Finner jeg noen gang den rette..Hvordan traff DU din mann og hvordan visste du at HAN var den rette?!:)

[Anonym bruker]

Håper på mange svar.

Jeg har nylig blitt singel etter 10 års langt forhold så ja jeg er nødt til å være singel en god stund nå, for å lære å være alene å jobbe med å ikke være så ensom uten en mann.

Jeg synes det er grusomt ensomt. Jeg har bare lyst på en mann nå.

Har absolutt ikke problemer med å finne meg en "kose" venn eller mangel på oppmerksomhet av motsatte kjønn, men når vil jeg vite når jeg finner den rette?

Føler de fleste menn jeg har møtt før er kun intressert i utseende og sex. 

 

Hvor traff dere den rette? Hvordan gikk dere frem? Var du mest på i starten eller han? Hvordan utviklet det seg?

Er så elendig på slike ting. Blir veldig fort reven med og betatt, men også fort skremt.....

 

Da jeg ble sammen med min ex så valgte jeg han av trygghet. En ordentlig mann da, men var jo aldri forelsket i han.., men valgte han fordi jeg følte at jeg trengte den tryggheten han gav meg....

 

 

Har liten selvtillit og kjenner meg bare helt ufattelig ensom uten en mann. Har allerede hatt et par ons, greit nok, men by livet og ons gir jo lite i lengden........

Han ene var forresten tannlegen min, huff. hehe

Har ikke mulighet til å treffe menn på jobb eller andre plasser så hvor treffer jeg ordentlige menn?

Anonymous poster hash: dfd13...32c

[Anonym bruker]

dytt

Anonymous poster hash: dfd13...32c

[Anonym bruker]

Spør du meg, så spør jeg deg....

 

Jeg er ikke blitt klokere, har forsøkt det meste.

Anonymous poster hash: ea45e...6d5

[Anonym bruker]

 

Spør du meg, så spør jeg deg....

 

Jeg er ikke blitt klokere, har forsøkt det meste.

 

Anonymous poster hash: ea45e...6d5

 

Hva har forsøkt da som ikke funket? 

Tenkte kanskje mest på de som har funnet den rette da, men forstår at det er andre som meg også..mange av oss tror jeg.

 

Anonymous poster hash: dfd13...32c

[Anonym bruker]

Lurer jeg også på! Traff han jeg trodde helt ærlig var drømmemannen men etterhvert dukker det opp små ting som sier meg at han er ikke den rette likevel...men sammen er vi nå enda. Kan det forandre seg? Neppe.. Og jeg er over 30..skrekk og gru, finner vel aldri min sjelevenn..

Anonymous poster hash: fd047...2b6

[hønemor0408]

møtte han gjennom en venn

han falt pladask for meg med en gang uten at jeg visste om det da han ikke er den som "sjekker" opp damer.

han viser nesten litt for stor respekt og lar damer få "lede vei".

vi ble bestevenner og var sammen hele tiden og vi sov hos hverandre uten noen seksuell kontakt.

sakte men sikkert fikk jeg følelser for han og det ene førte til det andre sakte men sikkert

han gjorde aldri noen tilnærmelser de månedene vi var venner og plutselig så bare skjedde det en gang.

[Gjest Sekretøsa]

Traff ha på nett, og jeg var betatt før jeg så han "live". Det sa vare pang, med en gang. Hadde vært i et langt forhold uten de følelsene før det, og kjente med en gang at det var riktig. Så svaret er, man bare vet?

[Anonym bruker]

 

Lurer jeg også på! Traff han jeg trodde helt ærlig var drømmemannen men etterhvert dukker det opp små ting som sier meg at han er ikke den rette likevel...men sammen er vi nå enda. Kan det forandre seg? Neppe.. Og jeg er over 30..skrekk og gru, finner vel aldri min sjelevenn..

 

Anonymous poster hash: fd047...2b6

 

Ikke lett det der...

Det verste er når jeg treffer noen. Er det utseende  og sex eller er de seriøse? Det der er nesten umulig å vite.

