Er det noen som husker meg med venninne som er forelsket I mannen min?

[Anonym bruker]

 

Hehe, ikke rart det er så mye utroskap i verden når flesteparten her mener at mannen definitivt snakker sant, HI MÅ stole på ham, og enda synes synd på ham og trøste ham! For noen naive dørmatter, unnskyld meg. Menn skal visst slippe unna med alt. Han har ført HI bak lyset, løyet både før ved å skjule forholdet og enda få hele hans og hennes vennekrets med på det, for en uke siden da hun konfronterte ham løy han igjen, han går ut fordi han trenger å "lufte seg", og merkelig nok, møter på denne "venninna" hele tiden? Enten bor de i en liten bygd med bare en uteplass, ellers har de avtalt det på FB. Det hjelper forresten ikke vise FB-meldinger, da min eks var utro så skjulte han alle meldinger jeg ikke skulle se, mens jeg fikk se de "stuerene" meldingene der det ikke var noe farlig. Jeg synes det er for mye muffens i HI sin manns oppførsel, både før og nå. Hvorfor være så redd for at noe så uskyldig som et forhold for TI ÅR SIDEN skal komme ut? Nei, i stedet for å fortelle det, så lar ham denne dama prøve seg på ham på FB og ute i et halvt år, nesten suge ham på uteplass, true ham med det ene og det andre. Hvorfor la henne holde på hvis det han har gjort (altså forholdet de hadde for lenge siden) ikke er noe svik mot dama hans?

 

Anonymous poster hash: 710f0...858

 

 

Jeg er helt enig.

 

 

Anonymous poster hash: 7cf74...9a6

[Luksusdyret]

Blir sikkert kalt mannehateren igjen her, MEN! I så å si alle tråder der kona er sint på elskerinnen får hun til svar at elskerinnen har da ingen ansvar, hun må ha FORSTÅELSE for elskerinnen hvis hun oppfører seg frekk mot en kone som skværet opp med mannen, siden elskerinnen tapte sin store kjærlighet og sliter så mye. Den andre dama har visst intet ansvar, det er kun helt og holdent mannens skyld. Mens i denne tråden kalles venninna til HI for giftig slange, syk og det som verre er? Og mange råder HI til å stole blindt på mannens helt vanvittige (etter min mening) forklaring - ta bare det med bildene, det har gått hele ti år, de aller fleste endrer seg både i ansikt og kropp, slik at det er lett å se når bildene er tatt, uansett om det er ansikt på dem eller ikke? En mann som er REDD for at en dame forteller om et langt forhold tilbake i tid før han traff sin nåværende kone/samboer og derfor lar en dame sjekke ham opp, prøve å suge ham, snakker med henne på Facebook i et halvt år der hun prøver seg på ham konstant? Det er så mye som ikke stemmer i denne historien, særlig at han plutselig låste seg inn på rommet, og holdt "sannheten" skjult i nesten en hel uke, siden forrige lørdag, at jeg ikke tror på noe av det han sier. Hvorfor er ikke ansvaret hans, men bare venninnens?

[Anonym bruker]

Det er snodig, for polariseringen i denne tråden er den jeg står i hele tiden - frem og tilbake ustanselig i tankene.. ett øyeblikk synes jeg hans beretninger bare er FOR usannsynlige, FOR utbrodert vannvittige.. og er det løgn er han fader så freidig.. men så snakker jeg med han og da kjennes det som han er ærlig.. Jeg kommer ikke videre - nå har jeg fått mye info av mannen og jeg har forsøkt å komme I kontakt med venninnen min I dag uten hell. . Det er ikke mer å hente noe sted - det er tid for å ta en beslutning, men jeg er andpusten, svett igjen og kjenner meg kvalm..

 

Ingen av alternativene er gode nok - leve videre med han, ligge med han, oppdra barn med han som om ingenting har skjedd og ikke vite om han egentlig er verdens største drittsekk som presterer kunststykket å knulle min beste venninne og dikte fantastiske historier om hvordan han ble truet og skremt.. Alltid tenke - kan han ha sveket meg, hva slags mann er han da? Og hvilket spill er det da han spiller her hjemme?

