Redd for å revne

[Anonym bruker]

Drømte i natt at jeg revna under fødsel. Og kjenner at jeg får heeelt panikk av tanken på å føde. Jeg har nesten ikke hatt sex under svangerskapet fordi det har gjort vondt å bare få en finger opp i der, så hvordan i all verden skal jeg presse ut en klump på 4 kg om 3 uker.. Ææææh! Angst!

 

Folk som har født før er velkommen til å gi trøstende ord...

Anonymous poster hash: 290f5...7ec

[Anonym bruker]

Prøv å berolige deg selv med at vi kvinner er skapt til å føde Jeg var også redd men gikk kjempefint!

 

Anonymous poster hash: 7e831...897

[trolly]

Kanskje du kan ta det opp med jordmor på sykehuset. Få en samtale der i forkant av fødsel?

Ingen grunn til å ikke kunne snakke om dette med noen.

 

Da jeg fødte vil jeg først innlede med at det gikk bra! Takket være at jordmor/lege var besvisst på dette. Jeg ble klippet for å unngå stor rift under fødsel, og jeg hadde epidural. Kjente absolutt ingenting av klippinga. Var i grunn bare letta over at hun gjorde det for å få en kontrollert rift. De sier ifra når du skal presse og holde igjen for å unngå rift. Grunnen til at j måtte klippes var nok at de måtte inn med vakum for å få ut ungen.

 

Å si at vi er skapt til å føde er på en måte sant, men den første fødselen kan være tøff og seig for mange. Jeg tror det handler om å få informasjon i forkant og være forberedt på ting som kan skje - uten å bli redd av den grunn. Dette kan jordmødrene og legene. De lar ikke folk revne i tide og utide.

 

Det vondeste med min fødsel var riene, pluss at riene dro ut i flere timer. Selve stikket med epidural og klipping kjente j ikke.

[ticalinda]

Jeg har født 4 ganger før, og jeg har aldri fått en rift en gang. Jeg har hatt treige fødsler og raske fødsler, og resultatet har uansett vært det samme. Det med å revne er så veldig individuelt at jeg skulle ønske du klarte å la være å bekymre deg for det nå. Jordmor vil passe på deg under fødselen, og hun vil sørge for å gjøre det så bra som overhodet mulig for deg.

Når det er sagt; si ifra om at du er veldig redd for å revne, slik at de har ekstra fokus på det under fødselen.

Selve ordet revning og klipping når jeg ser for meg "tufsa", får det til å krympe seg i magen min også, men jeg har aldri hørt om noen som husker noe særlig av at det skjedde med smerte under fødselen. Etterpå er det selvsagt et sår som skal gro, men det trenger heller ikke å bli så plagsomt.

Prøv å tenke på den fantastiske babyen som kommer, og tenk at det som kommer imellom her og der, det får du bare ta som det kommer!!!😉

[Fjelljenten]

Smør deg med jordnøttolje en gang om dagen, og strekk litt der nede. Har ikke revnet de to gangene jeg har født før... 

[junibabyy]

Ikke tenk for mye på det! tenkte mye på det i forkant av fødselen - glemte det heeelt under fødselen og alt gikk fint . smurte ikke med noe i forkant heller.. 

[Anonym bruker]

Jeg revnet, men du merker det ikke. Er så vondt der nede uansett så det går deg hus forbi. Vet ikke om det var trøstende men sånn er det. Drugs er tingen

Anonymous poster hash: 64ef3...905

[Pastel Peach]

Du kommer ikke til å merke det, det gjorde ikke jeg, og jeg revnet masse! Du må heller ikke grue deg til fødselen, husk at kroppen din er skapt til dette. Og selv om det er trangt der nede nå så er åpningsfasen og det som følger til for å åpne opp!

Endret 4. august 2014 av Pastel Peach

[Corneliuss]

Jeg kjenner meg godt igjen fra tidligere svangerskap. Støtter forslaget om å få en samtale med jordmor på sykehuset. Er du på Ullevål så heter ordningen Gaia. Det synes jeg hjalp.

 

Nå er jeg i 2. Tri med tredjemann og føler meg foreløpig ganske rolig, men tenker at jeg blir litt reddere etterhvert som det nærmer seg 😉

 

Men når det er sagt så har jeg hatt ulike fødsler men begge har gått fint. Første gang revnet jeg mye, men under fødselen merket jeg ikke dette midt oppe i riene sånn direkte. Jeg var ganske stresset etterpå i forhold til om jeg noengang ville bli "normal" igjen. De sydde meg i en time. Men det har ordnet seg. Kroppen er jo fantastisk!

 

Med andremann så revnet jeg ikke. Kun ett sting eller to. Første fødsel gikk ikke etter boken og jeg var hjemme til jeg var ti cm og ikke hadde mer pressrier (jordmor gjorde feil vurdering og fikk ikke bli på sykehuset, heller ikke lov til å komme tilbake før et gitt intervall på rier som jeg aldri fikk...). Med nr 2 reiste vi bare når jeg kjente at tiden var inne.

 

Skjønner godt at du synes det er ekkelt men det kommer til å gå fint. Kroppen ordner opp etter seg, og som sagt så blir smertene fra at huden eventuelt skulle rakne litt under fødselen underordnet. Og det er ikke sikkert at du rakner i det hele tatt. Vet at jordmødrene har hatt veldig fokus på det de siste ti årene for å lære teknikker som minske antall kvinner som rakner. Trikset er å ikke presse når de ber deg holde igjen. Pust raskt på toppen av lungene så klarer du å ikke presse (som du er en hund i varmen...). Lykke til! 😄