Tror dere enkelte dyslektikere er late mennesker som ikke har pugget nok?

[Anonym bruker]

Jeg mener.. hvor vanskelig kan det være å f eks skrive nok med en k, hvis man skriver det nok ganger?!?!

Anonymous poster hash: 35ac1...2b0

[Anonym bruker]

Jeg mener.. hvor vanskelig kan det være å f eks skrive nok med en k, hvis man skriver det nok ganger?!?!

 

Anonymous poster hash: 35ac1...2b0

Er det det som er grunnen til tegnsettingskaoset ditt også kanskje?

 

Anonymous poster hash: a4c40...5d5

[Anonym bruker]

 

Jeg mener.. hvor vanskelig kan det være å f eks skrive nok med en k, hvis man skriver det nok ganger?!?!

 

Anonymous poster hash: 35ac1...2b0

Er det det som er grunnen til tegnsettingskaoset ditt også kanskje?

 

Anonymous poster hash: a4c40...5d5

 

"mobilspråk", høna… 

 

Anonymous poster hash: 35ac1...2b0

[Anonym bruker]

 

Jeg mener.. hvor vanskelig kan det være å f eks skrive nok med en k, hvis man skriver det nok ganger?!?!

 

Anonymous poster hash: 35ac1...2b0

Er det det som er grunnen til tegnsettingskaoset ditt også kanskje?

 

Anonymous poster hash: a4c40...5d5

 

 

 

Du ser vel at Hi spør det samme spørsmålet 2 ganger, nevner det som et utsagn to ganger, og mener .. ?Klart og tydelig. Sikkert pugga lenge på det også, ser i alle fall skikkelig innøvd ut.

 

Anonymous poster hash: d2149...26c

[Anonym bruker]

Jeg er dyslektiker, og jeg er IKKE lat, og har nok (med èn k) pugget mer enn de fleste!!

 

Og gjett hva, jeg har det SUPERT !!

Anonymous poster hash: efdbe...1f0

[valkyrien]

Jeg tror det er mange "dyslektikere" som er late, og som bare ikke gidder. De som reelt er dyslektikere pleier å gjøre så godt de kan.

[Anonym bruker]

Jeg er dyslektiktiker og ganske lat noen ganger. Hadde jeg pugget mer kunne jeg sikkert stavet bedre, men setningsbygging, tegnsetting og riktig bruk av ord og uttrykk har jeg heldig vis brukbar kontroll på.

 

Anonymous poster hash: d155c...6c1

[MammantilNurket]

Les det du har skrevet én gang til og tenk deg om en liten stund ...

Det blir omtrent som å be en person med autisme om å ta seg sammen i sosiale sammenhenger eller en nøtteallergiker om å slutte å få pustebesvær av peanøtter.

[Petetatismos]

Nei

[Anonym bruker]

Vet du, jeg synes det er litt latterlig å spørre om. Mange ganger undrer jeg meg over min voksne brors håndskrift. Han skriver i storbokstaver og greier ikke å få bokstavene til å henge sammen. F.eks E'en der settes ikke strekene sammen, uansett hvor mye han skriver.

Men så tenker jeg på hvor latterlig jeg må høres ut forran andre med min ADHD. Folk forstår ikke at man ikke bare kan lære seg ditten og datten. Det er en diagnose, ikke et valg av sløvhet.

Anonymous poster hash: 5dd6b...209

[valkyrien]

Les det du har skrevet én gang til og tenk deg om en liten stund ...

Det blir omtrent som å be en person med autisme om å ta seg sammen i sosiale sammenhenger eller en nøtteallergiker om å slutte å få pustebesvær av peanøtter.

Teknisk sett har ikke nøtteallergikere problemer med peanøtter, siden de er belgfrukter... Just saying

 

Ut over det er jeg helt enig med deg

[Anonym bruker]

Kanskje noen, men jeg tror veldig mange skylder paa dysleksi uten noen annen diagnose enn generell latskap.

Anonymous poster hash: 760ed...52e

[Anonym bruker]

Vi har da altså fullt kompetente folk i skoleverket og PPT som klarer å finne ut om folk er late eller virkelig har dysleksi.

