er spist, livet går videre og jeg ønsker meg ikke tilbake til den tiden men jeg orker ikke å gå å gremmes over det heller. Mannen har aldri spurt meg om sexlivet mitt før jeg møtte han, jeg har heller aldri spurt han og. I ditt tilfelle er det nok ikke mannen som er problemet, men venninna di som har gjort deg usikker. Du burde aldri snakke med henne igjen og jobbe med usikkerheten din.

Anonymous poster hash: 3ea18...965

[Superdolly]

Han er I det hele tatt ganske misfornøyd med meg. I går spurte han ganske sarkastisk: Hvis huset ditt brenner og den eneste måten du kan redde deg ut på er ved å hoppe, skal du da si at det ikke er din STIL å hoppe så du har ikke annet valg enn å omkomme i brannen..

 

Han hører ikke hva jeg sier og har kjørt seg helt fast..

 

Anonymous poster hash: 1d5f5...dd8

HAN har kjørt seg helt fast? Seriøst Hi, HAN har prøvd så godt han kunne. DU har kjørt deg helt fast. Du SIER at du tror på ham, men du OPPFØRER deg ikke slik. Du fortsetter å straffe mannen for en utroskap du SIER at du tror han ikke har begått. Du motarbeider alle hans forsøk på å jobbe med forholdet og få det til å fungere igjen. Samtidig som du hele tiden synes synd på din eksvenninne og lar hennes påstander prege tankene dine og forholdet til mannen.

 

Du lar henne vinne, og du gjør det med åpne øyne.

[Anonym bruker]

Hadde han vært utro ville han vel ikke foreslått å møte henne med deg..? Hvis hun har "bevis" og han vet det er løgn ville han ikke dratt med deg vel. Dra og prat med henne, riv av plasteret. Få slutt på lidelsene. Jo før jo bedre.

 

Anonymous poster hash: 28665...955

[Fandens Oldemor]

Selvfølgelig må dere dra sammen. Jeg forstår ikke hvordan du tenker lenger, jeg.

[Anonym bruker]

Åh, så rasende mannen ble. Han reiser hjemover i morgen og drar til venninnen for å snakke med henne.. Han ville at jeg skulle være med, men det har jeg ikke spesielt lyst til, dessuten venter vi besøk på hytta og ungene gleder seg til det.. Han sier jeg ikke støtter han, og det gjør jeg vel ikke heller.. jeg har ikke sansen for slike voldsomme konfrontasjoner. Jeg tror også det bare ville vært forferdelig ubehagelig og lite matnyttig. Jeg har ingen glede av å se henne liten.. Det finnes andre måter å markere seg på mener jeg, feks ved å ignorere henne.. det tror jeg ville være mer effektivt også. Mannen kaller meg konfliktsky, bløt, lite opptatt av egen integritet, redd osv..

 

Jeg respekterer at han blir sint dersom det er slik at han blir urettmessig beskyldt her.. men jeg sier jo til han at jeg tror på han, så hvor kommer all denne kraften fra? Uansett, han respekterer ikke min måte å reagere på.. skal det være bare greit da?

 

I dag skal vi kose oss glugg i dyreparken. . Åh, for en familiefar vi skal ha

 

Anonymous poster hash: 1d5f5...dd8

 

Er du i ferd med å gi opp ekteskapet ditt, Hi?

Vet dette spørsmålet kanskje provoserer deg siden du har hevdet at du og mannen elsker hverandre, at dere tåler mye og at du tror på ham og vil fortsette med ham. Men helt seriøst, har du innerst inne egentlig avsluttet ekteskapet?

Det virker slik for meg ut fra det du skriver her...

 

En person har i et halvt år forsøkt å ødelegge livet ditt - ikke bare prøvd å lokke mannen din til å være utro, hun har bevisst forsøkt å ødelegge livet ditt. Hvorfor? Fordi du ikke skal tro at du er bedre enn henne. Dvs. hennes mann var utro mot henne, da skal din mann være det mot deg. Og hun er den som har sett seg ut rollen som gud som har rett til å ødelegge livet ditt.

Hun ønsker å ødelegge livet ditt, hun ønsker å ødelegge deg. Hun ønsker ikke at du skal være lykkelig. Hun ønsker ikke at du skal få beholde familien din.

 

Og hva gjør du? Ingenting. Fordi dere får besøk på hytta. Fordi du ikke liker konfrontasjoner. Fordi du "ikke har noen glede av å se henne liten". Så du velger å ignorere henne. Du velger å la din mann stå alene i dette overfor henne. Ikke rart han ikke turde fortelle deg hvordan hun trakasserte ham i et halvt år.

 

Nå må du få opp øynene hva du driver med, Hi!!!

Er du ikke villig til å kjempe for ekteskapet ditt?

(Og ja, om du blir provosert nå så er det jammen på tide - men igjen, husk, den eneste som fortjener ditt sinne er din EKSvenninne!)

 

Ja, strategien med å overse og ignorere kan fungere i andre situasjoner. Men du ser at det ikke fungerer i dette tilfellet?

Drittkjerringa (hun fortjener ikke en gang å bli kalt eks-venninne, lenger) nekter å la seg ignorere, hun nekter å bli oversett.

Og hva har hun opplevd nå når dere prøvde å overse henne? Jo, hun har ødelagt ferien deres langt mer, hun har nå greid å splitte deg og din mann, for du støtter ham ikke lenger. Hvorfor? Fordi du ikke står sammen med din mann! Fordi du ikke støtter ham! Hvorfor støtter du ikke ham som du påstår du elsker?

 

Hvis du hadde støttet din mann før dere dro på ferie, da han ville gå til politiet for å få besøks-kontaktforbud, da hadde dere sluppet dette. Men neida, det ville du ikke, for du har jo så mye sympati med drittkjerringa som er i ferd med å rive livet ditt i filler. Fordi du ikke "ville ha noe med det å gjøre", tror jeg du sa.

Først nektet du mannen din å gå til politiet. Så sier du at "han får gjør som han vil".... som om det ikke betydde noe som helst for deg hva han gjorde og ikke gjorde.

DU står ikke sammen med mannen din lenger, Hi. Og jeg begynner å lure på om det er fordi innerst inne egentlig har avsluttet ekteskapet ditt...? For jeg nekter å tro at du ikke er villig til en gang å prøve å kjempe, at du ikke en gang er villig til å stå sammen med mannen din. Hvis dere - når dere blir angrepet utenfra - ikke greier å stå sammen, når tenker du at du skal stå sammen med mannen din. Gjaldt løftet ditt bare de gode dagene... og ikke de dårligere...?

 

Beklager om du synes jeg er tøff med deg nå, Hi. Men jeg har fulgt alle trådene dine, og nå tror jeg du er i ferd med å gjøre en av dine største feil. En feil som trolig kan ta livet av ekteskapet ditt.

So what om mannen din har en fortid han har lagt bak seg? So what om mannen din ikke var den perfekte du trodde?

Mener du at DU er en perfekt kone nå når du ikke vil stå sammen med mannen din? Hvordan støtter du mannen din i det sviket han opplever fra deg nå?

 

Du setter deg på din høye hest og distanserer deg fra alt som skjer, for som du skrev et sted - du ønsker egentlig at alt dette bare skal gå bort så du slipper å forholde deg til det. Mannen din prøver fremdeles å kjempe for dere, han forsøker å stoppe din eksvenninne fra å ødelegge livet deres. Og hva gjør du... nei, du liker ikke konfrontasjoner.

Om du er konfliktsky? Ja, i så stor grad at det nesten er skremmende. Er du egentlig så deprimert at det er det som gjør deg handlingslammet, Hi? Eller er det det at du egentlig har avsluttet ekteskapet fordi du ikke takler den første virkelige krisen dere har?

 

Jeg tror du gjør en ekstremt stor tabbe om du ikke tar opp dette på nytt med mannen. Du kan ikke la mannen reise og konfrontere den drittkjerringa. Du aner ikke hva hun kan komme til å gjøre. Jeg har ingen illusjoner om henne noe mer, og det er på tide at du begynner å se hvor alvorlig forstyrret hun er! For alt du vet så kan hun springe inn i en vegg, skade seg selv etter din mann har konfrontert henne i morgen.... og så kan hun anmelde ham for vold, kanskje et voldtektsforsøk. Det tror jeg hun kommer til å gjøre, for hun har ingen hemninger lenger!

