Er jeg en fæl person?

[trøndermammasnart]

Jeg vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette engang. Kanskje ønsker jeg bare å lufte tankene, eller å høre fra bare én av dere at jeg ikke er så fæl som jeg føler meg.

 

Jeg tok ut p-staven i juni, og tror at syklusen har vært på vår side siden august, det vil si at vi er inne i pp4. Jeg er fullstendig klar over at vi ikke har prøvd lenge og at kanskje ikke syklusen er stabil enda, men som dere sikkert kjenner på selv, er hele greia ganske så altoppslukende.

 

Min svigerinne er gravid, halvveis i svangerskapet. Og jeg klarer ikke å være 100 % glad på hennes vegne. Jeg er utrolig glad, og gleder meg til å bli tante, men det er en liten del av meg som blir så utrolig lei seg hver gang jeg får nye oppdateringer og bilder. Det gjør fysisk vondt, og tårene rinner. Dette får meg til å føle meg så utrolig fæl. Jeg er sikkert sjalu på en måte, selv om jeg ikke ønsker det...  Jeg reagerer ikke slik når for eksempel noen her inne blir gravid, da blir jeg bare glad, men når noen så nære er så heldige å oppleve noe jeg ønsker så inderlig... Jeg begynner å tenke alle fæle tanker, at jeg ikke kan få barn, at jeg er for feit for det, at det er noe galt med meg, noe som ikke gjør situasjonen noe bedre.

 

Jeg tør ikke si noe om dette til noen, ikke til samboeren min en gang. Spesielt ikke han, det er jo søsteren hans det er snakk om. Så, da sitter jeg her og griner etter å ha fått noen nydelige bilder fra henne i dag, og føler meg bare fæl. Skulle bare ønske at jeg kunne vært 100 % glad på hennes vegne, at jeg bare hadde hatt det bra... Jeg har det jo perfekt ellers, med verdens beste mann og alt, men dere kjenner sikkert igjen greia om at det negative overskygger det positive...

[LillePipp]

Jeg forstår deg godt. Du er ingen fæl person, bare en mamma i hjertet som trenger en baby å være mor til med hele deg. Det er ikke alltid mulig å glede seg helt og fullt på andres vegne når man selv ønsker seg det samme så dypt, og enda ikke vet når og om man får det. Store klemmer til deg 

[Anonym bruker]

Du er heelt normal! Håper jeg ihvertfall, for opplever det slik selv stadig vekk;). Orker ikke være sammen med gravide venninner mv.

 

Anonymous poster hash: c7235...1c4

[Krumelur]

Du er nok helt normal! Har kjent på de følelsene i to omganger selv, det er grusomt. Man vil jo glede seg på de man er glad i sine vegne. Har ikke noenråd og komme med, annet enn at jeg er sikker på at det blir din tur snart!

[Gjest prøver1984]

Det er helt normalt.. Jeg fikk vite at min bestevenninne er gravid idag og jeg kjente det knøyt seg i magen pga jeg så gjerne også skulle vært gravid så da var det å svelge unna kameler og bli kjempe gla

[Reese]

Å, jeg kjenner meg så godt igjen. Så nei, ingenting er galt med deg

 

Jeg har en lillebror med kjæreste som jeg fortalte i sommer at jeg var gravid. De ble kjempeglad på mine vegne og ønsket meg alt vell. Vi står hverandre veldig nær som søsken. Så mistet jeg i MA og alt var bare trist.

Får 1 mnd tid siden kommer disse to og forteller at de også skal prøve på baby Også presterer jenta hans og si "første mann" til meg..

Det var et hardt verbalt slag i trynet som jeg synes hun kunne spart seg får. Resultatet av dette blir at jeg er rasende og redd for at dem skal komme å si dem er gravid før meg nå, sikkert pga av at jeg mistet spiren min som gjør at jeg føler det slik, men jeg tror jeg faller langt ned om de kommer å sier at dem er gravid før meg. Desverre, vi kan ikke styre følelsene våre.

 

Stor klem <3

[Siri83]

Du er abolutt IKKE fæl! Jeg har kjent på akkurat det samme selv, og det tror jeg de fleste her inne på forumet kan si også. Når jeg har fått vite om søstres, svigersøstres og venninners graviditeter har jeg prøvd så godt jeg kan å være glad og gratulere, men ofte har det endt med at jeg har begynt å gråte når jeg har kommet hjem. Når man ønsker noe så inderlig er disse følelsene helt naturlig!