 

Anonymous poster hash: dfd13...32c

[Anonym bruker]

Jeg er ikke av typen som lett blir forelsket. Har brukt lang tid da jeg endelig ble forelsket. Var rimelig sikker før vi ble sammen. Og har valgt typer som er min rake motsetning. Rolige gutter, er selv rimelig hissig.

Har vert sammen med mannen i over 10 år. Kribler fortsatt i magen når jeg ser på han.

Man må trives i sitt eget selsap før man hopper inn i et forhold tenker jeg.

Anonymous poster hash: 22e3b...a14

[Anonym bruker]

Traff mannen min på et kveldskurs for en evighet siden. Han sa han oppdaga meg først og da la han vel merke til hvordan jeg så ut

Begynte å legge merke til han da en gjeng av oss gikk ut for å ta en øl etter disse kveldskursene.han var ikke sånn som la an på meg,som snakka dypt med meg eller som klådde på meg. Men jeg merket at han likte meg ved at han holdt seg i nærheten av meg,satt ved meg og bare var seg selv rett og slett. Han er en litt beskjeden mann som absolutt ikke er noe womanizer,bare en fryktelig snill og god mann og lojal mot meg.

 

Merket fort at han var noe jeg ville satse på,kun basert på egen magefølelse og måten han holdt seg i nærheten av meg,uten å overfalle meg eller bli overveldende.

 

Vanskelig å forklare kanskje,men etter 14 år så har jeg aldri angra!

Anonymous poster hash: 4b685...092

[Mamma_til_2]

jeg var på fest hos min beste venninne, han var sjåfør for noen som kom dit, han kjørte meg hjem og da var jeg betatt vi treftes noen ganger etterpå og ble sammen bare knapt en mnd etterpå.

 

Jeg vet han er den rette for vi har 13år bak oss og har 2 barn, jeg har måtte kjempe med nebb og klør ett par ganger for og fortsette og ha han, og har vært villig til det og for det er han jeg elsker og han elsker meg.

[skjotta]

Når jeg traff mannen min var jeg der du er nå pluss ett år eller så. Utrolig sårbar etter ett langt og vondt forhold til en lite snill mann (ikke din ex... mun som var lite snill)

 

Jeg hadde hatt noen ons men pga exen endte jeg opp med å flytte langt bort for en periode.

 

Der møtte jeg en mannemann ;-) først var det sånn "nam nam... jeg tar gjerne litt av det der!" Men jeg var usikker og han sjenert, så vi ble venner. Etterhvert som vi ble kjent oppdaget jeg at denne mannen var bare god og snill. Vi samarbeidet godt i det meste, lo sammen og hadde mye felles. Etter 6 mnd ca endte vi opp i senga og dagen etterpå var forferdelig ;-) når vi møttes igjen på kvelden var alt på plass. Vi fomlet som tenåringer men vi var på samme sted og ville det samme. Nå er det 9 år siden. 2 barn har vi fått, hus og bil har vi kjøpt. Problemer har vi hatt men vi vet begge hvor vi vil være og hvem vi vil være med...

[Anonym bruker]

Traff han første gang da jeg begynte på ungdomskolen. Jeg så han, og ble forelsket ved første blikk. Intenst forelsket, som ut av deg sjæl opplevelse forelsket.

Dessverre var halvparten av skolens jenter også forelsket i denne gutten.

Men, han var ingen jentefut. Stille,  rolig og jordnær. Vi traff hverandre i smug hver dag i et år til han skulle begynne på videregående.

Men, vi glemte aldri hverandre. Vi var og bare er sjelevenner. Selv om vi var i hver våre forhold så glemte vi hverandre aldri, og vi visste begge to når vi skulle treffe hverandre etter mange år, at nå er det ingen retur.

Han hadde studert flere år i Ungarn og jeg flere år i hovedstaden.

 

Vi avtalte og treffes ved et vann i nærheten av hjemstedet vårt. Hjertet banket som besatt, jeg har aldri vært så nervøs i mitt sanne liv. Jeg svingte inn og der stod han. Jeg hadde tårer i øynene, han og. Vi bokstavelig talt kastet oss inn i armene på hverandre! Holdt hverandre så hardt så hardt. ENDELIG!!