Vil du virkelig sette din mann i en slik situasjon??? Ord mot ord... hvem er mest troverdig? Kanskje greier hun å kaste seg på ham og klore ham eller noe også, da har hun hans dna på seg og han har fysiske tegn på at hun har prøvd å "forsvare" seg. Tør du ta sjansen på at hun ikke gjør noe slikt? Husk - hun har bestemt seg for at du ikke er bedre enn henne og ikke fortjener å være lykkelig når hun ikke er det. Om hun ikke kan få mannen din, hvorfor ikke bare fjerne ham fra deg?

Jeg håper du tar det jeg skriver her på alvor, Hi! Og at du innser at du IKKE kan la mannen konfrontere din eksvenninne alene!

 

Husk også at den ene personen som har kommentert i flere av trådene dine virker forbausende lik i sin argumentasjon som det din eksvenninne har argumentert mot deg. Hun har kanskje fulgt alle dine sjelekvaler hele veien. Når du ikke greier å kommunisere godt med mannen lenger, da var det lett for henne å komme med siste stikket for å drive dere enda lenger fra hverandre i ferien. Og jeg vil også tro at hun kjenner deg godt nok til å vite at DU ikke vil konfrontere henne. Og trolig så kjenner hun nok til din mann også til å vite at han IKKE kommer til å forholde seg rolig til dette.

Om mannen konfronterer henne alene går han rett i en felle.

 

Men dere kan unngå det hvis dere står sammen. Hvis DU støtter mannen din og viser i praksis at du og mannen din er et team, da kan dere unngå å gjøre alvorlige feil. Er du villig til det, eller vil du fortsette å distansere deg fra alt som skjer?

 

Hvordan kan dere unngå at hele situasjonen blir enda mer surrealistisk? Hvordan kan dere stoppe drittkjerringa som er i ferd meg å ødelegge livet deres (med DIN godkjenning i øyeblikket)? Dere kan unngå å konfrontere henne!

Ja, du leste riktig! Unngå henne som pesten, IKKE oppsøk henne. Bare bli enige at det første dere gjør på mandag når dere er hjemme er å gå SAMMEN til politiet for å anmelde dama for trakassering og å søke om et besøks- og kontaktforbud.

Da tar DERE kontroll - og dere tar fra henne makten hun føler hun har nå.

 

Hva er du redd for med å gå til politiet, Hi? Er virkelig ikke familien din og den lykken dere har hatt i ti år verdt å kjempe for?? Er det virkelig ikke verd å ta en ubehagelig samtale med politiet for å redde familien din? Er din kjærlighet for mannen så ikke-eksisterende nå at du ikke bryr deg lenger? For det er de signalene du sender mannen nå. Det dere har hatt sammen i ti år betyr ikke noe for deg. I hvert fall ikke nok til at du ønsker å prøve å redde forholdet, ikke om det krever noe "ubehagelig" for deg...

 

Snakk sammen når dere kommer fra dyreparken i dag. Si til ham at du har tenkt og har funnet ut at dere må stå sammen i dette, si at det er bedre dere går til politiet sammen for å stoppe eksvenninnen din. Så er dere sammen på hytta i morgen sammen med besøket.

 

Nå må du velge, Hi, for oppførselen din viser ikke det ordene dine har uttalt. Du sier du vil fortsette ekteskapet, du sier kjærligheten deres tåler uendelig mye (husk at du sa det når det kom til at mannen din måtte tåle at du har det vanskelig nå). Likevel viser handlingene dine nå at du ikke er villig til å kjempe for ekteskapet og kjærligheten. Nå må du vise det! Og måten du begynner på er å stå sammen med din venninne MOT din eksvenninne. Du må innse at hun ikke er noe for deg lenger. Du har ikke betydd noe for henne siden hun bestemte seg for å ødelegge livet ditt.

Så si til mannen din at du nå har innsett at dere må anmelde henne, og at dere gjør det sammen på mandagen!

 

Lar du mannen dra for å konfrontere henne, da aner dere ikke hva hun gjør. Da er jeg redd ekteskapet deres er slutt.

Så hva velger du?

 

 

 

Anonymous poster hash: 50342...432

[Anonym bruker]

 

Åh, så rasende mannen ble. Han reiser hjemover i morgen og drar til venninnen for å snakke med henne.. Han ville at jeg skulle være med, men det har jeg ikke spesielt lyst til, dessuten venter vi besøk på hytta og ungene gleder seg til det.. Han sier jeg ikke støtter han, og det gjør jeg vel ikke heller.. jeg har ikke sansen for slike voldsomme konfrontasjoner. Jeg tror også det bare ville vært forferdelig ubehagelig og lite matnyttig. Jeg har ingen glede av å se henne liten.. Det finnes andre måter å markere seg på mener jeg, feks ved å ignorere henne.. det tror jeg ville være mer effektivt også. Mannen kaller meg konfliktsky, bløt, lite opptatt av egen integritet, redd osv..

 

Jeg respekterer at han blir sint dersom det er slik at han blir urettmessig beskyldt her.. men jeg sier jo til han at jeg tror på han, så hvor kommer all denne kraften fra? Uansett, han respekterer ikke min måte å reagere på.. skal det være bare greit da?

 

I dag skal vi kose oss glugg i dyreparken. . Åh, for en familiefar vi skal ha

 

Anonymous poster hash: 1d5f5...dd8

 

Er du i ferd med å gi opp ekteskapet ditt, Hi?

Vet dette spørsmålet kanskje provoserer deg siden du har hevdet at du og mannen elsker hverandre, at dere tåler mye og at du tror på ham og vil fortsette med ham. Men helt seriøst, har du innerst inne egentlig avsluttet ekteskapet?

Det virker slik for meg ut fra det du skriver her...

 

En person har i et halvt år forsøkt å ødelegge livet ditt - ikke bare prøvd å lokke mannen din til å være utro, hun har bevisst forsøkt å ødelegge livet ditt. Hvorfor? Fordi du ikke skal tro at du er bedre enn henne. Dvs. hennes mann var utro mot henne, da skal din mann være det mot deg. Og hun er den som har sett seg ut rollen som gud som har rett til å ødelegge livet ditt.

Hun ønsker å ødelegge livet ditt, hun ønsker å ødelegge deg. Hun ønsker ikke at du skal være lykkelig. Hun ønsker ikke at du skal få beholde familien din.

 

Og hva gjør du? Ingenting. Fordi dere får besøk på hytta. Fordi du ikke liker konfrontasjoner. Fordi du "ikke har noen glede av å se henne liten". Så du velger å ignorere henne. Du velger å la din mann stå alene i dette overfor henne. Ikke rart han ikke turde fortelle deg hvordan hun trakasserte ham i et halvt år.

 

Nå må du få opp øynene hva du driver med, Hi!!!

Er du ikke villig til å kjempe for ekteskapet ditt?

(Og ja, om du blir provosert nå så er det jammen på tide - men igjen, husk, den eneste som fortjener ditt sinne er din EKSvenninne!)

 

Ja, strategien med å overse og ignorere kan fungere i andre situasjoner. Men du ser at det ikke fungerer i dette tilfellet?

Drittkjerringa (hun fortjener ikke en gang å bli kalt eks-venninne, lenger) nekter å la seg ignorere, hun nekter å bli oversett.

Og hva har hun opplevd nå når dere prøvde å overse henne? Jo, hun har ødelagt ferien deres langt mer, hun har nå greid å splitte deg og din mann, for du støtter ham ikke lenger. Hvorfor? Fordi du ikke står sammen med din mann! Fordi du ikke støtter ham! Hvorfor støtter du ikke ham som du påstår du elsker?

 

Hvis du hadde støttet din mann før dere dro på ferie, da han ville gå til politiet for å få besøks-kontaktforbud, da hadde dere sluppet dette. Men neida, det ville du ikke, for du har jo så mye sympati med drittkjerringa som er i ferd med å rive livet ditt i filler. Fordi du ikke "ville ha noe med det å gjøre", tror jeg du sa.

Først nektet du mannen din å gå til politiet. Så sier du at "han får gjør som han vil".... som om det ikke betydde noe som helst for deg hva han gjorde og ikke gjorde.

DU står ikke sammen med mannen din lenger, Hi. Og jeg begynner å lure på om det er fordi innerst inne egentlig har avsluttet ekteskapet ditt...? For jeg nekter å tro at du ikke er villig til en gang å prøve å kjempe, at du ikke en gang er villig til å stå sammen med mannen din. Hvis dere - når dere blir angrepet utenfra - ikke greier å stå sammen, når tenker du at du skal stå sammen med mannen din. Gjaldt løftet ditt bare de gode dagene... og ikke de dårligere...?

