Hva tenker dere om mødre som vil jobbe offshore?

[Anonym bruker]

Er det verre enn at fedre gjør det? Insp. av hun i unge mødre som sa hun fikk mange stygge kommentarer når hun vil jobbe offshore selv om hun har en baby hjemme... 

Anonymous poster hash: a319a...94a

[Anonym bruker]

Kjenner ei mor som jobber offshore. Hun elsker fritiden sin uten unge.

Anonymous poster hash: 459b7...4ac

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke villet gjøre det selv, men så lenge det er en omsorgsfull og oppegående pappa som er hjemme med barna når mor er ute, så ser jeg ikke noe prinsippielt anderledes i det enn med alle fedrene som gjør det.

 

 

Anonymous poster hash: e5ae7...47d

[Anonym bruker]

Mtp at du får fri en mnd eller noe før du må avgårde på jobb igjen, synes jeg det er stort sett en good thing. Da får du jo kjempegod tid til barna dine, og kan stille opp mye mer enn vanlige A4-mødre. Selvsagt er det nok tøft å være borte fra hverandre i ukesvis, men alt blir vel en vane? Jeg er møkklei av å ha dårlig råd, så akkurat nå skulle jeg ønske jeg var like lur som denne jenta og satset på off shore da jeg var yngre

Anonymous poster hash: 9c8b9...7a6

[Anonym bruker]

Ja jeg syns det er ille. Jeg mener at man da ber om et dårlig forhold til barnet. Dette vil jo splitte barnet fra moren. Barn trenger en trygg voksenperson som er forutsigbar og til stede i hverdagen. Ikke en av og på mamma som er tilstede i perioder. Så nei jeg er ikke begeistret over mennesker som velger dette. Syns slike jobber passer best for enslige/ de som har voksne barn! Men det er min mening syns forøvrig at det er litt rart at det bare er fokus på hennes jobb i serien enn hennes rolle som mamma......

 

Anonymous poster hash: 12451...21b

[Anonym bruker]

Ja jeg syns det er ille. Jeg mener at man da ber om et dårlig forhold til barnet. Dette vil jo splitte barnet fra moren. Barn trenger en trygg voksenperson som er forutsigbar og til stede i hverdagen. Ikke en av og på mamma som er tilstede i perioder. Så nei jeg er ikke begeistret over mennesker som velger dette. Syns slike jobber passer best for enslige/ de som har voksne barn! Men det er min mening syns forøvrig at det er litt rart at det bare er fokus på hennes jobb i serien enn hennes rolle som mamma......

 

Anonymous poster hash: 12451...21b

Og den trygge voksenpersonen kan ikke være pappa?

Jeg synes at mødre som jobber offshore er tøffe, og kunne godt ha tenkt meg å gjøre det selv.

 

Anonymous poster hash: 1787f...a57

[MrsMilla]

 

Er det verre enn at fedre gjør det? Insp. av hun i unge mødre som sa hun fikk mange stygge kommentarer når hun vil jobbe offshore selv om hun har en baby hjemme... 

 

Anonymous poster hash: a319a...94a

 

Ser ikke forskjellen mellom mor og far her.

 

Nei, det er verken verre eller bedre. Helt greit.

[Anonym bruker]

Helt ubegripelig at noen klarer å reise fra barnet sitt så lenge, uansett om det er mammaen eller pappaen.

Men aller verst er det at mødre gjør dette! 

Anonymous poster hash: 088f8...c8c

[☆☆☆]

Synes vel i utg.pkt. at dette er jobbar for barnlause og dei med store barn, men om det er mamma eller pappa som ikkje ser verdien i løpande kontakt med småbarna går jo for det samme.

[Miamimom]

Jeg tenker at vi er så forskjellige som det går an..og at en baby trenger mammaen oftere en hver 14. dag.

[*Miss Marple*]

Synes vel i utg.pkt. at dette er jobbar for barnlause og dei med store barn, men om det er mamma eller pappa som ikkje ser verdien i løpande kontakt med småbarna går jo for det samme.

Det var da en utrolig arrogant og ovenfra og ned holdning?

