Sønnen vår på 5 år liker ikke nærkontakt. Ikke en gang vi som foreldre får en klem. Fryktelig sårt...

[Anonym bruker]

Han kan ligge sammen med oss på sofaen , eller når vi legger ham, men aldri ellers. Han sier han trenger ikke.. Skal sies at han har en del andre særheter og følges opp av Ppt, men han har ingen diagnose. Noen med "friske" barn som har opplevd det sammen

 

Anonymous poster hash: c7cfd...f74

[Anonym bruker]

Har ikke opplevd det nei. Skjønner det er kjipt!

 

Anonymous poster hash: 14057...7b7

[Anonym bruker]

Han kan ligge sammen med oss på sofaen , eller når vi legger ham, men aldri ellers. Han sier han trenger ikke.. Skal sies at han har en del andre særheter og følges opp av Ppt, men han har ingen diagnose. Noen med "friske" barn som har opplevd det sammen

 

Anonymous poster hash: c7cfd...f74

 

Har han alltid vært sånn? :-)

 

Anonymous poster hash: 7429a...262

[Anonym bruker]

Har dere prøvd å nærme dere han på en annen måte?

Nærkontakt i lek f.eks. Badeland, lekeland. Vente på at han oppsøker dere fremfor at dere oppsøker han?

 

Anonymous poster hash: 55025...5de

[Anonym bruker]

Min 3-åring er også sånn, blir kun kosete når han er veldig trøtt. Så vi passer på å kose masse ved legging og når han akkurat har våknet.

 

Har vært sånn siden han var baby, roet seg aldri på et fang med mindre han sov eller spiste.

Anonymous poster hash: 8b8e5...dd3

[Anonym bruker]

Han har alltid vært sånn. Men når han var mindre ville han gjerne kose med armen min, men ikke noe mer....

 

Anonymous poster hash: c7cfd...f74

[Anonym bruker]

Jeg er sånn selv og har alltid vært det. Jeg er frisk som en fisk. Søskene mine er ikke sånn.

Ser tendensene til et av barna mine også. Ingen ting feiler henne. Hun har ikke behov og ikke tid. Men viser kjærlighet på andre måter

Anonymous poster hash: 91d1a...b63

[Anonym bruker]

 

Min 3-åring er også sånn, blir kun kosete når han er veldig trøtt. Så vi passer på å kose masse ved legging og når han akkurat har våknet.

 

Har vært sånn siden han var baby, roet seg aldri på et fang med mindre han sov eller spiste.

 

Anonymous poster hash: 8b8e5...dd3

 

 

Så nå at du spør om "friske" barn. Det vet vi ikke ennå, siden han er så liten. Men har ikke sett noen store tegn til at han ikke er frisk.

 

Anonymous poster hash: 8b8e5...dd3

[Anonym bruker]

Godt å høre at det kan være "normalt". Vi kan ha fysisk kontakt med han som f.eks å bære han, hjelpe han i bassenget, trøst osv. Men han avviser alle som forsøker å gi ham en kos, ta ham på fanget, eller ta på han generelt.Han vil heller ikke si hei eller hadet

 

Anonymous poster hash: c7cfd...f74

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke ha nærkontakt med andre da jeg var liten. Reagerte så veldig på det. Nå i grunn også, men nå takler jeg det. En sa at jeg er litt taktil i forhold til berøring. Stryk meg lett på armen og det kjennes så veldig "mye" ut, og lenge etterpå. Rent fysisk. Jeg har null diagnoser! Helt normal. Men du finner meg aldri på spa eller massasje.

 

Anonymous poster hash: 5cd78...758

[Anonym bruker]

Mitt barn er ikke frisk da men jeg skjønner at det er sårt fordi jeg har vært gjennom det selv, 4 første åra ville ikke barnet mitt se på meg engang. Selv blikkkontakt var vanskelig og kun ved høy  feber og annen sykdom som slo barnet litt ut ville det sitte på fang, holdes eller på andre måter ha nærhet.

Ufattelig vondt til tider men jeg ga meg ikke og jobbet hele tiden med at barnet skulle tåle fysisk kontakt om en i kortere perioder og tåle å ha blikkkontakt. Når barnet var 4 omtrent samtidig som diagnosen ble satt begynte min intense jobbing å gjøre susen. Nå noen år senere er barnet mitt fangbarn og liker å gi kos og ha kontakt og oppmerksomhet fra de det kjenner og stoler på.

Noe som aldri ville ha skjedd om jeg ikke hadde jobbet med det fra det var liten.

 

Noen barn diagnose eller ikke må vennes til å takle ting også det som for de fleste faller naturlig.

