Høres dette ut som en baby med dårlig tilknytning til mor?

[Anonym bruker]

Søker aldri trøst hos mor, gråter ikke eller bryr seg når mor går. Er ikke skeptisk til fremmende, smiler til alle. Gråter ikke eller blir redd om ukjente holder han. Vil aldri kose. Smiler og ler mer av andre enn av mor. Babyen er 9 mnd. Hva syns dere?

 

Anonymous poster hash: 21dd7...53b

[Anonym bruker]

Er du moren ?

Hvor godt kjenner du mor /baby ?

 

Anonymous poster hash: 44f88...b0a

[Anonym bruker]

Det kan være helt normalt. Ungen min begynte ikke å skille mellom fremmede og "oss" før han var ganske langt over ett år tror jeg.

 

Anonymous poster hash: 4f2de...843

[Anonym bruker]

Ja og god grunn til at mor burde gi fra seg barnet sitt så hun ikke skader barnet mer. Kontakt oss i barnevernet.

 

 

Anonymous poster hash: b7f7a...d81

[runag]

Det høres først og fremst ut som fremmedangsten ikke har slått inn ennå. Det skjer gjerne i 8-9-måneders alderen, men er individuelt. Før det oppfører de fleste babyer seg slik du beskriver. Jeg ville gitt det et par måneder til før jeg begynte å tenke nærmere over det. Barn er dessuten ulike.

 

Eller har du noen spesiell grunn til å anta at tilknytningen skulle være dårlig? I så fall kan det jo være hensiktsmessig å søke hjelp med en gang.

[Anonym bruker]

Vår var akkurat slik, og det er ingenting i veien med tilknytningen, i hvert fall ikke som psykologen vi snakket om (for noe helt annet) 4 år senere kunne legge merke til. Han ble noe mer skeptisk til fremmede når han passerte året, men var aldri like skeptisk som andre barn. Han var ekstremt opptatt av å oppdage verden og var på konstant "tokt" fra han begynte å gå 9 mndr gammel.

 

Trøst søkte han både hos meg og faren, men det var i det hele tatt veldig sjeldent han søkte trøst. Dersom han slo seg, plukket han seg igjen og fortsatt med det han var opptatt med.

 

Han er nå 6 år, mye mer kosete enn han var som baby men også mye mer selvstendig og selvgåen enn jevnaldrende.

 

Det kan nok være tegn på tilknytningsvansker, men det kan også være babyens personlighet som trer frem. Man er avhengig av den øvrige konteksten for å vurdere. Om du er bekymret, hvorfor ikke ta kontakt med BV?

 

Anonymous poster hash: c1e28...4bb

[Anonym bruker]

Er du moren ?

Hvor godt kjenner du mor /baby ?

 

Anonymous poster hash: 44f88...b0a

Ja, jeg er moren.

 

 

Anonymous poster hash: 21dd7...53b

[Anonym bruker]

Det høres først og fremst ut som fremmedangsten ikke har slått inn ennå. Det skjer gjerne i 8-9-måneders alderen, men er individuelt. Før det oppfører de fleste babyer seg slik du beskriver. Jeg ville gitt det et par måneder til før jeg begynte å tenke nærmere over det. Barn er dessuten ulike.

 

Eller har du noen spesiell grunn til å anta at tilknytningen skulle være dårlig? I så fall kan det jo være hensiktsmessig å søke hjelp med en gang.

Ingen spesiell grunn til at tilknytningen skulle være dårlig nei, bortsett fra at jeg hevet stemmen til han EN gang.

Er så redd jeg skal ha ødelagt "noe".

 

Anonymous poster hash: 21dd7...53b

[Anonym bruker]

Vår var akkurat slik, og det er ingenting i veien med tilknytningen, i hvert fall ikke som psykologen vi snakket om (for noe helt annet) 4 år senere kunne legge merke til. Han ble noe mer skeptisk til fremmede når han passerte året, men var aldri like skeptisk som andre barn. Han var ekstremt opptatt av å oppdage verden og var på konstant "tokt" fra han begynte å gå 9 mndr gammel.

 

Trøst søkte han både hos meg og faren, men det var i det hele tatt veldig sjeldent han søkte trøst. Dersom han slo seg, plukket han seg igjen og fortsatt med det han var opptatt med.