 

Så det du sier er at foreldre som jobber offshore ikke bryr seg om å være sammen med barna sine?

 

Vi bor på et lite sted med få arbeidsplasser og hvor det er normalen at minst en av foreldrene pendler - enten på ukesbasis eller i offshorerotasjon.

 

Mannen min har vært ansatt i samme firma i mange år og har ikke så mange alternativ å velge mellom om han skulle skiftet jobb da vi fikk en attpåkladd 15 år etter forrige barn.

 

Å påstå at han - og alle andre offshorearbeidere- ikke ser verdien/ikke bryr seg med å være sammen med barna sine er en utrolig arrogant og faktisk sårende holdning ovenfor alle som har dette som sin hverdag.

 

Man kan gjerne sette spørsmålstegn med å være såpass lenge borte fra små barn som tross alt er sammen med den andre primæromsorgspersonen sin, men som har fire fulle uker mellom hver tur til å være 100 % tilstede for barna kontra de som kommer slitne hjem fra jobb hver dag kl 16.30 og hvor helgene skal brukes til alt fra familietid til hagearbeid og husvask.

 

Og dette gjelder samme om det er mor eller far som har sin arbeidsplass borte.

[Anonym bruker]

Synes vel i utg.pkt. at dette er jobbar for barnlause og dei med store barn, men om det er mamma eller pappa som ikkje ser verdien i løpande kontakt med småbarna går jo for det samme.

 

Og enkelte vil sikkert hevde at det også er skadelig for små barn å ha foreldre som jobber turnus.

 

Anonymous poster hash: afe6d...031

[☆☆☆]

 

Synes vel i utg.pkt. at dette er jobbar for barnlause og dei med store barn, men om det er mamma eller pappa som ikkje ser verdien i løpande kontakt med småbarna går jo for det samme.

Det var da en utrolig arrogant og ovenfra og ned holdning?

 

Så det du sier er at foreldre som jobber offshore ikke bryr seg om å være sammen med barna sine?

 

Vi bor på et lite sted med få arbeidsplasser og hvor det er normalen at minst en av foreldrene pendler - enten på ukesbasis eller i offshorerotasjon.

 

Mannen min har vært ansatt i samme firma i mange år og har ikke så mange alternativ å velge mellom om han skulle skiftet jobb da vi fikk en attpåkladd 15 år etter forrige barn.

 

Å påstå at han - og alle andre offshorearbeidere- ikke ser verdien/ikke bryr seg med å være sammen med barna sine er en utrolig arrogant og faktisk sårende holdning ovenfor alle som har dette som sin hverdag.

 

Man kan gjerne sette spørsmålstegn med å være såpass lenge borte fra små barn som tross alt er sammen med den andre primæromsorgspersonen sin, men som har fire fulle uker mellom hver tur til å være 100 % tilstede for barna kontra de som kommer slitne hjem fra jobb hver dag kl 16.30 og hvor helgene skal brukes til alt fra familietid til hagearbeid og husvask.

 

Og dette gjelder samme om det er mor eller far som har sin arbeidsplass borte.

Ser ikkje forskjell på om det er mor eller far, det vil uansett bli den som er heime dagleg som blir primær omsorgsperson. Og nei, eg kan ikkje forstå at ein kan velge ein slik jobb når ein har små barn. Andre vurderar annleis, og det står dei sjølvsagt fritt til. Det finst mange familiar med kun ein dagleg omsorgsperson i norge (aleinemødre/fedre), og barna har det jo fint i slike familar også. Men valget om å vere borte frå småbarn i vekesvis kan eg ikkje forstå.

 

Har aldri sagt at dei som er borte lengre periodar ikkje bryr seg om barna, men det er vel ikkje kontroversielt å seie at dei då har prioritert bort den daglege kontakta.

[Anonym bruker]

Tror ikke hun har like sterkt mammagen som mange andre mammaer....

