Gå til innhold

<3 Oktober 2014 <3


Caliope

Anbefalte innlegg

 

Jeg er over uke 30 og er fortsatt usikker på hvordan kynnere kjennes. Har hatt vondt i magen noen ganger de siste dagene. har vart i 10-15 min så gått over. Er det kynnere?

Får også vondt på begge sider nederst på magen hvis jeg strekker meg. hva betyr det? Er det pga hodet hans? vet han ligger med hodet nede nå.

Kjenner du ar magen av og til strammer seg og blir veldig hard enkelte steder? Det er kynnere. Hos meg er de ikke vonde, bare litt merkelige :-)

 

Det du kjenner når du strekker deg er såkalte ligamenter eller livmorbånd som strekkes. Det kan være ganske vondt av og til, men det er ikke farlig så vidt jeg vet. Ellers enig med bambusdrops;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Noen her som kjenner nedpress til tider? Noen ganger føles magen så utrolig full ut nederst, og jeg lurer på om det er fordi hun snur seg med hodet ned innimellom? Jeg er 30+4. Som om alt bare har samlet seg nederst i magen og presser på blære og alt mulig o.o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte å oppdatere litt om meg, lenge siden jeg har vært her inne pga ferie i Texas, Oklahoma og litt i Norge.  :wink:  Jeg er nå 32+4 på vei og fortsatt ser ikke de fleste at jeg er gravid. Ingen som spør meg direkte, men noen få som har spurt andre rundt meg om det er mulig. Selv om jeg er overvektig, så synes ikke jeg heller at jeg ser så veldig annerledes ut enn vanlig. Og jeg bruker fortsatt de vanlige klærne mine uten noen problemer! (Det gjør sikkert at jeg ser ut som om jeg har spist litt for mye, for når jeg tar på meg en gravid-kjole, så ser jeg definitivt gravid ut.)

 

Jeg var på to kontroller i USA (var der i litt over 6 uker) hos en ob/gyn. Kontroll der er mer eller mindre lik de her i Norge, fant jeg ut, bortsett fra én ting: når kvinnen er over 40 år, så har myndighetene anbefalt at gravide bør ta CTG 2 ganger i uken fra uke 28 (dvs 28+0). Grunnen er at eldre mødre er muligens mer utsatt for morkakesvikt, og de vil fange dette opp så tidlig som mulig, helst før det blir krise. Dette var like før jeg skulle på camping tur, så det ble bare én CTG på meg, som var helt normal. Fikk høre fra jordmor her i Norge at dette er bare tull, men men. Jeg som har tidligere mistet i dødfødsel (dog ikke på grunn av morkakesvikt), synes det er beroligende - men tror ikke jeg får noe slik tilbud her i Norge, nei.

 

Jeg tok også 3D UL i Texas, og det var veldig gøy å se babyen; synes den har et pent ansikt, jeg. :) Men likevel føltes det rart at akkurat den ungen ligger i magen min. Har fortsatt ikke helt forsonet meg med at jeg skal få barn.  :o Babyen lå transvers da, som det har gjort både i uke 18 og uke 24, men lurer jeg på om den har byttet stillingen litt. Jordmor her i Norge klarte ikke helt å kjenne etter.

 

Da jeg kom tilbake til Norge, så hadde jeg timer både hos jm og fastlegen. Jordmor brukte mesteparten av timen på å diskutere sv.skapsdiabetes og hva jeg spiser. Heldigvis var mannen min med på denne kontrollen og kunne konstantere at jeg spiser ikke sukker, is, sjokolade, loff, pasta, osv og er ekstremt nøye på hva jeg spiser. Spiser egentlig mest salater da det er det eneste som frister, og egg til frokost. Har til og med funnet ut at jeg ikke kan spise havregryn med usøtet soyamelk på da blodsukkert stiger over 9,5! Kjente at jeg ble litt provosert at nesten ALT handlet om min diett og diabetes, når jeg prøver så godt jeg bare kan og unngår ting som jeg finner ut forårsaker problemer med blodsukkeret.

 

Dagen etter var jeg hos fastlegen som trodde ikke jeg har sv.skapsdiabetes pga HBa1c prøvene mine (senest tatt i juni like før jeg reiste) er helt innenfor normal. Sjokket var stort for ham da jeg tok glukosebelastning der og endte på 9,2 (begynte på 4,5). Han sa jeg må bare sjekke fastende blodsukkeret regelmessig, og om det begynner å stige, så skal han snakke med en diabeteslege på sykehuset og finner ut om jeg begynner på medisiner eller ikke. Så langt pleier den å ligge mellom 4,0 og 5,0, og det er ganske så normalt.

 

Neste uke har jeg time på sykehuset for å treffe en fødselslege og diskutere keisersnitt. Jordmor mener det er nesten helt sikkert det blir innvilget, men til slutt så er det legene som bestemmer. Grunner er at jeg er TVT operert og på Bærum sykehus (der jeg ble operert), så anbefalte de sterk at jeg ikke ble gravid igjen, og skulle uhellet skje, at jeg for all del ikke skulle føde normalt da dette kan ødelegge jobben de har gjort. Er egentlig enig i dette, operasjon har vært vellykket og ingen som kan si om en eventuelt neste blir like vellykket. Men kjenner at jeg gruer meg til KS (eller egentlig, tiden etter) og ville helst valgt å føde normalt - om jeg fortsatt var normal der nede. 

 

Dette ble litt langt, men etter 2 måneder, så blir det litt å si.  :D  Jeg har lest innimellom og fulgt med på hva som skjer med de andre i oktobergruppa; synes det er så rart at vi er i 3. trimester nå. Hvor er tiden blitt av?