 

Han er nå 6 år, mye mer kosete enn han var som baby men også mye mer selvstendig og selvgåen enn jevnaldrende.

 

Det kan nok være tegn på tilknytningsvansker, men det kan også være babyens personlighet som trer frem. Man er avhengig av den øvrige konteksten for å vurdere. Om du er bekymret, hvorfor ikke ta kontakt med BV?

 

Anonymous poster hash: c1e28...4bb

Altså, han strekker seg aldri etter meg når han gråter eller slår seg, men roer seg alltid når jeg tar han opp da..

 

 

Anonymous poster hash: 21dd7...53b

[Jezebel]

Ja og god grunn til at mor burde gi fra seg barnet sitt så hun ikke skader barnet mer. Kontakt oss i barnevernet.

 

 

Anonymous poster hash: b7f7a...d81

Jeg håper virkelig ikke du jobber i barnevernet. Dømme en mor som uskikket pga det lille hun har skrevet her? Skam deg!

[Anonym bruker]

Min var sånn. Begynte å bli redd for fremmede 1-2 mnd senere.

Anonymous poster hash: d8cc5...7f6

[Sint naken biltyv]

 

Ja og god grunn til at mor burde gi fra seg barnet sitt så hun ikke skader barnet mer. Kontakt oss i barnevernet.

 

 

Anonymous poster hash: b7f7a...d81

Jeg håper virkelig ikke du jobber i barnevernet. Dømme en mor som uskikket pga det lille hun har skrevet her? Skam deg!

Enig

[Gustav Klitt]

 

 

Ja og god grunn til at mor burde gi fra seg barnet sitt så hun ikke skader barnet mer. Kontakt oss i barnevernet.

 

 

Anonymous poster hash: b7f7a...d81

Jeg håper virkelig ikke du jobber i barnevernet. Dømme en mor som uskikket pga det lille hun har skrevet her? Skam deg!

Enig

Det er da ÅPENBART et troll.

 

Barn som blir sett, hjulpet og trøstet FØR de rekker å vise at de er lei seg eller redde, vil kanskje i mindre grad "søke trøst hos mor". - Trenger ikke det, for mor er skikkelig hønemor og kommer ilende til før jeg rekker å felle en tåre!

 

Bare en trøstende teori

[Anonym bruker]

Det kunne vært meg for noen mnd siden som stilte dette spørsmålet.

Vi hadde en hard start med uendelige problemer.

Og da babyen ikke likte kos, ikke ville trøstes, ikke brydde seg om hvem som holdt den og ofte smilte mer til andre enn "kjedelige" meg, ja da var jeg helt sikker på at jeg hadde ødelagt tilknytningen.

Sakte med sikkert kom det seg rundt året og nå er han veldig trygg på mamma 😊

Jeg vet egentlig ikke hva som var problemet tidligere, jeg prøvde alltid mitt beste. Ikke tenk på det før han er litt større vil jeg anbefale deg, så tar du det heller derfra 😉

 

Anonymous poster hash: b672d...e26

[Anonym bruker]

Det kan det være, men det er helt umulig å gi noen endelig konklusjon ut fra opplysningene du gir.

Anonymous poster hash: 8ec22...fc7

[Anonym bruker]

 

Ja og god grunn til at mor burde gi fra seg barnet sitt så hun ikke skader barnet mer. Kontakt oss i barnevernet.

 

 

Anonymous poster hash: b7f7a...d81

Jeg håper virkelig ikke du jobber i barnevernet. Dømme en mor som uskikket pga det lille hun har skrevet her? Skam deg!

Mor klarer åpenbart ikke å dekke barnets psykiske behov og tilknytnings problemer er alvorlig. Nok til at vi ville tatt fra henne barnet.

 

 

 

Anonymous poster hash: b7f7a...d81

[Jezebel]

 

 

 

Ja og god grunn til at mor burde gi fra seg barnet sitt så hun ikke skader barnet mer. Kontakt oss i barnevernet.

 

 

Anonymous poster hash: b7f7a...d81

Jeg håper virkelig ikke du jobber i barnevernet. Dømme en mor som uskikket pga det lille hun har skrevet her? Skam deg!

Enig

Det er da ÅPENBART et troll.