 

Ønsker deg masse lykke til med prøvingen

[CurlySue]

Å nei! Du må ikke engang tenke at du er fæl! Stor klem til deg! 😊

[LillePipp]

Å, jeg kjenner meg så godt igjen. Så nei, ingenting er galt med deg

 

Jeg har en lillebror med kjæreste som jeg fortalte i sommer at jeg var gravid. De ble kjempeglad på mine vegne og ønsket meg alt vell. Vi står hverandre veldig nær som søsken. Så mistet jeg i MA og alt var bare trist.

Får 1 mnd tid siden kommer disse to og forteller at de også skal prøve på baby Også presterer jenta hans og si "første mann" til meg..

Det var et hardt verbalt slag i trynet som jeg synes hun kunne spart seg får. Resultatet av dette blir at jeg er rasende og redd for at dem skal komme å si dem er gravid før meg nå, sikkert pga av at jeg mistet spiren min som gjør at jeg føler det slik, men jeg tror jeg faller langt ned om de kommer å sier at dem er gravid før meg. Desverre, vi kan ikke styre følelsene våre.

 

Stor klem <3

Det var skikkelig lavt av henne. Antageligvis la hun ikke noe vondt i det, og det var vel bare noe hun sa uten å tenke seg om, men det viser at hun nok ikke har lagt så mye tanke i hvor vondt det var for deg å miste spiren. Klemmer til deg også 

[Reese]

 

Å, jeg kjenner meg så godt igjen. Så nei, ingenting er galt med deg

 

Jeg har en lillebror med kjæreste som jeg fortalte i sommer at jeg var gravid. De ble kjempeglad på mine vegne og ønsket meg alt vell. Vi står hverandre veldig nær som søsken. Så mistet jeg i MA og alt var bare trist.

Får 1 mnd tid siden kommer disse to og forteller at de også skal prøve på baby Også presterer jenta hans og si "første mann" til meg..

Det var et hardt verbalt slag i trynet som jeg synes hun kunne spart seg får. Resultatet av dette blir at jeg er rasende og redd for at dem skal komme å si dem er gravid før meg nå, sikkert pga av at jeg mistet spiren min som gjør at jeg føler det slik, men jeg tror jeg faller langt ned om de kommer å sier at dem er gravid før meg. Desverre, vi kan ikke styre følelsene våre.

 

Stor klem <3

Det var skikkelig lavt av henne. Antageligvis la hun ikke noe vondt i det, og det var vel bare noe hun sa uten å tenke seg om, men det viser at hun nok ikke har lagt så mye tanke i hvor vondt det var for deg å miste spiren. Klemmer til deg også 

 

Du har nok helt rett Det er godt vi har ett sted som dette å skrive ned alle tankene våre. Takk for klemmen <3

[babysyk91]

Nei trøndermamma <3 Du er ikke fæl på noen som helst måte <3 Alle vi jenter her inne har det nok sånn. Eg kjenner meg personlig veldig godt igjen i det alle andre skriver her. har selv ei bestevennine som har en unge på 8 mnd og legger ut bilder hver dag, men skulle jo seff at det var eg som gjorde det :/ Så du må ikke tenke tanken engang at du er fæl, eg har heller ikke turt å snakke med noen om dette så eg var veldig feig å ringte bestevennina mi med sjult nr og fortalte ho om dette.. eg sa" navnet mitt er veldig sjalu på deg pga du har baby men ho har bare en hest. Håper ikke du blir skuffet eller lei deg for ho er egentlig veldig glad på dine vegner men skulle seff ønske det var hun også"  Og etter det så ble bestevennina mi mer open med meg om ting. ho har begynt å snakke om hesten min i stadenfor baby, og det å vere gravid.. men ho håper seff på at vi får baby. Ho har til og med 2 boss sekker med klær som eg har fått gratis til baby.. til en baby eg enda ikke har

[trøndermammasnart]

Takk for masse fine ord, vakre mennesker, dere aner ikke hvor mye det varmer

[Corneliuss]

Hei du!

