Flere som er deppa i 1.trimester?

[Anonym bruker]

Trodde jeg ville bli gravid jeg! Nå sitter jeg her og har ikke særlig lyst til dette her. Tenker at jeg kommer ikke til å ha overskudd til enda et barn og at det vil ikke bli like fint og spesielt som første gang Redd det bare blir et ork

 

Kan noen fortelle meg om dette er normalt eller ikke? Er det hormoner? Redd jeg kommer til å gå på en smell her...

Anonymous poster hash: b3970...c2d

[*flux*]

Jeg tror det er ganske vanlig. Hadde mange slike tanker med førstemann. Kjenner på det av og til nå. Og det er svært etterlengta barn. Hvis du opplever det som for mye ta kontakt med jordmor eller lege. Det går bra skal du se

[MilleMarmelade]

I går slo det meg plutselig at "herregud, jeg skal faktisk på ul imorgen, og kanskje få vite at det er et lite liv der!?" - og det var en skummel tanke til tross for at jeg har telt ned dagene i flere uker.

[Amalie87]

Jeg tror det er ganske normalt, mye som skjer med hormoner og masse tanker i hodet

Hvor gammel er ditt første barn ?

[gutt♥02.04.07♥jente♥18.11.10♥]

Hei! Dette er mitt 3. Barn å jeg er litt små deppa.. var d litt sånn med de to første også.., men verre nå.. Føles ut som jeg uke vet om jeg vil, men vil jo også.. Tror d er normalt.. Lykke til med alt og håper du klarer å glede deg mer enn å deppe..

[Trehest1]

Jeg ble veldig satt ut de første dagene jeg fant ut jeg var gravid. Satt hjemme og gråt grunnet økonomi, skolen og plassmangelen. Så kom jeg på at det er faktisk et lite liv der, ja jeg blir sliten, ja jeg må vente med utdanningen og økonomien og plassen blir trang (om jeg ikke får jobb). Men jeg skal ha et barn! 

Nå veksler jeg mellom angst følelse og glede. Jeg måler hver eneste cm i leiligheten og planlegger om dette går eller ikke. 

 

Det er vist normalt (snakket med legen min i går) å føle dette, om det er ditt første eller 5 barn. Man blir litt satt ut og redd på "hvordan dette skal gå". Men det går over med de fleste sa hun

[Anonym bruker]

Takk for svar! 

Kjenner psyken blir litt bedre når overskuddet går over på plussida. Likevel får jeg ikke den store gleden og iveren. Føler ikke jeg kommer til å strekke til... Alle sider: "Jooooda, den kommer! Blir så bra så!" Men jeg føler det ikke LITT engang. Det er liksom meningen at jeg skal vise moderlig glede over livet i magen hver gang noen snakker til meg om det, og jeg smiler og later som at den gleden er der.

Blir så trist på vegne av mannen min som gleder seg sånn, føler jeg ødelegger familielykken

Krysser fingrene for at det SNUR!

Anonymous poster hash: b3970...c2d

[Trehest1]

Det kommer nok til å snu etterhvert

Du kan ta det opp med jordmor/lege så kan de kanskje hjelpe det? 

mulig høre hjertet som banker en gang til å kanskje det gleder deg mer? 

Jeg sliter selv med psyken generelt, men kjenner at nå gleder jeg meg virkelig! Det går nok bra, og du kommer til å føle glede etterhvert når ting roer seg skal du se :-)