 

Klem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg er over uke 30 og er fortsatt usikker på hvordan kynnere kjennes. Har hatt vondt i magen noen ganger de siste dagene. har vart i 10-15 min så gått over. Er det kynnere?

Får også vondt på begge sider nederst på magen hvis jeg strekker meg. hva betyr det? Er det pga hodet hans? vet han ligger med hodet nede nå.

Kjenner du ar magen av og til strammer seg og blir veldig hard enkelte steder? Det er kynnere. Hos meg er de ikke vonde, bare litt merkelige :-)

 

magen min er nesten alltid hard, så det er vanskelig og kjenne. Tror h*n ligger med ryggen ut og hodet ned, hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte å oppdatere litt om meg, lenge siden jeg har vært her inne pga ferie i Texas, Oklahoma og litt i Norge.  :wink:  Jeg er nå 32+4 på vei og fortsatt ser ikke de fleste at jeg er gravid. Ingen som spør meg direkte, men noen få som har spurt andre rundt meg om det er mulig. Selv om jeg er overvektig, så synes ikke jeg heller at jeg ser så veldig annerledes ut enn vanlig. Og jeg bruker fortsatt de vanlige klærne mine uten noen problemer! (Det gjør sikkert at jeg ser ut som om jeg har spist litt for mye, for når jeg tar på meg en gravid-kjole, så ser jeg definitivt gravid ut.)

 

Jeg var på to kontroller i USA (var der i litt over 6 uker) hos en ob/gyn. Kontroll der er mer eller mindre lik de her i Norge, fant jeg ut, bortsett fra én ting: når kvinnen er over 40 år, så har myndighetene anbefalt at gravide bør ta CTG 2 ganger i uken fra uke 28 (dvs 28+0). Grunnen er at eldre mødre er muligens mer utsatt for morkakesvikt, og de vil fange dette opp så tidlig som mulig, helst før det blir krise. Dette var like før jeg skulle på camping tur, så det ble bare én CTG på meg, som var helt normal. Fikk høre fra jordmor her i Norge at dette er bare tull, men men. Jeg som har tidligere mistet i dødfødsel (dog ikke på grunn av morkakesvikt), synes det er beroligende - men tror ikke jeg får noe slik tilbud her i Norge, nei.

 

Jeg tok også 3D UL i Texas, og det var veldig gøy å se babyen; synes den har et pent ansikt, jeg. :) Men likevel føltes det rart at akkurat den ungen ligger i magen min. Har fortsatt ikke helt forsonet meg med at jeg skal få barn.  :o Babyen lå transvers da, som det har gjort både i uke 18 og uke 24, men lurer jeg på om den har byttet stillingen litt. Jordmor her i Norge klarte ikke helt å kjenne etter.

 

Da jeg kom tilbake til Norge, så hadde jeg timer både hos jm og fastlegen. Jordmor brukte mesteparten av timen på å diskutere sv.skapsdiabetes og hva jeg spiser. Heldigvis var mannen min med på denne kontrollen og kunne konstantere at jeg spiser ikke sukker, is, sjokolade, loff, pasta, osv og er ekstremt nøye på hva jeg spiser. Spiser egentlig mest salater da det er det eneste som frister, og egg til frokost. Har til og med funnet ut at jeg ikke kan spise havregryn med usøtet soyamelk på da blodsukkert stiger over 9,5! Kjente at jeg ble litt provosert at nesten ALT handlet om min diett og diabetes, når jeg prøver så godt jeg bare kan og unngår ting som jeg finner ut forårsaker problemer med blodsukkeret.

 

Dagen etter var jeg hos fastlegen som trodde ikke jeg har sv.skapsdiabetes pga HBa1c prøvene mine (senest tatt i juni like før jeg reiste) er helt innenfor normal. Sjokket var stort for ham da jeg tok glukosebelastning der og endte på 9,2 (begynte på 4,5). Han sa jeg må bare sjekke fastende blodsukkeret regelmessig, og om det begynner å stige, så skal han snakke med en diabeteslege på sykehuset og finner ut om jeg begynner på medisiner eller ikke. Så langt pleier den å ligge mellom 4,0 og 5,0, og det er ganske så normalt.

 

Neste uke har jeg time på sykehuset for å treffe en fødselslege og diskutere keisersnitt. Jordmor mener det er nesten helt sikkert det blir innvilget, men til slutt så er det legene som bestemmer. Grunner er at jeg er TVT operert og på Bærum sykehus (der jeg ble operert), så anbefalte de sterk at jeg ikke ble gravid igjen, og skulle uhellet skje, at jeg for all del ikke skulle føde normalt da dette kan ødelegge jobben de har gjort. Er egentlig enig i dette, operasjon har vært vellykket og ingen som kan si om en eventuelt neste blir like vellykket. Men kjenner at jeg gruer meg til KS (eller egentlig, tiden etter) og ville helst valgt å føde normalt - om jeg fortsatt var normal der nede. 

 

Dette ble litt langt, men etter 2 måneder, så blir det litt å si.  :D  Jeg har lest innimellom og fulgt med på hva som skjer med de andre i oktobergruppa; synes det er så rart at vi er i 3. trimester nå. Hvor er tiden blitt av?

 

Klem!

