Ååååh, kan ikke noen fortelle om rier, slimpropp o.l?

[FirstAidKit]

Vil ha litt action her mens jeg venter på at ukene skal gå. Det beste jeg vet er å ta og føle på spenningen det er å lese om alle symptomene osv dere andre har på at fødsel nærmer seg, spesielt når det er ordentlig ting i gjære Høre om telefonsamtalen til føden, sjekken på sykehuset og selve fødselen. Kan ikke noen dele dette? Vet jo at det er damer her som har termin rett rundt hjørnet

[Trultesmamma]

Har termin på mandag:) jobber godt her nå, men veldig uregelmessig og ikke rier. Så krysser alt jeg har for at det tar seg opp i løpet av kvelden/ natta. Blir snart natt for meg, sån i tilfelle da første brukte maaaange timer...

[Anonym bruker]

Med første mann merket jeg ikke slimproppen. Men vannet gikk først, tidlig om morgenen. Kom litt og litt. Så da kl ble 12 og det kom mer vann, ringte jeg inn til føden, de ville jeg skulle komem på sjekk. Kjørte til sykehuset alene, ble sjekket. vannet hadde gått, ingen merkbare rier. Kjørte hjem i rush tiden, begynte da og få merkbare rier. måtte ringe igjen i 21 tiden. Da drøyde de samtale for og høre hvor vonde rier jeg hadde (jeg kunne prate, men grise vonde rier) så de sa da at jeg jo vurdere og komme inn. Så vi hadde ikke hastverk. Kom da inn i halv 12 tiden. Lå med scann i 30 min-3kvarter. De spurte så om jeg hadde tenkt på smertelindring og sa jeg kunne ta en dusj. men jeg fikk 2 tette veldig vonde rier, så de sjekket åpningen og der var det nesten full åpning. Ble ingen dusj eller smertelindring. babyen kom 4 1/2t etter ankomst. Gikk veldig bra, ingen skrekk.

 

Med nr 2 gikk også vannet først, men på kvelden. De ville jeg skulle sjekkes så vi dro. Kommer inn, og ligger til scann. De sjekker fostervannet og det er misfarget. Har nesten ikke rier. Jeg blir lagt inn, og de vurderer igangsettelse. Før jeg får pilla, sjekker hun åpningen, og da sier hun at: Her er det ikke noe hode, men tær. Så da ble det full underlivs undersøkelse, med utvendig og innvendig ul. Fostervann phtest. Vannet har gått, men fostervannssekken har sprukket et annet sted enn nederst. Siden jeg har født før og babyen ikke er stor anbefaler de at jeg føder vaginalt, men jeg kunne velge. Siden det ble en setefødsel, hadde vi 10-11 personer på rommet da det nærmet seg. Og siden de anbefalte epidural pga av hard forløsning av babyen, tok jeg det tidlig. (super happy for det) Med 1. mann tok pressingen 1 time, men nr 2 tok det 7 min. Armen og hodet satt fast men det gikk bra. Babyen ble lagt til OBS pga at han ikke pusta da han kom ut, og at de måtte blåse liv i han igjen. Da fikk han luftkapper i lungene, som måtte lege seg selv. Ikke så fornøyd med og komme til verden på den måten. Men etter 5 netter på OBS kom vi oss hjem. Uten varie mèn. Heller ingen skrekk for og føde denne gangen heller, selvom riene var helvetes mye vondere enn med 1 mann. Ogd et var fordi han lå feilvei.

Anonymous poster hash: 17cc8...a7c

[Prøvepånr2]

Oi. Jeg vil også følge denne tråden. Spennende lesing. Finner trøst i at selv om det er harde og skumle fødsler folk går gjennom, så velger de å få flere barn Lykke til, Trultesmamma. Ikke lenge igjen nå

[Twisty]

 

 

Jeg fødte for et par uker siden, 10 dager over termin. Jeg hadde ingen tegn før jeg kom på overtidskontroll, og der ble jeg skikkelig strippet av legen. Dagen etter begynte slimproppen å gå, den var lagd av MYE og kom hele dagen. ( innimellom så mye at selv jeg brakk meg)

Dagen etter der startet noe-

 

Det begynte i 12 tida, med noe jeg tenkte var mageknip. Jeg gikk på do og sa meg egentlig fornøyd med det. Det skal sies at dette var nr 2, og jeg syntes ikke jeg kjente igjen smertene. (Ble satt igang sist)

Dette varte hele dagen, riene kom og gikk veeldig uregelmessig og ikke spesielt vonde. Jeg sa ikke noe til mannen heller, fordi jeg var så innmari usikker på om det var rier eller mageknip.