 

Eller, gå fra han, og for alltid tenke: hva om han hadde rett? Hva om venninnen min hadde det så vanskelig at hun fikk til det her? Hva om han i verste fall var litt bevisstløs og klønete og tenkte fremstøt en hennes ville gi seg etterhvert og at det ikke var noen vits I å bry meg med det.. eller gi meg unødige bekymringer og et tapt vennskap.. Hva om han virkelig ble så redd for å miste meg at han tøyset det til.. Hva om det var hans eneste synd..

 

Jeg har store problemer nå! Jeg trenger hjelp! Jeg må ta kontakt med noen på mandag...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 3747c...742

[Anonym bruker]

Det er snodig, for polariseringen i denne tråden er den jeg står i hele tiden - frem og tilbake ustanselig i tankene.. ett øyeblikk synes jeg hans beretninger bare er FOR usannsynlige, FOR utbrodert vannvittige.. og er det løgn er han fader så freidig.. men så snakker jeg med han og da kjennes det som han er ærlig.. Jeg kommer ikke videre - nå har jeg fått mye info av mannen og jeg har forsøkt å komme I kontakt med venninnen min I dag uten hell. . Det er ikke mer å hente noe sted - det er tid for å ta en beslutning, men jeg er andpusten, svett igjen og kjenner meg kvalm..

 

Ingen av alternativene er gode nok - leve videre med han, ligge med han, oppdra barn med han som om ingenting har skjedd og ikke vite om han egentlig er verdens største drittsekk som presterer kunststykket å knulle min beste venninne og dikte fantastiske historier om hvordan han ble truet og skremt.. Alltid tenke - kan han ha sveket meg, hva slags mann er han da? Og hvilket spill er det da han spiller her hjemme?

 

Eller, gå fra han, og for alltid tenke: hva om han hadde rett? Hva om venninnen min hadde det så vanskelig at hun fikk til det her? Hva om han i verste fall var litt bevisstløs og klønete og tenkte fremstøt en hennes ville gi seg etterhvert og at det ikke var noen vits I å bry meg med det.. eller gi meg unødige bekymringer og et tapt vennskap.. Hva om han virkelig ble så redd for å miste meg at han tøyset det til.. Hva om det var hans eneste synd..

 

Jeg har store problemer nå! Jeg trenger hjelp! Jeg må ta kontakt med noen på mandag...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 3747c...742

Herlighet. .Beklager men nå må du roe deg ned hi! Drit oppi giftslangen og kos deg med mannen DIN!!

 

Anonymous poster hash: 84600...3c5

[Anonym bruker]

Også elsker jeg han så vanvittig høyt!! Jeg VIL IKKE leve uten han.. men jeg vil for fader heller ikke leve med han hvis han har løyet!!

 

Dere som har hatt mistanker om utroskap, HVORDAN har dere greid dere gjennom det?

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 3747c...742

[Miss Honey]

Det er i hvert fall ingen tvil om at venninnen din ønsker å ødelegge ekteskapet deres og nå som katta er ute av sekken er det jo en ypperlig anledning for henne å vise alt hun mener hun har som bevis. Hun taper jo ikke noe på det uansett.

At du ikke får tak i henne tenker jeg er fordi hun ikke har bilder eller samtaler å vise deg. det sier meg at hun er flau fordi hun ser hun er avslørt som den gale dama hun er. Hun dreit seg ut og hun vet det

[Anonym bruker]

En ting jeg lurer på: om dere har vært venner siden dere var små, hvordan han du ikke visst om deres fortid?

 

Anonymous poster hash: 18168...38d

[Anonym bruker]

Jeg hadde mistanke om utroskap, men har valgt å lukke øynene. Nå lever jeg det ikke så intenst som deg. Mannen min har " en hemmelig hage" der han har sine hemmeligheter, hva det er vet jeg ikke. Vi har levde fra hverandre i to år, så han hver 3. måned, to ulike land 2 1/2 time flyreise. Vet han valgte meg over en annen kvinne, om han traff henne når vi levde fra hverandre vet jeg ikke. Det jeg vet er, at om ham har vært utro og forteller om det, så er det slutt. Derfor så får jeg aldri vite. Det er noe jeg har valgt å leve med.