 

Så kjekt å ha deg tilbake og høre om alt som har skjedd i sommer! Rart hvor ulik praksis man har rundt gravide i forskjellige land! Og jammen er du flink med kostholdet! Jeg prøver å skjerpe meg nå, for å ikke komme over de anbefalte grensene, men det er ikke lett. Spiser gulerøtter og vannmelon til kvelds...:( Av en eller annen grunn har jeg fått dilla på pasta, og det er jo ikke så innmari bra egentlig. Du er kjempeflink!

 

Jeg forstår godt at du helst ville ha født normalt, men om det ikke går, så er jo keisersnitt et godt og velbrukt alternativ! Nå er jeg sikkert litt treg, men hva er en TVT-operasjon egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har vi feiret dobbeltbursdag her i huset:) Minien og meg hadde selskap sammen, siden vi begge har hatt fødselsdag i ferien. Jeg syns ikke jeg stresset i det hele tatt, men det ble jo litt å gjøre. Jeg vasket gulv, strøk duker og pyntet bordene. Iskake laget jeg for noen dager siden og mamma hadde med kake og lapper. Men da selskapet skulle begynne fikk jeg det kjøret med kynnere! De bare kom og kom. Det tok evigheter før det ga seg. Kan ikke huske å ha hatt det sånn før! Nå har det heldigvis roet seg, men hvor mye kynnere kan man egentlig ha før det begynner å bli uheldig? Er det normalt med så mye? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

I dag har vi feiret dobbeltbursdag her i huset:) Minien og meg hadde selskap sammen, siden vi begge har hatt fødselsdag i ferien. Jeg syns ikke jeg stresset i det hele tatt, men det ble jo litt å gjøre. Jeg vasket gulv, strøk duker og pyntet bordene. Iskake laget jeg for noen dager siden og mamma hadde med kake og lapper. Men da selskapet skulle begynne fikk jeg det kjøret med kynnere! De bare kom og kom. Det tok evigheter før det ga seg. Kan ikke huske å ha hatt det sånn før! Nå har det heldigvis roet seg, men hvor mye kynnere kan man egentlig ha før det begynner å bli uheldig? Er det normalt med så mye? :P

Jeg har også mye kynnere om jeg ordner og styrer, men også når det er mye folk og styr rundt meg ("psykisk stress"). Også når det er hyggelig/positivt styr. Da tar det litt tid før jeg får "kontroll" på kynnerene igjen. Jeg må stort sett sitte i ro resten av dagen for å ikke få kynnere...

 

Noen jordmødre og leger virker meget avslappet i forhold til kynnere. Det var kun dem jeg møtte ved forrige graviditet. Jordmora jeg har nå er mer opptatt av at jeg må ta det med ro siden jeg har så mye kynnere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StineTh

Tenkte å oppdatere litt om meg, lenge siden jeg har vært her inne pga ferie i Texas, Oklahoma og litt i Norge. :wink: Jeg er nå 32+4 på vei og fortsatt ser ikke de fleste at jeg er gravid. Ingen som spør meg direkte, men noen få som har spurt andre rundt meg om det er mulig. Selv om jeg er overvektig, så synes ikke jeg heller at jeg ser så veldig annerledes ut enn vanlig. Og jeg bruker fortsatt de vanlige klærne mine uten noen problemer! (Det gjør sikkert at jeg ser ut som om jeg har spist litt for mye, for når jeg tar på meg en gravid-kjole, så ser jeg definitivt gravid ut.)

 

Jeg var på to kontroller i USA (var der i litt over 6 uker) hos en ob/gyn. Kontroll der er mer eller mindre lik de her i Norge, fant jeg ut, bortsett fra én ting: når kvinnen er over 40 år, så har myndighetene anbefalt at gravide bør ta CTG 2 ganger i uken fra uke 28 (dvs 28+0). Grunnen er at eldre mødre er muligens mer utsatt for morkakesvikt, og de vil fange dette opp så tidlig som mulig, helst før det blir krise. Dette var like før jeg skulle på camping tur, så det ble bare én CTG på meg, som var helt normal. Fikk høre fra jordmor her i Norge at dette er bare tull, men men. Jeg som har tidligere mistet i dødfødsel (dog ikke på grunn av morkakesvikt), synes det er beroligende - men tror ikke jeg får noe slik tilbud her i Norge, nei.

 

Jeg tok også 3D UL i Texas, og det var veldig gøy å se babyen; synes den har et pent ansikt, jeg. :) Men likevel føltes det rart at akkurat den ungen ligger i magen min. Har fortsatt ikke helt forsonet meg med at jeg skal få barn. :o Babyen lå transvers da, som det har gjort både i uke 18 og uke 24, men lurer jeg på om den har byttet stillingen litt. Jordmor her i Norge klarte ikke helt å kjenne etter.

 

Da jeg kom tilbake til Norge, så hadde jeg timer både hos jm og fastlegen. Jordmor brukte mesteparten av timen på å diskutere sv.skapsdiabetes og hva jeg spiser. Heldigvis var mannen min med på denne kontrollen og kunne konstantere at jeg spiser ikke sukker, is, sjokolade, loff, pasta, osv og er ekstremt nøye på hva jeg spiser. Spiser egentlig mest salater da det er det eneste som frister, og egg til frokost. Har til og med funnet ut at jeg ikke kan spise havregryn med usøtet soyamelk på da blodsukkert stiger over 9,5! Kjente at jeg ble litt provosert at nesten ALT handlet om min diett og diabetes, når jeg prøver så godt jeg bare kan og unngår ting som jeg finner ut forårsaker problemer med blodsukkeret.