 

Barn som blir sett, hjulpet og trøstet FØR de rekker å vise at de er lei seg eller redde, vil kanskje i mindre grad "søke trøst hos mor". - Trenger ikke det, for mor er skikkelig hønemor og kommer ilende til før jeg rekker å felle en tåre!

 

Bare en trøstende teori

 

Jeg håper inderlig at du har rett. Skremmende om slike mennesker jobber i barnevernet.

[Anonym bruker]

 

 

Ja og god grunn til at mor burde gi fra seg barnet sitt så hun ikke skader barnet mer. Kontakt oss i barnevernet.

 

 

Anonymous poster hash: b7f7a...d81

Jeg håper virkelig ikke du jobber i barnevernet. Dømme en mor som uskikket pga det lille hun har skrevet her? Skam deg!

Mor klarer åpenbart ikke å dekke barnets psykiske behov og tilknytnings problemer er alvorlig. Nok til at vi ville tatt fra henne barnet.

 

 

 

Anonymous poster hash: b7f7a...d81

 

Bullshit! La vær å kom med slik dritt inne på en tråd hvor du har en mor som er bekymret. Det skal så MYE mer og alvorlige ting til før barnevernet i det hele tatt begynner å tenke på å hjelpe til i en familie.

 

Anonymous poster hash: a55e1...911

[Jezebel]

 

 

Ja og god grunn til at mor burde gi fra seg barnet sitt så hun ikke skader barnet mer. Kontakt oss i barnevernet.

 

 

Anonymous poster hash: b7f7a...d81

Jeg håper virkelig ikke du jobber i barnevernet. Dømme en mor som uskikket pga det lille hun har skrevet her? Skam deg!

Mor klarer åpenbart ikke å dekke barnets psykiske behov og tilknytnings problemer er alvorlig. Nok til at vi ville tatt fra henne barnet.

 

 

 

Anonymous poster hash: b7f7a...d81

 

Dette er ikke nok informasjon til at du kan si at barnet hennes har tilknytningsproblemer. Synes barnevernet burde komme å ta dine barn...alle elleve. 

[Anonym bruker]

Søker aldri trøst hos mor, gråter ikke eller bryr seg når mor går. Er ikke skeptisk til fremmende, smiler til alle. Gråter ikke eller blir redd om ukjente holder han. Vil aldri kose. Smiler og ler mer av andre enn av mor. Babyen er 9 mnd. Hva syns dere?

 

Anonymous poster hash: 21dd7...53b

 

Mine barn (alle på små-trinnet i barneskolen) har aldri vært redde for fremmede. Så akkurat det er ingenting å bekymre seg for.

 

Og før noen høner her begynner å rope opp om at det er forferdelig at barn ikke er redd fremmede - nei det er ikke det. Statistisk sett så blir de fleste barn skadet psykisk og fysisk av familie, og ikke av fremmede.

 

Anonymous poster hash: a55e1...911

[Jezebel]

Ingen av mine barn har noensinne vært redde for fremmende. Trygge og tillitsfulle og glad i å treffe nye mennesker, så det ville jeg ikke bekymret meg for.

[Anonym bruker]

 

Det høres først og fremst ut som fremmedangsten ikke har slått inn ennå. Det skjer gjerne i 8-9-måneders alderen, men er individuelt. Før det oppfører de fleste babyer seg slik du beskriver. Jeg ville gitt det et par måneder til før jeg begynte å tenke nærmere over det. Barn er dessuten ulike.

 

Eller har du noen spesiell grunn til å anta at tilknytningen skulle være dårlig? I så fall kan det jo være hensiktsmessig å søke hjelp med en gang.

Ingen spesiell grunn til at tilknytningen skulle være dårlig nei, bortsett fra at jeg hevet stemmen til han EN gang.

Er så redd jeg skal ha ødelagt "noe".

 

Anonymous poster hash: 21dd7...53b

 

Heve stemmen, har du hørt på maken. Nei, verden står ikke til påske. Pakk bananer og kaffe. 

 

Anonymous poster hash: 6ec4f...870

[Anonym bruker]

 

 

Ja og god grunn til at mor burde gi fra seg barnet sitt så hun ikke skader barnet mer. Kontakt oss i barnevernet.

 

 

Anonymous poster hash: b7f7a...d81

Jeg håper virkelig ikke du jobber i barnevernet. Dømme en mor som uskikket pga det lille hun har skrevet her? Skam deg!

