Mot til å prøve på nytt etter 1 BO og 1 EXU

[Mrs-impatient]

Hei skjønne damer

 

Det siste halvåret har vært en tøff periode, med en blighted ovum i august (uke 10) og et svangerskap utenfor livmor (uke 8) for mindre enn en uke siden. Måtte operere bort den venstre egglederen hvor den stakkars beibisen lå fredelig med sterke hjerteslag <3

 

Nå blør jeg som ved en lett mens etter operasjonen, og den kroppslige formen blir heldigvis bare bedre og bedre. Men det psykiske henger litt etter i helbredelsen kjenner jeg... Klarer ikke helt å tenke fremover, og er egentlig bare redd for at vi må oppleve disse tunge stundene igjen hvis jeg blir gravid... Er veldig negativ og tenker at det kommer sikkert til å ta flere år før vi klarer å bli gravid igjen, og hvis vi klarer det så kommer vi sikkert til å miste igjen...

 

Hvordan holde motet oppe? Hvordan blir jeg kvitt disse dumme tankene?

[Lulusen]

Huff, jeg skjønner deg godt, enda jeg bare har hatt en MA for to uker siden. Første uka klarte jeg ikke tenke positivt i det hele tatt, tankene om å måtte gå i gjennom dette igjen var grusomt! Når jeg har fått det hele mer på avstand og blødningene har stoppet kjenner jeg positiviteten kommer snikende tilbake. Man kan jo ikke annet enn å ta sjansen på at det skal gå bra neste gang hvis man ønsker seg et barn til! Men kjenner virkelig på frykten for å miste igjen, og kan bare forestille meg hvor tungt du må ha det. Men prøv å tenk på at de for de aller fleste så går det en gang selv om man har mistet flere ganger! Bare å komme seg i gjennom blødningene og la kroppen komme på rett kjøl igjen så håpet jeg du tørr å prøve igjen. Ønsker deg masse lykke til og alt godt for neste svangerskap <3

[Sienna85]

Forferdelig at det gikk slik mrs-impatient jeg har vært knust, negativ og redd for å aldri skal klare å få en baby, men jo mer man får hver abort på avstand, jo mer positiv blir man. Jeg vet ikke om jeg kommer til å klare å glede meg neste gang jeg får positiv test, men tenker samtidig at sannsynligheten for å miste IGJEN, må jo være forsvinnende liten. Krysser fingre for oss alle, neste gang skal det gå!

[Mrs-impatient]

Takk for svar begge to

 

Blødningene har heldigvis stoppet nå, og jeg har tatt av "bandasjen" på magen. Ikke trenger jeg smertestillende lenger heller. Så kroppslig går det fremover iallefall Kjenner jeg gruer meg til å begynne på jobb i morgen, tårene kommer så fort når jeg tenker på ting og tang... Men kan hende det blir godt å komme seg ut blandt folk og i et normalt liv igjen også. Får vel fasiten på det i morgen

 

Regner med det tar en god del uker til jeg får TR, og da er det plutselig vår. Håper jeg har fått ting på avstand og klarer å glede meg over prøving igjen da

 

Hvordan går det med deg Sienna? Har du fått tilbake syklusen etter SA'en? Og ordnet kroppen opp selv eller måtte du inn å operere?

[Sienna85]

Kroppen fiksa sjøl :-) håper på EL i disse dager, og får svar i morgen om siste blodprøve viser at hcg nivået er kommet seg under 5. Hadde vært kjekt å sitte med positiv test igjen til bursdagen min 12 mars, men skjønner at det er en long shot.

 

Enig med deg at det skal bli godt med vår. Plutselig sitter det en ny spire der, på riktig sted, og i 9 mnd :-D

[ini]

Å, så trist å høre, Mrs-impatient. Stooor klem til deg 

Så utrolig tøft du må ha det.

Jeg hadde exu i oktober, og det tok laaang tid for meg å komme ovenpå etter det - det overrasket meg litt at det var såpass tungt. Så skjønner veldig godt gråting og tøffe tanker. Bare det å miste egglederen var kjempetøft, og alle tankene om vi noensinne kunne få barn igjen. Tror jeg var sykemeldt to-tre uker etter operasjonen, og når jeg først begynte å jobbe var jeg helt klar, og det var kjempefint å komme tilbake.