 

Han hadde hatt et kort forhold på alle disse årene, for han har aldri elsket noen som meg sier han. Og det er så gjensidig. Det er en følelse jeg aldri har følt verken før eller siden. Han er perfekt, og det er helt objektivt sagt. Han er så ordentlig og viser hver dag hvor høyt han elsker oss.

I mine tidligere forhold har jeg valgt menn som var mer guttete og umodne, som verken kan snakke om dype relasjoner ytover managerbytte i engelsk fotball.

 

NÅ, hver dag med min elskede er en gave. Vi har det virkelig fantastisk sammen.

Det eneste jeg kan tenke på er om det skal skje noe med ham, så vil jeg aldri aldri oppleve dette igjen.

Anonymous poster hash: 75be0...0dd

[Anonym bruker]

Møttes på internett. Pratet sammen leenge, møttes og datet lenge, så ble vi ett par. Visste det fra begynnelsen at alt var rett, men vi brukte god tid Nå har vi vært sammen i 5 perfekte år

Anonymous poster hash: 767cd...6a6

[Elsker livet]

Venninnene mine syns jeg var et umulig tilfelle fordi jeg var så kravstor og sær.  Jeg hadde helt andre kriterier på lista mi enn det de hadde. Jeg fant ikke den rette selv, det var det venninna mi som gjorde for meg. Både jeg og han var veldig direkte i hva vi ønsket og krevde. Vi hadde mye kontakt via chat, mail, sms og telefon, nesten ingen kontakt face to face. Men ble veldig godt kjent på det indre plan på kort tid. Etter mindre enn ett år var vi gift, og jeg visste ikke om han var den rette, men valgte å ta sjansen og satse på at vi ble sikre på det etterhvert. 

Jeg lot han vite at jeg var interessert, men lot han ta styringa og det meste av initiativet til veien videre. Jeg bare passte på å stille krav etter mine behov. 

 

Tror du at du har en potensiell mann foran deg så ikke vær redd for å legge alle kortene på bordet, still krav og fortell hva som er dine ønsker og behov. Ikke kast bort tiden unødig på å snike det frem litt etter litt.

[Anonym bruker]

Etter noen mislykkede forhold, traff jeg ham når jeg minst ventet det. Har aldri trodd på kjærlighet ved første blikk, men det gjør jeg nå. Det tok meg bare noen sekunder å forstå at denne mannen var det noe helt spesielt med. Det var ikke hans utseende som fenget meg, men hans sjarm. Han var så sprudlende, og jeg ble helt betatt. Jeg merket raskt at han la merke til meg på samme måte også. (Og mitt utseende er også helt normalt for å si det slik)Vi hadde fra første stund den fine kjemien. Begge to har fra den dagen holdt sammen. Vi ble kjærester og bestevenner på en gang. Den dag i dag ( 15 år etter), er vi det fortsatt. Vi traff hverandre på byen. I taxi køen faktisk :-) Han spurte om han kunne få ringe meg dagen etter, og det gjorde han. Da hadde vi en perfekt date, som aldri tar slutt ;-)

 

Anonymous poster hash: bcc46...c51

[Anonym bruker]

Jeg traff "mannen" min på undomsfest. Jeg var 17 år. For å være ærlig har jeg igrunnen aldri trodd han var den rette.. Helt frem til nå. Vi har hatt ett fryktelig turbulent forhold og ble foreldre ganske tidlig.

Jeg tror det er veldig mange som kommer til å bli veldig positivt overrasket når vi snart skal fortelle at vi venter barn nr 2 og at NN skal bli store___, for det er noen år siden sist vi laget en baby  og denne gang var det veldig planlagt og litt mer på stell Jeg blir bare mer og mer sikker på at han er den rette for meg

Anonymous poster hash: 71c37...1ac

[Anonym bruker]

Traff min gjennom felles hobby. Hele min familie driver med dette og vi hadde noen år tidligere snakket om denne genuine, tålmodige og snille mannen som var så god til å aktivisere de minste barna på laget. Husker jeg tenkte da at en slik mann og far vil jeg ha til mine barn.. 

