Bli gravid nå, eller vente flere år pga. timing?

[CatGarden]

Hei, 

 

Vi er i behov av litt veiledning! Først og fremst kan jeg fortelle litt om oss.

Hvem er vi? Mann 26, studerer i tredje år av bacheloren. Fortsatt har han 2,5 år til mastergraden er i boks. Han har alltid ønsket seg barn, men heller mot å vente til han har begynt å jobbe heltid.

 

Kvinne 23, arbeider fulltid i en ledende posisjon. Er ivrig etter å starte en familie, og er klar for alt som kommer med den. Vi har vært et par i 7 år, bodd sammen i 5-6 år. Har kjøpt vår første leilighet som vi skal flytte inn i desember. Jeg føler meg trygg på at det optimale tidspunktet for en baby er nå, og han trenger å bli overtalt litt mer.

 

Om vi blir gravide nå vil barnet komme sommeren rett før hans første år av sin mastergrad. Da får vi "unnagjort" den første tiden med barnet uten at han må fokusere på skolen i tillegg. Når barnet er ett år gammelt vil vi ha en god rutine for alt, slik at det siste halve året, når han skal skrive sin master ikke blir i en ny situasjon med barnet.

 

Hvis vi venter til han er ferdig med sin utdanning, vil vi sannsynligvis vente til han har hatt jobben en stund, slik at han kan få en rutine på sin nye jobb. Han vil trolig måtte være borte i to uker av gangen i et år , som ikke er perfekt hvis jeg kommer til å være hjemme alene med en nyfødt.

Vi har diskutert dette og er enige om alt. Men han er fremdeles usikker på om det er den riktige avgjørelsen å gjøre det nå .

 

Noen tanker eller spørsmål? Vil gjerne høre andre erfaringer.

 

CatGarden

[Anonym bruker]

vent

Anonymous poster hash: a59d2...2e1

[Anonym bruker]

Jeg hadde venta til han hadde fått jobb.

 

Blir ikkje altid gravid ved eit dypp. Det kan tå opp til eit år el lengre.

 

Anonymous poster hash: d8286...7a5

[Anonym bruker]

Hvis dere har lyst på barn nå, kjør på! Det passer ikke nødvendigvis bedre med barn når begge jobber, og man vet aldri hva framtiden bringer uansett. Lykke til

 

Anonymous poster hash: 246e5...0a2

[Paeonia]

Jeg tenker som så at ønsker dere barn nå, så bare kjør på!

Det er ikke sånn at dere ikke har sted og bo og ingen av dere har hverken utdannelse eller jobb. Du har en jobb og vil få lønn i permisjon.

Tiden er vel aldri 100% perfekt for et barn, men jeg tenker ikke at dere gjør noe utrolig dumt om dere prøver å få barn nå

Lykke til med valg og evt babylaging

[skogfrua]

Vi valgte å vente til nå selv om vi har ønsket oss barn i flere år. Dette pga flere års vikariat i flere bedrifter. Det er en trygghet for oss at begge har 100% stilling. Selv om vi nå ikke kan bli gravide raskt nok :-) men kjenn på det selv. Er jo ikke sikkert det klaffer på første "skudd" lykke til.

[CatGarden]

Takk for svar alle sammen! 

 

Dere som skriver vent, hva er grunnen til at dere mener det?

 

Jeg vet at det aldri passer perfekt. Men det jeg er redd for er at når min samboer er ferdig med studiene, så vet jeg at han kanksje må være borte i lengre perioder av gangen. Og da vil det ikke passe å ha en nyfødt. Jeg ønsker derfor å starte å prøve nå.

 

CatGarden

[2HarLystÅbli3]

Ønsker dere barn nå er det ingen grunn til å vente. Det viktigste er jo at du som mor til barnet har fulltidsjobb da det er du som skal ha permisjon. Som mange andre sier så vet du ikke hva fremtiden bringer og når passer det egentlig 100%  å få barn.? I deres situasjon gjør dere ingenting dumt med å få barn hvis det er det dere ønsker. 

Her i huset har vi nettop bestemt oss for å prøve, jeg er 22 og er heller ikke ferdig med skole og studier, han er i fast stilling. 

Lykke til med hva enn dere velger

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen! 

 

Dere som skriver vent, hva er grunnen til at dere mener det?

 

Jeg vet at det aldri passer perfekt. Men det jeg er redd for er at når min samboer er ferdig med studiene, så vet jeg at han kanksje må være borte i lengre perioder av gangen. Og da vil det ikke passe å ha en nyfødt. Jeg ønsker derfor å starte å prøve nå.

 

CatGarden

Korfor spør du når jeg har sakt korfor. Virker som du har bestemt deg før du la ut innlegget.

 

 

 

Anonymous poster hash: d8286...7a5

[skogfrua]

Kjenn på det selv. Ikke la andre bestemme for deg.

[CatGarden]

 

Takk for svar alle sammen! 