 

Jeg  fikk mens tilbake akkurat på dagen en måned etter operasjonen, og ble gravid på eggløsningen to uker etter 

Så nå er jeg 15 uker, alt på rett plass og som det skal. Har fått veldig god oppfølging og tidlig(e) UL.

 

Så det er mulig å bli gravid rett etter exu Krysser fingrene for at det samme skjer deg, og at alt stemmer

[Mrs-impatient]

Sienna: Da krysser jeg fingrene og tærne for en positiv test til bursdagen din!!! OG for at spiren holder seg der den skal! 

 

Ini: Takk for svaret ditt! Og gratulerer så mye med graviditeten  

Er ganske overrasket selv over hvor tungt jeg tar det... Jeg er ikke en sånn desperat-etter-å-bli-mamma-type, liker egentlig ikke barn noe særlig, men nå når vi har begynt å prøve på VÅRT barn ble det plutselig masse følelser som strømmet til. Har hatt 1 uke sykemelding nå, og i skrivende stund er jeg tilbake på jobb. Tungt Får se om jeg klarer å holde ut hele dagen, det er faktisk fysisk vondt å sitte rett opp og ned ved pulten, operasjonssåret i navlen er ømt!! 

 

Krysser fingrene for at alt går bra neste gang og for at neste gang ikke er så langt unna  

[Anonym bruker]

Skjønner godt hva du snakker om. Var gravid utenfor livmoren selv for snart et år siden. Var en ganske traumatisk opplevelse, i og med at jeg mistet bevisstheten og besvimte hele tiden. Måtte hasteopereres, og mistet mellom tre og fire liter blod + høyre eggleder, så husker legene sa jeg skulle være glad jeg overlevde den dagen. Men hodet blir ihvertfall ganske kaotisk etter en sånn opplevelse, og jeg hadde også en tung tid etterpå. Og det gjør det ikke noe enklere når man blir minnet på det hver gang man ser en baby, eller en gravid dame. Selv om det ikke var selvbevisst at jeg var gravid, husker jeg godt at det eneste jeg ville etterpå var å få barn. Noe som sikkert skyldtes at sjansene var mindre, og man vil som regel ha det man ikke kan få. Da den tunge perioden min var over, ble jeg gravid igjen, på riktig måte, men ble nødt til å ta abort pga studier.

 

Men uansett, det blir bedre, og man setter vell kanskje mer pris på livet etter noe sånt  Og det finnes så mange muligheter til å få barn, ihvertfall i den tiden vi lever i nå

Anonymous poster hash: 4d715...ec9

Anonymous poster hash: 4d715...ec9

Anonymous poster hash: 4d715...ec9

[Krumelur]

Hei. Har ikke så mange gode råd, men vet veldig godt hvordan du har det. Det samme skjedde meg i oktober, og jeg syntes det var veldig vondt. Har også mistet to ganger tidligere i SA (tidlig), men har en gutt på to som jeg fikk underveis. Det blir litt lettere etterhvert. For meg har det verste vært at jeg ikke har blitt gravid igjen. Har blitt det veldig lett før og nå har det gått fire mnd siden operasjonen. Har eggløsning i disse dager men det kjennes ut som om det slipper på den siden uten eggleder, så er vel ikke så stor sjanse denne mnd.

 

Det eneste jeg kan trøste deg med er at det mest sannsynlig går bra neste gang!