 

Anonymous poster hash: d3bde...398

[Anonym bruker]

Jeg tror at mye skrivefeil også skyldes andre ting enn dyseleksi. 

 

Synsforstyrrelser, dårlige rollemodeller, mobilspråk, å skrive dialekt, utenlandsk opprinnelse, stavekontroll, osv. 

 

Jeg ser især at de jeg skulle lære å skrive av, mine foreldre, ikke kan skrive i det hele tatt. Ene er opprinnelig fra et engelsktalende land, så da blir det mye feil orddeling. 

 

Og å kunne forskjellen på "å" og "og" er faktisk ikke lett. En hører jo ikke forskjellen. Hvis en først lærer noe feil, så er det vanskelig å omgjøre det, så å lære det rett i utgangspunktet er utrulig viktig. 

 

Norsk, eller andre språk er jo ikke logiske når en skriver. Utrolig mange ord som skrives forskjellig fra uttalen. Norske rettskrivingsregler har utviklet seg over tid, og når en i tillegg har to skriftspråk, nynorsk og bokmål, så blir en utsatt for utrulige mange ulike måter å skrive på som er korrekt. 

 

Jeg fikk diagosen dyseleksi da jeg var ung, og ser at staving aldri blir min sterkeste side. Men har pga det tenkt masse på konseptet dyseleksi. Hva som kunne ha vært gjort for å gjøre det lettere for meg å lære å skrive korrekt. Hvis jeg hadde hatt ressursene som kongen med hans dyseleksi har, så ville livet mitt vært utrulig forskjellig økonomisk. Da ville jeg hatt en mye bedre jobb (med utdannelse). Som det gikk så følte jeg meg jo bare dum alltid. Jeg tror mye at datamaskiner for meg hadde vært en løsning. Et program som automatisk ga meg alternativer hvis jeg stavet et ord feil og forklarte hva de ulike ordene betydde slik at jeg fant det ordet jeg lette etter. MYE bedre enn offentlig skam og en lærer som viste med ord og holdning at hun syntes jeg var stokk dum. Brukte enormt mye tid på å skjule mine feil, heller enn å komme over de siden ingen unge vil vise at hun er stokk dum (noe jeg vet jeg ikke er, men som barn tenkte). 

 

Så svaret er NEI. De som har reele problemer med staving er ikke late. 

Anonymous poster hash: d30cb...a30

[Gulltopp&Lillebjørn]

Jeg er enig med Valkyrien. 

Enkelte som skriver helt elendig, er direkte late og bare gidder ikke bry seg med å skrive rett.

De som er faktiske dyslektikere går sjeldent inn for å skrive så dårlig de kan. Tvert imot

[Anonym bruker]

Jeg har alltid hatt problemer med å stave ord riktig. Setningsoppbygging er også vanskelig. Jeg har merket at det er blitt litt bedre etter jeg fikk en jobb der jeg må bruke skriftspråket. Finnes det noen plass, hvor voksne kan få sjekket om de har dysleksi? Finnes det noe tester på nett som kan avsløre dysleksi?

Anonymous poster hash: 60ef0...49c

[Anonym bruker]

Les det du har skrevet én gang til og tenk deg om en liten stund ...

Det blir omtrent som å be en person med autisme om å ta seg sammen i sosiale sammenhenger eller en nøtteallergiker om å slutte å få pustebesvær av peanøtter.

Jeg er dyslektiker. Men, jeg har måttet jobbe steinhardt i hele barne- og ungdomsskolen, videregående og fremdeles. Å ha dysleksi er ingen hvilepute. Det betyr bare at vi må jobbe mye mer enn andre for å nå resultater. Så ja, jeg vet av erfaring at mange lener seg tilbake og bare unnskylder seg med at de har dysleksi!!

 

Anonymous poster hash: 1e042...200

[Anonym bruker]

 

Jeg tror at mye skrivefeil også skyldes andre ting enn dyseleksi.

 

Synsforstyrrelser, dårlige rollemodeller, mobilspråk, å skrive dialekt, utenlandsk opprinnelse, stavekontroll, osv.