 

Beklager om du synes jeg er tøff med deg nå, Hi. Men jeg har fulgt alle trådene dine, og nå tror jeg du er i ferd med å gjøre en av dine største feil. En feil som trolig kan ta livet av ekteskapet ditt.

So what om mannen din har en fortid han har lagt bak seg? So what om mannen din ikke var den perfekte du trodde?

Mener du at DU er en perfekt kone nå når du ikke vil stå sammen med mannen din? Hvordan støtter du mannen din i det sviket han opplever fra deg nå?

 

Du setter deg på din høye hest og distanserer deg fra alt som skjer, for som du skrev et sted - du ønsker egentlig at alt dette bare skal gå bort så du slipper å forholde deg til det. Mannen din prøver fremdeles å kjempe for dere, han forsøker å stoppe din eksvenninne fra å ødelegge livet deres. Og hva gjør du... nei, du liker ikke konfrontasjoner.

Om du er konfliktsky? Ja, i så stor grad at det nesten er skremmende. Er du egentlig så deprimert at det er det som gjør deg handlingslammet, Hi? Eller er det det at du egentlig har avsluttet ekteskapet fordi du ikke takler den første virkelige krisen dere har?

 

Jeg tror du gjør en ekstremt stor tabbe om du ikke tar opp dette på nytt med mannen. Du kan ikke la mannen reise og konfrontere den drittkjerringa. Du aner ikke hva hun kan komme til å gjøre. Jeg har ingen illusjoner om henne noe mer, og det er på tide at du begynner å se hvor alvorlig forstyrret hun er! For alt du vet så kan hun springe inn i en vegg, skade seg selv etter din mann har konfrontert henne i morgen.... og så kan hun anmelde ham for vold, kanskje et voldtektsforsøk. Det tror jeg hun kommer til å gjøre, for hun har ingen hemninger lenger!

Vil du virkelig sette din mann i en slik situasjon??? Ord mot ord... hvem er mest troverdig? Kanskje greier hun å kaste seg på ham og klore ham eller noe også, da har hun hans dna på seg og han har fysiske tegn på at hun har prøvd å "forsvare" seg. Tør du ta sjansen på at hun ikke gjør noe slikt? Husk - hun har bestemt seg for at du ikke er bedre enn henne og ikke fortjener å være lykkelig når hun ikke er det. Om hun ikke kan få mannen din, hvorfor ikke bare fjerne ham fra deg?

Jeg håper du tar det jeg skriver her på alvor, Hi! Og at du innser at du IKKE kan la mannen konfrontere din eksvenninne alene!

 

Husk også at den ene personen som har kommentert i flere av trådene dine virker forbausende lik i sin argumentasjon som det din eksvenninne har argumentert mot deg. Hun har kanskje fulgt alle dine sjelekvaler hele veien. Når du ikke greier å kommunisere godt med mannen lenger, da var det lett for henne å komme med siste stikket for å drive dere enda lenger fra hverandre i ferien. Og jeg vil også tro at hun kjenner deg godt nok til å vite at DU ikke vil konfrontere henne. Og trolig så kjenner hun nok til din mann også til å vite at han IKKE kommer til å forholde seg rolig til dette.

Om mannen konfronterer henne alene går han rett i en felle.

 

Men dere kan unngå det hvis dere står sammen. Hvis DU støtter mannen din og viser i praksis at du og mannen din er et team, da kan dere unngå å gjøre alvorlige feil. Er du villig til det, eller vil du fortsette å distansere deg fra alt som skjer?

 

Hvordan kan dere unngå at hele situasjonen blir enda mer surrealistisk? Hvordan kan dere stoppe drittkjerringa som er i ferd meg å ødelegge livet deres (med DIN godkjenning i øyeblikket)? Dere kan unngå å konfrontere henne!

Ja, du leste riktig! Unngå henne som pesten, IKKE oppsøk henne. Bare bli enige at det første dere gjør på mandag når dere er hjemme er å gå SAMMEN til politiet for å anmelde dama for trakassering og å søke om et besøks- og kontaktforbud.

Da tar DERE kontroll - og dere tar fra henne makten hun føler hun har nå.

 

Hva er du redd for med å gå til politiet, Hi? Er virkelig ikke familien din og den lykken dere har hatt i ti år verdt å kjempe for?? Er det virkelig ikke verd å ta en ubehagelig samtale med politiet for å redde familien din? Er din kjærlighet for mannen så ikke-eksisterende nå at du ikke bryr deg lenger? For det er de signalene du sender mannen nå. Det dere har hatt sammen i ti år betyr ikke noe for deg. I hvert fall ikke nok til at du ønsker å prøve å redde forholdet, ikke om det krever noe "ubehagelig" for deg...

 

Snakk sammen når dere kommer fra dyreparken i dag. Si til ham at du har tenkt og har funnet ut at dere må stå sammen i dette, si at det er bedre dere går til politiet sammen for å stoppe eksvenninnen din. Så er dere sammen på hytta i morgen sammen med besøket.

 

Nå må du velge, Hi, for oppførselen din viser ikke det ordene dine har uttalt. Du sier du vil fortsette ekteskapet, du sier kjærligheten deres tåler uendelig mye (husk at du sa det når det kom til at mannen din måtte tåle at du har det vanskelig nå). Likevel viser handlingene dine nå at du ikke er villig til å kjempe for ekteskapet og kjærligheten. Nå må du vise det! Og måten du begynner på er å stå sammen med din venninne MOT din eksvenninne. Du må innse at hun ikke er noe for deg lenger. Du har ikke betydd noe for henne siden hun bestemte seg for å ødelegge livet ditt.

Så si til mannen din at du nå har innsett at dere må anmelde henne, og at dere gjør det sammen på mandagen!

 

Lar du mannen dra for å konfrontere henne, da aner dere ikke hva hun gjør. Da er jeg redd ekteskapet deres er slutt.

Så hva velger du?

 

 

 

Anonymous poster hash: 50342...432

 

 

 

Åh, så rasende mannen ble. Han reiser hjemover i morgen og drar til venninnen for å snakke med henne.. Han ville at jeg skulle være med, men det har jeg ikke spesielt lyst til, dessuten venter vi besøk på hytta og ungene gleder seg til det.. Han sier jeg ikke støtter han, og det gjør jeg vel ikke heller.. jeg har ikke sansen for slike voldsomme konfrontasjoner. Jeg tror også det bare ville vært forferdelig ubehagelig og lite matnyttig. Jeg har ingen glede av å se henne liten.. Det finnes andre måter å markere seg på mener jeg, feks ved å ignorere henne.. det tror jeg ville være mer effektivt også. Mannen kaller meg konfliktsky, bløt, lite opptatt av egen integritet, redd osv..

 

Jeg respekterer at han blir sint dersom det er slik at han blir urettmessig beskyldt her.. men jeg sier jo til han at jeg tror på han, så hvor kommer all denne kraften fra? Uansett, han respekterer ikke min måte å reagere på.. skal det være bare greit da?

 

I dag skal vi kose oss glugg i dyreparken. . Åh, for en familiefar vi skal ha

 

Anonymous poster hash: 1d5f5...dd8

 

Er du i ferd med å gi opp ekteskapet ditt, Hi?

Vet dette spørsmålet kanskje provoserer deg siden du har hevdet at du og mannen elsker hverandre, at dere tåler mye og at du tror på ham og vil fortsette med ham. Men helt seriøst, har du innerst inne egentlig avsluttet ekteskapet?

Det virker slik for meg ut fra det du skriver her...

 

En person har i et halvt år forsøkt å ødelegge livet ditt - ikke bare prøvd å lokke mannen din til å være utro, hun har bevisst forsøkt å ødelegge livet ditt. Hvorfor? Fordi du ikke skal tro at du er bedre enn henne. Dvs. hennes mann var utro mot henne, da skal din mann være det mot deg. Og hun er den som har sett seg ut rollen som gud som har rett til å ødelegge livet ditt.

Hun ønsker å ødelegge livet ditt, hun ønsker å ødelegge deg. Hun ønsker ikke at du skal være lykkelig. Hun ønsker ikke at du skal få beholde familien din.