Et par år senere ble det til at jeg og han skulle være på "lag", praten gikk lett og jeg ble betatt. Han tok ikke hintet i det hele tatt (ungkar og jomfru på snart 30 :-p)

Jeg tok initiativ og ba han på besøk et par ganger.. Lang historie kort, han tok hintet, ble mer selvsikker og tok mer initiativ. Fremdeles oss over 10 år etter  

 

Det var ikke kjærlighet ved første blikk, mer en trygg, stødig og stabil mann som tiltrakk meg. Vet jeg aldri kan få noe bedre menneske enn han!

Anonymous poster hash: 821c4...d5e

[Anonym bruker]

Takk for mange SØTE svar.

Hvor tidlig hadde dere sex?? Jeg hopper jo gjerne til køys veldig tidlig, er kanskje der problemet mitt ligger at jeg er en "flørt" selv, altså har jeg lyst på sex så har jeg det, men hvor lenge bør jeg vente om jeg treffer en å føler at dette kan være noe?

Anonymous poster hash: dfd13...32c

[Anonym bruker]

Når jeg traff mannen min var jeg der du er nå pluss ett år eller så. Utrolig sårbar etter ett langt og vondt forhold til en lite snill mann (ikke din ex... mun som var lite snill)

 

Jeg hadde hatt noen ons men pga exen endte jeg opp med å flytte langt bort for en periode.

 

Der møtte jeg en mannemann ;-) først var det sånn "nam nam... jeg tar gjerne litt av det der!" Men jeg var usikker og han sjenert, så vi ble venner. Etterhvert som vi ble kjent oppdaget jeg at denne mannen var bare god og snill. Vi samarbeidet godt i det meste, lo sammen og hadde mye felles. Etter 6 mnd ca endte vi opp i senga og dagen etterpå var forferdelig ;-) når vi møttes igjen på kvelden var alt på plass. Vi fomlet som tenåringer men vi var på samme sted og ville det samme. Nå er det 9 år siden. 2 barn har vi fått, hus og bil har vi kjøpt. Problemer har vi hatt men vi vet begge hvor vi vil være og hvem vi vil være med...

Hvordan klarte du å vente i 6 mnd for sex når du tenkte nam nam når du så han?? hehe, for jeg er lik og jeg bare har sex jeg da......

Hvorfor ventet du??

Fordi du trodde han var rett eller fordi du var usikker?

 

Anonymous poster hash: dfd13...32c

[Mamsen med 2 gutter!]

Jeg traff han en kveld på byn, ble med han hjem og bodde i sengen hans i 3 dager... Da var det gjort og vi var forelsket

[Anonym bruker]

På nattevakt på sykehuset. Jeg spl på vakt, han turnuslege. Kom tilfeldig innom før han skulle legge seg for å høre om vi hadde noen spørsmål. Han gikk aldri og la seg den natta....

 

Anonymous poster hash: feb1d...001

[skjotta]

 

Når jeg traff mannen min var jeg der du er nå pluss ett år eller så. Utrolig sårbar etter ett langt og vondt forhold til en lite snill mann (ikke din ex... mun som var lite snill)

 

Jeg hadde hatt noen ons men pga exen endte jeg opp med å flytte langt bort for en periode.

 

Der møtte jeg en mannemann ;-) først var det sånn "nam nam... jeg tar gjerne litt av det der!" Men jeg var usikker og han sjenert, så vi ble venner. Etterhvert som vi ble kjent oppdaget jeg at denne mannen var bare god og snill. Vi samarbeidet godt i det meste, lo sammen og hadde mye felles. Etter 6 mnd ca endte vi opp i senga og dagen etterpå var forferdelig ;-) når vi møttes igjen på kvelden var alt på plass. Vi fomlet som tenåringer men vi var på samme sted og ville det samme. Nå er det 9 år siden. 2 barn har vi fått, hus og bil har vi kjøpt. Problemer har vi hatt men vi vet begge hvor vi vil være og hvem vi vil være med...