 

Dere som skriver vent, hva er grunnen til at dere mener det?

 

Jeg vet at det aldri passer perfekt. Men det jeg er redd for er at når min samboer er ferdig med studiene, så vet jeg at han kanksje må være borte i lengre perioder av gangen. Og da vil det ikke passe å ha en nyfødt. Jeg ønsker derfor å starte å prøve nå.

 

CatGarden

Korfor spør du når jeg har sakt korfor. Virker som du har bestemt deg før du la ut innlegget.

 

 

 

Anonymous poster hash: d8286...7a5

 

 

Jeg kan ikke se noen sted at du har sakt hvorfor ikke. Det var ikke spesifikt deg jeg spurte. Jeg spurte begge annonyme brukere som sa vent.

 

Det handler ikke om vi har bestemt oss eller ikke. Det handler om å få råd og høre erfaringer fra andre. 

 

CatGarden

[Anonym bruker]

 

 

Takk for svar alle sammen! 

 

Dere som skriver vent, hva er grunnen til at dere mener det?

 

Jeg vet at det aldri passer perfekt. Men det jeg er redd for er at når min samboer er ferdig med studiene, så vet jeg at han kanksje må være borte i lengre perioder av gangen. Og da vil det ikke passe å ha en nyfødt. Jeg ønsker derfor å starte å prøve nå.

 

CatGarden

Korfor spør du når jeg har sakt korfor. Virker som du har bestemt deg før du la ut innlegget.

 

 

 

Anonymous poster hash: d8286...7a5

 

 

Jeg kan ikke se noen sted at du har sakt hvorfor ikke. Det var ikke spesifikt deg jeg spurte. Jeg spurte begge annonyme brukere som sa vent.

 

Det handler ikke om vi har bestemt oss eller ikke. Det handler om å få råd og høre erfaringer fra andre. 

 

CatGarden

 

 

Du ramser jo selv opp mange gode grunner til å vente. Dere er pur unge, han er student og dere har ikke begge full jobb. Trengs heller svært mange gode grunner for å få barn akkurat nå. 

 

Anonymous poster hash: a59d2...2e1

[Anonym bruker]

Herlighet anonym - hun er vel ikke 'pur ung' når hun blir minst 24 når hun får barn hvis de starter å prøve nå? Hvorfor skal alle være 30 før de får barn (som hun kanskje vil være hvis de venter i flere år?)

Det som teller er at man føler seg klar og moden for å få barn. Jeg var ikke klar før jeg var 31, og rakk ikke å få mer enn 2 barn før det var for sent - antakelig.

Og hvorfor må mannen ha fast jobb når hun har fast jobb og de har egen bolig? Virker som du har en mener at mannen skal/bør være hovedforsørger..

 

Anonymous poster hash: 246e5...0a2

[Paeonia]

Jeg står fortsatt for det jeg skreiv over her - ønsker dere barn nå, så kjør på!

[LillePunk]

Det er aldri et perfekt tidspunkt å starte prøvingen på. Ikke for de aller fleste i alle fall.

 

Her i gården har vi begge jobb, men jeg studerer i tillegg. Vi har egentlig ikke plass der vi bor til en familieøkning. Eller - vi har plass til det. Men det er ikke optimalt i det lange løp.

 

Flytte kan vi alltids få til etterhvert. Det har nå tatt oss over et år med prøving. Og kan kanskje gå enda lenger. Selv om jeg ikke håper det!

 

Så jeg tenker at det alltid er grunner for å skulle vente, men at det samtidig ikke er et problem å skulle starte nå

 

Det er rart hva en får til når situasjonen plutselig endrer seg. Vil dere ha barn nå, kjør på!

[2snart3??]

Hei. Vi er i lignende situasjon som dere, jeg er 23 han er 27. Han er i fast arbeid, mens jeg tar et masterstudie (ferdig med 2 år til jul). Leksa vi hører fra de fleste rundt oss (mye mine foreldre) er den samme gamle om å vente til jeg er ferdig utdannet og i fast arbeid. Poenget er bare det at når man først begynner å leke med tanken om å få barn nå er det vanskelig å snu uten å bli veldig lei seg. Jeg ser gravide, folk med barn og barnevogner overalt, og det er faktisk ingenting jeg kan ønske meg mer enn en liten en. I tillegg til å være veldig moden/reflektert for alderen kan jeg virkelig ikke se hva som skal være så vanskelig med å få barn nå? Tiden vil aldri passe 100%, og energien og evnen til å sjonglere tiden mellom mange daglige gjøremål er på topp nå kan jeg egentlig ikke se noe galt i å starte prøvingen. Så vi er igang! Kan jo hende det tar tid å bli gravid, og da vil jeg hvertfall angre på at jeg ikke startet tidligere. Lykke til med valget deres, håper dere finner en løsning som fungerer for dere begge

[Josette]

Jeg hadde aldri vurdert barn før begge hadde vært i jobb. Hva dere velger er opp til dere.