 

Og hva gjør du? Ingenting. Fordi dere får besøk på hytta. Fordi du ikke liker konfrontasjoner. Fordi du "ikke har noen glede av å se henne liten". Så du velger å ignorere henne. Du velger å la din mann stå alene i dette overfor henne. Ikke rart han ikke turde fortelle deg hvordan hun trakasserte ham i et halvt år.

 

Nå må du få opp øynene hva du driver med, Hi!!!

Er du ikke villig til å kjempe for ekteskapet ditt?

(Og ja, om du blir provosert nå så er det jammen på tide - men igjen, husk, den eneste som fortjener ditt sinne er din EKSvenninne!)

 

Ja, strategien med å overse og ignorere kan fungere i andre situasjoner. Men du ser at det ikke fungerer i dette tilfellet?

Drittkjerringa (hun fortjener ikke en gang å bli kalt eks-venninne, lenger) nekter å la seg ignorere, hun nekter å bli oversett.

Og hva har hun opplevd nå når dere prøvde å overse henne? Jo, hun har ødelagt ferien deres langt mer, hun har nå greid å splitte deg og din mann, for du støtter ham ikke lenger. Hvorfor? Fordi du ikke står sammen med din mann! Fordi du ikke støtter ham! Hvorfor støtter du ikke ham som du påstår du elsker?

 

Hvis du hadde støttet din mann før dere dro på ferie, da han ville gå til politiet for å få besøks-kontaktforbud, da hadde dere sluppet dette. Men neida, det ville du ikke, for du har jo så mye sympati med drittkjerringa som er i ferd med å rive livet ditt i filler. Fordi du ikke "ville ha noe med det å gjøre", tror jeg du sa.

Først nektet du mannen din å gå til politiet. Så sier du at "han får gjør som han vil".... som om det ikke betydde noe som helst for deg hva han gjorde og ikke gjorde.

DU står ikke sammen med mannen din lenger, Hi. Og jeg begynner å lure på om det er fordi innerst inne egentlig har avsluttet ekteskapet ditt...? For jeg nekter å tro at du ikke er villig til en gang å prøve å kjempe, at du ikke en gang er villig til å stå sammen med mannen din. Hvis dere - når dere blir angrepet utenfra - ikke greier å stå sammen, når tenker du at du skal stå sammen med mannen din. Gjaldt løftet ditt bare de gode dagene... og ikke de dårligere...?

 

Beklager om du synes jeg er tøff med deg nå, Hi. Men jeg har fulgt alle trådene dine, og nå tror jeg du er i ferd med å gjøre en av dine største feil. En feil som trolig kan ta livet av ekteskapet ditt.

So what om mannen din har en fortid han har lagt bak seg? So what om mannen din ikke var den perfekte du trodde?

Mener du at DU er en perfekt kone nå når du ikke vil stå sammen med mannen din? Hvordan støtter du mannen din i det sviket han opplever fra deg nå?

 

Du setter deg på din høye hest og distanserer deg fra alt som skjer, for som du skrev et sted - du ønsker egentlig at alt dette bare skal gå bort så du slipper å forholde deg til det. Mannen din prøver fremdeles å kjempe for dere, han forsøker å stoppe din eksvenninne fra å ødelegge livet deres. Og hva gjør du... nei, du liker ikke konfrontasjoner.

Om du er konfliktsky? Ja, i så stor grad at det nesten er skremmende. Er du egentlig så deprimert at det er det som gjør deg handlingslammet, Hi? Eller er det det at du egentlig har avsluttet ekteskapet fordi du ikke takler den første virkelige krisen dere har?

 

Jeg tror du gjør en ekstremt stor tabbe om du ikke tar opp dette på nytt med mannen. Du kan ikke la mannen reise og konfrontere den drittkjerringa. Du aner ikke hva hun kan komme til å gjøre. Jeg har ingen illusjoner om henne noe mer, og det er på tide at du begynner å se hvor alvorlig forstyrret hun er! For alt du vet så kan hun springe inn i en vegg, skade seg selv etter din mann har konfrontert henne i morgen.... og så kan hun anmelde ham for vold, kanskje et voldtektsforsøk. Det tror jeg hun kommer til å gjøre, for hun har ingen hemninger lenger!

Vil du virkelig sette din mann i en slik situasjon??? Ord mot ord... hvem er mest troverdig? Kanskje greier hun å kaste seg på ham og klore ham eller noe også, da har hun hans dna på seg og han har fysiske tegn på at hun har prøvd å "forsvare" seg. Tør du ta sjansen på at hun ikke gjør noe slikt? Husk - hun har bestemt seg for at du ikke er bedre enn henne og ikke fortjener å være lykkelig når hun ikke er det. Om hun ikke kan få mannen din, hvorfor ikke bare fjerne ham fra deg?

Jeg håper du tar det jeg skriver her på alvor, Hi! Og at du innser at du IKKE kan la mannen konfrontere din eksvenninne alene!

 

Husk også at den ene personen som har kommentert i flere av trådene dine virker forbausende lik i sin argumentasjon som det din eksvenninne har argumentert mot deg. Hun har kanskje fulgt alle dine sjelekvaler hele veien. Når du ikke greier å kommunisere godt med mannen lenger, da var det lett for henne å komme med siste stikket for å drive dere enda lenger fra hverandre i ferien. Og jeg vil også tro at hun kjenner deg godt nok til å vite at DU ikke vil konfrontere henne. Og trolig så kjenner hun nok til din mann også til å vite at han IKKE kommer til å forholde seg rolig til dette.

Om mannen konfronterer henne alene går han rett i en felle.

 

Men dere kan unngå det hvis dere står sammen. Hvis DU støtter mannen din og viser i praksis at du og mannen din er et team, da kan dere unngå å gjøre alvorlige feil. Er du villig til det, eller vil du fortsette å distansere deg fra alt som skjer?

 

Hvordan kan dere unngå at hele situasjonen blir enda mer surrealistisk? Hvordan kan dere stoppe drittkjerringa som er i ferd meg å ødelegge livet deres (med DIN godkjenning i øyeblikket)? Dere kan unngå å konfrontere henne!

Ja, du leste riktig! Unngå henne som pesten, IKKE oppsøk henne. Bare bli enige at det første dere gjør på mandag når dere er hjemme er å gå SAMMEN til politiet for å anmelde dama for trakassering og å søke om et besøks- og kontaktforbud.

Da tar DERE kontroll - og dere tar fra henne makten hun føler hun har nå.

 

Hva er du redd for med å gå til politiet, Hi? Er virkelig ikke familien din og den lykken dere har hatt i ti år verdt å kjempe for?? Er det virkelig ikke verd å ta en ubehagelig samtale med politiet for å redde familien din? Er din kjærlighet for mannen så ikke-eksisterende nå at du ikke bryr deg lenger? For det er de signalene du sender mannen nå. Det dere har hatt sammen i ti år betyr ikke noe for deg. I hvert fall ikke nok til at du ønsker å prøve å redde forholdet, ikke om det krever noe "ubehagelig" for deg...

 

Snakk sammen når dere kommer fra dyreparken i dag. Si til ham at du har tenkt og har funnet ut at dere må stå sammen i dette, si at det er bedre dere går til politiet sammen for å stoppe eksvenninnen din. Så er dere sammen på hytta i morgen sammen med besøket.

 

Nå må du velge, Hi, for oppførselen din viser ikke det ordene dine har uttalt. Du sier du vil fortsette ekteskapet, du sier kjærligheten deres tåler uendelig mye (husk at du sa det når det kom til at mannen din måtte tåle at du har det vanskelig nå). Likevel viser handlingene dine nå at du ikke er villig til å kjempe for ekteskapet og kjærligheten. Nå må du vise det! Og måten du begynner på er å stå sammen med din venninne MOT din eksvenninne. Du må innse at hun ikke er noe for deg lenger. Du har ikke betydd noe for henne siden hun bestemte seg for å ødelegge livet ditt.

Så si til mannen din at du nå har innsett at dere må anmelde henne, og at dere gjør det sammen på mandagen!

 

Lar du mannen dra for å konfrontere henne, da aner dere ikke hva hun gjør. Da er jeg redd ekteskapet deres er slutt.

Så hva velger du?

 

 

 

Anonymous poster hash: 50342...432

 

 

Det skulle selvfølgelig stå:

 

"Og måten du begynner på er å stå sammen MED din MANN -  MOT din eksvenninne."