[Mrs-impatient]

Huff, så trist å høre at mange har opplevd det samme Ikke noe morsomt å må operere og fjerne en kroppsdel

 

Krumelur: Du er veldig sterk som fortsetter å prøve synes jeg! 2 SA og 1 EXU? Huff Rart, 4 mnd er jo ikke lang tid, men for oss som prøver er det uendelig lang tid! Tiden snegler seg fremover... Håper det klaffer for deg snart! Jeg heier på deg

 

Formen min er veldig bra nå, ikke vondt lenger og de tyngste tankene er ferdigtenkt! Tok en g-test i dag og den er veldig svakt positiv, så hcg går iallefall ut av kroppen i en grei fart. Håper på å komme i gjenge med syklus raskt, sist tok det nesten 3 mnd, men det virker som om det gåt mye fortere denne gangen. Så får vi se hva som skjer

[Krumelur]

Har jo fått et barn mellom de to SA-ene og exuen, så jeg er jo heldig sånnsett:-) Var overrasket selv over hvor fort kroppen ble bra igjen etter operasjonen husker jeg. Godt å høre at det går bedre:-)

[Anonym bruker]

Takk for svar begge to

Blødningene har heldigvis stoppet nå, og jeg har tatt av "bandasjen" på magen. Ikke trenger jeg smertestillende lenger heller. Så kroppslig går det fremover iallefall Kjenner jeg gruer meg til å begynne på jobb i morgen, tårene kommer så fort når jeg tenker på ting og tang... Men kan hende det blir godt å komme seg ut blandt folk og i et normalt liv igjen også. Får vel fasiten på det i morgen

Regner med det tar en god del uker til jeg får TR, og da er det plutselig vår. Håper jeg har fått ting på avstand og klarer å glede meg over prøving igjen da

Hvordan går det med deg Sienna? Har du fått tilbake syklusen etter SA'en? Og ordnet kroppen opp selv eller måtte du inn å operere?

Må bare fortelle min historie: MA oppdaget sent og med utskrapning. Fryktelig lei meg og gruet meg til jobb. Endte opp med å fortelle det til kolleger. Fikk sånn omsorg og støtte på jobben og etterhvert oppmuntring til å prøve igjen. Ble en kjempeboost å komme tilbake på jobb. Jeg har verdens beste kolleger, håper du har det samme! Lykke til!

 

Anonymous poster hash: c6489...f48

[Mrs-impatient]

Sjefen min og mine nærmeste kollegaer vet det, og dagen jeg kom hjem fra sykehuset kom det blomster på døra fra de Jeg har fantastiske kollegaer Godt å høre at du fikk så mye støtte, det er så utrolig viktig!! Man er jo på jobb 8 timer dagen og blir som regel godt kjent med sine kollegaer. Takk for lykkeønskninger og lykke til du også

[Caroline91]

Jeg hadde en exu for 3 mnd siden som ble behandlet med methotrexate. 

 

Etter behandlingen fikk vi 3 måneders karantene, og det var så utrolig godt både for det fysiske (smerter), mentale, og for oss som par. Vi fant tilbake til å sette pris på hverandre og tiden der det bare er oss to, og vi fikk pratet om frykten som lå litt i oss begge om at det kanskje ikke blir like enkelt for oss som for "alle" andre. Det som begynte så spennede og fint, ble etterhvert ble en stressfaktor i forholdet vårt etter bare 8 måneder med prøving som endte i exuen. For å ikke snakke om smertefullt!

 

Nå er tre deilige måneder med "pause på resept" gått og vi er klar for å prøve igjen. Jeg føler meg ikke lengre stresset over "skjer det ikke snart", har lagt exuen bak meg og ser fremover. Jeg har opplevd en exu, og jeg taklet det. Du taklet det OG en BO! Du er en sterk dame. Jeg er 100 % sikker på at vi skal få bli foreldre, enten med eller uten hjelp. Jeg vil ikke at redselen for en ny exu eller for å "ikke få det til" skal skygge for alt det fine jeg har i livet mitt, eller hindre meg i å fortsette å nå målet mitt om å få bli mamma. Får vi det ikke til selv, så får vi gå til utredning å få hjelp da! Og ta det derfra. 

Gi deg selv en pause om du trenger det og aldri mist troen på at du skal få bli mamma en dag. Du er ikke alene, jeg leste i går om en dame som ble mamma etter TI ivf forsøk! Vi må bare keep going! Det er en baby der ute for oss alle, det tror jeg virkelig! God klem fra meg <3

 

 

[Mrs-impatient]

Å, så trist å høre, Mrs-impatient. Stooor klem til deg 

Så utrolig tøft du må ha det.