Bare du selv kan ta en avgjørelse.

klem

 

Anonymous poster hash: d944a...7fb

[Anonym bruker]

Det er snodig, for polariseringen i denne tråden er den jeg står i hele tiden - frem og tilbake ustanselig i tankene.. ett øyeblikk synes jeg hans beretninger bare er FOR usannsynlige, FOR utbrodert vannvittige.. og er det løgn er han fader så freidig.. men så snakker jeg med han og da kjennes det som han er ærlig.. Jeg kommer ikke videre - nå har jeg fått mye info av mannen og jeg har forsøkt å komme I kontakt med venninnen min I dag uten hell. . Det er ikke mer å hente noe sted - det er tid for å ta en beslutning, men jeg er andpusten, svett igjen og kjenner meg kvalm..

 

Ingen av alternativene er gode nok - leve videre med han, ligge med han, oppdra barn med han som om ingenting har skjedd og ikke vite om han egentlig er verdens største drittsekk som presterer kunststykket å knulle min beste venninne og dikte fantastiske historier om hvordan han ble truet og skremt.. Alltid tenke - kan han ha sveket meg, hva slags mann er han da? Og hvilket spill er det da han spiller her hjemme?

 

Eller, gå fra han, og for alltid tenke: hva om han hadde rett? Hva om venninnen min hadde det så vanskelig at hun fikk til det her? Hva om han i verste fall var litt bevisstløs og klønete og tenkte fremstøt en hennes ville gi seg etterhvert og at det ikke var noen vits I å bry meg med det.. eller gi meg unødige bekymringer og et tapt vennskap.. Hva om han virkelig ble så redd for å miste meg at han tøyset det til.. Hva om det var hans eneste synd..

 

Jeg har store problemer nå! Jeg trenger hjelp! Jeg må ta kontakt med noen på mandag...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 3747c...742

 

En varm klem til deg. Jeg forstår at det ikke er lett .

Bestem deg først for om du vil legge det bak dere uten å vite, eller om du vil vite. Og om det skulle vise seg at det har forekommet utroskap, så ikke gjør noe overilet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7cf74...9a6

[happyhappyme]

Du elsker han og du vil være sammen med han men vet ikke hvordan stole på han eller komme deg videre. I morgen ringer du å bestiller time til samlivs terapi! Du trenger støtte og hjelp til å vite hva du trenger vite av han for å ta et valg.

[Isola&Lille+julegave]

Skulle hatt sannhetsserum! Nå kjennes det ut som jeg aldri kommer til å få ro med det her.. mannen ville ha sex i går, men jeg hadde overhodet ikke lyst.. det bød meg nærmest imot på en måte jeg aldri har kjent før.. det er som om noe er i ferd med å bli ødelagt.. men jeg vet jo at dere ikke kan fortelle meg hva som er sant og ikke... Beklager masingen 😯

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 3747c...742

Nå må du roe deg ned og slutte å overanalysere!!! Hun venninnen din må du jo selvfølgelig bare kutte ut og aldri ta inn i varmen igjen! Hun er jo klin sprø!

Men den stakkars mannen din. Hva skal han si og gjøre for at du skal være 100% sikker på alt? Det går ikke det, vet du! Du har et valg! Du må velge hvordan du skal ta dette. Du kan velge å la det ødelegge forholdet, noe som ville vært fullstendig tullete og grunnløst i mine øyne. Eller du kan velge å stole på at mannen har fortalt sannheten og begynne å legge dette bak deg! Nå er det opp til deg!

Slutt å grav deg ned i pissedetaljer!

[umuligejulie]

Du har tydeligvis en magefølelse av at det er noe som ikke stemmer. Jeg ville stolt på den. Ta kontakt med veninnen din så merker du fort hvem som lyver. Lykke til og klem

[Browncoat]

Det er så lett for andre å si at du må glemme osv, men jeg skjønner godt at det ikke er så lett. Stol på magefølelsen din og ikke fei følelsene dine under teppet, da kommer de bare tilbake igjen og igjen. Støtter forslagene om parterapi for å oppklare ting og bygge opp tilliten. Det beste hadde jo vært om du kunne sjekke venninnens fb-meldinger for å se om noe er slettet, men det kan jo hende at du aldri får vite - det er vanskelig. Jeg er i litt samme situasjon dessverre og har fulgt med på begge trådene.

[Anonym bruker]

Jeg synes ærlig talt du virker litt dum og naiv jeg, som fremdeles virker opptatt av hvordan venninnen din har det?

Beskriver henne som syk? Hun har tydeligvis noen problemer, men syk er hun neppe! Hun vet vel forskjellen på rett og galt?

Så hun vet hva hun gjorde, og sviktet deg totalt. Hun bryr seg ikke mer om deg enn at hun hadde ofret deg for et ligg!