 

Anonymous poster hash: 50342...432

[Anonym bruker]

Jeg forstår meg ikke på deg lenger. Du vil ikke se din "venninne" liten. Ok. Men du er rede til å ofre ekteskapet og gjøre barna dine til skilsmissebarn. Godt du har prioriteringene i orden.

 

Anonymous poster hash: cfe27...413

[Anonym bruker]

Jeg vil si at det er mange som er kvalme over at du vil ignorere og late som ingenting. Dette er viktig, våkne opp, skjerp deg for du MÅ, like det eller ei stå med mannen din nå om dere skal ha en sjanse! Å sitte på hytta med gjester når mannen din reiser for å konfrontere damen vil du ikke få respekt for, her eller hos din mann. Nå er tiden å stå sammen, nok er faktisk nok og du må rette opp ryggen din og ta tyren ved hornene. Du trenger ikke si noe, men vær der for mannen din, han trenger at du er der. Dette er viktig, NÅ. Du kunne ignorert det deres felles venninne skrev i den første beskjeden men du valgte og finne ut hva som foregikk i ferien deres og jagu får du ta konsekvensene. Han trenger deg der, og du trenger å se dette gjennom. Ellers kan ser jeg ikke hvordan han vil orke å forbli med deg etter dette. 

Anonymous poster hash: c4ee7...4b2

[Stridsmøy]

Hvis du lar mannen dra alene for å sette eksvenninnen din på plass gir du henne bare mer blod på tann. Det vil gi henne en gullsjanse til å kødde mer med hodet ditt. Vil du virkelig gi henne muligheten til å ødelegge mer for deg og din mann?

[Anonym bruker]

Og som 432 sa, alternativet er å få besøks og kontakt forbud hos politiet, det er et alternativ. Men nå må du faktisk våkne opp og se, du vil tape ved å være passiv nå. 

Anonymous poster hash: c4ee7...4b2

[PersilleBlomst]

Som 432 sa..

 

Jeg sliter jeg også Hi, jeg begynner snart å gi opp på deg.. Jeg ser så mye av mannen min i mannen din! Ikke i livet han har kastet fra seg men i kjærligheten og viljen han har til deg, familien og ekteskapet!
 

SKJERP DEG! Hvordan kan du la han dra alene? Mannen din har ikke gjort noe galt, han slåss en håpløs kamp mot et monster som har ødelagt familien hans mens han ser at du bare forvitrer og trekker deg unna! Herregud, det virker som at han har mistet deg allerede og jeg får virkelig vondt av ham

 

BLI MED HAN! Han har tydeligvis mye på hjertet som han vil si til henne og det har han ALL rett til. Det han fortjener mest i verden akkurat nå er å bli støttet av nettopp DEG! Det er ikke noe synd på deg lenger, du er en brikke som faller akkurat som den megga ville mens han griper etter deg uten at du prøver å ta hånden hans tilbake!

 

Jeg syntes synd på mannen din, det må gjøre så enormt vondt å se at du mister den du elsker på grunn at ting som ikke lenger er relevant.. Å se deg gi opp og underkaste deg nettopp fordi det er det hun vil. Hun er vel også veldig klar over at du er konfliktsky!

 

VÆR MED HAN la han snakke, han trenger dette. DU trenger antageligvis å se dette her også. Jeg blir forbanna over at du på død og liv skal skåne venninnen din for det her når hun utvilsomt fortjener det.. Du setter mannen din i ilden, som ikke har gjort noen ting mens du skal beskytte et kvinnemenneske som har forsøkt å spise både deg og mannen din (!) levende og som gir fullstendig faen i familielivet ditt

 

Dette er en type familiekrise da du kan si at "Beklager, vi er NØDT til å dra hjem og ta tak i noe før familien er oppløst i biter"

MANNEN DIN ER HELTEN MIN!

 

Ta deg sammen og STØTT HAN! Du kommuniserer jo ikke med han i det hele tatt, du reduserer deg selv til et skall og et offer mens HAN som ser at han kan miste alt er det store offeret her! Og han SLÅSS!

[Anonym bruker]

Jeg er bare helt nummen og ør og tom i hodet.. det er så uvirkelig og jeg skulle så intenst ønske jeg slapp å forholde meg til det her! Jeg er vant til å forholde meg til verden med vennlighet og har ingen trening i å navigere i et sånt hatefullt farvann om man kan si det sånn. Jeg skjønner ærlig talt ingenting!!

 

Responsen deres kom litt overraskende på meg og.. Hvorfor kan man ikke velge en annen strategi enn den mannen legger opp til? Hvorfor er det kun den som funker? Og hvorfor er min uvillig het til det ensbetydende med at jeg ikke støtter han? Man kunne jo også tolke det som at jeg tror så sterkt på han at jeg ikke TRENGER å være med på det der.. og hvorfor han ønsker det? Han er rett og slett virkelig sint på henne, og det har kanskje ikke så mye med meg å gjøre?!

 

Javel, kanskje jeg skal være med han hvis han har behov for det, hvis det betyr veldig mye for han, men det blir et helvete tror jeg... og jeg ser ingenting godt komme ut av det! Hva da? Skal han rasende skjelle henne ut? Og så da? Det gir egentlig ingen mening for meg.. jeg mener vi synker ned på hennes nivå hvis vi viser hvor mye det preger oss..

 

Jeg synes dere svartmaler meg nå faktisk..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1d5f5...dd8

[Anonym bruker]

Jeg er bare helt nummen og ør og tom i hodet.. det er så uvirkelig og jeg skulle så intenst ønske jeg slapp å forholde meg til det her! Jeg er vant til å forholde meg til verden med vennlighet og har ingen trening i å navigere i et sånt hatefullt farvann om man kan si det sånn. Jeg skjønner ærlig talt ingenting!!

Responsen deres kom litt overraskende på meg og.. Hvorfor kan man ikke velge en annen strategi enn den mannen legger opp til? Hvorfor er det kun den som funker? Og hvorfor er min uvillig het til det ensbetydende med at jeg ikke støtter han? Man kunne jo også tolke det som at jeg tror så sterkt på han at jeg ikke TRENGER å være med på det der.. og hvorfor han ønsker det? Han er rett og slett virkelig sint på henne, og det har kanskje ikke så mye med meg å gjøre?!

Javel, kanskje jeg skal være med han hvis han har behov for det, hvis det betyr veldig mye for han, men det blir et helvete tror jeg... og jeg ser ingenting godt komme ut av det! Hva da? Skal han rasende skjelle henne ut? Og så da? Det gir egentlig ingen mening for meg.. jeg mener vi synker ned på hennes nivå hvis vi viser hvor mye det preger oss..

Jeg synes dere svartmaler meg nå faktisk..

HiAnonymous poster hash: 1d5f5...dd8

HI, du har et motsvar (les: unnskyldning) på alle forslag som blir servert her inne!!

 

ALLE føler med deg!

 

MEN nå må du få orden i sakene! Mannen din er drittlei, og vil oppsøke galneheia - ta ondet ved roten!!

Sannsynligvis enkleste måten..

 

Stå SAMMEN med mannen din!

 

Anonymous poster hash: 0afb2...d02

[Englenemine]

Du må dra med han. Eng med alle de andre her...

[Iiiiik]

Det aller aller viktigste nå er jo at du og mannen din blir enige om hva som skal skje og hvordan. Hør hva han tenker at skal sies, hvordan det skal sies osv når han konfronterer henne. Hør hvorfor det er viktig for ham at du er med. Tilsvarende må han høre på dine betenkeligheter og hva du ser for deg. Deretter legger dere en plan dere begge kan stå inne for.

 

Det høres ut som om dere beveger dere lenger og lenger fra hverandre. Dere bekrefter hverandre i at den andre ikke er til støtte, ikke forstår osv.

 

Jeg ville altså sagt til mannen min at jeg er lei meg, lei meg for hva som har skjedd og lei meg for hvordan det driver oss fra hverandre. Jeg vil at vi skal takle dette sammen, jeg vil redde ekteskapet vårt og jeg vil ta vare på alt det fine vi har hatt. Jeg skjønner ikke dine reaksjoner og det virker ikke som du skjønner mine. Jeg vil ikke dra til henne, jeg skjønner ikke hvorfor du tror det er lurt, men jeg vil være med deg hvis det er viktig for deg. For at det skal gå så bra som mulig vil jeg imidlertid at vi snakker om hva som skal sies og hvordan vi skal gjøre det.