Jeg hadde exu i oktober, og det tok laaang tid for meg å komme ovenpå etter det - det overrasket meg litt at det var såpass tungt. Så skjønner veldig godt gråting og tøffe tanker. Bare det å miste egglederen var kjempetøft, og alle tankene om vi noensinne kunne få barn igjen. Tror jeg var sykemeldt to-tre uker etter operasjonen, og når jeg først begynte å jobbe var jeg helt klar, og det var kjempefint å komme tilbake.

 

Jeg  fikk mens tilbake akkurat på dagen en måned etter operasjonen, og ble gravid på eggløsningen to uker etter 

Så nå er jeg 15 uker, alt på rett plass og som det skal. Har fått veldig god oppfølging og tidlig(e) UL.

 

Så det er mulig å bli gravid rett etter exu Krysser fingrene for at det samme skjer deg, og at alt stemmer

Jøsses, det gikk faktisk AKKURAT likedan for meg!! Fikk mens tilbake 1 mnd etter operasjonen og ble gravid 2 uker etter det Er bare 4 uker på vei så om det går bra eller ikke vites ei, men etter tre meget positive tester får jeg bare håpe det går veien

[Krumelur]

Så utrolig bra, gratulerer:-)

[Mrs-impatient]

Så utrolig bra, gratulerer:-)

Tusen takk  

Det er mange uker igjen før vi er på relativ trygg grunn, men håper håper håper at dette skal gå bra  

 

Hvordan går det med deg Krumelur?? 

[Krumelur]

Jeg har dessverre akkurat mistet igjen. Kom til 5+6 så begynte jeg å blø. Det er noe drit for vi brukte jo seks mnd på at det skulle klaffe igjen. Men er jo ikke annet å gjøre enn å prøve igjen. Du får vel tidlig ul nå, siden du mista en eggleder? Jeg skulle egentlig i dag, og tenkte jeg skulle gå uansett, for å sjekke om alt var ute, og for å høre om det er noe jeg kan gjøre i forhold til at jeg har mista fire ganger (har en unge også da). Men så fikk jeg fanken meg mld nå om at timen var avlyst!

 

Gratulerer igjen, denne gangen er det din tur

[Mrs-impatient]

Ååååh neiii...    Så utrolig trist!! Enn at det skal være så forbanna vanskelig??!! Og det tar jo så lang tid også. Ikke morsomt å høre i det hele tatt!!  

 

Hvorfor i alle dager har de avlyst timen din??!!   Gaaah så irriterende!! Jeg synes også at det er greit å sjekke om alt er ute når man har mistet. Det tok jo 9 uker eller no' sånt da jeg mistet siste gang før jeg fikk tilbake mens pga rester, og det er søren meg utrolig lenge å vente! 

 

Får heldigvis tidlig UL og god oppfølging fra sykehuset pga operasjonen forrige gang ja. Venter på brevet om når jeg får time, de sa det blir i uke 7 eller 8. Synes egentlig det er for lenge å vente pga hvis man finner et foster i egglederen igjen så må man operere bort den siste egglederen! Men hvis man ser at det ikke ligger på "rett plass" allerede i uke 4-5-6 så kan man få alternativ behandling (cellegift) og mest sannsynlig beholde egglederen. 

 

Håper virkelig det klaffer snart for dere igjen og at spiren sitter i 9 mnd neste gang 

[Krumelur]

Fikk ny time, da jeg sa hva som har skjedd, hos en annen gynekolog på samme kontor. Regner med at hun jeg skulle til er syk, det kan vel skje. Sitter på venterommet nå, de måtte bare skvise meg inn.

 

Synes også det var sent du skulle få ul? Litt over seks uker, fikk jeg beskjed om, da ser de jo fint plassering. Min exu ble oppdaget 7+2, da var egglederen ferdig. Synes du burde be om å få tidligere! Når det er sagt så går det nok bra denne gangen:-) Leste i en annen tråd at du hadde fått så sterke streker, det lover jo godt. Jeg fikk nokså sent positiv både ved exuen og denne gangen, så det har bekymret meg endel.