Så ikke gi opp, Gi barnet en fort klem her og der og ta de på fanget men ikke hold det igjen om det ønsker å gå vekk.

Anonymous poster hash: a42f3...481

[Anonym bruker]

Godt å høre at det kan være "normalt". Vi kan ha fysisk kontakt med han som f.eks å bære han, hjelpe han i bassenget, trøst osv. Men han avviser alle som forsøker å gi ham en kos, ta ham på fanget, eller ta på han generelt.Han vil heller ikke si hei eller hadet

 

Anonymous poster hash: c7cfd...f74

 

Akkurat det sliter min også med. Prater som en foss, men vil ikke si ting som hei, hadet, natta, takk osv. Låser seg helt når vi ber ham om det.

 

Anonymous poster hash: 8b8e5...dd3

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Når du skriver om blikkontakt er det også noe han har slitt med, men ikke like lenge. Var vel over ett år før vi fikk blikkontakt i korte perioder. Hvilken diagnose har barnet ditt?

 

Anonymous poster hash: c7cfd...f74

[Leirha]

Hvordan har han vært tidligere da? Har han alltid villet ha lite kontakt? Eller har det oppstått nå som er eldre?
 

Jeg har 3 barn og merker godt forskjellen i alder når det gjelder nærhet.

Min eldste var ganske kosete av seg når han var liten, men det dabbet av i 5-6 ¨rs alderen.

Min mellomste er nå 6 år, og jeg har selv tenkt over hvor lite nærkontakt han vil ha.
Helst ingenting.
Han var en orntlig koseklump før.
Nå ønsker han ikke noe kos, selvfølgelig får jeg en klem om jeg spørr, og jeg får holde rundt ham når han legger seg. Men jeg ser ikke at at han noe videre behov for det.
Dette må jeg respektere, og jeg ser at det er alderen som gjør det.
Noe jeg syns er så trist, men selvstendighet osv...

SÅ jeg nyyyter tiden med toåringen min som er like kosete som storebrødrene var da de var 2 år.

[Anonym bruker]

Jeg er også sånn! Synes det er slitsomt med for mye nærkontakt, og datteren min er den eneste jeg virkelig setter pris på å ha nærkontakt med.

 

Jeg er forresten helt normal og har igjen diagnoser. Jeg har høy utdannelse og klarer meg veldig godt.

 

Hvis jeg var deg, så ville jeg bekymret meg så mye for dette i seg selv.

 

Anonymous poster hash: 92ab4...e55

[Anonym bruker]

Takk for svar:) Han har nok alltid vært sånn. Besteforeldre f.eks har aldri fått en klem av ham og de får heller ikke ta på ham annet om det er lekeslåssing f.eks

 

Anonymous poster hash: c7cfd...f74

[Tarssan]

Eldste jenta mi (4,5 år) er slik. Hun liker ikke kos og har aldri gjort det. Som du sier,vi kan trøste og hun vil sitte inntil, men kos, klemmer, sitte på fanget el. liker hun ikke. Vi eller barnehage har ingen misstanker om at noe er galt.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Når du skriver om blikkontakt er det også noe han har slitt med, men ikke like lenge. Var vel over ett år før vi fikk blikkontakt i korte perioder. Hvilken diagnose har barnet ditt?

 

Anonymous poster hash: c7cfd...f74

Nå vet jeg ikke om det var meg du mente her men barnet mitt har autisme. barne autisme som er den medfødte typen.

 

#11

 

Anonymous poster hash: a42f3...481

[Anonym bruker]

Jeg ser at mitt barn også har noen autistiske trekk (jeg som har en 3-åring som er på samme måte), men så er det andre ting som peker veldig sterkt i motsatt retning igjen.

 

Prøver å ikke spekulere så mye i dette siden han er så liten, men jeg tenker også at han kanskje bare er høysensitiv, at berøring f.eks. føles mye sterkere for ham enn for de fleste andre så det rett og slett blir for mye, slik en lenger opp beskriver.

Anonymous poster hash: 8b8e5...dd3

[Anonym bruker]

Jeg har aldri likt å bli tatt i . Har alltid vært slik. Kan sitte i armkroken til mannen min, han vet akkurat hvordan berøring jeg tåler.

Barnet vårt vil kun kose med meg og pappaen, ingen andre. Jeg tåler ikke lett berøring og stryking av noen.

 

Anonymous poster hash: e5a12...eaf

[Anonym bruker]

Hvis han alltid har vært sånn, og i tillegg hadde problemer med øyekontakt (som har blitt bedre), kan det være dere har/ har hatt tilknytningsproblemer?