 

Jeg synes ikke du er fæl! Og jeg har flere venninner som har hatt akkurat samme reaksjon som deg. Det er antakelig veldig, veldig normalt. 😊 og forståelig.

 

Samtidig så tenker jeg at det kan være verdt å prøve å styre tankene. For min del så sa jeg til meg selv at "jeg blir ikke mer eller mindre gravid av at noen andre er/ blir det". Det at noen andre blir gravide har ingenting med min baby å gjøre. Jeg får hverken tilbake den jeg selv mistet i sa/ ma eller blir gravid igjen, med at verden stopper opp for andre ved at de mister/ ikke blir gravide. Jeg vil jo at de rundt meg skal være lykkelige (og det vet jeg du også ønsker), og håpet bare selv at jeg skulle bli gravid igjen raskt etter at beg mistet.

 

Første dag jeg kom tilbake på jobb etter at jeg mistet min baby (ingen i min avdeling visste at jeg var gravid eller hadde mistet fosteret) så kom en ansatt jeg er leder for og fortalte meg at hun var tre mnd på vei og hadde termin bare en uke før meg (hva jeg skulle hatt...). Jeg synes helt klart at det var rart. Men fordi jeg hadde tenkt igjennom det under spontanaborten så klarte jeg faktisk å tenke at jeg var glad for at hun ikke opplevde det samme som meg, og jeg synes ikke det var urettferdig. De to tingene hadde rett og slett ikke noe med hverandre å gjøre.

 

Jeg sier dette for at du kanskje kan se det fra et annet perspektiv. Og fordi jeg tenker at det ikke er bra for deg å gå med stresset i kroppen som "førstemann" eller tristheten over at "alle andre" blir gravide. Kroppen er smart og klok, og den vil bli gravid når forholdene er best! 😊 så hvis du klarer; så fokuser på at du skal ha det bra! Dropp å tenke på alle andre, og gjør hyggelige ting i hverdagen hvor du også får fyllt den med gode opplevelser som ikke bare dreier seg om "babymaking". Skjønner at det er lettere sagt enn gjort i blandt. Men om du klarer så er jeg sikker på at både du, kroppen og hodet ditt vil ha det bedre enn om tankene dreier seg for mye redselen for å ikke bli gravid. ❤️ Ønsker deg masse lykke til! Og er helt sikker på at det kommer til å ordne seg snart. 😘

 

Ps veldig ubetenksomt av svigerinnen din. Hun mangler nok livserfaring og modenhet. Kanskje det glapp ut av henne og at hun tenkte over det etterpå... Ikke smart kommentar i alle fall.

[Synnøve_Solbakken]

Helt normalt å tenke sånn trøndermamma!

 

De fleste av mine venner har allerede fått barna de skal ha, og to av de som jeg vet prøver på meget etterlengtede barn, heier jeg på mer enn meg selv Svigerinnen min er gravid, men kjenner ingen sjalusi. Synes bare det er koselig.

 

Ingen kan styre vonde tanker, så lenge vi ikke viser det til dem, må det være helt ok. Krysser fingrene for at dere snart får positiv test 💜

[Jenta30]

Det er helt normalt å ha disse tankene

Vi har strevd lenge nå og det er vondt å se alle rundt seg få barn og bli gravide.

Søsteren til min mann fikk barn nå i høst med en ny mann som hun nettopp har møtt. Var som å få et slag i trynet når hun fortalte at de skulle ha barn.

Kjenner jeg er ofte sjalu på det ( og føler meg råtten )

Nå klarte vi endelig å gjøre meg gravid... også mister jeg i MA !

 

Livet er urettferdig, det er helt sikkert !

[trøndermammasnart]

Corneliuss: Det der hjalp veldig! Utrolig bra skrevet:) Takk <3

[Corneliuss]

Corneliuss: Det der hjalp veldig! Utrolig bra skrevet:) Takk <3

Så fint! Håper du går gode dager i møte og plutselig så sitter det en liten spire der. ❤️😘❤️ Ha en superfin advent- og juletid så lenge.

[TK32]

ja nei du er ikke fæl:) jeg har det på akkurat samme vise.. har ei bestevenninne nå som er gravid.. hennes tredje.. ja det er rimelig sårt..  men håper min tid også kommer snart..