Anonym bruker Skrevet 23. februar 2014 #1 Del Skrevet 23. februar 2014 Jeg gikk i 2år til en annen psykolog, snakket og vær og vind, og løy og pyntet på ting fordi jeg var redd for hva hun ville tenke. Kastet bort mange tusen på å fortelle om hverdagsting som bhg-henting og matlaging fordi jeg ikke turte å gå inn på de viktige tingene, og fordi jeg ikke turte å være ærlig. Nettopp begynt hos en ny psykolog nå, og har bestemt meg for å være tøff og ærlig. Ikke lyve, ikke pynte på ting. Så langt så vel.. Men er redd for hva han tenker om meg. Redd han synes jeg er en dårlig person, eller at han oppfatter meg som dum. Har lyst til å spørre hva han tenker.. Kan jeg gjøre det? Syns det er ekkelt å være så blottlagt.. Anonymous poster hash: 377b8...b79 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Bananahammock Skrevet 23. februar 2014 #2 Del Skrevet 23. februar 2014 Han synes nok at du er en helt vanlig person. Det skal vanvittig mye til for at en psykolog tenker noe spesielt om deg. Hilsen psykolog-frue. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Bananahammock Skrevet 23. februar 2014 #3 Del Skrevet 23. februar 2014 Han synes nok at du er en helt vanlig person. Det skal vanvittig mye til for at en psykolog tenker noe spesielt om deg. Hilsen psykolog-frue. Forresten vil han utelukkende tenke at det er positivt om du har tanker om behandlingen, deg selv og dere. Det betyr fremgang i mange tilfeller Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2014 #4 Del Skrevet 23. februar 2014 Jeg regner med at han har vært borti verre tilfeller enn meg ja Men likevel er det ekkelt at en person vet alt om meg. Jeg er stolt av at jeg klarer å være ærlig iallefall. Poengløst å ikke være det.. Takk for at du gjorde meg litt tryggere psykolog-frue hi Anonymous poster hash: 377b8...b79 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2014 #5 Del Skrevet 23. februar 2014 Jeg gikk i 2år til en annen psykolog, snakket og vær og vind, og løy og pyntet på ting fordi jeg var redd for hva hun ville tenke. Kastet bort mange tusen på å fortelle om hverdagsting som bhg-henting og matlaging fordi jeg ikke turte å gå inn på de viktige tingene, og fordi jeg ikke turte å være ærlig. Nettopp begynt hos en ny psykolog nå, og har bestemt meg for å være tøff og ærlig. Ikke lyve, ikke pynte på ting. Så langt så vel.. Men er redd for hva han tenker om meg. Redd han synes jeg er en dårlig person, eller at han oppfatter meg som dum. Har lyst til å spørre hva han tenker.. Kan jeg gjøre det? Syns det er ekkelt å være så blottlagt.. Anonymous poster hash: 377b8...b79 Jeg vil tro at de er godt kjent med den problemstillingen og at mange har det slik som deg. Fortell at du frykter dette, jeg vil tro det virker forløsende. Sårbarhet er en klar forutsetning for å få noe ut av terapien. Du MÅ bare ta sjansen og stole på at han vil deg vel. Anonymous poster hash: 06e56...317 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2014 #6 Del Skrevet 23. februar 2014 Da tenker jeg den første psykologen din ikke var dyktig nok til å se hva som skulte seg bak dine historier. Psykologens jobb er å hjelpe seg snakke om det som er viktig, ikke det overfladiske! Du må jo selvfølelig ville, men PRØV, BRUK denne fagpersonen for hva det er verdt! Hva de måtte synes og tenke om det er ikke så viktig, det viktige er at du får den hjelp du trenger! Anonymous poster hash: 423b1...ea2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2014 #7 Del Skrevet 23. februar 2014 Takk til dere som har svart det er det jeg har tenkt også. Jeg trenger hjelp, og kan kun få det hvis jeg er modig nok til være åpen. Hi Anonymous poster hash: 377b8...b79 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2014 #8 Del Skrevet 23. februar 2014 Jeg går til en kjempeflink psykiater. Egentlig er jeg en person som ikke liker oppmerksomhet eller åpne meg for noen. Når jeg først skal betale for disse timene så vil jeg ha noe ut av det Jeg har fortalt ham nesten alt, tar det litt etter litt for det er så vanskelig å snakke om. Det som er så greit er at jeg kan alltid spør ham hva han synes om meg og det jeg har fortalt han bruker god tid og gir meg tilbakemeldinger. Så mitt råd - vær åpen og spør om tilbakemeldinger. Vondt å gå ut fra en time med masse vonde tanker. Lykke til Anonymous poster hash: 0c901...6d2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå