💰"Tvinges" til å passe ett annet barn grunnet mangel på barnehageplass

[Anonym bruker]

Jeg er hjemme i permisjon men ett nyfødt barn. Ei i nær familie er ferdig med sin permisjon straks å skal derfor ut i jobb. Hun hadde trodd hun skulle få barnehageplass fra mars men fikk ikke plass til barnet før i august. Hun har derfor spurt om jeg kan ta meg av hennes barn frem til barnet starter i barnehagen. Jeg og mor står hverandre svært nær og jeg kjenner barnet godt. Samtidig knyter det seg i magen med tanke på at noen måneder av min permisjon skal gå til å være barnevakt. Jeg skulle ønske hun aldri hadde spurt da dette setter meg i en ubehagelig situasjon. Samtidig ser jeg for meg at det blir mye stress å skulle være hjemme med to så små barn. Høres sikkert litt egoistisk ut men jeg vil bare være sammen med mitt barn. Jeg får også dårlig samvittighet da jeg vet hun hadde gjort det for meg om det var jeg som trengte hjelp.

 

Erfaringer? Råd?

 

Anonymous poster hash: 689d7...a93

[Superdolly]

Du må selv finne ut om du vil gjennomføre dette. Det hender rett som det er at man må gjøre ting man ikke har lyst, men er de positive grunnene nok for deg til å si ja?

 

Hvis du sier ja, må du stå for det og passe barnet.

 

Hvis du finner ut at du ikke orker eller vil ta det på deg, må du være ærlig nok til å si nei. Uansett relasjon mellom deg og den andre moren.

 

Du må bare ta valget og stå for det, rett og slett.

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg veldig godt, men jeg hadde strekt meg langt for å si ja.

Jeg vet veldig godt hvordan det er å mangle barnehageplass. Hadde jeg hatt kapasitet til det, hadde jeg sagt ja.

 

Anonymous poster hash: b0141...1cf

[Anonym bruker]

Hvor lenge er det snakk om?

Jeg hadde gjort det

 

Anonymous poster hash: b1fcc...072

[Anonym bruker]

Jeg personlig ville gjort det, men skal sies at jeg har hatt enkle barn som har hatt gode rutiner fra første dag. Jeg var opplagt og kvikk fra første stund, og synes ofte det ble lange og kjedelige dager når ungene sov. 

Men! Dette er noe DU må kjenne etter. Har du lyst å bruke permisjonstiden på det, eller ikke? du må tenke på deg selv, og ikke at det vil bli ubehagelig å si nei. Det vil ikke bli like fleksibelt å komme seg ut, 1-åringer sover ikke like mye, og det kan bli en del springing på deg. 

Du må jo ofre litt for å passe denne, men kjenn på dine følelser. Innerst inne ser det ut som du ikke ønsker dette, og det skal ikke være ditt problem at hun ikke fikk barnehageplass. 

Anonymous poster hash: 35454...e93

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke gjort det gratis, men kunne ha tatt det som en jobb.

 

Anonymous poster hash: d42d7...40d

[Jippipippi]

Jeg har gjort det, men det var kun tre dager i uken. Korte dager. Gikk bedre enn forventet, barnet jeg passet sov i 2-3 timer. Hadde det vært 5 dager i uken og fulle dager hadde jeg ikke gjort det. Man blir bundet. Ikke lett å ta med seg to små overalt.

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Det er snakk om 3mnd. Innerst inne vil jeg ikke dette. Jeg sliter med å gå sove selv om natten da det tar tid for meg å sovne. Rekker kun å sove en time om gangen før barnet mitt skal ha mat igjen. Fordelen er at jeg kan få litt søvn ettersom vi ikke trenger å stå opp før minstemann vil det rundt kl 10. Skal dette barnet komme før foreldrene skal på jobb vil barnet være her ved 6 -7 tiden på morgenen til rundt kl 16. Da blir det ikke noe særlig med søvn på meg og jeg vil være utslitt.