 

Jeg ser især at de jeg skulle lære å skrive av, mine foreldre, ikke kan skrive i det hele tatt. Ene er opprinnelig fra et engelsktalende land, så da blir det mye feil orddeling.

 

Og å kunne forskjellen på "å" og "og" er faktisk ikke lett. En hører jo ikke forskjellen. Hvis en først lærer noe feil, så er det vanskelig å omgjøre det, så å lære det rett i utgangspunktet er utrulig viktig.

 

Norsk, eller andre språk er jo ikke logiske når en skriver. Utrolig mange ord som skrives forskjellig fra uttalen. Norske rettskrivingsregler har utviklet seg over tid, og når en i tillegg har to skriftspråk, nynorsk og bokmål, så blir en utsatt for utrulige mange ulike måter å skrive på som er korrekt.

 

Jeg fikk diagosen dyseleksi da jeg var ung, og ser at staving aldri blir min sterkeste side. Men har pga det tenkt masse på konseptet dyseleksi. Hva som kunne ha vært gjort for å gjøre det lettere for meg å lære å skrive korrekt. Hvis jeg hadde hatt ressursene som kongen med hans dyseleksi har, så ville livet mitt vært utrulig forskjellig økonomisk. Da ville jeg hatt en mye bedre jobb (med utdannelse). Som det gikk så følte jeg meg jo bare dum alltid. Jeg tror mye at datamaskiner for meg hadde vært en løsning. Et program som automatisk ga meg alternativer hvis jeg stavet et ord feil og forklarte hva de ulike ordene betydde slik at jeg fant det ordet jeg lette etter. MYE bedre enn offentlig skam og en lærer som viste med ord og holdning at hun syntes jeg var stokk dum. Brukte enormt mye tid på å skjule mine feil, heller enn å komme over de siden ingen unge vil vise at hun er stokk dum (noe jeg vet jeg ikke er, men som barn tenkte).

 

Så svaret er NEI. De som har reele problemer med staving er ikke late.

 

Anonymous poster hash: d30cb...a30

Jo, mange - ikke alle! Jeg har dysleksi, men har måttet jobbe beinhardt hele oppveksten for å lære med strategier, grammatikk etc for å kunne mestre dette. Vet om mange som bare lener seg tilbake.

 

Det du sier om og/å er jo noe av det som kan læres med pugging. Hvis du pugget infinitivsform av verbet tar man aldri feil av og/å. Så igjen, iherdig jobbing må til for dyslektikere, ikke soveputa

 

Anonymous poster hash: 1e042...200

[Anonym bruker]

Tror ikke dette er et grenerelt problem bare for dyslektikere. Jeg tror det gjelder alle. Vi bør alle jobbe for å bli den beste utgaven av oss selv.

 

Dersom du har en skade/lyte/diagnose/sykdom eller hva det nå er, må du jobbe hardere for å oppnå det samme som de som ikke har det.

 

Jeg er ikke dyslektiker, men kjenner flere. Det var litt før det ble så vanlig å se etter dette. Særlig to av de kjenner jeg godt. De har pugget hvert eneste ord. En av dem studerte til og med i et annet land på et annet språk!

 

Har du adhd, er du blind, har du smerter osv osv osv. Det er ingen unnskyldning for å ikke bli den best mulig utgaven av deg selv.

 

Jeg har selv både en sykdom og har også fått en skade som gjør at jeg har måttet jobbe beinhardt for å oppnå "nesten" det samme som "alle" andre. Selvsagt gjør jeg det. Ingen skal lide for at jeg ikke jobber for å bli den beste utgaven av meg selv. Jeg skal jobbe så mye som mulig og da jeg gikk på skolen, gjorde jeg det selvsagt så bra som mulig ved å jobbe med skolearbeidet.

 

Det er det som handler om å bli en god samfunnsborger. Jeg blir så utrolig lei av alle som sier "greier ikke/klarer ikke" uten å ha prøvd noen tusen ganger først. Det virker nesten som om det er blitt litt "kult" å si det og at det er unnskyldning god nok for å ikke få til.

 

Anonymous poster hash: 85b38...d05

[Anonym bruker]

 

Tror ikke dette er et grenerelt problem bare for dyslektikere. Jeg tror det gjelder alle. Vi bør alle jobbe for å bli den beste utgaven av oss selv.