Mor klarer åpenbart ikke å dekke barnets psykiske behov og tilknytnings problemer er alvorlig. Nok til at vi ville tatt fra henne barnet.

 

 

 

Anonymous poster hash: b7f7a...d81

 

Hvis det er sånn dere jobber i barnevernet, så begynner jeg å forstå alle de historiene jeg hører om barnevern som er helt gale

 

Anonymous poster hash: 3291b...132

[Anonym bruker]

 

Det høres først og fremst ut som fremmedangsten ikke har slått inn ennå. Det skjer gjerne i 8-9-måneders alderen, men er individuelt. Før det oppfører de fleste babyer seg slik du beskriver. Jeg ville gitt det et par måneder til før jeg begynte å tenke nærmere over det. Barn er dessuten ulike.

Eller har du noen spesiell grunn til å anta at tilknytningen skulle være dårlig? I så fall kan det jo være hensiktsmessig å søke hjelp med en gang.

Ingen spesiell grunn til at tilknytningen skulle være dårlig nei, bortsett fra at jeg hevet stemmen til han EN gang.

Er så redd jeg skal ha ødelagt "noe". Anonymous poster hash: 21dd7...53b

  

 

Vår var akkurat slik, og det er ingenting i veien med tilknytningen, i hvert fall ikke som psykologen vi snakket om (for noe helt annet) 4 år senere kunne legge merke til. Han ble noe mer skeptisk til fremmede når han passerte året, men var aldri like skeptisk som andre barn. Han var ekstremt opptatt av å oppdage verden og var på konstant "tokt" fra han begynte å gå 9 mndr gammel.

Trøst søkte han både hos meg og faren, men det var i det hele tatt veldig sjeldent han søkte trøst. Dersom han slo seg, plukket han seg igjen og fortsatt med det han var opptatt med.

Han er nå 6 år, mye mer kosete enn han var som baby men også mye mer selvstendig og selvgåen enn jevnaldrende.

Det kan nok være tegn på tilknytningsvansker, men det kan også være babyens personlighet som trer frem. Man er avhengig av den øvrige konteksten for å vurdere. Om du er bekymret, hvorfor ikke ta kontakt med BV?Anonymous poster hash: c1e28...4bb

Altså, han strekker seg aldri etter meg når han gråter eller slår seg, men roer seg alltid når jeg tar han opp da.. Anonymous poster hash: 21dd7...53b

Slapp av, det skal mye mer til enn å heve stemmen én gang for å ødelegge tilknytningen. Tilknytningsteorien er i stor grad basert på erfaring med barnehjemsbarn i Rumania, der snakker du om virkelig dårlige oppvekstvilkår. Vi er bare mennesker som prøver så godt vi kan å være gode mødre, og ingen av oss er perfekte.

 

Ja, de fleste babyene liker kos. Men noen er ikke så kosete av seg. Noen liker også å sitte i vippestol mens andre kan ikke fordra det. De fleste babyene utvikler angst for fremmede, men graden av angst varierer, og noen et ikke noe særlig engstelige. Og noen lager ikke noe særlig leven når de slår seg.

 

Jeg har opplevd sterk rasjonering av kos helt til gutten passerte 4 år. Deretter ble han plutselig kosete, men alltid på egne premisser. Ingen merket når han slo seg i bhg, for han ikke søkte trøst, han bare fortsatt videre. Og angsten for fremmede ble aldri veldig sterk. Allikevel er han en helt 100% normal gutt med normal tilknytning til sin mamma og pappa. Men i overkant autonom, noe han viste tegn til fra tidlig av. Babyen din har sin egen personlighet som er ulik andre babyers personlighet og han vil aldri være 100% lik "gjennomsnittsbabyen" som beskrives i bøkene, for gjennomsnittsbabyen finnes ikke.

 

Anonymous poster hash: c1e28...4bb

[Anonym bruker]

 

 

Ja og god grunn til at mor burde gi fra seg barnet sitt så hun ikke skader barnet mer. Kontakt oss i barnevernet.

 

 

Anonymous poster hash: b7f7a...d81

Jeg håper virkelig ikke du jobber i barnevernet. Dømme en mor som uskikket pga det lille hun har skrevet her? Skam deg!

Enig

Var dere borte fra skolen når ironi stod på agendaen?

 

Anonymous poster hash: 7456b...4d4