venninne som er forelsket I mannen..

[Anonym bruker]

Kort oppsummert; For noen uker siden hevdet min beste venninne at hun og mannen min (vært sammen i nesten ti år og har to barn) hadde hatt et seksuelt forhold i et halvt år.. Mannen sier det ikke er sant, men at de hadde et slikt forhold før han møtte meg.. dette var helt ukjent for meg... Venninnen har sendt meg sexbilder av de to og av mannen og andre damer. Bildene var tydelig gamle.

 

I kjølevannet av alt dette forteller mannen at han hadde et litt utsvevende seksuelt liv før han møtte meg - stadig nye damer, trekanter, div grenseoverskridende sex, og at vennene hans til stor del har fortsatt med dette - flere av vennene hans er jevnlig utro.. Dette var også helt ukjent for meg.. Mannen har ordnet time til oss hos terapeut, men første time er ikke før etter ferien..

 

Vel, vi er nå på ferie.. foreldrene hans har vært sammen med oss siden torsdag og reiser i morgen.. og jeg gruer meg til å være alene med mannen nå. Jeg bare går og kverner og tenker hele tiden og er ikke klar for nærhet med han.. det er som om jeg må sortere alt først..

 

Jeg ber om råd her igjen! Jeg vet noen her mener at jeg er psykisk ustabil eller noe sånt som skriver så mange innlegg om dette, men det er altså i håp om å få innspill som kan bidra til at jec får sortert..

 

Jeg lurer på om jeg skal avbryte ferien, evnt høre om mannen kan ha barna en ukes tid mens jeg drar hjem.. eller om det bare vil økende avstanden mellom oss..

 

Jec føler meg så rådvill og har det veldig vondt inni meg - burde sikkert håndtere dette, men jeg Gjør dessverre ikke det. Jeg sover dårlig og er urolig hele tiden.. Det føles som om jeg holder på å bli smågal. . Jeg skulle bare ønske at de siste ukene kunne strykes ut og aldri hadde skjedd...

 

Anonymous poster hash: 1d5f5...dd8

[Anonym bruker]

Er det ikke nok tråder om dette nå?

 

Anonymous poster hash: 28df0...288

[Anonym bruker]

Kort oppsummert; For noen uker siden hevdet min beste venninne at hun og mannen min (vært sammen i nesten ti år og har to barn) hadde hatt et seksuelt forhold i et halvt år.. Mannen sier det ikke er sant, men at de hadde et slikt forhold før han møtte meg.. dette var helt ukjent for meg... Venninnen har sendt meg sexbilder av de to og av mannen og andre damer. Bildene var tydelig gamle.

 

I kjølevannet av alt dette forteller mannen at han hadde et litt utsvevende seksuelt liv før han møtte meg - stadig nye damer, trekanter, div grenseoverskridende sex, og at vennene hans til stor del har fortsatt med dette - flere av vennene hans er jevnlig utro.. Dette var også helt ukjent for meg.. Mannen har ordnet time til oss hos terapeut, men første time er ikke før etter ferien..

 

Vel, vi er nå på ferie.. foreldrene hans har vært sammen med oss siden torsdag og reiser i morgen.. og jeg gruer meg til å være alene med mannen nå. Jeg bare går og kverner og tenker hele tiden og er ikke klar for nærhet med han.. det er som om jeg må sortere alt først..

 

Jeg ber om råd her igjen! Jeg vet noen her mener at jeg er psykisk ustabil eller noe sånt som skriver så mange innlegg om dette, men det er altså i håp om å få innspill som kan bidra til at jec får sortert..

 

Jeg lurer på om jeg skal avbryte ferien, evnt høre om mannen kan ha barna en ukes tid mens jeg drar hjem.. eller om det bare vil økende avstanden mellom oss..

 

Jec føler meg så rådvill og har det veldig vondt inni meg - burde sikkert håndtere dette, men jeg Gjør dessverre ikke det. Jeg sover dårlig og er urolig hele tiden.. Det føles som om jeg holder på å bli smågal. . Jeg skulle bare ønske at de siste ukene kunne strykes ut og aldri hadde skjedd...