[Anonym bruker]

Jeg er bare helt nummen og ør og tom i hodet.. det er så uvirkelig og jeg skulle så intenst ønske jeg slapp å forholde meg til det her! Jeg er vant til å forholde meg til verden med vennlighet og har ingen trening i å navigere i et sånt hatefullt farvann om man kan si det sånn. Jeg skjønner ærlig talt ingenting!!

 

Responsen deres kom litt overraskende på meg og.. Hvorfor kan man ikke velge en annen strategi enn den mannen legger opp til? Hvorfor er det kun den som funker? Og hvorfor er min uvillig het til det ensbetydende med at jeg ikke støtter han? Man kunne jo også tolke det som at jeg tror så sterkt på han at jeg ikke TRENGER å være med på det der.. og hvorfor han ønsker det? Han er rett og slett virkelig sint på henne, og det har kanskje ikke så mye med meg å gjøre?!

 

Javel, kanskje jeg skal være med han hvis han har behov for det, hvis det betyr veldig mye for han, men det blir et helvete tror jeg... og jeg ser ingenting godt komme ut av det! Hva da? Skal han rasende skjelle henne ut? Og så da? Det gir egentlig ingen mening for meg.. jeg mener vi synker ned på hennes nivå hvis vi viser hvor mye det preger oss..

 

Jeg synes dere svartmaler meg nå faktisk..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1d5f5...dd8

Hjelpe meg. Du er så dramatisk og stakkarslig at det halve hadde vært nok!

Du oppfører deg som om du lider deg gjennom voldsomme livskriser!

 

Faktum er at du har fått vite at mannen dun hadde sex med venninnen din før du og han ble et par.

 

Videre har du fått erfare at venninnen din er hakke gal.

 

Og ut av dette klarer du å trekke ekteskapet og sexlivet i tvil og i tillegg føle med venninnen din? Det hele mens du ikke ser hva en konfrontasjon med venninnen din vil føre til. Samtidig som du gjør ditt ytterste for å drepe ekteskapet ditt.

 

Stakkars mannen din.

 

Anonymous poster hash: ed335...afa

[PersilleBlomst]

Jeg var kanskje litt brutal men jeg føler du trenger det nå. Jeg har støttet deg hele veien og forstår veldig godt følelsene dine for det her men til å gjøre en så stor sak ut av dette, å bruke SÅ mye negativ energi som bryter ned både deg og mannen din så syntes jeg at du er taltaksløs og litt tafatt..

 

Mannen din trenger deg i dette, du sier dere har hatt det helt supert til nå.. Har det vært uten dialog? Har alle problemer bare sust av gårde og blitt glemt? Dette er for stort til å skulle feie under teppet, du klarer det heller ikke fordi det spiser opp følelsene dine. At du skal sitte og kverne på disse tankene og følelsene gagner ingen av dere og er nettopp det utfallet venninnen din håpet på og forventet.

 

Jeg skjønner selvfølgelig at det ikke er noe gøy å være i en sånn situasjon men her må du troppe opp og stå opp for deg selv og familien din, ikke bare si opp din egen eksistens og la mannen din stå til halsen i drit alene.. Og nei, dere synker absolutt ikke ned på hennes nivå. Det er mange følelser involvert herj, ja men herregud den oppførselen hennes fortjener de følelsene hun har virvlet opp.

 

Å synke til hennes nivå ville vært å spredd løgner, lage en masse drama osv. Her har du to mennesker som har blitt angrepet og trakassert som tar oppgjør med angriper og sier at NOK ER NOK, la familien vår være i fred..

 

Skal du liksom bare sette deg ned og la alt storme rundt deg? "If I close my eyes no one can see me?"

 

Vi heier på deg, og vi har også sett nå at selvtilliten din er helt i bånn.. Mannen din elsker deg og slåss for deg og alt du vil er å stikke av? Det er greit nok å være konfliktsky men dette er en type konflikt du ikke kan ignorere.. Både for familien dins del og venninnen din sin del. Så lenge hun tror at hun er Gud som det ble sagt så vil hun fortsette å lage baluba, spre rykter, gjøre seg til offer osv. Det er ikke greit.

 

Hi, jeg heier på deg men jeg heier mest på deg og mannen!

 

"Hvorfor kan man ikke velge en annen strategi enn den mannen legger opp til? Hvorfor er det kun den som funker? Og hvorfor er min uvillig het til det ensbetydende med at jeg ikke støtter han?"

 

Som du selv sier her, du snakker knapt med han om alt du kverner på.. Det er alt han ser! Han er ingen tankeleser! Han forsøker og foreslår og avfeier, avviser og ignorerer! Du gjør selvsagt ikke det men jeg tror han også trenger litt respons fra deg.. Noe annet enn at det virker som at du hater han.. Han trenger deg og det er urettferdig å la han forsøke å rydde opp i dette alene, bare fordi du syntes det er ubehagelig. NO ONE IN THEIR RIGHT MIND WOULD LIKE THIS!
 

Jeg unner deg ikke situasjonen du er i men jeg vet at om du elsker mannen din, sånn jeg elsker min, til tross for at ny info har dukket opp så ville jeg stått ved hans side og vært stolt over at han tar opp kampen for familien når dere blir angrepet sånn.

[Anonym bruker]

Jeg er bare helt nummen og ør og tom i hodet.. det er så uvirkelig og jeg skulle så intenst ønske jeg slapp å forholde meg til det her! Jeg er vant til å forholde meg til verden med vennlighet og har ingen trening i å navigere i et sånt hatefullt farvann om man kan si det sånn. Jeg skjønner ærlig talt ingenting!!

 

Responsen deres kom litt overraskende på meg og.. Hvorfor kan man ikke velge en annen strategi enn den mannen legger opp til? Hvorfor er det kun den som funker? Og hvorfor er min uvillig het til det ensbetydende med at jeg ikke støtter han? Man kunne jo også tolke det som at jeg tror så sterkt på han at jeg ikke TRENGER å være med på det der.. og hvorfor han ønsker det? Han er rett og slett virkelig sint på henne, og det har kanskje ikke så mye med meg å gjøre?!

 

Javel, kanskje jeg skal være med han hvis han har behov for det, hvis det betyr veldig mye for han, men det blir et helvete tror jeg... og jeg ser ingenting godt komme ut av det! Hva da? Skal han rasende skjelle henne ut? Og så da? Det gir egentlig ingen mening for meg.. jeg mener vi synker ned på hennes nivå hvis vi viser hvor mye det preger oss..

 

Jeg synes dere svartmaler meg nå faktisk..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1d5f5...dd8

 

Først av alt må du akseptere at du MÅ forholde deg til dette. Og det gjør du ikke fullt ut nå. Ja, du lever i det, men du har ikke fullt ut akseptert at det krever mer av deg.

 

Det sier så mye positivt om deg når du sier at du er vant med å forholde deg til verden med vennlighet, Hi.

Du er nok en utrolig god person, og det er garantert mye av grunnen til at mannen din falt for deg i utgangspunktet.

 

Men dessverre - som du nå opplever - så vil ikke det å være vennlig og snill med andre alltid beskytte deg mot ondskap fra andre. De som ikke har det godt meg seg selv, og som er syke slik din venninne nesten virker å være (om det er syk eller bare ondskapsfull, eller en kombinasjon), kan til og med oppfatte din vennlighet som en provokasjon. Når du er god og snill så ser de hvor ondskapsfulle de selv er, eller de ser sin egen utilstrekkelighet. Din eksvenninne føler seg helt tydelig mindre verdt enn deg, og når du har vært så vennlig med henne bestandig så har hun nå tippet over til å hate deg for det.

Se på nyhetene... hat og ondskap finnes rundt oss overalt. Vi gjør vårt beste for å unngå det og være gode med andre, men vi kan dessverre ikke alltid beskytte oss mot å oppleve at noe slikt blir rettet mot oss.

 

Men når vi blir utsatt for det, da må vi stå opp for oss selv. Vi kan ikke tillate at andre ødelegger livene våre fordi vi skal fortsette å alltid være vennlig uansett. Da går snillheten over til å bli dumsnillhet!

 

Du spør hvorfor det bare er mannens strategi som fungerer. Men kjære deg... du har jo avvist ALLE mannens strategier! Absolutt ALLE! Du har ikke støttet noen av dem. Og ikke har du akkurat vært konstruktiv med hvordan dere skal løse dette heller.