 

Timene gikk og vi holdt på her som vanlig. Jeg la førstemann, og gikk ned å lagde middag. Mannen min fikk spist, men jeg orket ikke- nå skjønte jeg at det var rier. Plutselig fikk jeg 3 kjappe, vonde rier etter hverandre- så gikk vannet. Jeg ringte føden, og fikk beskjed om å komme inn. Kunne godt kjøre litt fort siden det presset så fælt.

 

Vi kom inn til føden, og der møtte vi ei søt jordmor som kunne fortelle at jeg hadde 5 cm åpning, og at hodet ikke var spes langt nede- jeg sa at det presset så fælt.. Og hun mente jeg skulle prøve å gå på do. Jeg gjorde det, og det kom ingenting- det kjentes ikke helt riktig ut dette. Jeg karret meg tilbake til sengen, og plutselig kjentes det ut som jeg skulle vrenges, med den rien kom det et press jeg aldri har kjent maken til. ( jeg hadde ikke pressrier sist)Jeg så på jordmor og hun kjente det nok igjen og slang på seg hansker for å undersøke.

Du har full åpning og skikkelige pressrier, sier hun - 10 min etter at jeg bare hadde 5 cm åpning.

5 press og 25 minutter etter ankomst var babyen lagt på brystet mitt. Kjærlighet ved første blikk. Like stort som første gang, bare en bedre fødselsopplevelse denne gangen.

 

Jeg sprakk litt opp igjen på samme sted som sist ( det er jo bare 15 mnd siden sist jeg fødte) fordi babyen kom ut med en arm inntil hodet.

 

Se der, det ble jo en liten historie det

[des-barn]

Enig med FirstAidKit, Fortell, fortell alle dere der det skjer noe.. her er det bare masse kynnere.. 37+3 i dag, så er vel ennå en stund til det skjer noe...

[Ladybird2014]

Enig med FirstAidKit, Fortell, fortell alle dere der det skjer noe.. her er det bare masse kynnere.. 37+3 i dag, så er vel ennå en stund til det skjer noe...

Jeg er også 37+3 i dag!

 

Så gøy å lese det dere skriver. Jeg startet i permisjon i dag, så jeg har god tid til å henge her på forumet:)

[des-barn]

 

Enig med FirstAidKit, Fortell, fortell alle dere der det skjer noe.. her er det bare masse kynnere.. 37+3 i dag, så er vel ennå en stund til det skjer noe...

Jeg er også 37+3 i dag!

 

Så gøy å lese det dere skriver. Jeg startet i permisjon i dag, så jeg har god tid til å henge her på forumet:)

 

Blir mye forum-henging fremover ja.. Goood tid har fått en ny betydning, siden jeg ikke får være hjemme heller.. må vente på hotell ved sykehuset, og her er det jo ikke så veldig mye å finne på...

[Ladybird2014]

Oi, så kjedelig da..Men hva gjør at du må det? Godt å ha forumet å følge med på iallefall:)

[FirstAidKit]

Hvorfor må du henge på sykehuset? Uff, det hørtes ikke noe artig ut. Men du er vel i de beste hender. Takk for historiene til dere som har svart, det er skikkelig gøy å lese! Håper jeg selv er i stand til å skrive noe når min tid kommer. Sist svangerskap "lovet" jeg å skrive fødselshistorie her, men det kokte bort i bleieskift og såre brystvorter...

[Anonym bruker]

Det var termindato og jeg hadde ikke hatt noen modningsrier eller vonde kynnere, så jeg var forberedt på å gå langt over tiden. Hadde store bekkenplager nesten hele svangerskapet, men akkurat denne dagen var jeg frisk og rask. Det var en herlig sommerdag og jeg satt på cafe med foreldrene og søstrene mine. Mannen var på jobb. Rundt middagstider kom mannen hjem med posene fulle av ananas. Han hadde nemlig googlet hvordan man kan sette i gang fødsel! Haha! Vi skåret opp sikkert 5 ananas og lagde både sorbetis, smoothie og fruktsalat av alt dette. Gode og mette la vi oss til å sove ved midnatt. Sovna som en stein. I 2-tiden sto jeg opp for å tisse, satte meg ned på do og KNEPP sa det og plutselig lukta det grillpølser. Skjønte med en gang at vannet hadde gått. Ringte føden, men de sa jeg skulle vente til riene kom. Jeg kjente jo ingenting og begynte å bli urolig. På dette tidspunktet sto mannen ferdig pakket med både sko og jakke på, og var rimelig bekymret og utålmodig. Jeg ringte føden igjen og sa jeg hadde begynt å blø. Mye. Dette var løgn, men jeg ville inn på sjekk og det var dette som måtte til. I bilen begynte jeg å kjenne mensensmerter og det gjorde veldig vondt å ha på bilbelte. Tok det av men den jæææævla bilbelte-alarmen ble bare høyere og høyere! Vi kjørte i 40 minutter med denne alarmen på, uten å tenke på at det bare var å klikke den inn og sette seg oppå beltet.