 

Anonymous poster hash: 1d5f5...dd8

Bestem deg for at du stoler på han, si det om igjen til deg selv. Tror du bare må kaste deg ut i det, bli nær han igjen.

 

Anonymous poster hash: 7b43c...a44

[Anonym bruker]

Er det ikke nok tråder om dette nå?

 

Anonymous poster hash: 28df0...288

Nei😉

 

Anonymous poster hash: 7b43c...a44

[Anonym bruker]

Hva med å ta noen dager eller en uke helt alene? Se om du kan finne en hopp-på-tur, ta med en god bok, skjem deg selv bort, og prøv å sortere tankene. Ha et mål om å bli ferdig og komme til en konklusjon. Du bryter bare deg selv ned ved denne kverningen.

 

Anonymous poster hash: cfe27...413

[Sint naken biltyv]

Herregud, han pulte noen før han møtte deg...... Ta deg sammen!!

[Anonym bruker]

Her er det lov å poste så lenge en følger forumreglene. Dersom alle kjenner det som du forsvinner jo tråden raskt nedover på siden og burde vel dermed ikke være et stort problem?

 

Anonymous poster hash: 1d5f5...dd8

[Anonym bruker]

Herregud, han pulte noen før han møtte deg...... Ta deg sammen!!

Jeg prøver å si det til meg selv, tro meg 😊

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1d5f5...dd8

[Anonym bruker]

Jeg har ikke svart deg før, men jeg tror virkelig du trenger hjelp nå. Du virker ikke til å tenke rasjonelt og du blåser dette ut av proposjoner!

 

Mannen levde et liv før deg. Det kan han ikke få gjort noe med, og om du tenker rasjonelt på det betyr det jo ingenting?

 

Det du risikerer med å gå og kverne på dette er å skyve mannen fra deg. Ingen liker å få rippet opp i ting, og ihvertfall når de ikke har gjort noe galt og det ikke er noe han ksn gjøre for å endre det.

 

Anonymous poster hash: c28d2...15c

[Elina]

Vær ærlig med han. Si det som det er ellers lager du bare mer avstand dere imellom. Husk det er ungenes ferie også, de fortjener vel å få kose seg med begge foreldrene. Prøv å sett dette tilside nå, du likte jo tanken på å komme deg bort så nyt det. Hvordan tror du at du vil få det når du kommer hjem, hjem til samme byen din eksvenninne også bor i?

[Anonym bruker]

Hadde ikke du partnere før du møtte mannen? Går du rundt å savner de?

Anonymous poster hash: 05f0f...6d2

[Anonym bruker]

Nå har jeg lest dine tidligere innlegg, men aldri svart, siden det hele minnet meg om typisk "DIB trolling"

Men nå har jeg fått litt nok av innleggene dine, noe som, av alle ting, fører til at jeg svarer deg, og jeg kommer til å svare deg som om dette er "ekte vare".

 

Første du må gjøre, er å tenke: Stoler du på han, og hans versjon av det hele? Om det finnes noe som helst tvil der, så jobb med forholdet, SAMMEN. Om du ikke gjør det, så gå fra han, NÅ, ingen av dere får noe positivt ut av at det fortsetter slik.

 

Om forholdet er til å redde tror du: Ordne så du får hvert fall noen dager borte fra han, så du får fokusere på egne tanker. Men før dette, når svigers reiser hjem: Gi han klar beskjed om at du ikke er klar for å være intim og "kjæreste" med han. Besøk osv, gir deg ikke tid til å tenke for deg selv, noe du trenger. Om han bryr seg om deg, så vil han vise full respekt for dette.

 

Siste råd: Samlivsterapaut er ikke nok her, du selv trenger hjelp fra en psykolog, ikke fordi jeg tror eller mener du er gal, men fordi du trenger hjelp med noen ting:
- Å ha selvtillit, så du raskere finner ut hva du selv vil, og hva du føler er rett.

- Å akseptere at han hadde et liv før deg

- Å lære å se ting som de er, ikke blåse de opp til noe gigantisk problem.