Beklager, men hun er ikke venninna di! Skjønner virkelig ikke denne empatien? Jeg hadde vært lynforbanna!!

 

Når det gjelder mannen din så er det ikke godt å si!

Virker som du overanalyserer veldig!

I tilegg bruker du dette foraet her som sannhetsvitner, og blir forvirret!

 

 

 

Anonymous poster hash: a696d...324

[Anonym bruker]

Også elsker jeg han så vanvittig høyt!! Jeg VIL IKKE leve uten han.. men jeg vil for fader heller ikke leve med han hvis han har løyet!!

 

Dere som har hatt mistanker om utroskap, HVORDAN har dere greid dere gjennom det?

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 3747c...742

Du tar selvsagt ikke den avgjørelsen på stående fot her og nå. Du har god tid. Mannen din kan bare smøre seg et godt og tjukt lag med tålmodighet. Du står jo midt i kaoset og du må ta deg tid.

 

Ang utro, troverdige ekser så har jeg et kroneksempel, og brukte årevis på å innse hvor mye løgn og bedrag som hadde foregått. Nå kjenner jeg ikke igjen personen. Men folk er forskjellig, så ikke tenk så mye på hva andre har opplevd.

 

Anonymous poster hash: 00763...4bd

[PersilleBlomst]

Hvis du elsker han så høyt så gir du deg ikke ennå. Det er ikke tid for en avgjørelse, ting tar tid, sår leges sakte, informasjon kan dukke om om lenge eller snart.

 

Hvis du elsker han så høyt så ville jeg blitt. Du vil hate deg selv om du forlater han fordi du TROR at han kan ha vært utro.. Skal du forlate han må du ha håndfaste bevis ellers ødelegger du deg selv, kjærligheten er enorm vet du! Og kjærlighet kan tilgi selv utroskap.. Få dere hjelp,. deg og mannen. Jobb med tilliten, jobb med forholdet, anmeld kjerringa som trakasserer, ljuger og lager drama og prøver å korruptere følelsene og hodet ditt. Det er AKKURAT DET HUN VIL! Og hvis noen ikke skal få det de ønsker så er det den megga der!

[skjotta]

Jeg trodde på han i begynnelsen men det gjør jeg ikke lenger. Begynner å bli for rart

Etter å ha lest hele tråden har jeg det omvendt. Jeg trodde på hi i begynnelsen, men så ble det for søkt.

[Anonym bruker]

Jeg syntes ikke det høres for søkt ut, det finnes de mest kompliserte og usannsynlige historier som er sanne. Jeg synes virkelig HI skal stikke fra det forumet her og i stedenfor å høre på og tenke ut teorier: FINN UT HVA SOM EGENTLIG HAR SKJEDD! Sannheten får du ikke hos oss Hi, den får du av dem og med terapi!

Anonymous poster hash: 052a1...423

[Anonym bruker]

En ting jeg lurer på: om dere har vært venner siden dere var små, hvordan han du ikke visst om deres fortid?

 

Anonymous poster hash: 18168...38d

På den tiden hadde hun ganske høyt forbruk av menn om man kan si det sånn, så jeg mistet litt oversikten over hvem hun holdt på med.. jeg kjente han jo heller ikke da, og han var aldri med henne I sammenhenger da jeg traff henne.. jeg tror ikke de var særlig mye sammen I det hele tatt utover på kveldene de hadde sex.. Hun har holdt på med mange andre menn jeg ikke aner hvem er også..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 3747c...742

[Anonym bruker]

Jeg synes ærlig talt du virker litt dum og naiv jeg, som fremdeles virker opptatt av hvordan venninnen din har det?

Beskriver henne som syk? Hun har tydeligvis noen problemer, men syk er hun neppe! Hun vet vel forskjellen på rett og galt?

Så hun vet hva hun gjorde, og sviktet deg totalt. Hun bryr seg ikke mer om deg enn at hun hadde ofret deg for et ligg!

Beklager, men hun er ikke venninna di! Skjønner virkelig ikke denne empatien? Jeg hadde vært lynforbanna!!

 

Når det gjelder mannen din så er det ikke godt å si!

Virker som du overanalyserer veldig!

I tilegg bruker du dette foraet her som sannhetsvitner, og blir forvirret!