 

Fremme på sykehuset var det travelt og vi følte oss tilsidesatt og i veien. Til slutt overspilte jeg smertene og fikk endelig en jordmor til å sjekke modning. Og det var litt av et sjokk: 6 cm åpning!!!! Ble trillet inn på fødestua og fikk tilbud om epidural. Takket nei, det gjorde jo ikke så vondt dette da! Haha det skulle jeg komme til å angre på ja... Etter en time med vonde rier, men levlige, begynte smertehelvette. Jeg trodde seriøst jeg skulle dø. Mannen filmet denne delen av fødselen og det eneste jeg skriker er "JEG DØR JEG DØR! JEG ORKER IKKE Å DØ PÅ DENNE MÅTEN!". Ny sjekk, og full åpning, kjenner et enormt behov for å presse. Begynner å presse og det kjennes befriende. Men så sier jordmor at hun er stjernekikker og at jeg må holde igjen. Jeg måtte holde igjen i 15 minutter!!!!! Ikke vet jeg hvorfor, men det var hvertfall helt grusomt. Til slutt fikk jeg presset hun ut, og vips lå en varm og lubben baby oppå brystet mitt. Mannen gråt og jeg merket at jeg syntes det var så flaut å gråte så jeg holdt igjen tårene. Skjønner ikke hvorfor jeg følte det sånn . Verdens lykkeligste dag!!!

 

Anonymous poster hash: 9244e...b89

[Ladybird2014]

Det var termindato og jeg hadde ikke hatt noen modningsrier eller vonde kynnere, så jeg var forberedt på å gå langt over tiden. Hadde store bekkenplager nesten hele svangerskapet, men akkurat denne dagen var jeg frisk og rask. Det var en herlig sommerdag og jeg satt på cafe med foreldrene og søstrene mine. Mannen var på jobb. Rundt middagstider kom mannen hjem med posene fulle av ananas. Han hadde nemlig googlet hvordan man kan sette i gang fødsel! Haha! Vi skåret opp sikkert 5 ananas og lagde både sorbetis, smoothie og fruktsalat av alt dette. Gode og mette la vi oss til å sove ved midnatt. Sovna som en stein. I 2-tiden sto jeg opp for å tisse, satte meg ned på do og KNEPP sa det og plutselig lukta det grillpølser. Skjønte med en gang at vannet hadde gått. Ringte føden, men de sa jeg skulle vente til riene kom. Jeg kjente jo ingenting og begynte å bli urolig. På dette tidspunktet sto mannen ferdig pakket med både sko og jakke på, og var rimelig bekymret og utålmodig. Jeg ringte føden igjen og sa jeg hadde begynt å blø. Mye. Dette var løgn, men jeg ville inn på sjekk og det var dette som måtte til. I bilen begynte jeg å kjenne mensensmerter og det gjorde veldig vondt å ha på bilbelte. Tok det av men den jæææævla bilbelte-alarmen ble bare høyere og høyere! Vi kjørte i 40 minutter med denne alarmen på, uten å tenke på at det bare var å klikke den inn og sette seg oppå beltet.

 

Fremme på sykehuset var det travelt og vi følte oss tilsidesatt og i veien. Til slutt overspilte jeg smertene og fikk endelig en jordmor til å sjekke modning. Og det var litt av et sjokk: 6 cm åpning!!!! Ble trillet inn på fødestua og fikk tilbud om epidural. Takket nei, det gjorde jo ikke så vondt dette da! Haha det skulle jeg komme til å angre på ja... Etter en time med vonde rier, men levlige, begynte smertehelvette. Jeg trodde seriøst jeg skulle dø. Mannen filmet denne delen av fødselen og det eneste jeg skriker er "JEG DØR JEG DØR! JEG ORKER IKKE Å DØ PÅ DENNE MÅTEN!". Ny sjekk, og full åpning, kjenner et enormt behov for å presse. Begynner å presse og det kjennes befriende. Men så sier jordmor at hun er stjernekikker og at jeg må holde igjen. Jeg måtte holde igjen i 15 minutter!!!!! Ikke vet jeg hvorfor, men det var hvertfall helt grusomt. Til slutt fikk jeg presset hun ut, og vips lå en varm og lubben baby oppå brystet mitt. Mannen gråt og jeg merket at jeg syntes det var så flaut å gråte så jeg holdt igjen tårene. Skjønner ikke hvorfor jeg følte det sånn . Verdens lykkeligste dag!!!