Det du vil er å stikke hodet i sanden til dette går over. Men når du står med hodet i sanden så kommer din eksvenninne til å ødelegge resten av livet ditt mens du lar være å forholde deg til det. Det du har forsøkt også er å få mannen til å stå med hodet i sanden i tillegg, noe han ikke lenger aksepterer. Han har forsøkt å gjør det din måte. Han har forsøkt å ikke gjøre noe - fordi DU ønsket det. Og hva skjer.... din eksvenninne fortsetter jæ.....lskapen sin, fortsetter å ødelegge for dere, fortsetter å komme med "nye" og grovere påstander. Har du tenkt tanken at hun snart kan komme til å fotoshoppe gamle bilder? Det er lenge siden jeg har tenkt på at hun kan komme til å gjøre. Hun kan fortsette å finne på alt mulig. Fordi hun VET at du er så snill og vennlig at du ikke greier å tro at hun kan være så ond og stygg mot deg, fordi du alltid er så vennlig.

 

Det å være vennlig og snill er gode egenskaper hos deg, Hi. Men det er ingen motsetning mellom å være veldig snill og vennlig og det å stå opp for seg selv. Og foreløpig så har du ikke stått opp for deg selv, og du står ikke opp for mannen din. Du svikter deg selv, du svikter mannen din, du svikter ekteskapet deres. Fordi du bare vil fortsette å stå med hodet i sanden til dette forhåpentligvis går over...

Men helt ærlig - du trodde aldri at din eksvenninne var i stand til å ønske deg så vondt som hun tydeligvis har gjort lenge. Tror du da helt ærlig at hun kommer til å slutte før hun har ødelagt ekteskapet ditt og deg? Det tror ikke jeg.

Og om du fortsetter å ikke se at du og mannen BEGGE to er offer i denne saken, og støtte også mannen din, da vil hun trolig greie å drive dere fra hverandre bare ved å komme med litt og litt provokasjon innimellom. Da blir dere aldri ferdig med dette. Og dere kan ikke ha et godt forhold når dere ikke står sammen!

 

Du sier at det at du ikke ønsker å være med på en konfrontasjon med din venninne er at du stoler så mye på din mann at du ikke trenger å være med. Greit nok det, men jeg tror ikke mannen din har særlig følelse av at du stoler på ham for tiden, for han føler nok ikke at dere står sammen mot din eksvenninne. Men mest av alt så bør du være der - om han skal konfrontere henne - for hans sikkerhet. Og det mener jeg i fullt alvor. Hun er troende til å gjøre hva som helst for å kunne gå til politiet og anmelde han for vold, uten at han har gjort noe som helst mot henne, men med skader hun påfører seg selv, eller med falske beskyldninger. Så om din mann vil konfrontere henne så må du være der for hans sikkerhet.

 

MEN, jeg er faktisk enig med deg i at det nå ikke har noen hensikt med å konfrontere din eksvenninne, heller ikke om du og mannen går sammen dit. Jeg er ikke sikker på om du vil takle det akkurat nå, og mannen din er for sint. Men mer enn det så ser jeg ingen hensikt med det fordi det kan trigge din eksvenninne enda mer uansett hva dere sier eller gjør, hun er jo ikke stabil, og dere kan ikke forvente noe fornuftig resultat av en konfrontasjon med en irrasjonell person! Det beste dere kan gjøre er å gå til politiet og legge frem saken.

 

Ser du ikke at det å få et besøks- og kontaktforbud og en anmeldelse for trakassering er et kompromiss mellom deg og mannen din? Et slikt forbud vil gjøre at du kan "ignorere" din eksvenninne, du/dere slipper at hun fortsetter å rippe opp i ting og dikte opp flere løgner. Fortsetter hun med å spre usanne rykter, trakassere dere indirekte, da vil politiet ta seg av det, du og mannen slipper å konfrontere henne.

Akkurat nå tror jeg et møte mellom dere alle er hensiktsløs, det hele har gått for langt. Din venninne har tippet over og har ingen skrupler lenger og din mann er (forståelig nok!) altfor sint til å være konstruktiv. Og om han og du er konstruktive så vil ikke din eksvenninne være det.

Men dette kan dere unngå om dere tar saken til politiet - hvorfor har du så stor motstand mot det, Hi? Hva er du redd for ved å anmelde henne og/eller få et besøksforbud? Om du føler på skyldfølelse så er det ikke din skyld! Din venninne har selv lagt opp til dette, hun har selv valgt å trakassere først din mann i et halvt år, og nå dere begge to. Det hun gjør har hun selv valgt, og det hun gjør er ulovlig! Det er ikke din skyld! Og når hun nekter å gi seg så har hun kun seg selv å takke om hun får et slikt besøks- og kontaktforbud og en ev. anmeldelse mot seg. Og vet du, kanskje er det det hun må ha for å innse at hun må oppsøke hjelp.

 

Få hodet opp av verden og forhold deg til at verden dessverre ikke alltid er bare vennlig, og at ondskap også dessverre rammer uskyldige. Her er du og mannen uskyldig. Stå opp for deg selv sammen med mannen. Fortell ham hvor vanskelig dette er for deg, men lytt til hvordan han føler det også - for han er like uskyldig i dette som du er. Foreslå at dere går sammen til politiet, men at dere ikke konfronterer henne, hverken han alene eller dere sammen.

 

Anonymous poster hash: 50342...432

[Anonym bruker]

 

Jeg er bare helt nummen og ør og tom i hodet.. det er så uvirkelig og jeg skulle så intenst ønske jeg slapp å forholde meg til det her! Jeg er vant til å forholde meg til verden med vennlighet og har ingen trening i å navigere i et sånt hatefullt farvann om man kan si det sånn. Jeg skjønner ærlig talt ingenting!!

 

Responsen deres kom litt overraskende på meg og.. Hvorfor kan man ikke velge en annen strategi enn den mannen legger opp til? Hvorfor er det kun den som funker? Og hvorfor er min uvillig het til det ensbetydende med at jeg ikke støtter han? Man kunne jo også tolke det som at jeg tror så sterkt på han at jeg ikke TRENGER å være med på det der.. og hvorfor han ønsker det? Han er rett og slett virkelig sint på henne, og det har kanskje ikke så mye med meg å gjøre?!

 

Javel, kanskje jeg skal være med han hvis han har behov for det, hvis det betyr veldig mye for han, men det blir et helvete tror jeg... og jeg ser ingenting godt komme ut av det! Hva da? Skal han rasende skjelle henne ut? Og så da? Det gir egentlig ingen mening for meg.. jeg mener vi synker ned på hennes nivå hvis vi viser hvor mye det preger oss..

 

Jeg synes dere svartmaler meg nå faktisk..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1d5f5...dd8

 

Først av alt må du akseptere at du MÅ forholde deg til dette. Og det gjør du ikke fullt ut nå. Ja, du lever i det, men du har ikke fullt ut akseptert at det krever mer av deg.

 

Det sier så mye positivt om deg når du sier at du er vant med å forholde deg til verden med vennlighet, Hi.

Du er nok en utrolig god person, og det er garantert mye av grunnen til at mannen din falt for deg i utgangspunktet.

 

Men dessverre - som du nå opplever - så vil ikke det å være vennlig og snill med andre alltid beskytte deg mot ondskap fra andre. De som ikke har det godt meg seg selv, og som er syke slik din venninne nesten virker å være (om det er syk eller bare ondskapsfull, eller en kombinasjon), kan til og med oppfatte din vennlighet som en provokasjon. Når du er god og snill så ser de hvor ondskapsfulle de selv er, eller de ser sin egen utilstrekkelighet. Din eksvenninne føler seg helt tydelig mindre verdt enn deg, og når du har vært så vennlig med henne bestandig så har hun nå tippet over til å hate deg for det.

Se på nyhetene... hat og ondskap finnes rundt oss overalt. Vi gjør vårt beste for å unngå det og være gode med andre, men vi kan dessverre ikke alltid beskytte oss mot å oppleve at noe slikt blir rettet mot oss.

 

Men når vi blir utsatt for det, da må vi stå opp for oss selv. Vi kan ikke tillate at andre ødelegger livene våre fordi vi skal fortsette å alltid være vennlig uansett. Da går snillheten over til å bli dumsnillhet!

 

Du spør hvorfor det bare er mannens strategi som fungerer. Men kjære deg... du har jo avvist ALLE mannens strategier! Absolutt ALLE! Du har ikke støttet noen av dem. Og ikke har du akkurat vært konstruktiv med hvordan dere skal løse dette heller.