 

 

 

Anonymous poster hash: a696d...324

Du må prøve å forstå at hun er/var min nærmeste venninne - den jeg kunne snakke med om alt, den som har kjent meg lengst. . Og som jeg har kjent lengst. Jeg vet så mye om henne. Vet hun har hatt enn vanskelig oppvekst, og jeg har kjent henne så lenge at jeg har sett det selv.. jeg har sett at faren hennes har slått henne.. jeg satt i entreen hennes og visste ikke hva jeg skulle gjøre, om jeg skulle hente hjelp eller hva.. Hun bare ristet på hodet etterpå og sa at deg var vanlig, ikke noe å bry seg om.. jeg vet hun har strevd med selvfølelsen sin og Ag hun i perioder har vært deprimert. Det er hun nok nå også. Og jeg er jo fryktelig glad i henne.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 3747c...742

[Fandens Oldemor]

Jeg synes du har lov til å tenke, eller "overanalysere" som flere her sier at du ikke må gjøre. Jeg skjønner godt at du trenger å fordøye dette, og jeg skjønner at du blir usikker selv om du elsker mannen din. Klart det, det hadde jo jeg blitt også.

 

Du har lov til å bruke tid på dette, det kan ikke forventes at du i løpet av en helg skal bestemme deg for det ene eller det andre.

 

Så lenge du ikke suger alt til deg som en svamp, hvilket det ikke virker som du gjør, så ser jeg heller ingen problemer med at du lufter tankene dine her. De som sier at du skal logge av og "kose deg med kjærligheten" kan umulig ha kjent hvordan gnagende usikkerhet kan kjennes ut.

 

Når det er sagt, har du en venninne du kan snakke med fram til dere evt. kommer dere til terapi? En som kjenner dere alle? Vi kjenner jo ingen av dere, og du som kjenner alle best har forståelig nok vanskelig for å tenke klart nå.

 

Avslutningsvis vil jeg si at selv om du synes synd på venninnen din, tror jeg det er greit å innse at vennskapet ikke kan bli det samme igjen. Nå må du konsentrere deg om deg og ditt beste, du har ikke kapasitet til å ta ansvar for henne også.

[Anonym bruker]

Hvis du elsker han så høyt så gir du deg ikke ennå. Det er ikke tid for en avgjørelse, ting tar tid, sår leges sakte, informasjon kan dukke om om lenge eller snart.

 

Hvis du elsker han så høyt så ville jeg blitt. Du vil hate deg selv om du forlater han fordi du TROR at han kan ha vært utro.. Skal du forlate han må du ha håndfaste bevis ellers ødelegger du deg selv, kjærligheten er enorm vet du! Og kjærlighet kan tilgi selv utroskap.. Få dere hjelp,. deg og mannen. Jobb med tilliten, jobb med forholdet, anmeld kjerringa som trakasserer, ljuger og lager drama og prøver å korruptere følelsene og hodet ditt. Det er AKKURAT DET HUN VIL! Og hvis noen ikke skal få det de ønsker så er det den megga der!

 

 

Hvorfor tror dere automatisk at "kjerringa" lyver? For å anmelde noen så må man ha et fnugg av bevis. Har HI bevis for at dama ikke snakker sant? Det hun har er ord mot ord. Holder ikke for noen sak, anmeldelsen vil bli henlagt på grunn av intet straffbart forhold eller mangel på bevis. Rart hvordan mange tror automatisk at ALT mannen sier er sant, mens alt venninna sier er løgn.

 

Anonymous poster hash: 710f0...858

[PersilleBlomst]

 

Hvis du elsker han så høyt så gir du deg ikke ennå. Det er ikke tid for en avgjørelse, ting tar tid, sår leges sakte, informasjon kan dukke om om lenge eller snart.

 

Hvis du elsker han så høyt så ville jeg blitt. Du vil hate deg selv om du forlater han fordi du TROR at han kan ha vært utro.. Skal du forlate han må du ha håndfaste bevis ellers ødelegger du deg selv, kjærligheten er enorm vet du! Og kjærlighet kan tilgi selv utroskap.. Få dere hjelp,. deg og mannen. Jobb med tilliten, jobb med forholdet, anmeld kjerringa som trakasserer, ljuger og lager drama og prøver å korruptere følelsene og hodet ditt. Det er AKKURAT DET HUN VIL! Og hvis noen ikke skal få det de ønsker så er det den megga der!

