Hva er det værste, og det beste med å være prøvere?

[FruLAAR]

[MammaTilEnPrins-ØnskerNr2<3]

Beste: spenningen . Verste: skuffelsen

[Anonym bruker]

Verste er ventetiden mellom hver pp (hvis man prøver lenge uten å få det til) og det beste må være å stå med den positive testen som forandrer livet våres for alltid <3 

Anonymous poster hash: 35c28...d5f

[Anonym bruker]

Beste er alle forventningene, at NÅ er det endelig tid for og prøve igjen! Alle tankene og følelsene rundt det at vi prøver å lage barn. Det værste er at dt kan bli for mye prøving til tider, at det blir pliktsex og ubehagelig! Også når det nærmer seg IKM, alle tankene som tar seg heftig opp igjen, teste,teste teste (jeg gjør det ;-) ), kjenne etter symptomer, håpe, være nervøs når man går på do for og så til slutt bli kjempe skuffet når TR kommer! Da er faktisk den uken med mensen befriende, slappet heeeelt av ift hele prøvingen :-)

 

Anonymous poster hash: 3b918...e43

[Tirilill]

Vet snart ikke hva det beste er. Det var spennende de første pp, men nå kjenner jeg mest på skuffelsen og frykten for at det er noe galt med meg. Etter MA i februar sørget hele familien. Guttene mine snakker om babyen som døde og om ikke det snart kommer en ny baby i magen. Jeg har så lyst til å kunne fortelle dem at nå er det en frisk baby i magen.

[Anonym bruker]

I starten var det beste spenningen og gleden over å skulle lage barn sammen. Det har gått over etter å ha prøvde lenge. Er lei av hele babylagingen jeg.... men det er ingen vei utenom.

 

Anonymous poster hash: c102f...c2c

[Gjest *HappyGoLucky*]

Værste er uvissheten om det er noe galt med oss, om det kanskje vil vise seg senere at all denne prøvingen var bortkastet pga at en av oss er infertile...

 

Hadde noen kunne sagt med 100% sikkerhet at om 6 mnd blir du gravid så hadde det ikke gjort meg noe å vente 6 mnd men når man ikke aner om det noen gang vil klaffe så er det ekstra stressende....

 

Det beste, vel akkurat nå finner jeg ikke så mange morsomme sider ved dette, rimelig lei....

[Anonym bruker]

Værste er uvissheten om det er noe galt med oss, om det kanskje vil vise seg senere at all denne prøvingen var bortkastet pga at en av oss er infertile...

 

Hadde noen kunne sagt med 100% sikkerhet at om 6 mnd blir du gravid så hadde det ikke gjort meg noe å vente 6 mnd men når man ikke aner om det noen gang vil klaffe så er det ekstra stressende....

 

Det beste, vel akkurat nå finner jeg ikke så mange morsomme sider ved dette, rimelig lei....

 

Dette var som om jeg skulle skrevet det selv. Akkurat dette kjenner jeg også på. Om det så tok ett år så hadde det vært helt greit, bare jeg visste at det skulle skje. Nå har vi et barn fra før på 3 år, og vi har riktignok bare prøvd i 3 pp, men det er denne frykten jeg kjenner på - at noe skal være galt denne gangen.

 

Anonymous poster hash: daa9a...ca0

[Mrs.C]

Vet ikke om det er noe som er bra lenger.. Man er ihvertfall klare for å få barn:) men nå har vi prøvd i snart 3 år og da føler en ikke såå mye spenning lenger, men en del skuffelser. Det verste er at ventetiden blir så lang.. Men prøver å ikke stresse med det:)

[Frk B.]

Jeg føler det flere her sier, spenning med å laget et barn, det kipeste er nok når TR kommer. Men da har jeg lært meg å nyte en øl med god samvittighet.