Det du vil er å stikke hodet i sanden til dette går over. Men når du står med hodet i sanden så kommer din eksvenninne til å ødelegge resten av livet ditt mens du lar være å forholde deg til det. Det du har forsøkt også er å få mannen til å stå med hodet i sanden i tillegg, noe han ikke lenger aksepterer. Han har forsøkt å gjør det din måte. Han har forsøkt å ikke gjøre noe - fordi DU ønsket det. Og hva skjer.... din eksvenninne fortsetter jæ.....lskapen sin, fortsetter å ødelegge for dere, fortsetter å komme med "nye" og grovere påstander. Har du tenkt tanken at hun snart kan komme til å fotoshoppe gamle bilder? Det er lenge siden jeg har tenkt på at hun kan komme til å gjøre. Hun kan fortsette å finne på alt mulig. Fordi hun VET at du er så snill og vennlig at du ikke greier å tro at hun kan være så ond og stygg mot deg, fordi du alltid er så vennlig.

 

Det å være vennlig og snill er gode egenskaper hos deg, Hi. Men det er ingen motsetning mellom å være veldig snill og vennlig og det å stå opp for seg selv. Og foreløpig så har du ikke stått opp for deg selv, og du står ikke opp for mannen din. Du svikter deg selv, du svikter mannen din, du svikter ekteskapet deres. Fordi du bare vil fortsette å stå med hodet i sanden til dette forhåpentligvis går over...

Men helt ærlig - du trodde aldri at din eksvenninne var i stand til å ønske deg så vondt som hun tydeligvis har gjort lenge. Tror du da helt ærlig at hun kommer til å slutte før hun har ødelagt ekteskapet ditt og deg? Det tror ikke jeg.

Og om du fortsetter å ikke se at du og mannen BEGGE to er offer i denne saken, og støtte også mannen din, da vil hun trolig greie å drive dere fra hverandre bare ved å komme med litt og litt provokasjon innimellom. Da blir dere aldri ferdig med dette. Og dere kan ikke ha et godt forhold når dere ikke står sammen!

 

Du sier at det at du ikke ønsker å være med på en konfrontasjon med din venninne er at du stoler så mye på din mann at du ikke trenger å være med. Greit nok det, men jeg tror ikke mannen din har særlig følelse av at du stoler på ham for tiden, for han føler nok ikke at dere står sammen mot din eksvenninne. Men mest av alt så bør du være der - om han skal konfrontere henne - for hans sikkerhet. Og det mener jeg i fullt alvor. Hun er troende til å gjøre hva som helst for å kunne gå til politiet og anmelde han for vold, uten at han har gjort noe som helst mot henne, men med skader hun påfører seg selv, eller med falske beskyldninger. Så om din mann vil konfrontere henne så må du være der for hans sikkerhet.

 

MEN, jeg er faktisk enig med deg i at det nå ikke har noen hensikt med å konfrontere din eksvenninne, heller ikke om du og mannen går sammen dit. Jeg er ikke sikker på om du vil takle det akkurat nå, og mannen din er for sint. Men mer enn det så ser jeg ingen hensikt med det fordi det kan trigge din eksvenninne enda mer uansett hva dere sier eller gjør, hun er jo ikke stabil, og dere kan ikke forvente noe fornuftig resultat av en konfrontasjon med en irrasjonell person! Det beste dere kan gjøre er å gå til politiet og legge frem saken.

 

Ser du ikke at det å få et besøks- og kontaktforbud og en anmeldelse for trakassering er et kompromiss mellom deg og mannen din? Et slikt forbud vil gjøre at du kan "ignorere" din eksvenninne, du/dere slipper at hun fortsetter å rippe opp i ting og dikte opp flere løgner. Fortsetter hun med å spre usanne rykter, trakassere dere indirekte, da vil politiet ta seg av det, du og mannen slipper å konfrontere henne.

Akkurat nå tror jeg et møte mellom dere alle er hensiktsløs, det hele har gått for langt. Din venninne har tippet over og har ingen skrupler lenger og din mann er (forståelig nok!) altfor sint til å være konstruktiv. Og om han og du er konstruktive så vil ikke din eksvenninne være det.

Men dette kan dere unngå om dere tar saken til politiet - hvorfor har du så stor motstand mot det, Hi? Hva er du redd for ved å anmelde henne og/eller få et besøksforbud? Om du føler på skyldfølelse så er det ikke din skyld! Din venninne har selv lagt opp til dette, hun har selv valgt å trakassere først din mann i et halvt år, og nå dere begge to. Det hun gjør har hun selv valgt, og det hun gjør er ulovlig! Det er ikke din skyld! Og når hun nekter å gi seg så har hun kun seg selv å takke om hun får et slikt besøks- og kontaktforbud og en ev. anmeldelse mot seg. Og vet du, kanskje er det det hun må ha for å innse at hun må oppsøke hjelp.

 

Få hodet opp av verden og forhold deg til at verden dessverre ikke alltid er bare vennlig, og at ondskap også dessverre rammer uskyldige. Her er du og mannen uskyldig. Stå opp for deg selv sammen med mannen. Fortell ham hvor vanskelig dette er for deg, men lytt til hvordan han føler det også - for han er like uskyldig i dette som du er. Foreslå at dere går sammen til politiet, men at dere ikke konfronterer henne, hverken han alene eller dere sammen.

 

Anonymous poster hash: 50342...432

 

 

He-he... har solstikk... skulle selvfølgelig stå "Få hodet opp av SANDEN..."

 

Og om det ikke kommer godt nok frem - jeg tror alle som kommer med konstruktive svar her inne - selv om du ikke liker dem - bryr seg mye om deg og virkelig ønsker at du og mannen skal komme godt ut av dette. Vi bryr oss, Hi, fordi vi har sett at du og mannen har så mye å bygge på, og likevel ser vi at du risikerer å ta noen veldig feile valg fremover som kan slå bein under deg og mannens forhold. Det er ikke nødvendig, men du MÅ se at du og mannen er SAMMEN om dette, ellers mister du ham. Ting går ikke på hans premisser, de har gått på dine premisser frem til nå. Nå ser mannen din at ting er i ferd med å rakne og han er villig til å kjempe som bestatt for dere. Men ikke tving ham til å ta kamper som kan gjøre situasjonen verre for ham og dere - det vil en konfrontasjon med din eksvenninne kunne føre til. Svelg alle kameler og angst og sorg over tapt vennskap, stå opp for deg selv og gå sammen med mannen til politiet!

 

Anonymous poster hash: 50342...432

[Anonym bruker]

 

 

Hadde ikke du partnere før du møtte mannen? Går du rundt å savner de?

 

Anonymous poster hash: 05f0f...6d2

Jeg har hatt to kjærester hold før mannen min, og jeg savner ikke dem, men.. utfra mannens opplysninger hadde han også hatt to forhold før meg, men kortere.. Han har ikke nevnt noe om all den sexen. Da vi ble sammen var jeg lite interessert I sex, var uerfaren og ganske prippen egentlig.. mannen derimot var veldig opptatt av sex, åpen, og nysgjerrig på meg og oss.. Hans innstilling gjorde noe med meg og vi har etterhvert hatt det veldig godt seksuelt sammen.. og jeg trodde at vi har hatt det sånn fordi vi er glad i hverandre og opptatt av hverandre.. men så er det jo ikke sånn. Jeg tenker på at han kan ha prøvd å forme meg til å bli slik de jentene han har hatt før, og at jec kanskje ikke har innfridd i det hele tatt. Det at han har presset på grensene mine har i mitt hode gått fra å være utforsking av oss, lekent og tillitsfullt, til å nesten bli en slags pornogreie. . Jeg har opplevd han som mannen I mitt liv: den beste jeg har hatt.. og jeg har trodd at jeg var den beste for han også.. Når han har stønnet har jeg kjent meg sexy og i kontroll.. det gjør meg så skamfull nå - siden det virkelig ikke har vært sånn..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1d5f5...dd8

Ærlig talt...

Har dere ikke hatt det bra da??

Hvorfor ikke fokusere på det, og ikke alt annet?

Det er ikke han som eier dette problemet, det er du!

Du sier han er mannen i ditt liv? Det er han snart ikke lenger, fordi du ødelegger det!

Virker nesten som om du nører opp under dine negative følelser!

Vil du ødelegge, så ødelegg! Men ikke legg det over på han!

Ta deg sammen, og finn noe annet å bruke energien på!

 

Anonymous poster hash: f4dbd...051