 

Håper du ikke tar deg nær av innspillet mitt, men etter det jeg har sett av innleggene dine, svarene du har fått, og din respons på de, er det dette jeg sitter igjen med.

Anonymous poster hash: 99ff2...0c4

[Anonym bruker]

Høres ikke ut som du har det greit. Jeg tror du gjør det hele til noe større enn det er for mannen din og deg selv om du reiser bort alene eller avbryter ferien. Jeg tror de stadig nye historiene fra venninnen din har ført til at stressnivået ditt er dyttet oppover og du tåler mindre og da blir en fjær raskt 5 høns. Hvis jeg var deg ville jeg tatt meg en tur alene noen timer (i skogen eller på fjellet). Ta med deg papir og blyant. Sett deg ned et fredelig sted og skriv ned det du føler og har opplevd og les det for deg selv. Kanskje du da kan sette det i et litt bedre perspektiv? Har du mulighet til å snakke med en psykolog der du er kan du også prøve på det. Er det noen andre du kan prate med dette om som du stoler på og som er tilliten vedig? Jeg tror du er dyttet ut av likevekt av venninnen din og trenger å finne balansen igjen. Men jeg tror ikke du finner den ved å dra noen steder. Du må huske at du skal se tilbake på dette i ettertid og ha det som en del av historien din og da er det greit å ikke ha reagert alt for overdrevent. Hvis en venninne hadde fortalt deg dette - hva ville du da sagt? Ikke la venninnene din ødelegge deg og ødelegge forholdet til mannen din. Prøv å se om det hjelper å skrive tankene ned. Kanskje du da kan få et annet prespektiv på det?

Anonymous poster hash: 2b41c...271

[Anonym bruker]

 

Hadde ikke du partnere før du møtte mannen? Går du rundt å savner de?

 

Anonymous poster hash: 05f0f...6d2

Jeg har hatt to kjærester hold før mannen min, og jeg savner ikke dem, men.. utfra mannens opplysninger hadde han også hatt to forhold før meg, men kortere.. Han har ikke nevnt noe om all den sexen. Da vi ble sammen var jeg lite interessert I sex, var uerfaren og ganske prippen egentlig.. mannen derimot var veldig opptatt av sex, åpen, og nysgjerrig på meg og oss.. Hans innstilling gjorde noe med meg og vi har etterhvert hatt det veldig godt seksuelt sammen.. og jeg trodde at vi har hatt det sånn fordi vi er glad i hverandre og opptatt av hverandre.. men så er det jo ikke sånn. Jeg tenker på at han kan ha prøvd å forme meg til å bli slik de jentene han har hatt før, og at jec kanskje ikke har innfridd i det hele tatt. Det at han har presset på grensene mine har i mitt hode gått fra å være utforsking av oss, lekent og tillitsfullt, til å nesten bli en slags pornogreie. . Jeg har opplevd han som mannen I mitt liv: den beste jeg har hatt.. og jeg har trodd at jeg var den beste for han også.. Når han har stønnet har jeg kjent meg sexy og i kontroll.. det gjør meg så skamfull nå - siden det virkelig ikke har vært sånn..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1d5f5...dd8

[Anonym bruker]

 

 

Hadde ikke du partnere før du møtte mannen? Går du rundt å savner de?

 

Anonymous poster hash: 05f0f...6d2

Jeg har hatt to kjærester hold før mannen min, og jeg savner ikke dem, men.. utfra mannens opplysninger hadde han også hatt to forhold før meg, men kortere.. Han har ikke nevnt noe om all den sexen. Da vi ble sammen var jeg lite interessert I sex, var uerfaren og ganske prippen egentlig.. mannen derimot var veldig opptatt av sex, åpen, og nysgjerrig på meg og oss.. Hans innstilling gjorde noe med meg og vi har etterhvert hatt det veldig godt seksuelt sammen.. og jeg trodde at vi har hatt det sånn fordi vi er glad i hverandre og opptatt av hverandre.. men så er det jo ikke sånn. Jeg tenker på at han kan ha prøvd å forme meg til å bli slik de jentene han har hatt før, og at jec kanskje ikke har innfridd i det hele tatt. Det at han har presset på grensene mine har i mitt hode gått fra å være utforsking av oss, lekent og tillitsfullt, til å nesten bli en slags pornogreie. . Jeg har opplevd han som mannen I mitt liv: den beste jeg har hatt.. og jeg har trodd at jeg var den beste for han også.. Når han har stønnet har jeg kjent meg sexy og i kontroll.. det gjør meg så skamfull nå - siden det virkelig ikke har vært sånn..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1d5f5...dd8