 

Anonymous poster hash: 4e637...04b

[DramaMama]

Jeg hadde ikke gjort det. Jeg har hatt mer enn nok med mitt eget barn i permisjonstiden begge gangene.

[Anonym bruker]

Ville gjort det hvis jeg fikk betalt, men fortsatt under tvil.

 

Man blir låst til huset og morens tidskjema. Jeg er avhengig av å planlegge hverdagen uten å måtte spørre andre først.

 

Anonymous poster hash: c2d7a...3ab

[Anonym bruker]

Mitt barn har ingen rutiner. Derfor reiser vi mye rundt, triller turer osv. Jeg rekker ikke å kjede meg å gjør som vi vil. Det kan jeg ikke med dette barnet. Det har rutiner, ikke har vi tvillingvogn så jeg blir bundet til hjemmet.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 4e637...04b

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri gjort det, heller ikke mot betaling. Hadde følt at jeg mistet dyrebar tid med mitt barn. Du vil også gå glipp av ting som barseltreff, trilleturer og babysang med andre mødre, siden det er såpass stor aldersforskjell mellom barna. Hadde sagt på en fin måte at jeg ikke hadde kapasitet til det.

 

Anonymous poster hash: 6b395...5b5

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke brukt min petmisjon til å passe noen sitt barn. Litt av gleden ved å være hjemme i permisjon er å kunne stå opp når man vil og kose seg med babyen. Gå lange turer og nyte dagen. Skal du passe noens barn kan du glemme lange turer og være oppe syv hver dag. Hva med ferien? Nei takk.

 

Anonymous poster hash: 688bc...9fb

[Anonym bruker]

Jeg hadde IKKE gjort det!

 

Jeg hadde behov for å være alene med mine babyer i begynnelsen. De sov kun oppå meg, og da var det deilig å duppe av selv. Og bare følge døgnrytmen til babyen. Det hadde vært klin umulig med et annet barn til stede.

 

Om ditt barn er over 8 mnd hadde jeg kunne gjort det, men da hadde jeg selvfølgelig forventet betaling. Det er slitsomt nok med ett barn.

 

Og min erfaring er at alderen fra de er 1-2 år er den mest slitsomme.

 

Anonymous poster hash: dd838...dae

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Det er snakk om 3mnd. Innerst inne vil jeg ikke dette. Jeg sliter med å gå sove selv om natten da det tar tid for meg å sovne. Rekker kun å sove en time om gangen før barnet mitt skal ha mat igjen. Fordelen er at jeg kan få litt søvn ettersom vi ikke trenger å stå opp før minstemann vil det rundt kl 10. Skal dette barnet komme før foreldrene skal på jobb vil barnet være her ved 6 -7 tiden på morgenen til rundt kl 16. Da blir det ikke noe særlig med søvn på meg og jeg vil være utslitt.

 

Anonymous poster hash: 4e637...04b

Da synes jeg faktisk ikke du skal gjøre det!! Din familie har i hvert fall ikke godt av at du skal gå på en smell!

 

 

Anonymous poster hash: dd838...dae

[Anonym bruker]

Nei, ut i fra sånn du beskriver det hadde jeg ikke gjort det. Under tvil, mot betaling 2 - 3 ganger pr uke, men ikke mer. 

Anonymous poster hash: 66418...cb5

[Anonym bruker]

Du vet at hun ville ha gjort det for deg, men du vil ikke ofre noe for å hjelpe henne. Ja, du er egoistisk.

Anonymous poster hash: f858f...3a6

[Anonym bruker]

Huff, det er dilemma.. Kan hun ikke få tak i en dagmamma til august? Har hun besteforeldre som kan trø til? Jeg kunne nok ikke som person klart det hver eneste dag i lengden, men jeg ville satt krav til kun 3 dager i uken. Jeg ville fastsatt leveringstid morgen og fast hentetid som passet oss. Jeg ville nok hatt betaling for jobben og. Du er hjemme med liten baby (førstemann tenker jeg?), og skal passe et barn i tillegg på ca 1 år? Om jeg hadde vært den som trengte hjelp hadde jeg ikke spurt deg i utgangspunktet.