 

Dagen etter var jeg hos fastlegen som trodde ikke jeg har sv.skapsdiabetes pga HBa1c prøvene mine (senest tatt i juni like før jeg reiste) er helt innenfor normal. Sjokket var stort for ham da jeg tok glukosebelastning der og endte på 9,2 (begynte på 4,5). Han sa jeg må bare sjekke fastende blodsukkeret regelmessig, og om det begynner å stige, så skal han snakke med en diabeteslege på sykehuset og finner ut om jeg begynner på medisiner eller ikke. Så langt pleier den å ligge mellom 4,0 og 5,0, og det er ganske så normalt.

 

Neste uke har jeg time på sykehuset for å treffe en fødselslege og diskutere keisersnitt. Jordmor mener det er nesten helt sikkert det blir innvilget, men til slutt så er det legene som bestemmer. Grunner er at jeg er TVT operert og på Bærum sykehus (der jeg ble operert), så anbefalte de sterk at jeg ikke ble gravid igjen, og skulle uhellet skje, at jeg for all del ikke skulle føde normalt da dette kan ødelegge jobben de har gjort. Er egentlig enig i dette, operasjon har vært vellykket og ingen som kan si om en eventuelt neste blir like vellykket. Men kjenner at jeg gruer meg til KS (eller egentlig, tiden etter) og ville helst valgt å føde normalt - om jeg fortsatt var normal der nede.

 

Dette ble litt langt, men etter 2 måneder, så blir det litt å si. :D Jeg har lest innimellom og fulgt med på hva som skjer med de andre i oktobergruppa; synes det er så rart at vi er i 3. trimester nå. Hvor er tiden blitt av?

 

Klem!

Synes det er ganske interessant hvordan oppfølging av svangerskap er i andre land i forhold til Norge. Du har jo fått vite en del hvordan de gjør det i USA kontra Norge nå. Det er jo litt interessant at de ville lagt opp til Ctg 2 ganger i uken i ditt tilfelle. Jeg kan ikke skjønne hvorfor du ikke skal få det her og hvis du ønsker det selv? Siden du har mistet i dødfødsel så burde jo sykehuset gjøre alt de kan for å trygge deg. Selv om de kanskje ikke mener at det medisinsk er nødvendig så burde du få all den oppfølgingen du føler at du trenger likevel. Hvilket sykehus skal du føde på?

 

Jeg har jo også mistet et barn i uke 37 og får oppfølging på St.Olavs nå. Der sier de at det ikke er medisinsk nødvendig at jeg kommer ofte på kontroll men hvis jeg trenger det pga psyken og redsel så får jeg komme så ofte jeg vil. Fremover blir det nok en ultralyd i uken pluss en ctg samt samtaler med jordmor som skal være med på fødselen. Jeg har kanskje mange kontroller men jeg trenger det.

 

Så kjipt av jordmoren din å fokusere kun på svangerskapsdiabetes og kosthold, særlig når du er så flink til å passe på maten du spiser :( Skjønner at det er trist. Hva sa de forresten i USA vedr. svangerskapsdiabetes, blodsukker og kosthold? Var det så mye fokus på det der som her?

 

Håper du får en god samtale med sykehuset ang keisersnitt og fødsel. Jeg hadde katastofekeisersnitt i fjor, men den fysiske formen var bra dagen etter og jeg plagdes ikke særlig av smertene. Men nå var det kanskje sorgen over at babyen døde som tok helt overhånd og skygget over smertene, det vet jeg jo ikke.

 

Skal du ha keisersnitt en stund før termin?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StineTh

I dag har vi feiret dobbeltbursdag her i huset:) Minien og meg hadde selskap sammen, siden vi begge har hatt fødselsdag i ferien. Jeg syns ikke jeg stresset i det hele tatt, men det ble jo litt å gjøre. Jeg vasket gulv, strøk duker og pyntet bordene. Iskake laget jeg for noen dager siden og mamma hadde med kake og lapper. Men da selskapet skulle begynne fikk jeg det kjøret med kynnere! De bare kom og kom. Det tok evigheter før det ga seg. Kan ikke huske å ha hatt det sånn før! Nå har det heldigvis roet seg, men hvor mye kynnere kan man egentlig ha før det begynner å bli uheldig? Er det normalt med så mye? :P

Jeg vet ikke helt jeg altså. Men kynnere er jo ubehagelig og kan jo i visse tilfeller føre til rier. Men kanskje du skal høre med lege eller jordmor? Eller hvis du plages mye nå i helgen så kan du jo ringe sykehuset og snakke med en jordmor der. De kan jo også veilede over tlf. Hvis du husker sånn ca hvor ofte og hvor lenge de varte så vil de sikkert kunne gi deg et svar på om det er noe å bekymre seg over (mest sannsynlig kommer du sikkert til å få svar om at det ikke er det men da slipper du jo å tenke på det) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StineTh

Tenkte denne var litt kjekk å få over hit også :)

 

1.Oslomama,

Ocean TM

*Lykke** gutt

2. shari_z

minx 83

3.

4. hellomynameis... jente

5.

6.

7. Cici83 gutt

8. inger79

9. Caliope gutt

"KlaraKu" jente

10. Kristin92 jente

11. Solstråle:) gutt

StineTh gutt

12. Lise05 jente

Aquarel gutt

13. FrøkenUgla Gutt

14.

15. Embla93 jente

16. MillaMol jente, Jossa1986

17. Tclykkeli jente

18.

19.

20. bambusdrops

snart 6 barnsmor gutt

21.

22.

23.

24. Mamsen vil ha nr2! gutt

tanina_

Chrissymamma gutt

25. tromsøjenta

26.

27.