Gjør alle parter en tjeneste: gå fra ham. Ingen terapeut vil noensinne kunne overbevise deg om at deres sexliv noengang har vært bra. Du degraderer hele hans tidligere sexliv, en del av hans liv som ikke er din sak i utgangspunktet, og han fortjener virkelig ikke å bli behandlet så dårlig.

 

Anonymous poster hash: d0e77...67c

[Sint naken biltyv]

 

 

Hadde ikke du partnere før du møtte mannen? Går du rundt å savner de?

 

Anonymous poster hash: 05f0f...6d2

Jeg har hatt to kjærester hold før mannen min, og jeg savner ikke dem, men.. utfra mannens opplysninger hadde han også hatt to forhold før meg, men kortere.. Han har ikke nevnt noe om all den sexen. Da vi ble sammen var jeg lite interessert I sex, var uerfaren og ganske prippen egentlig.. mannen derimot var veldig opptatt av sex, åpen, og nysgjerrig på meg og oss.. Hans innstilling gjorde noe med meg og vi har etterhvert hatt det veldig godt seksuelt sammen.. og jeg trodde at vi har hatt det sånn fordi vi er glad i hverandre og opptatt av hverandre.. men så er det jo ikke sånn. Jeg tenker på at han kan ha prøvd å forme meg til å bli slik de jentene han har hatt før, og at jec kanskje ikke har innfridd i det hele tatt. Det at han har presset på grensene mine har i mitt hode gått fra å være utforsking av oss, lekent og tillitsfullt, til å nesten bli en slags pornogreie. . Jeg har opplevd han som mannen I mitt liv: den beste jeg har hatt.. og jeg har trodd at jeg var den beste for han også.. Når han har stønnet har jeg kjent meg sexy og i kontroll.. det gjør meg så skamfull nå - siden det virkelig ikke har vært sånn..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1d5f5...dd8

Tuller du? Har du fortalt alt om alt du har gjort før mannen din til han? Pult er pult og spist et spist. Det er ikke sånn at det dere har hatt er noe anderledes bare fordi han har pult i noen flere stillinger og med noen flere damer.

 

Jeg vet ikke alt mannen min har gjort før meg og ikke han om meg. Er ikke det vi har sammen ekte da eller?

 

Du er psykisk syk og du trenger hjelp

[Anonym bruker]

 

Hadde ikke du partnere før du møtte mannen? Går du rundt å savner de?

 

Anonymous poster hash: 05f0f...6d2

Jeg har hatt to kjærester hold før mannen min, og jeg savner ikke dem, men.. utfra mannens opplysninger hadde han også hatt to forhold før meg, men kortere.. Han har ikke nevnt noe om all den sexen. Da vi ble sammen var jeg lite interessert I sex, var uerfaren og ganske prippen egentlig.. mannen derimot var veldig opptatt av sex, åpen, og nysgjerrig på meg og oss.. Hans innstilling gjorde noe med meg og vi har etterhvert hatt det veldig godt seksuelt sammen.. og jeg trodde at vi har hatt det sånn fordi vi er glad i hverandre og opptatt av hverandre.. men så er det jo ikke sånn. Jeg tenker på at han kan ha prøvd å forme meg til å bli slik de jentene han har hatt før, og at jec kanskje ikke har innfridd i det hele tatt. Det at han har presset på grensene mine har i mitt hode gått fra å være utforsking av oss, lekent og tillitsfullt, til å nesten bli en slags pornogreie. . Jeg har opplevd han som mannen I mitt liv: den beste jeg har hatt.. og jeg har trodd at jeg var den beste for han også.. Når han har stønnet har jeg kjent meg sexy og i kontroll.. det gjør meg så skamfull nå - siden det virkelig ikke har vært sånn..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1d5f5...dd8

 

Du er nødt til å slutte å analysere så fælt.