 

Anonymous poster hash: 0e1ec...efd

[Anonym bruker]

Jeg jobber offshore og har ei jente på 2,5 år hjemme. er også gravid med nr 2. Det fungerer helt fint å reise bort i to uker fra jenta mi. Mannen min er fantastisk flink med jenta og hun er atpåtil ei skikkelig pappajente. To dager før jeg reiser ut leser vi i offshoreboka som vi har laget, med bilder av helikopter, og mamma som vinker hadet, og andre div bilder av jobben, verneutsyr, matsalen og lugaren hvor bamsen sover (hun har en lik i sin seng). Og det fungerer helt fin. Når dagen kommer da jeg skal reise ut peker hun på himmelen og lager helikopterlyder og sier at nå skal mamma på jobb. Så gir hun meg et kyss og drar i barnehagen. Hun har ingen problemer med det. Ingen seperasjonsangs eller noe. Og hun elsker å lese denne boken når jeg er på jobb. Etter en uke begynner vi å snakke på Skype. Det synes hun er gøy men går fort lei. 

Akkuratt dagen etter at jeg har kommet hjem er hun litt ekstra mammajente og da tar vi fri fra barnehagen og koser oss bare vi to. Og det setter hun pris på. Ellers er hun 100% barnehage unge, men når jeg er hjemme tar vi ofte fri når vi føler for det, og drar på bondegårder, museer eller i svømmehallen. Det blir tidligere middager og da kan pappa også blir med å leke når han er hjemme fra jobb kl 15:30 i steden for at en av oss er opptatt med matlaging og rydding. Så er vi sammen alle tre frem til leggetid. 

(uten at jeg blir hengt nå..) Det er faktisk utrolig herlig å får to uker på jobb hvor jeg kan trene, se film og bruke to timer på badet om jeg vil. Det er deilig med denne fritiden og egentiden. når jeg er hjemme får pappa kose seg på byn og ta seg fridager fra oss. og det tror jeg alle trenger i et forhold. 

Så at mamma jobber offshore fungerer helt fint for oss. Men jeg kan forstå at det ikke fungerer for alle. Man savner jo selvfølgelig familien når man er borte, men vi er så vandt til denne tilværelsen. Og om jeg skal være erlig, så hadde jeg ALDRI reist ut om ikke mannen min ikke hadde vert en så fanstastisk pappa som han er. Det skal bli rart å bli hjemme igjen nå i 1,5 år i permisjon.. 

Anonymous poster hash: 80763...a15

[Isola&Lille+julegave]

Jeg hadde gjort det hvis jeg hadde hatt muligheten! 2 uker på og 4 uker fri

DET er mye kvalitetstid med barnet, det!

[Anonym bruker]

 

Jeg jobber offshore og har ei jente på 2,5 år hjemme. er også gravid med nr 2. Det fungerer helt fint å reise bort i to uker fra jenta mi. Mannen min er fantastisk flink med jenta og hun er atpåtil ei skikkelig pappajente. To dager før jeg reiser ut leser vi i offshoreboka som vi har laget, med bilder av helikopter, og mamma som vinker hadet, og andre div bilder av jobben, verneutsyr, matsalen og lugaren hvor bamsen sover (hun har en lik i sin seng). Og det fungerer helt fin. Når dagen kommer da jeg skal reise ut peker hun på himmelen og lager helikopterlyder og sier at nå skal mamma på jobb. Så gir hun meg et kyss og drar i barnehagen. Hun har ingen problemer med det. Ingen seperasjonsangs eller noe. Og hun elsker å lese denne boken når jeg er på jobb. Etter en uke begynner vi å snakke på Skype. Det synes hun er gøy men går fort lei. 

Akkuratt dagen etter at jeg har kommet hjem er hun litt ekstra mammajente og da tar vi fri fra barnehagen og koser oss bare vi to. Og det setter hun pris på. Ellers er hun 100% barnehage unge, men når jeg er hjemme tar vi ofte fri når vi føler for det, og drar på bondegårder, museer eller i svømmehallen. Det blir tidligere middager og da kan pappa også blir med å leke når han er hjemme fra jobb kl 15:30 i steden for at en av oss er opptatt med matlaging og rydding. Så er vi sammen alle tre frem til leggetid. 