 

Det kan jo skje av forskjellige grunner, vanskelig fødsel, fødselsdepresjon hos mor, omsorgssvikt osv...

 

Anonymous poster hash: 7429a...262

[Anonym bruker]

Min sønn har høytfungerende autisme, så han er ikke "frisk". Men det visste vi jo ikke før han var over fem år gammel. Han har aldri likt nærkontakt. Dvs, det har faktisk bedret seg litt med årene, han er mer kosete nå som 10-åring enn han var som 1- 8-åring. Det er litt vondt og vanskelig, men selvfølgelig lettere å akseptere når man vet grunnen. Men jeg husker jeg syns det var litt pinlig da han var yngre og konsekvent bøyde seg vekk fra alle hender som ville stryke han over håret feks. Han var som en flue, utrolig kjapp til å se hender komme og like kjapp til å dukke unna. 

Jeg forresten, er relativt normal, men jeg liker heller virkelig ikke nærkontakt utenom med de jeg har aller nærmest. Jeg misliker sterkt en hånd på skulderen, en trøstende hånd på min hånd, et klapp på ryggen og klemmer fra bekjente eller folk jeg ikke vil klemme. 

Anonymous poster hash: 5e127...42e

[Anonym bruker]

Ikke alle er like kosete, og gutter er ofte mindre kosete enn jenter. Mannen min er også sånn, ser for meg at han nok var sånn som liten også Han er veldig snillcog omsorgsfull, men liker ikke sitte tett, stryke osv. Med mindre vi har sex da Men når jeg sitter i min ende av sofaen kan han sende meg ømme blikk eller gå forbi meg og lene seg ned og gi meg et kjærlig kyss. Men om vi for en gangs skyld sitter sammen inntil hverandre i sofaen får han nok etter maks fem minutter, hehe

 

 

 

Anonymous poster hash: 1f9ed...b18

[Anonym bruker]

Hi her. Jeg heller vel til at jeg tror han kan ha høytfungerende autisme, da han har en del autistiske trekk . Han er litt "sær" og ble utredet for autisme før han var 4 år. Han fikk ingen diagnose da, men scoret ganske høyt på en del av testene, men ikke nok til å få en diagnose da, men har hørt at de fleste med høytfungerende autisme blir diagnostisert senere en 3 og halvt år. Jeg ville gjerne høre om dere med"friske" barn opplever det samme som meg.

Vi oppdaget tidlig at det var "ett eller annet". Fikk som sagt ikke blikkontakt med ham ordentlig før han var over året. Han er rigid, henger seg veldig opp i ting, takler overgangssituasjoner dårlig, svært urolig søvn. Redd for ting, redd for fremmede. Liker ikke endringer. Sliter med lekesituasjiner, trekker seg unna. Han takler lukter og lyder dårlig +++kunne skrevet i en evighet...

 

Anonymous poster hash: c7cfd...f74

[Anonym bruker]

Hi her. Jeg heller vel til at jeg tror han kan ha høytfungerende autisme, da han har en del autistiske trekk . Han er litt "sær" og ble utredet for autisme før han var 4 år. Han fikk ingen diagnose da, men scoret ganske høyt på en del av testene, men ikke nok til å få en diagnose da, men har hørt at de fleste med høytfungerende autisme blir diagnostisert senere en 3 og halvt år. Jeg ville gjerne høre om dere med"friske" barn opplever det samme som meg.

Vi oppdaget tidlig at det var "ett eller annet". Fikk som sagt ikke blikkontakt med ham ordentlig før han var over året. Han er rigid, henger seg veldig opp i ting, takler overgangssituasjoner dårlig, svært urolig søvn. Redd for ting, redd for fremmede. Liker ikke endringer. Sliter med lekesituasjiner, trekker seg unna. Han takler lukter og lyder dårlig +++kunne skrevet i en evighet...

 

Anonymous poster hash: c7cfd...f74

 

Kan si akkurat det samme om min 3-åring, bortsett fra det med lukter, det har vi ikke merket noe til. Men han har vært var på lyder helt siden fødselen omtrent. Men han var veldig tidlig ute med språk, og det er vel et typisk tegn ved autisme at de er sene der? Han forstår også veldig mye som barn med autisme "ikke skal" forstå.

 

Men jeg tror altså at alle (eller i alle fall de fleste av) disse tingene kan komme av høysensitivitet, som man kan ha i ganske stor grad uten å oppfylle kriteriene for autisme. Men det er jo grader av alt, og ett sted må de sette grensen...

 

Anonymous poster hash: 8b8e5...dd3