28. Sørlandskjerringa gutt

trixi83

29. Bearplace, Gutt

Meret`n jente

30. Bamsemams74: jente

Bifrost: jente

31

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

I dag har vi feiret dobbeltbursdag her i huset:) Minien og meg hadde selskap sammen, siden vi begge har hatt fødselsdag i ferien. Jeg syns ikke jeg stresset i det hele tatt, men det ble jo litt å gjøre. Jeg vasket gulv, strøk duker og pyntet bordene. Iskake laget jeg for noen dager siden og mamma hadde med kake og lapper. Men da selskapet skulle begynne fikk jeg det kjøret med kynnere! De bare kom og kom. Det tok evigheter før det ga seg. Kan ikke huske å ha hatt det sånn før! Nå har det heldigvis roet seg, men hvor mye kynnere kan man egentlig ha før det begynner å bli uheldig? Er det normalt med så mye? :P

Jeg har også mye kynnere om jeg ordner og styrer, men også når det er mye folk og styr rundt meg ("psykisk stress"). Også når det er hyggelig/positivt styr. Da tar det litt tid før jeg får "kontroll" på kynnerene igjen. Jeg må stort sett sitte i ro resten av dagen for å ikke få kynnere...

 

Noen jordmødre og leger virker meget avslappet i forhold til kynnere. Det var kun dem jeg møtte ved forrige graviditet. Jordmora jeg har nå er mer opptatt av at jeg må ta det med ro siden jeg har så mye kynnere.

 

 

Tusen takk for svar tromsøjenta og stineth:) Kynnerne holdt det gående i hele natt, men de ble heldigvis sjeldnere og sjeldnere:) Nå er det helt rolig. Jeg skal til kontroll hos legen i slutten av måneden, så da får jeg høre med henne. Men om det skjer flere ganger før det, så ringer jeg føden eller legen tror jeg. Jeg begynner på jobb etter ferien på torsdag, så jeg er veldig spent på hvordan det går... Har en følelse av at det kan utløse kynnere ja;) Gleder meg egentlig til å jobbe, for da går tida mye fortere, men vi får se hvordan det går.

 

Jeg er jo ikke mer enn 28+5 enda, så jeg har absolutt ikke lyst til å sette i gang noe akkurat...! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Så kjekt å ha deg tilbake og høre om alt som har skjedd i sommer! Rart hvor ulik praksis man har rundt gravide i forskjellige land! Og jammen er du flink med kostholdet! Jeg prøver å skjerpe meg nå, for å ikke komme over de anbefalte grensene, men det er ikke lett. Spiser gulerøtter og vannmelon til kvelds... :( Av en eller annen grunn har jeg fått dilla på pasta, og det er jo ikke så innmari bra egentlig. Du er kjempeflink!

 

Jeg forstår godt at du helst ville ha født normalt, men om det ikke går, så er jo keisersnitt et godt og velbrukt alternativ! Nå er jeg sikkert litt treg, men hva er en TVT-operasjon egentlig?

 

 

TVT-operasjon er for stress inkontinens, står for transvaginal teip. Jeg utviklet dette etter siste fødsel, og ingen bekkenbunnstrening hjalp.  :( På Bærum sykehus så sa de jeg var et klassisk tilfelle, og hadde ekstrem sterke bekkenbunn (men så har jeg jo trent mye på dette grunnet kronisk bekkenleddsyndrom, også kalt kronisk bekkenløsning). Som sagt, operasjon var vellykket, og da jeg hadde en del mer smerter tilknyttet det enn normal (sykemeldt 6 uker mot 1 uke normal), ønsker jeg ikke å gå gjennom det igjen. Selve svangerskapet kan potensielt ødelegge alt, men akkurat dét er det for sent å gjøre noe med.  :rodme: Men innvilger de keisersnitt, så har jeg (vi) bestemt å be om sterilisering.  ;)

 

Jeg har vært heldig, på en måte, at det jeg har fått dilla på, er salater. Har spist så innmari mye salater, og går det én dag uten, så føler jeg det mangler noe. Jeg spiser veldig lite frukt vanligvis, men i USA så liker jeg ferskene veldig godt. Spiste bare én, og fant ut hvor skyhøyt blodsukkeret gikk, at da ble det slutt.  :( Tror jeg kan telle på mine to hender alle de fruktene jeg har spist i sommer, veldig veldig lite. Men som sagt, heldigvis så er det salater som frister aller aller mest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan jeg vell hive meg på denne jeg og. Jeg er idag 32+1 på vei, med termin 6 oktober.
Ser det er mange med kynnere, men jeg tror ikke jeg har hatt en eneste en(?) ikke som jeg har registrert ihvertfall. Hadde VELDIG bekkensmerter rundt uke 20-25, men etter 2 uker i Tyrkia med svømming hver dag, så var det ikke anntydning til bekkensmerter. Så godt er det.
Syntes jeg har gått så mye opp i vekt :(( veide 50kg før jeg ble gravid, men nå er jeg oppe i 67, så har gått opp hele 16kg og har 8 uker igjen, er dette normal? 
Ellers går det veldig fint. Litt sliten og giddalaus til tider, men skal ikke klage når jeg ikke har noen vonder.
Håper alle får en fin dag videre og nyter rugetiden :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

 

Tenkte å oppdatere litt om meg, lenge siden jeg har vært her inne pga ferie i Texas, Oklahoma og litt i Norge.  :wink:  Jeg er nå 32+4 på vei og fortsatt ser ikke de fleste at jeg er gravid. Ingen som spør meg direkte, men noen få som har spurt andre rundt meg om det er mulig. Selv om jeg er overvektig, så synes ikke jeg heller at jeg ser så veldig annerledes ut enn vanlig. Og jeg bruker fortsatt de vanlige klærne mine uten noen problemer! (Det gjør sikkert at jeg ser ut som om jeg har spist litt for mye, for når jeg tar på meg en gravid-kjole, så ser jeg definitivt gravid ut.)