(uten at jeg blir hengt nå..) Det er faktisk utrolig herlig å får to uker på jobb hvor jeg kan trene, se film og bruke to timer på badet om jeg vil. Det er deilig med denne fritiden og egentiden. når jeg er hjemme får pappa kose seg på byn og ta seg fridager fra oss. og det tror jeg alle trenger i et forhold. 

Så at mamma jobber offshore fungerer helt fint for oss. Men jeg kan forstå at det ikke fungerer for alle. Man savner jo selvfølgelig familien når man er borte, men vi er så vandt til denne tilværelsen. Og om jeg skal være erlig, så hadde jeg ALDRI reist ut om ikke mannen min ikke hadde vert en så fanstastisk pappa som han er. Det skal bli rart å bli hjemme igjen nå i 1,5 år i permisjon.. 

 

Anonymous poster hash: 80763...a15

 

Meg igjen.. Glemte å skrive en vesentlig ting. De dagene jenta er syk er det ekstra tungt å vær borte. Det er heldigvis ikke ofte. Og det er ikke alltid like kjekt å gå glipp av foreldremøter og (når den tiden kommer) oppvisninger og div. Så alt er ikke rosenrødt i en slik jobb. Men om det er mamma eller pappa som er borte burde i teorien være det samme for barnet. Mamma er ikke ebdre enn pappa eller omvendt. Det er vanen som sagt. 

 

Anonymous poster hash: 80763...a15

[Anonym bruker]

 

Jeg jobber offshore og har ei jente på 2,5 år hjemme. er også gravid med nr 2. Det fungerer helt fint å reise bort i to uker fra jenta mi. Mannen min er fantastisk flink med jenta og hun er atpåtil ei skikkelig pappajente. To dager før jeg reiser ut leser vi i offshoreboka som vi har laget, med bilder av helikopter, og mamma som vinker hadet, og andre div bilder av jobben, verneutsyr, matsalen og lugaren hvor bamsen sover (hun har en lik i sin seng). Og det fungerer helt fin. Når dagen kommer da jeg skal reise ut peker hun på himmelen og lager helikopterlyder og sier at nå skal mamma på jobb. Så gir hun meg et kyss og drar i barnehagen. Hun har ingen problemer med det. Ingen seperasjonsangs eller noe. Og hun elsker å lese denne boken når jeg er på jobb. Etter en uke begynner vi å snakke på Skype. Det synes hun er gøy men går fort lei.

Akkuratt dagen etter at jeg har kommet hjem er hun litt ekstra mammajente og da tar vi fri fra barnehagen og koser oss bare vi to. Og det setter hun pris på. Ellers er hun 100% barnehage unge, men når jeg er hjemme tar vi ofte fri når vi føler for det, og drar på bondegårder, museer eller i svømmehallen. Det blir tidligere middager og da kan pappa også blir med å leke når han er hjemme fra jobb kl 15:30 i steden for at en av oss er opptatt med matlaging og rydding. Så er vi sammen alle tre frem til leggetid.

(uten at jeg blir hengt nå..) Det er faktisk utrolig herlig å får to uker på jobb hvor jeg kan trene, se film og bruke to timer på badet om jeg vil. Det er deilig med denne fritiden og egentiden. når jeg er hjemme får pappa kose seg på byn og ta seg fridager fra oss. og det tror jeg alle trenger i et forhold.

Så at mamma jobber offshore fungerer helt fint for oss. Men jeg kan forstå at det ikke fungerer for alle. Man savner jo selvfølgelig familien når man er borte, men vi er så vandt til denne tilværelsen. Og om jeg skal være erlig, så hadde jeg ALDRI reist ut om ikke mannen min ikke hadde vert en så fanstastisk pappa som han er. Det skal bli rart å bli hjemme igjen nå i 1,5 år i permisjon..

 

Anonymous poster hash: 80763...a15

Ah, misunnelig på livet ditt jeg... 🚁

 

Anonymous poster hash: 1787f...a57

[Anonym bruker]

Tenker at det er flott!! Flott med kvinner der ute også. Kunne kanskje gjort det samme selv. Bedre med to uker intensiv jobbing enn stress hver morgen og ettermiddag nærmest året rundt. Nå slipper jeg det som turnusarbeider uansett. Det eneste jeg hadde slitt med er å ikke få feire jul og bursdag hvert år med barna... Og ellers gå glipp av diverse happeninger de er med på.