Mannen din har jo sagt at han elsker deg, at sex'en med deg har vært helt perfekt nettopp fordi han elsker deg.

 

Han har da ikke gjort deg til en pornostjerne, han har hatt sex med deg og elsket med deg. Han har lært deg en del ting du ikke hadde vært med på før, men herregud, du har da sikkert lært han noen ting gjennom de 10 årene dere har hatt sammen også.

 

Hadde han ikke vært fornøyd hadde han gått fra deg, ikke fortsatt å elske deg år etter år etter år.

 

Du er bra nok som du er, og han elsker deg sånn som du er. Slutt å gjøre deg selv så liten, hev hodet og rett ryggen. Hva han gjorde før deg formet han til å bli nettopp den mannen du forelsket deg i, du kan da ikke klandre han for å ha levd før han møtte deg.

 

Anonymous poster hash: c9f8a...92e

[Anonym bruker]

Hvordan tror du det føles for mannen din at du vet bedre enn han selv hvordan sexlivet deres har vært for han? For min egen del så er noe av det verste jeg vet at andre forteller meg hvordan jeg tenker og har det. Spesielt når det overhodet ikke stemmer med sannheten.

 

Anonymous poster hash: 86dbe...34f

[Anonym bruker]

Hadde ikke dere hatt sex for ikke så lenge siden? Hvis jeg husker riktig så skrev du at etter det hadde du bestemt deg for å stole på ham og alt var bra, etc...?

 

Anonymous poster hash: 45aa4...d33

[Anonym bruker]

Har hatt medfølelse med deg hele veien og hatt troen på deg og mannen din. Nå tror jeg faktisk det kommer til å ende med skilsmisse, men pga deg faktisk. Dette har han virkelig ikke fortjent og han kommer til å gå fra deg om ikke du tar deg sammen snart. Han får svi for noe han ikke kan gjøre noe med nå, en ting er at han har løyet - DET er ikke greit. Men når du nå river han i filler fordi du er sint på fortiden hans så ødelegger du egenhendig forholdet deres. Venninnen din ser ut til å vinne, for du begynner å nærme deg manisk i dette her nå. 

Anonymous poster hash: ed578...d7f

[Anonym bruker]

Så rart, jeg satt akkurat og tenkte på deg og lurte på om jeg skulle ta opp forrige tråd som jeg ikke svarte noe i de siste par dagene av den.... og så skriver du nå

 

Jeg tror det er viktig at du er ærlig med mannen din. Fortell ham at du trenger mer tid før du greier å være nær ham, at han ikke må legge press på deg, for det gjør det verre for deg akkurat nå. Så kan dere konsentrere dere om å bare være sammen, gjøre ting sammen med barna, snakke sammen om kveldene. Og skulle det skje likevel at du ønsker nærhet etter et glass med vin... så la det skje.

 

Det spiller ingen rolle hva andre måtte mene. Akkurat nå har du de følelsene du har, og du trenger tydeligvis hjelp for å sette ting på plass og bearbeide de følelsene du har nå. Heldigvis så er det ikke sååå lenge til dere har time til terapi, så hold ut. Jeg tror ikke det er noen løsning at du reiser hjem, det vil skape mer avstand mellom dere, og det tror jeg blir verre. Når du føler som du gjør, så kan jeg forstå at du gruer deg til svigerforeldrene dine drar. Men selv om du gruer deg, prøv å tenke at kanskje - bare kanskje - er det også en mulighet for at det at dere får tid sammen uten andre kan bli en god ting, at det kan bli godt for dere.

 

Du kverner på ting. Det er ikke så rart - selv om det ikke nødvendigvis er det heldigste nå Det at dere har vært sammen med svigerforeldrene dine nå har også gjort at du har fått tid til å kverne mer for deg selv uten å ha de dype samtalene med mannen som dere hadde før dere dro på ferie. Jeg tror dere trenger å snakke mer sammen igjen.