 

Anonymous poster hash: e70d6...8f3

[Anonym bruker]

Wow - synes det var utrolig spesielt og upassende av denne personen å be deg om en slik "tjeneste" - betalt eller ei. Èn ting er i unntakstilfeller men på daglig basis i ukesvis?! Synes absolutt ikke du skal gjøre det!! Du kommer til å få din egen barselpermisjon fullstendig ødelagt. Barn i den alderen er veldig krevende. Din EGEN baby vil lide sterkt under dette - du kommer både til å være veldig sliten og i tillegg vil det andre barnet ta utrolig mye av oppmerksomheten fra deg. Uavhengig av hvor nær relasjon det er mellom dere bør du si nei - på en hyggelig og nøye gjennomtenkt måte. Den andre høres virkelig meget spesiell og lite omtenksom ut som har satt deg i denne situasjonen, synes oppriktig synd på deg. TA HENSYN TIL DEG SELV OG DITT BARN!!

 

Anonymous poster hash: b1c4d...5d7

[Ileus]

Jeg hadde ikke orket, mye styr når de ikke sover samtidig. Eller hvis ditt barn har vært våken mye av natten og du ikke kan sove samtidig med ditt barn fordi du må aktivisere ettåringen

[Anonym bruker]

Er jeg den eneste som synes dte er dårlig gjort av henne å spørre HI i det hele tatt? For en posisjon å sette HI i.....Hi, jeg hadde heller ikke gjort det. Kan de ikke finne en dagmamma eller besteforeldre?

Anonymous poster hash: 97ab3...65f

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke gjort det. De kan faktisk ikke bare regne med å få barnehageplass. Jeg tok meg fri nesten et halvt år ekstra uten lønn fordi jeg ikke visste sikkert om vi kom til å få barnehageplass. (dette selvom vi har dårlig råd, med en mann på trygd). Hadde jeg vært deg hadde jeg nok vært ærlig å sagt jeg hadde hatt problemer med å sove om natten og derfor er avhengig av å sove på dagen samtidig med babyen og at du ikke har fått innarbeidet rutiner og derfor må trille, kjøre tur ol for å få bayen til å sove. En ting er å hjelpe andre, men dette blir jo selvoppofrende. Men finnes det ingen andre som kan passe? Dagmamma i nærheten? Om du må passe så bør du i det minste få betalt det samme som de hadde tapt ved å ha i barnehage (6000 i kontantstøtte for å ikke benytte barnehage + ca 2700 som de måtte betalt i barnehagen)

Anonymous poster hash: 8b103...efc

[Gjest Hercule Poirot]

Her må du bruke din manglende søvn og dine problemer med innsovning som argument. Du bør ikke si ja til denne oppgaven, det vil antakeligvis slite deg fullstendig ut, og det er vel ikke meningen mens man er i permisjon. Et par dager i uka i to-fire uker, ja, men ikke hver dag, hver uke i flere måneder. Synes ærlig talt det er merkelig at noen får seg til å spørre om slike vennetjenester. 

[Anonym bruker]

Enig med henne ovenfor som sier at ditt barn vil lide under dette. En ettåring vil ta mye av oppmerksomhet og krefter mens det er der, og du vil ha mindre overskudd til ditt eget barn resten av døgnet også. Og permisjonstiden er veldig spesiell og bør nytes for din del også. Si at du heller kan hjelpe henne å finne dagmamma eller noe... Bare si det at du sliter en del selv nå, og synes det er ekkelt å si nei, men nesten må det, både av hensyn til deg selv og barnet. I verste fall har hun jo rett på ulønnet permisjon (noe som faktisk mange må ta, dette er noe som må planlegges)

Anonymous poster hash: 8b103...efc

[n74]

Det er jo ikke viktig hva vi ville ha gjort - du har jo ikke lyst. Og da skal du heller ikke gjøre det.