 

Anonymous poster hash: 0d9b2...c55

[Anonym bruker]

Er det noe anderledes med barn med skilte foreldre? De barna er jo en uke hos mor, en hos far, om ikke enda sjeldnere hos en av partene. Folk velger da veldig ofte dette alternativet. Frivillig eller ufrivillig. Men barna blir da ikke dårligere mennesker av det? Etter det jeg har sett fra nærmeste slekt (har en del skilte familier i slekta) så er disse barna utrolig smarte og sosialt anlagte med full kontroll på mine dine og våres. Det er så fint å se hvordan de forholder seg til dette på en så fin måte. 

Anonymous poster hash: 80763...a15

[Daquiry]

Ser overhode ikke problemet....

[Anonym bruker]

Man får jo faktisk så og si like mye tid med barna som med en 8-16 jobb. Bare at jeg tror en 8-16 jobb innebærer mer stress i hverdagen enn om en forelder jobber 2 uker på og 1 mnd av. Den det blir stressende for er for den forelder som må være alene med barna de 14 dagene

 

Anonymous poster hash: 0d9b2...c55

[Anonym bruker]

 

 

Synes vel i utg.pkt. at dette er jobbar for barnlause og dei med store barn, men om det er mamma eller pappa som ikkje ser verdien i løpande kontakt med småbarna går jo for det samme.

Det var da en utrolig arrogant og ovenfra og ned holdning?

 

Så det du sier er at foreldre som jobber offshore ikke bryr seg om å være sammen med barna sine?

 

Vi bor på et lite sted med få arbeidsplasser og hvor det er normalen at minst en av foreldrene pendler - enten på ukesbasis eller i offshorerotasjon.

 

Mannen min har vært ansatt i samme firma i mange år og har ikke så mange alternativ å velge mellom om han skulle skiftet jobb da vi fikk en attpåkladd 15 år etter forrige barn.

 

Å påstå at han - og alle andre offshorearbeidere- ikke ser verdien/ikke bryr seg med å være sammen med barna sine er en utrolig arrogant og faktisk sårende holdning ovenfor alle som har dette som sin hverdag.

 

Man kan gjerne sette spørsmålstegn med å være såpass lenge borte fra små barn som tross alt er sammen med den andre primæromsorgspersonen sin, men som har fire fulle uker mellom hver tur til å være 100 % tilstede for barna kontra de som kommer slitne hjem fra jobb hver dag kl 16.30 og hvor helgene skal brukes til alt fra familietid til hagearbeid og husvask.

 

Og dette gjelder samme om det er mor eller far som har sin arbeidsplass borte.

Ser ikkje forskjell på om det er mor eller far, det vil uansett bli den som er heime dagleg som blir primær omsorgsperson. Og nei, eg kan ikkje forstå at ein kan velge ein slik jobb når ein har små barn. Andre vurderar annleis, og det står dei sjølvsagt fritt til. Det finst mange familiar med kun ein dagleg omsorgsperson i norge (aleinemødre/fedre), og barna har det jo fint i slike familar også. Men valget om å vere borte frå småbarn i vekesvis kan eg ikkje forstå.

 

Har aldri sagt at dei som er borte lengre periodar ikkje bryr seg om barna, men det er vel ikkje kontroversielt å seie at dei då har prioritert bort den daglege kontakta.

 

 

 

Vet du, Stjerna, når du presterer å lire av det uttalelser om at mor eller far "ikke ser verdien av løpende kontakt med barna" så går du rimelig langt i å påstå de som er borte i lengre perioder ikke bryr seg om barna. I mine øyne. Enig med Miss Marple i at det er en rimelig ovenfra og ned-holdning må jeg si.

 

Og når du i tillegg presterer å si at "du ikke kan forstå at folk velger en slik jobb", så ser du glatt bort fra hele hovedpoenget til Miss Marple: Ikke alle har mulighet til å velge noe annet! Man har likevel en forpliktelse til å forsørge familien sin. Og bor man et lite sted med begrenset antall arbeidsplasser så må man av og til ta valg som gir slike konsekvenser. Det er begrenset hvor mange folk man trenger i kassa på nærbutikken på et lite sted, for å sette det på spissen.