 

Dersom du har en skade/lyte/diagnose/sykdom eller hva det nå er, må du jobbe hardere for å oppnå det samme som de som ikke har det.

 

Jeg er ikke dyslektiker, men kjenner flere. Det var litt før det ble så vanlig å se etter dette. Særlig to av de kjenner jeg godt. De har pugget hvert eneste ord. En av dem studerte til og med i et annet land på et annet språk!

 

Har du adhd, er du blind, har du smerter osv osv osv. Det er ingen unnskyldning for å ikke bli den best mulig utgaven av deg selv.

 

Jeg har selv både en sykdom og har også fått en skade som gjør at jeg har måttet jobbe beinhardt for å oppnå "nesten" det samme som "alle" andre. Selvsagt gjør jeg det. Ingen skal lide for at jeg ikke jobber for å bli den beste utgaven av meg selv. Jeg skal jobbe så mye som mulig og da jeg gikk på skolen, gjorde jeg det selvsagt så bra som mulig ved å jobbe med skolearbeidet.

 

Det er det som handler om å bli en god samfunnsborger. Jeg blir så utrolig lei av alle som sier "greier ikke/klarer ikke" uten å ha prøvd noen tusen ganger først. Det virker nesten som om det er blitt litt "kult" å si det og at det er unnskyldning god nok for å ikke få til.

 

 

Anonymous poster hash: 85b38...d05

 

Det er jeg helt enig med deg i.

Selv om du tar alt lett og ikke har spessielle problemer bør ikke det heller være noen hvilepute eller undskyldning for ikke å jobbe beinhardt. Er du flink bør du også jobbe hardt for å bli flinkest mulig.

 

På den andre siden må vi også ha forståelse for at det å være menneske er mye mer enn det å være flinkest mulig. Alle bør også ta seg tid til å "være late", nyte livet slik det er og å bruke kunskapene man faktisk har og ikke bare streve med å komme videre hele tiden.

 

Anonymous poster hash: d155c...6c1

[Gjest Sekretøsa]

Jeg tror man kan lære seg at kommer skrives med dobbel k, på lik linje med at jeg kan lære meg og/å (men jeg er lat ). Faren til eldste er av den sorten som ikke gidder å lære seg det, og det er faktisk litt frustrerende når han lærer ungen feil bruk av dobbeltkonsonanter...

[Anonym bruker]

Har flere venner med dysleksi, de sliter med å stave noen ord i tillegg til at og/å og da/når ikke alltid er riktig. Utover det er flere av dem bedre til å formulere seg enn jeg er, som ikke har en eneste diagnose.

Anonymous poster hash: 98f21...6c1

[Anonym bruker]

Jeg tror de fleste som faktisk har dysleksi jobber hardt med sine feil. Men så har du de som ER late som sier de har dysleksi. En bekjent av meg skrev alltid på eksamene sine at hun hadde dysleksi slik hun slapp å fokusere på språket. (uten at hun hadde det)

 

Anonymous poster hash: e7edf...723

[Gjest Lykkeliggift_]

 

 

Nei, det tror jeg ikke. Men jeg synes det vitner om lite selvinnsikt og litt dumhet at man bruker dysleksi som unnskyldning for å la være å jobbe med språket, på samme måte som enkelte foreldre bruker ADHD som unnskyldning for å la være å oppdra barna og la dem oppføre seg som de vil. Kjenner flere med dysleksi, og ingen av dem mener at de på grunn av diagnosen kan sette seg på ræva og jobbe mindre med skriftspråket enn andre.

[Anonym bruker]

Mennesker med dysleksi er vel like forskjellige som mennesker uten. Noen jobber beinhardt for å skrive godt, fullfører doktorgrader og har akademiske yrker, andre ser ikke på det som like viktig og legger lista deretter.

 

Jeg har, gjennom mitt yrke, møtt unge mennesker som mener de ikke kan fullføre skolegang eller søke jobb pga dysleksi, samtidig kjenner jeg mennesker med dysleksi og høyere utdanning som har fått publisert bøker.

 

Anonymous poster hash: f4304...17f