 

Anonymous poster hash: 9244e...b89

Takk for at du deler! SÅ koselig lesning:)

[Anonym bruker]

 

Med første mann merket jeg ikke slimproppen. Men vannet gikk først, tidlig om morgenen. Kom litt og litt. Så da kl ble 12 og det kom mer vann, ringte jeg inn til føden, de ville jeg skulle komem på sjekk. Kjørte til sykehuset alene, ble sjekket. vannet hadde gått, ingen merkbare rier. Kjørte hjem i rush tiden, begynte da og få merkbare rier. måtte ringe igjen i 21 tiden. Da drøyde de samtale for og høre hvor vonde rier jeg hadde (jeg kunne prate, men grise vonde rier) så de sa da at jeg jo vurdere og komme inn. Så vi hadde ikke hastverk. Kom da inn i halv 12 tiden. Lå med scann i 30 min-3kvarter. De spurte så om jeg hadde tenkt på smertelindring og sa jeg kunne ta en dusj. men jeg fikk 2 tette veldig vonde rier, så de sjekket åpningen og der var det nesten full åpning. Ble ingen dusj eller smertelindring. babyen kom 4 1/2t etter ankomst. Gikk veldig bra, ingen skrekk.

 

Med nr 2 gikk også vannet først, men på kvelden. De ville jeg skulle sjekkes så vi dro. Kommer inn, og ligger til scann. De sjekker fostervannet og det er misfarget. Har nesten ikke rier. Jeg blir lagt inn, og de vurderer igangsettelse. Før jeg får pilla, sjekker hun åpningen, og da sier hun at: Her er det ikke noe hode, men tær. Så da ble det full underlivs undersøkelse, med utvendig og innvendig ul. Fostervann phtest. Vannet har gått, men fostervannssekken har sprukket et annet sted enn nederst. Siden jeg har født før og babyen ikke er stor anbefaler de at jeg føder vaginalt, men jeg kunne velge. Siden det ble en setefødsel, hadde vi 10-11 personer på rommet da det nærmet seg. Og siden de anbefalte epidural pga av hard forløsning av babyen, tok jeg det tidlig. (super happy for det) Med 1. mann tok pressingen 1 time, men nr 2 tok det 7 min. Armen og hodet satt fast men det gikk bra. Babyen ble lagt til OBS pga at han ikke pusta da han kom ut, og at de måtte blåse liv i han igjen. Da fikk han luftkapper i lungene, som måtte lege seg selv. Ikke så fornøyd med og komme til verden på den måten. Men etter 5 netter på OBS kom vi oss hjem. Uten varie mèn. Heller ingen skrekk for og føde denne gangen heller, selvom riene var helvetes mye vondere enn med 1 mann. Ogd et var fordi han lå feilvei.

 

Anonymous poster hash: 17cc8...a7c

 

 

Skal også sies at jeg hadde drypp på fult og epidural på fullt. Men epiduralen fungerte ikke optimalt de 2-3 siste timene. Også klarer de ikke av en eller annen grunn og scanne riene mine ordentlig. men jeg følte jeg hadde en 2-3timer lang ri. Med det de klarte og scanne som toppen på en ri, og da de trodde den var over gjorde det fortsatt veldig vondt.

 

Anonymous poster hash: 17cc8...a7c

[Trultesmamma]

Off... Jobbet godt så og si hele går men i 9 tiden i går kveld stoppet det opp, så nå går jeg her og venter på nye tegn... Eneste fordelen må vel sies at jeg bor i Rogaland og med vêret i går så var det greit å slippe å gå ut+ siden jobbingen stoppet når jeg skulle legge meg så fikk jeg sove i natt..