 

Anonymous poster hash: 4298b...917

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke at det skal være noe verre enn fedre som gjør det samme. Det viser hvor kort vi faktisk har kommet mtp likestilling. Jeg tror mødre som jobber offshore og f.eks. er ute to uker og hjemme i fire uker ser ungene sine MYE mer enn det en fulltidsarbeidende mamma gjør. Det samme gjelder selvfølgelig fedrene. Min mann jobber 12 timer daglig, i tillegg til kvelder og helger. Tenk så mye mer vi ville sett til ham hvis han hadde jobbet offshore! 

Anonymous poster hash: e79f2...311

[☆☆☆]

 

 

 

 

Synes vel i utg.pkt. at dette er jobbar for barnlause og dei med store barn, men om det er mamma eller pappa som ikkje ser verdien i løpande kontakt med småbarna går jo for det samme.

Det var da en utrolig arrogant og ovenfra og ned holdning?

 

Så det du sier er at foreldre som jobber offshore ikke bryr seg om å være sammen med barna sine?

 

Vi bor på et lite sted med få arbeidsplasser og hvor det er normalen at minst en av foreldrene pendler - enten på ukesbasis eller i offshorerotasjon.

 

Mannen min har vært ansatt i samme firma i mange år og har ikke så mange alternativ å velge mellom om han skulle skiftet jobb da vi fikk en attpåkladd 15 år etter forrige barn.

 

Å påstå at han - og alle andre offshorearbeidere- ikke ser verdien/ikke bryr seg med å være sammen med barna sine er en utrolig arrogant og faktisk sårende holdning ovenfor alle som har dette som sin hverdag.

 

Man kan gjerne sette spørsmålstegn med å være såpass lenge borte fra små barn som tross alt er sammen med den andre primæromsorgspersonen sin, men som har fire fulle uker mellom hver tur til å være 100 % tilstede for barna kontra de som kommer slitne hjem fra jobb hver dag kl 16.30 og hvor helgene skal brukes til alt fra familietid til hagearbeid og husvask.

 

Og dette gjelder samme om det er mor eller far som har sin arbeidsplass borte.

Ser ikkje forskjell på om det er mor eller far, det vil uansett bli den som er heime dagleg som blir primær omsorgsperson. Og nei, eg kan ikkje forstå at ein kan velge ein slik jobb når ein har små barn. Andre vurderar annleis, og det står dei sjølvsagt fritt til. Det finst mange familiar med kun ein dagleg omsorgsperson i norge (aleinemødre/fedre), og barna har det jo fint i slike familar også. Men valget om å vere borte frå småbarn i vekesvis kan eg ikkje forstå.

 

Har aldri sagt at dei som er borte lengre periodar ikkje bryr seg om barna, men det er vel ikkje kontroversielt å seie at dei då har prioritert bort den daglege kontakta.

 

Vet du, Stjerna, når du presterer å lire av det uttalelser om at mor eller far "ikke ser verdien av løpende kontakt med barna" så går du rimelig langt i å påstå de som er borte i lengre perioder ikke bryr seg om barna. I mine øyne. Enig med Miss Marple i at det er en rimelig ovenfra og ned-holdning må jeg si.

 

Og når du i tillegg presterer å si at "du ikke kan forstå at folk velger en slik jobb", så ser du glatt bort fra hele hovedpoenget til Miss Marple: Ikke alle har mulighet til å velge noe annet! Man har likevel en forpliktelse til å forsørge familien sin. Og bor man et lite sted med begrenset antall arbeidsplasser så må man av og til ta valg som gir slike konsekvenser. Det er begrenset hvor mange folk man trenger i kassa på nærbutikken på et lite sted, for å sette det på spissen.

 

Anonymous poster hash: 4298b...917

Premosset for diskusjonen var eit ønske om å jobbe offshore med små barn, om det er einaste jobben ein kan få har ein ikkje valgt det.