[Mrs-impatient]

Så bra du fikk en ny time!! Da får du sjekket om alt er ute/borte sånn at du kan starte på nytt igjen! Verste med å miste er usikkerheten synes jeg.. Man vet ikke hvor lang tid ting tar, når TR kommer på nytt, om syklusen blir forandret osv osv osv.. 

 

Ja, synes at jeg bør få UL i uke 6 (6+4 eller noe sånt)! Skal ringe poliklinikken i dag faktisk, så kan det hende jeg får komme til hun legen som tok i mot meg begge gangene jeg mistet. Har fått veldig sterke streker innen 15 sekunder alle tre gangene, så det skal iallefall love godt  

 

Lykke til hos gynekologen!!

[Mrs-impatient]

Fikk ny time, da jeg sa hva som har skjedd, hos en annen gynekolog på samme kontor. Regner med at hun jeg skulle til er syk, det kan vel skje. Sitter på venterommet nå, de måtte bare skvise meg inn.

 

Synes også det var sent du skulle få ul? Litt over seks uker, fikk jeg beskjed om, da ser de jo fint plassering. Min exu ble oppdaget 7+2, da var egglederen ferdig. Synes du burde be om å få tidligere! Når det er sagt så går det nok bra denne gangen:-) Leste i en annen tråd at du hadde fått så sterke streker, det lover jo godt. Jeg fikk nokså sent positiv både ved exuen og denne gangen, så det har bekymret meg endel.

Hvordan gikk det Krumelur?? 

 

Ringte til sykehuset nå og jeg får ikke komme tidligere enn uke 7-8! For "da ser man ingenting".. På Medicus sa de at jeg kunne få UL fra uke 6. Kanskje bedre utstyr på private klinikker?? Jaja, får bare vente da.. Kanskje dra til legekontoret for å få tatt blodprøver..?

[Krumelur]

Merkelig! Jeg ble satt opp på ul 6+2. Blodprøver kan jo gi en pekepinn, hcg stiger vel ikke som normalt ved exu. Men synes nå det er ganske merkelig, er rimelig sikker på at retiningslinjene sier at det skal sjekkes tidligere.

 

 Det gikk som forventet, var ingenting å se der inne. Alt så helt normalt ut sa han, og systemet var i gang igjen. (Hva nå det betyr, han sa at han kunne se noen eggposer eller noe sånt.) Han er litt rar han gynekologen, ikke akkurat så empatisk og meddelende, har vært hos han før. Var derfor litt glad jeg hadde fått time hos hun andre. Men men, fikk iallfall sjekka at alt var ute. Har slutta å blø også, etter bare tre dager. Han kunne ikke se noen grunn til at jeg skulle miste gang på gang, bare å prøve igjen.... Anbefalte å vente en syklus, det tror jeg neppe at jeg gjør, brukte jo seks mnd på å bli gravid nå!

[Mrs-impatient]

Teite St.Olavs... Skal ringe fastlegen min i morgen og høre hva vi evt kan gjøre. Kan hende jeg kan bli sendt til Medicus eller en annen privat klinikk for å få tidlig-tidlig-UL. Er jo livredd for at jeg skal miste den siste egglederen! 

 

Bra at det ser "normalt" ut da og at det ikke er rester som kan stoppe syklusen! Er ikke så glad i mannlige gynekologer jeg.. Det virker som om mange av de mannlige ikke forstår at vi damer har en god intuisjon når det gjelder kroppen vår + at de har jo ikke samme plager/vondter selv! Men har du ikke krav på oppfølging nå? Hvor mange ganger har du mistet?? Enig med deg, kjør på! Kroppen blir gravid når den er klar for det!

[Krumelur]

Har mistet fire ganger totalt, men bare to etter gutten min. Så må gjennom det en gang til før jeg har krav på noe... Ja ring fastlegen, du kan bli henvist til gynekolog med avtale, da er det også gratis. Jeg måtte betale 57 kr i egenandel.