Kunne dere forlatt mannen om han ikke ville ha barn?

[Anonym bruker]

Vi har ikke barn sammen, begge har fra før. De begynner å bli store nå, vi har god økonomi og stort hus og ingen praktiske problemer med flere barn.

Men han vil ikke og har vurdert sterilisering i flere år nå.

Han vet jeg vil da, vi har snakket om det flere ganger, jeg har aldri lagt press på han.

Jeg får helt panikk av å tenke på at jeg ikke skal ha flere barn, jeg er fra en stor familie med mange søsken, veldig glad i barn (jobber på føden og ser gravide og nyfødte hele tiden) og er så glad for at jeg har mange søsken selv. I det siste har jeg begynt å tenke at siden mannen ikke kan etterkomme mitt ønske som han vet betyr så mye for meg, elsker han meg virkelig da..?

Uff, vet jammen ikke, kunne dere forlatt mannen pga barneønske? Klokken tikker så absolutt for meg og, om noen år er det for seint uansett..

Anonymous poster hash: 4e65c...2a1

[Anonym bruker]

Kunne forlatt en mann dersom vi ikke hadde barn sammen.

 

Anonymous poster hash: d8fcd...af7

[Anonym bruker]

Ja, men kun om vi ikke hadde hatt barn fra før. Vi er prøvere nå, og jeg har ingen egne barn. Hadde han sagt nei til det så hadde jeg gått, fordi jeg ikke vil gi avkall på noe jeg ønsker meg så høyt. Men om vi får ett barn nå og vi ikke blir enige om fler så må man jo velge hva som er viktigst. Jeg ville nok neppe gått fra han om vi hadde barn. Når det er sagt, om du er villig til å gå fra han fordi han ikke vil ha flere barn så er kanskje ikke forholdet liv laga uansett.

Anonymous poster hash: 62582...9f3

[Anonym bruker]

Ja, av samme grunn som deg - at jeg ikke hadde følt meg restektert og elsket, selv om det nok ikke stemmer.

Og bare om vi ikke hadde hatt barn sammen fra før, eller muligens om vi bare hadde ett og han hadde nektet å få flere.

 

Anonymous poster hash: a6906...1b2

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 61473...7ce

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 61473...7ce

[F*PCO]

Jeg kunne gjort det, men jeg er ufrivillig barnløs. Jeg ville strukket meg langt for å ikke bryte opp familien hvis jeg allerede var mor. En er jo ikke den eneste som teller i familien.

[Anonym bruker]

Vel, dere har jo barn da, selv om dere ikke har felles barn. 

Jeg tenker ikke at han ikke elsker deg for det om han ikke ønsker barn... Barn er en helt annen ting enn et kjærlighetsforhold/ekteskap.

Men, så forstår jeg deg. Jeg tror at om jeg var i dine sko, ville jeg først og fremst tatt opp med mannen at jeg ønsket så veldig å flere barn, og høre om det finnes noen muligheter for at han kan tenke seg dette i fremtiden, om det er noe han kan være villig til å vurdere. Er svaret kontant nei, ville jeg nok satt meg i tenkeboksen. Det jeg ville tenkt på, var om det var verdt å splitte den familien dere har skapt, forhold mellom stesøsken og forhold mellom mor/far og stebarn. Elsker jeg mannen så lite at jeg ønsker å gå fra ham, splitte familien, for å få flere barn? Har jeg ikke nok respekt og kjærlighet for mannen, at jeg kan la dette passere? 

Jeg hadde gått fra min mann om han ikke ønsket barn, og vi ikke hadde noen fra før. Kjærligheten stikker dypt her, men ønsket om barn er enda mer intenst enn kjærligheten til ham er. Hadde vi hatt barn fra før på hver vår side, ville jeg blitt. 

I et fohold må man alltid ofre noe. Det er opp til deg hva du vil ofre, og det er opp til din mann hva han vil ofre. Sammen kan dere bli enige om noe, eller dere kan leve ulykkelig og uenige, eller faktisk gå fra hverandre. 

Lykke til.

Anonymous poster hash: 0bf4a...434

[Anonym bruker]

Ja det hadde jeg gjort. Uansett 2 el 3. Barn er livet mitt og siden jeg har opplevd foreldres verste opplevelse. Når andre kan gå og vere utro og splitte familie pga moro og spenning.

 

Anonymous poster hash: 472a7...36d