 

Jeg tror ikke du er psykisk ustabil.... eller det kommer an på hvordan man definerer det. Jeg mener du fikk et sjokk som kastet deg ut i en virkelighet som du ikke var forberdt på og som du ikke helt har redskaper til å takle sånn umiddelbart. Men tross alt - tross all kverningen din - så tror jeg du bare trenger å få hjelp til å få ting i perspektiv. Når du/dere får hjelp til det, så tror jeg du vil se det mange (dessverre ofte i mindre pene vendinger) har skrevet her inne - at mannens fortid ikke betyr noe for det forholdet du og mannen har hatt i ti år. Hans fortid forandrer ikke på en eneste ting ved ditt og hans forhold! Du føler det slik nå, men det tror jeg er fordi alt det som skjedde siste ukene gjorde deg forferdelig utrygg, spesielt til å begynne med. Når du får ting litt på avstand og får hjelp til å se ting i perspektiv, da tror jeg du vil se det samme, at det du og han har hatt sammen har vært ekte, virkelig og spesielt hele veien. Ingen andre har gitt ham gjensidig kjærlighet før - bare du! Ingen kan forandre det. Heller ikke hans fortid. Jeg tror han nettopp pga. sin noe mer utsvevende fortid har satt mer pris på deg og den kjærligheten dere har sammen - og også den seksuelle delen av forholdet deres.

 

Det som jeg tror du kanskje strever mest med nå (ut fra det du skrev i forrige tråd) er å akseptere den seksuelle fortiden til mannen din. Hvis det stemmer, så se om du greier å distansere deg litt, og tenk gjennom hele situasjonen, men nå som om dette skulle ha skjedd en venninne av deg. Ville du syntes at hennes manns seksuelle fortid hadde stor betydning for forholdet deres når de hadde hatt ti veldig gode år sammen? Prøv å se for deg dette scenariet på virkelig. Hva ville du sagt til venninnen din? Ville du fortalt henne at hun burde la fortid være fortid, bare akseptere den og heller la siste ti årene bevise hva som finnes mellom henne og mannen? Eller ville du sagt at hva hennes mann gjorde før han traff henne burde få påvirke forholdet i dag?

 

Jeg tror det er veldig viktig at du aksepterer din manns fortid. Ikke gå inn i den for mye på detaljnivå, ikke gruble for mye, ikke se for deg detaljene. Det betyr ikke noe. DU bestemmer hvor mye dette skal ha å si for det livet du og mannen lever i dag.

Jeg vet tanken er fjern for deg foreløpig, men se om du greier å tenke at det nesten er takket være mannens fortid at han greier å sette så uendelig stor pris på deg som mannen din tydeligvis har gjort i alle år. Alle de han har hatt noe med å gjøre i forhold eller seksuelle forhold ga ham den lærdommen han trengte for å se hvilken skatt du var for ham, og pga. erfaringene så var han veldig klar på hva han ikke ville ha i en livspartner. Fortiden hans ga ham lærdommen som gjorde at han så dine viktige kvaliteter og de verdiene han ville leve resten av livet med. Om du greier det så burde du sette pris på akkurat det - selv om det er litt.. eller veldig .... fjernt for deg i øyeblikket.

Men tenk etter hvilket enormt kompliment mannen ga deg. Han har så mye erfaring, og likevel var det ingen av de andre som var bra nok for ham, ingen vekket ekte følelser i ham. Inntil han møtte deg! Og pga. sin tidligere erfaring så var han i stand til å forstå det.

 

Folk er forskjellige. Din mann var typen som trengte "overfladisk" erfaring for å finne ut hva som var viktig for ham i livet. Du, og mange med deg, kommer frem til de konklusjonene uten å måtte ty til slike overfladiske erfaringer. Ingen av delene er feil, det er bare veldig forskjellige fremgangsmåter. Er det ikke bedre at mannen raste fra seg og fant ut hvilke verdier han ville leve etter og hva som var viktig for ham følelsesmessig før han møtte deg.... enn om han var typen som aldri turde skaffe seg de erfaringene og heller ble utro etter noen år? Da han møtte deg la han fortiden bak seg. Se om du greier å akseptere at han hadde en fortid før deg (du hadde også en fortid før ham, bare anderledes enn ham), og begynn å legge den bak deg!