 

Jeg var på to kontroller i USA (var der i litt over 6 uker) hos en ob/gyn. Kontroll der er mer eller mindre lik de her i Norge, fant jeg ut, bortsett fra én ting: når kvinnen er over 40 år, så har myndighetene anbefalt at gravide bør ta CTG 2 ganger i uken fra uke 28 (dvs 28+0). Grunnen er at eldre mødre er muligens mer utsatt for morkakesvikt, og de vil fange dette opp så tidlig som mulig, helst før det blir krise. Dette var like før jeg skulle på camping tur, så det ble bare én CTG på meg, som var helt normal. Fikk høre fra jordmor her i Norge at dette er bare tull, men men. Jeg som har tidligere mistet i dødfødsel (dog ikke på grunn av morkakesvikt), synes det er beroligende - men tror ikke jeg får noe slik tilbud her i Norge, nei.

 

Jeg tok også 3D UL i Texas, og det var veldig gøy å se babyen; synes den har et pent ansikt, jeg. :) Men likevel føltes det rart at akkurat den ungen ligger i magen min. Har fortsatt ikke helt forsonet meg med at jeg skal få barn.  :o Babyen lå transvers da, som det har gjort både i uke 18 og uke 24, men lurer jeg på om den har byttet stillingen litt. Jordmor her i Norge klarte ikke helt å kjenne etter.

 

Da jeg kom tilbake til Norge, så hadde jeg timer både hos jm og fastlegen. Jordmor brukte mesteparten av timen på å diskutere sv.skapsdiabetes og hva jeg spiser. Heldigvis var mannen min med på denne kontrollen og kunne konstantere at jeg spiser ikke sukker, is, sjokolade, loff, pasta, osv og er ekstremt nøye på hva jeg spiser. Spiser egentlig mest salater da det er det eneste som frister, og egg til frokost. Har til og med funnet ut at jeg ikke kan spise havregryn med usøtet soyamelk på da blodsukkert stiger over 9,5! Kjente at jeg ble litt provosert at nesten ALT handlet om min diett og diabetes, når jeg prøver så godt jeg bare kan og unngår ting som jeg finner ut forårsaker problemer med blodsukkeret.

 

Dagen etter var jeg hos fastlegen som trodde ikke jeg har sv.skapsdiabetes pga HBa1c prøvene mine (senest tatt i juni like før jeg reiste) er helt innenfor normal. Sjokket var stort for ham da jeg tok glukosebelastning der og endte på 9,2 (begynte på 4,5). Han sa jeg må bare sjekke fastende blodsukkeret regelmessig, og om det begynner å stige, så skal han snakke med en diabeteslege på sykehuset og finner ut om jeg begynner på medisiner eller ikke. Så langt pleier den å ligge mellom 4,0 og 5,0, og det er ganske så normalt.

 

Neste uke har jeg time på sykehuset for å treffe en fødselslege og diskutere keisersnitt. Jordmor mener det er nesten helt sikkert det blir innvilget, men til slutt så er det legene som bestemmer. Grunner er at jeg er TVT operert og på Bærum sykehus (der jeg ble operert), så anbefalte de sterk at jeg ikke ble gravid igjen, og skulle uhellet skje, at jeg for all del ikke skulle føde normalt da dette kan ødelegge jobben de har gjort. Er egentlig enig i dette, operasjon har vært vellykket og ingen som kan si om en eventuelt neste blir like vellykket. Men kjenner at jeg gruer meg til KS (eller egentlig, tiden etter) og ville helst valgt å føde normalt - om jeg fortsatt var normal der nede. 

 

Dette ble litt langt, men etter 2 måneder, så blir det litt å si.  :D  Jeg har lest innimellom og fulgt med på hva som skjer med de andre i oktobergruppa; synes det er så rart at vi er i 3. trimester nå. Hvor er tiden blitt av?

 

Klem!

 

Så kjekt å ha deg tilbake og høre om alt som har skjedd i sommer! Rart hvor ulik praksis man har rundt gravide i forskjellige land! Og jammen er du flink med kostholdet! Jeg prøver å skjerpe meg nå, for å ikke komme over de anbefalte grensene, men det er ikke lett. Spiser gulerøtter og vannmelon til kvelds... :( Av en eller annen grunn har jeg fått dilla på pasta, og det er jo ikke så innmari bra egentlig. Du er kjempeflink!

 

Jeg forstår godt at du helst ville ha født normalt, men om det ikke går, så er jo keisersnitt et godt og velbrukt alternativ! Nå er jeg sikkert litt treg, men hva er en TVT-operasjon egentlig?

 

Hvor mye er den "anbefalte" grensen på at man ikke skal gå opp? Jeg har gått opp 16 kg, har 8 uker igjen :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan jeg vell hive meg på denne jeg og. Jeg er idag 32+1 på vei, med termin 6 oktober.

Ser det er mange med kynnere, men jeg tror ikke jeg har hatt en eneste en(?) ikke som jeg har registrert ihvertfall. Hadde VELDIG bekkensmerter rundt uke 20-25, men etter 2 uker i Tyrkia med svømming hver dag, så var det ikke anntydning til bekkensmerter. Så godt er det.