[Utålmodigemeg]

Vent med barn til dere er så sikre BEGGE to at du ikke trenger å be om råd fra fremmede på et forum

[Anonym bruker]

Det var da voldsomt da.
Det passer jo perfekt å få første ungen nå, men du vet at ungen ikke magisk kommer når du knipser med fingrene? Les: det kan være vanskelig å treffe blink med en gang, det kan fort ta en stund å bli gravid.

Jeg ser både for og imot på begge deler.

For:Dere har vært sammen lenge du har god jobb og han er snart ferdig med bachelor. Det er virkelig for.
Og laderen er bra på første unge.

Mot: Han er ikke helt klar?

Jeg ser ikke hans utdanning som en hindring i det hele tatt.
Har du tatt en bachelor, så vet du hva det går i å studere, du klarer fiiint å ta en master med en unge Og vi snakker far, ikke mor, det er mor som merker mest til første året.

Helt seriøst, studier er ingen hindring.
Både jeg og manne studerte da vi fikk vårt første barn, vi tok en bachelor.
Gikk veldig bra.
Vi fikk en unge til, da vi begge var ferdig med bachloren.
Så en til da han jobbet, og jeg gikk på master.
Null stress.

Ihvertfall hvis det er han som tar utdanning ser jeg null hindring, det er ikke han som kommer til å ta våkenetter.
Jo han mister permisjonen pga at han er student, og du får forlenget permisjon, for du overtar hans del.
Men som student så vet jeg personlig at du både har mye fri, og kan ta mye fri.
Det er ikke alle forelesninger du trenger å være på.. Det er ikke like forpliktende som jobb.
Hvis tiden var et problem.
 

Anonymous poster hash: f570c...def

[CatGarden]

Vent med barn til dere er så sikre BEGGE to at du ikke trenger å be om råd fra fremmede på et forum

 

Hei Utålmodigemeg, 

 

Grunnet til at vi er usikre, er fordi vi har aldri hatt barn og har derfor ikke vært gjennom prosessen. Det er da vanlig å gå til andre, mer erfarne for råd. 

 

Dette regner jeg vel med at du også skjønner?

 

Jeg fortsår at du sier vent hvis du har intrykk av at vi er usikre på om vi ønsker barn. Men det er vi ikke. Vi er usikre på om nå er den riktige tiden.

 

Takk for ditt synspunkt uansett 

 

CatGarden

[CatGarden]

Tuusen takk til alle som deler sine erfaringer og råd.

 

Vi satt oss ned begge to, og leste gjennom alle kommentarene. Både samboeren min og jeg fikk nye ting å tenke på. Mest av alt, føler vi oss litt tryggere på at om vi velger å få barn nå, vil alt gå bra.

 

Kanskje vi til og med er litt nærmere en positiv avjørelse. Det er jo han det står på, og det har dere kanskje allerde skjønt.

 

Jeg var hvertfall å handlet meg en El-test i dag etter å ha lest på forumet her at det kan være smart. 

 

Holder dere oppdatert!

 

CatGarden

Endret 13. oktober 2014 av CatGarden

[Leirha]

Så spennende

Vi har begge studert med barn på slep, null problem!

Lykke til

[kristinehufine]

Jeg er student på deltid med usikker fremtid på jobb. Han er fast ansatt i en godt betalt jobb. Vi har fulgt hjertet og sluttet på prevensjon! Så jeg vil råde deg til å følge hjertet, babyønsket mitt er det sterkeste ønsket jeg har. Og jeg orket rett og slett ikke vente mer! Er 26 snart, han 27 snart. Bare dere kan vite hva som er riktig! Men er han strukturert på dagtid og du tar ansvar da, bør skole for han ikke være noe problem!

[LillePunk]

En klarer det meste! Så lenge det ikke er helt krise med bosted og inntekt..

[CatGarden]

Min kjære er fremdeles usikker på å få barn i studietiden. Jeg gror meg mer og mer fast i drømmen om en liten reproduksjon av oss. Vi prater ofte om det, og det føltes som om jeg presset ham i en liten periode. Men nå prater vi ikke så mye om når det skal skje, heller hvordan det kommer til å bli. Han ønsker jo barn like sterkt som meg, bare ikke nødvendigvis midt i studietiden.

 

Jeg skulle ønske at jeg kunne vise ham hvor trygg jeg er på valgtet. Det er ingen tvil om at vi hadde klart oss gjennom dette med glans, vi er to meget oppegående mennesker. Dette sterke ønske om å skape et liv som resultat av meg og han jeg elsker så høyt, gjør litt vondt og er litt trist når jeg ikke får konkrete svar. Det føles ut som om å gå å vente på noe fantastisk som ikke kommer til å skje.

 

Dette er et innlegg for å få utløp på følelsene mine, ingen spørsmål eller videre hensikt.

 

-CatGarden