 

 

Hvorfor tror dere automatisk at "kjerringa" lyver? For å anmelde noen så må man ha et fnugg av bevis. Har HI bevis for at dama ikke snakker sant? Det hun har er ord mot ord. Holder ikke for noen sak, anmeldelsen vil bli henlagt på grunn av intet straffbart forhold eller mangel på bevis. Rart hvordan mange tror automatisk at ALT mannen sier er sant, mens alt venninna sier er løgn.

 

Anonymous poster hash: 710f0...858

 

ÅH, HERREGUD JEG TROR IKKE AUTOMATISK AT KJERRINGA LYVER! MANNEN KAN LIKE GJERNE GJØRE DET MEN DET ER DET JO INGEN AV OSS OM HAR PEILING PÅ!

 

Jeg prøver å si at hun må finne ut av dette ved å komme til bunns i saken. Ingen av oss kan komme med informasjon om hva som har skjedd, vise samtaler, hacke telefoner og eposter og så videre.

 

Og nei, er det ikke forhold å anmelde så er det ingen vits men som andre sier her er trusler og trakassering mulig å anmelde. Det er greit å la situasjonen være så alvorlig som den er fremfor å late som ingenting og feie det under teppet. Mannen har allerede bevist at å ignorere problemet og håpe på at ting blir normalt IKKE er løsningen.

HVIS DET ER SANT SELVFØLGELIG, men det er det ingen av oss DiB'ere som kan avgjøre, dette må Hi finne ut selv.

[Anonym bruker]

Det er menneskelig å gruble seg ihjel... Du elsker mannen din, men har fortsatt dine tvil. Helt greit!! Ingen forventer noe annet av et normalt menneske.

Du trenger å snakke med en uavhengig person som kan stille de rette spørsmålene og komme med råd. Jeg tror det vil gjøre deg godt.

Jeg har så vondt av deg! Vet ikke hva jeg hadde gjort i samme situasjon.

 

Jeg håper du får tankene på plass og tar den rette beslutningen for deg:-)

 

Anonymous poster hash: 9ca20...f7e

[Helene Harepus]

 

Jeg synes ærlig talt du virker litt dum og naiv jeg, som fremdeles virker opptatt av hvordan venninnen din har det?

Beskriver henne som syk? Hun har tydeligvis noen problemer, men syk er hun neppe! Hun vet vel forskjellen på rett og galt?

Så hun vet hva hun gjorde, og sviktet deg totalt. Hun bryr seg ikke mer om deg enn at hun hadde ofret deg for et ligg!

Beklager, men hun er ikke venninna di! Skjønner virkelig ikke denne empatien? Jeg hadde vært lynforbanna!!

Når det gjelder mannen din så er det ikke godt å si!

Virker som du overanalyserer veldig!

I tilegg bruker du dette foraet her som sannhetsvitner, og blir forvirret!Anonymous poster hash: a696d...324

Du må prøve å forstå at hun er/var min nærmeste venninne - den jeg kunne snakke med om alt, den som har kjent meg lengst. . Og som jeg har kjent lengst. Jeg vet så mye om henne. Vet hun har hatt enn vanskelig oppvekst, og jeg har kjent henne så lenge at jeg har sett det selv.. jeg har sett at faren hennes har slått henne.. jeg satt i entreen hennes og visste ikke hva jeg skulle gjøre, om jeg skulle hente hjelp eller hva.. Hun bare ristet på hodet etterpå og sa at deg var vanlig, ikke noe å bry seg om.. jeg vet hun har strevd med selvfølelsen sin og Ag hun i perioder har vært deprimert. Det er hun nok nå også. Og jeg er jo fryktelig glad i henne.

HiAnonymous poster hash: 3747c...742

Og nå har hun vist at hun ikke er til å stole på. Altså denne kvinnen er villig til å ødelegge familien din!!! Du kan ikke slippe henne inn på deg igjen, slik jeg forstår det, har du stilt opp for henne i alle år og dette er takken? Jeg lurer virkelig på om dette handler ikke så mye om mannen, men snarere at hun -som har hatt vanskelig oppvekst og rotet til ekteskapet sitt- er sjalu på deg og "ditt perfekte liv" og innerst inne synes at du fortjener litt dritt også. Jeg er ganske sikker på at hvis du tar henne inn i varmen igjen, så vil hun ikke respektere deg for din godhet, men tvertimot forakte deg for å være et "svakt menneske".