Syntes jeg har gått så mye opp i vekt :(( veide 50kg før jeg ble gravid, men nå er jeg oppe i 67, så har gått opp hele 16kg og har 8 uker igjen, er dette normal? 

Ellers går det veldig fint. Litt sliten og giddalaus til tider, men skal ikke klage når jeg ikke har noen vonder.

Håper alle får en fin dag videre og nyter rugetiden :-)

I mitt første svangerskap var startvekten min 49kg, på siste kontrollen som var dagen før fødsel så veide jeg 71.5kg. Jeg fikk aldri noen som helst kommentar på vekten min fra verken lege eller jordmor. Tror det er veldig individuelt hvordan vektøkningen er. Så jeg vil si at det kan være helt normalt at du har lagt på deg så masse. Jeg er 29+4 idag og har lagt på meg 10kg allerede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Da kan jeg vell hive meg på denne jeg og. Jeg er idag 32+1 på vei, med termin 6 oktober.

Ser det er mange med kynnere, men jeg tror ikke jeg har hatt en eneste en(?) ikke som jeg har registrert ihvertfall. Hadde VELDIG bekkensmerter rundt uke 20-25, men etter 2 uker i Tyrkia med svømming hver dag, så var det ikke anntydning til bekkensmerter. Så godt er det.

Syntes jeg har gått så mye opp i vekt :(( veide 50kg før jeg ble gravid, men nå er jeg oppe i 67, så har gått opp hele 16kg og har 8 uker igjen, er dette normal? 

Ellers går det veldig fint. Litt sliten og giddalaus til tider, men skal ikke klage når jeg ikke har noen vonder.

Håper alle får en fin dag videre og nyter rugetiden :-)

 

I mitt første svangerskap var startvekten min 49kg, på siste kontrollen som var dagen før fødsel så veide jeg 71.5kg. Jeg fikk aldri noen som helst kommentar på vekten min fra verken lege eller jordmor. Tror det er veldig individuelt hvordan vektøkningen er. Så jeg vil si at det kan være helt normalt at du har lagt på deg så masse. Jeg er 29+4 idag og har lagt på meg 10kg allerede.

Okei, føler på meg at jeg kommer til å gå myyye mer opp i vekt i og med at det er 8 uker til termin. Men får bare være litt mer ops på hva jeg spiser osv, er litt vanskeligt å gå turer osv, blir så utrolig fort sliten og annpusten. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Da kan jeg vell hive meg på denne jeg og. Jeg er idag 32+1 på vei, med termin 6 oktober.

Ser det er mange med kynnere, men jeg tror ikke jeg har hatt en eneste en(?) ikke som jeg har registrert ihvertfall. Hadde VELDIG bekkensmerter rundt uke 20-25, men etter 2 uker i Tyrkia med svømming hver dag, så var det ikke anntydning til bekkensmerter. Så godt er det.

Syntes jeg har gått så mye opp i vekt :(( veide 50kg før jeg ble gravid, men nå er jeg oppe i 67, så har gått opp hele 16kg og har 8 uker igjen, er dette normal? 

Ellers går det veldig fint. Litt sliten og giddalaus til tider, men skal ikke klage når jeg ikke har noen vonder.

Håper alle får en fin dag videre og nyter rugetiden :-)

I mitt første svangerskap var startvekten min 49kg, på siste kontrollen som var dagen før fødsel så veide jeg 71.5kg. Jeg fikk aldri noen som helst kommentar på vekten min fra verken lege eller jordmor. Tror det er veldig individuelt hvordan vektøkningen er. Så jeg vil si at det kan være helt normalt at du har lagt på deg så masse. Jeg er 29+4 idag og har lagt på meg 10kg allerede.

Okei, føler på meg at jeg kommer til å gå myyye mer opp i vekt i og med at det er 8 uker til termin. Men får bare være litt mer ops på hva jeg spiser osv, er litt vanskeligt å gå turer osv, blir så utrolig fort sliten og annpusten. hehe

 

 

Hos meg stopper vektoppgangen på slutten! Tror babyen trenger så mye at alle kaloriene blir brukt opp;) Slik har det i alle fall vært de tre andre gangene. Så det er ikke sikkert du går så mye opp på slutten. Man får jo mindre plass til mat også ettersom babyen vokser! Jeg har gått opp 8-10 kg nå. Er 29+6 i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StineTh

I går bestemte vi oss for å sette opp seng og stellebord, samt rydde litt i babyklær og sortere de etter størrelse. Veldig slitsomt med bekkenløsning... ganske trist også, storebror hadde så masse fine klær som aldri ble brukt. Men nå må jeg bare prøve å se for meg en ny gutt som skal bruke de. Kan tenke dere det er rart, ulogisk og trist. Men lillegutt i magen trenger oss jo, og vi gleder oss masse til han kommer.

 

Fant ut at vi har mer enn nok klær da, så nå har jeg shoppestopp. Vi har to fulle skuffer på en kommode fulle av str. 50, 56 og 62. Deretter er det et klesskap halvfullt av størrelser fra 68 og opp til 12 mnd. Kanskje jeg ikke trenger å shoppe noen klær resten av året ;)

 

Vognene har vi klare også (Stokke xplory og Emmaljunga Mondial). Bor litt utpå landet så greit med to typer ;) Jeg gleder meg sånn til trilleturer, dere aner bare ikke. Tror jeg kommer til å være den stolteste høna i bygda når jeg får trille rundt på lillegutt ♡

 

Har dere begynt med forberedelser av denne typen? Ordne babyrom, sortere klær og sånt? :) Det er jo ikke såååå lenge igjen nå ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har satt opp seng, gjort klar vogn og stelleveske, kjøpt bilstol og en god del småting, men jeg er fremdeles kjempestressa. Kjøpte masse fint babytøy på finn.no, men vi har nylig flytta og fortsatt ikke ordna noe skap til lillemann. Klør så etter å vaske, sortere og legge i skuffer, men må jo bare vente... Frustrerende.