[Anonym bruker]

Hvorfor må du henge på sykehuset? Uff, det hørtes ikke noe artig ut. Men du er vel i de beste hender. Takk for historiene til dere som har svart, det er skikkelig gøy å lese! Håper jeg selv er i stand til å skrive noe når min tid kommer. Sist svangerskap "lovet" jeg å skrive fødselshistorie her, men det kokte bort i bleieskift og såre brystvorter...

Babyen kommer til å trenge overvåking og operasjon etter fødselen, så må være helt sikker på at den blir født akkurat her:) Litt lange dager, men veldig trygt at mini blir godt tatt vare på!

 

Anonymous poster hash: eaeec...725

[des-barn]

Våknet i natt av vonde kynnere eller masrier (eller hva det var), de kom i tak og gjorde vondt nederst i magen og ryggen, og magen var steinhard.. Jeg klarte ikke å sovne fra de, måtte bare vente til de gikk over.. Har aldri hatt så vonde kynnere før, og trodde nesten at noe var på gang.. Det var liksom så "annerledes" enn når jeg vanligvis har kynnere. Etter en times tid med slike tak med jevne mellomrom, roet de seg ned til bare "vanlige kynnere", og jeg sov noen timer til.. I dag er det bare vanlige kynnere igjen slik jeg har hatt de siste ukene..litt skuffende:/

 

Er det vanlig å ha mye sånt før det kommer i gang, Noen som har erfaringer å dele?

[Hønemorpåhaugen]

det er slik på slutten med kynnere. de blir vondere og vondere, noen sier at når fødselen starter er man ikke i tvil. jeg var det for det kjentes likt ut som det hadde væt siste to ukene. kanskje litt sterkere bare. den første dagen gikk jeg med rier(som jeg først trodde var kynnere fra fem om morgnen.. utover dagen fikk jeg de med 3 min mellomrom..slik fortsatte jeg helt til langt utpå kvelden..da begynte det å gjøre ganske vondt. var sånn at jeg nesten ikke klarte å stå på beina. vannet hadde ikke gått og heller ikke merka noe av den berømte slimproppen. da vi kom på sykehuset sjekket de meg og jeg hadde bare 2 cm åpning..husker jeg tenkte..å herregud..skal det bli værre nå så dævver jeg..men man dør ikke..blir vondere og vondere og til slutt husker man smertene man hadde som omtrent ingenting. jeg lå med rier hele natta.. det synes jeg var det værste..hører å ser på tv at det er pauser imellom..men føler at mine kom nesten kontinuerlig hele natta. fikk liksom aldri slappa av. så fikk jeg saltvannspapler i ryggen. var helt for jææævlig og smertene ble bare værre. anbefaler IKKE!!! lystgass hjelper vel mest psykisk tror jeg. fikk bedøvelsesprøyte idet bebbisen skulle ut ca kl 11 på formiddagen. da hadde jeg hatt pressrier i ca 3 timer. kjennes i begynnelsen som om man skal bæsje skikkelig og ikke klarer å lavære. haha. opplevde den første fødselen som et mareritt fordi jeg nesten ikke fikk smertestillende. var bleik og sliten lenge etterpå. Med 2 barnet gikk det fortere. riene var ikke som 1 gangen og kjente tydelig at fødselen var igang og at det ikke var bare kynnere. reiste på sykehuset på kvelden og kl to dagen etter ble hun født. jeg trodde vannet hadde gått hjemme, for det sildra og skvalpa vann nedover beina mine på badet, men da hun ble født så sier jordmora at det noenganger lå vann utenfor vannposen. slimproppen gikk omtrent to dager før.. var en blank gul/hvis stor slimklump..seig..sorry detaljene... men mye mer slim enn vanlig og skikkelig seig. under fødselen med 2 mann fikk jeg epidural. mange er rdde for nåler. jeg har sprøyteskrekk. men jeg lover dere at det er verdt det. skal aldri føde uten igjen noengang! det lille stikket varer i noen sekunder og da kjenner man nesten ikke riene før et par timer før ungen er ute. da slår jordmor ned på epiduralen så man skal kjenne pressriene litt mer. jeg kjente det og var litt vondt, men kan ikke sammenlignes med rier før man får epiduralen.jeg trodde jeg måtte på do, og da hadde jeg 9 cm åpning : D når man ikke får epidural kjennes det ut som hele f.... kommer til å eksplodere...og det presser no helt forferdelig. sviiiir. anbefaler epidural på det varmeste : )) Lykke til alle som skal føde snart. jeg må vente helt til juni : ))men etter jeg fikk epidural sist gruer jeg meg nesten ikke. : )