 

Når du kverner for mye med tanker, prøv å stoppe dem aktivt. "Nei, nå grubler jeg på det samme som jeg har grublet på minst tusen ganger før siste ukene, dette er ikke vits i, jeg blir bare mer lei meg av det." Og så prøver du å tenke positivt på fremtiden. Etter ferien skal dere til terapi, dere får hjelp til å sortere tanker og følelser av en terapeut som vet hvordan h*n kan hjelpe dere. Tenk positive tanker om hvordan det blir når dere har funnet tilbake til nærheten og tilliten og gleden i forholdet deres. SE for deg hvor godt forholdet deres har vært, og SE for deg at dere har det slik i dag også. Spiller ingen rolle om det ikke er det, bare begynn å SE det for deg - hver gang de negative gruble-kverne-tankene prøver å dra deg inn i den negative tankekverna igjen. Gi deg selv positive bilder i steden for.

Aksepter at du har det som du har det akkurat nå, aksepter mannens fortid (se fordelene i hans fortid... for de er ganske mange og viktige), og akspter at dere kan få det minst like bra sammen som dere hadde det før din eksvenninne forsøkte å ødelegge for dere!

 

Klem til deg

Anonymous poster hash: 50342...432

[Anonym bruker]

Jeg har også hatt et spennende sexliv før mannen. Det var utforskende, grensesprengende, pirrende.. Men uten den kjærligheten og tilliten jeg har til min mann.. Og akkurat den delen gjør vårt sexliv fantastisk.

 

Ro deg ned, han har valgt deg. I mange år har han valgt deg. La fortid være fortid..

 

 

 

Anonymous poster hash: c1201...a26

[Anonym bruker]

Hadde ikke dere hatt sex for ikke så lenge siden? Hvis jeg husker riktig så skrev du at etter det hadde du bestemt deg for å stole på ham og alt var bra, etc...?

 

Anonymous poster hash: 45aa4...d33

Jo.. det var da jeg bestemte meg for å tro på at han har vært trofast, at venninnen min lyver. Det tror jeg fremdeles.. men så har det kommet ny informasjon etter det.. f.eks at mange av vennene hans jevnlig er utro, og at mannen min mener han bør få "cred" for å ha vært trofast.. som om det har kostet han, som om han har stått imot fristelser, savnet det gamle.. Jeg har også væet trofast og har aldri tenkt på at jec skal berømmes for det - det har vært en selvfølge fordi jeg elsker han og har for stor respekt for han til å engang vurdere andre menn...

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 1d5f5...dd8

[Anonym bruker]

Jeg tenker også at venninnen din er på god vei til å vinne. Du reagerer akkurat som hun vil, og når mannen din får nok står hun med åpne armer for å trøste.

 

Vil du virkelig det?

 

Anonymous poster hash: c28d2...15c

[Anonym bruker]

 

Hadde ikke dere hatt sex for ikke så lenge siden? Hvis jeg husker riktig så skrev du at etter det hadde du bestemt deg for å stole på ham og alt var bra, etc...?

 

Anonymous poster hash: 45aa4...d33

Jo.. det var da jeg bestemte meg for å tro på at han har vært trofast, at venninnen min lyver. Det tror jeg fremdeles.. men så har det kommet ny informasjon etter det.. f.eks at mange av vennene hans jevnlig er utro, og at mannen min mener han bør få "cred" for å ha vært trofast.. som om det har kostet han, som om han har stått imot fristelser, savnet det gamle.. Jeg har også væet trofast og har aldri tenkt på at jec skal berømmes for det - det har vært en selvfølge fordi jeg elsker han og har for stor respekt for han til å engang vurdere andre menn...

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 1d5f5...dd8

Har mannen din sagt det?

 

Anonymous poster hash: 48838...c6d