 

Jeg drømmer også om tida jeg kan trille, gleder meg så mye :) Ikke bare fordi jeg kommer til å være en stolt mor, men fordi jeg savner så inderlig at kroppen fungerer. Kan ikke planlegge stort mer enn en tur i butikken i løpet av en dag, og det tærer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har masse i størrelsene opp til et år, men nesten ingenting i 50 eller 56. Hvor mye trenger man av dette? Må alt være ull? Hvor mange strømpebukser? Kan helt sikkert stikke ut å handle etter han har kommet, men jeg blir helt gal av å ikke ha ting klart... Samboer tar det med knusende ro, noe som er enda mer frustrerende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StineTh

Jeg har masse i størrelsene opp til et år, men nesten ingenting i 50 eller 56. Hvor mye trenger man av dette? Må alt være ull? Hvor mange strømpebukser? Kan helt sikkert stikke ut å handle etter han har kommet, men jeg blir helt gal av å ikke ha ting klart... Samboer tar det med knusende ro, noe som er enda mer frustrerende.

Vi har lite i størrelse 50, men ganske mye i 56. Vet vi får en stor baby, så vi har ikke kjøpt noe særlig mye i str 50 nå, men hadde en del fra før. Har noe ull, men mest bomull egentlig. Mulig jeg blir bitt av "ull-basillen" etter hvert, men det er jo ganske dyrt så det tror jeg at jeg heller kjøper etter fødselen hvis jeg finner ut at vi må ha mer :)

 

Akkurat hvor mye man trenger vet jeg ikke altså ;) Vi har nok alt for mye, men vi får satse på å skifte en del da ;)

 

Hos oss er det mannen som er mest ivrig på shoppingen, særlig av de større tingene. Jeg er nok litt tilbakeholden på akkurat det, men er så redd for at det skal gå galt på slutten igjen. Men jeg er flink til å handle klær da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært heldig og fått masse klær av veninna mi som har baby på 5 mnd, så arver fra han :) Har også kjøpt en liten del, for det meste ullbodyer og slikt. Har også kjøpt inn noe utstyr og seng, som vi skal frakte til leiligheten i løpet av uka. Vi ordner ikke noe barnerom, for det har vi ikke, så alt blir på soverommet vårt, men skal bli ganske så ålreit :) Stellebord i kjelleren, som vi bare må få med oss opp. 

Mærker jeg er kjempe nærvøs for at noe skal gå galt etter å ha satt opp alle tingene :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner også at jeg begynner å få behov for å få oversikt! Har vært og hentet klær som jeg hadde lånt vekk og begynt å vaske og rydde i alle babyklærne. Har jo en del, og mye kan brukes, men noe er for guttete... Har kjøpt ny seng, siden storebror fremdeles bruker sin, mens bilsete og vogn arves fra han. Stellebord skal jeg få av ei venninne, men hun bruker det selv enda, så det får jeg nok rett før minsten kommer. Vi holder på med så mange prosjekter i hagen for øyeblikket, siden vi flyttet inn i nytt hus i fjor sommer. Derfor får jeg ikke samboeren med på inneting enda... Storebror skal få skikkelig rom er planen, og da blir det bedre plass til babyens ting også. Akkurat nå har jeg ingen steder å legge dem...Men her er det 11 uker igjen, så det ordner seg nok.

 

Merkelige greier med denne trangen til å bygge rede;) Jeg er egentlig ikke så redd for at noe skal gå galt, men jeg er mer redd for at det skal være noe galt med babyen denne gangen. Jeg vet jo at risikoen er større ettersom jeg er godt voksen. Men prøver å ikke tenke på det. Det har ingen hensikt å bekymre seg;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da sniker jeg meg inn igjen her etter mange mnd borte fra forumet. Er nå 31+1 med det som altså blir vårt tredje barn. Bekkenløsningen har satt inn for fullt så er lite mobil om dagen. Vi har bare gutter fra før og nå venter vi jente, så mangler en haug med klær og div annet..begynner å kjenne stresset komme snikende 😊

 

Er dere fortsatt i full jobb eller hvordan er det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StineTh

Da sniker jeg meg inn igjen her etter mange mnd borte fra forumet. Er nå 31+1 med det som altså blir vårt tredje barn. Bekkenløsningen har satt inn for fullt så er lite mobil om dagen. Vi har bare gutter fra før og nå venter vi jente, så mangler en haug med klær og div annet..begynner å kjenne stresset komme snikende 😊

 

Er dere fortsatt i full jobb eller hvordan er det?

Hvordan har du klart å holde deg borte i flere måneder? Jeg føler meg nemlig litt avhengig ;) Kom gjerne med tips!

 

Jeg er nok like lite mobil som deg, har slitt med bekkenløsning siden uke 7 :( Derfor blir det veldig god tid ttil å henge her.

 

Jeg har fått fulle svangerskapspenger siden jeg fikk positiv test, så jeg har ikke vært på jobb på mange måneder gitt. Litt kjedelig, men det kan være farlig for babyen om jeg jobber (stressende jobb), så derfor ble der sånn.

 

Er du i full jobb enda?

 

Koselig med en jente etter 2 gutter da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...