Hvordan klarte du å vente i 6 mnd for sex når du tenkte nam nam når du så han?? hehe, for jeg er lik og jeg bare har sex jeg da......

Hvorfor ventet du??

Fordi du trodde han var rett eller fordi du var usikker?

 

Anonymous poster hash: dfd13...32c

 

begge deler egentlig.

 

vi jobbet og bodde på samme gård. han hadde ansvar for storfe og for, jeg for hester og trening/temming av dem. når jeg kom til gården var han i ett forhold, men det tok slutt når jeg hadde vært der ett par uker.

 

første gangen jeg så ham... det var sommer, jeg ankom gården og skulle vises rundt av eieren. når vi kom ut av loven og skulle gå opp til beitet der hestene var kom han (mannen min) kjørende. han hoppet ut av traktoren, bannende og steikende (jeg skjønte jo ikke ett ord da, hadde ikke lært språket enda) fordi ett eller annet ikke fungerte. det var varmt, han var i bar overkropp, svett og full av olje.... ja, nam,nam,nam...

 

men han ble en god venn. vi bodde ganske isolert og det var litt skummelt å skulle forflytte forholdet fra vennskap og over til noe annet der og da. vi var nok begge veldig usikre på hverandre, men så ble gården solgt. vi fikk begge oppsigelse, og når det nærmet seg tiden for å finne ut hva jeg skulle gjøre videre bestemte jeg meg for å hoppe i det.

 

en kveld fortalte jeg ham at jeg bare måtte prøve noe og nærmest angrep ham, stakkar   han ble veldig glad for det da, og senere har vi snakket om hvordan vi gikk rundt hverandre og begge ville men ingen turte å ta initiativ.

 

jeg må si at jeg er veldig glad for at vi hadde den tiden der vi nærmest bodde sammen som venner. vi ble veldig godt kjent på godt og vondt og når vi gikk inn i ett forhold visste vi jo så mye om hverandre. jeg var veldig var etter å ha vært 8 år i ett forhold med en mann som slo, forfulgte meg, overvåket alt jeg gjorde og konstant beskyldte meg for utroskap.

 

jeg glemmer aldri første gangen jeg gikk ut på byen med venninner. hele kvelden var jeg var telefonen og ventet på at han skulle ringe eller sende melding. jeg kikket rundt meg hele tiden fordi jeg forventet at han skulle dukke opp for å sjekke hva jeg gjorde og hvem jeg var med, men han kom ikke, ringte ikke og når jeg kom hjem hadde han lagt seg. da forstod jeg hvordan det var å være i ett forhold der tillit var tilstede og da visste jeg at dette var mannen jeg skulle være med resten av livet...

 

og sexen... vel, den var definitivt verdt å vente på   den første natten... den vil jeg nok alltid huske.

[Anonym bruker]

Jeg traff min mann da jeg var helt bestemt på å være singel lenge, får orden på livet før jeg i det hele tatt vurderte tanken på å få en kjærest. Men jeg kom i kontakt med en mann på nett som ønsket nye bekjentskaper og etter mye skravling avtale vi ett kaffebesøk. Dette viste seg å være mannen jeg så på en fest en stund før, som jeg ble helt bergtatt av, men sjenert som jeg var torde jeg ikke si hei engang. Han var like sjenert og følte det samme, så han heller torde ikke si hei. Så da vi møttes for en kaffe sa det pang og vi har vært ett par siden. Så kaffebesøk kan være farlige ting for damer og menn som er bestemte på å være single lenge.

 

 

 

Anonymous poster hash: 812bf...3cd

[Anonym bruker]

Jeg var overhode ikke interessert i å finne en mann da jeg nettopp hadde avsluttet et forhold som ikke var bra (valgte han bare fordi jeg mente det var trygt og stabilt - og jeg lærte at jeg er ikke en sånn type som kan ha et sånt ulidenskapelig forhold resten av livet).

Var på fest da denne rare mannen begynte å sirkle rundt meg, og jeg prøvde mitt beste for å virke avvisende slik at han ikke skulle komme bort og prate. Men det gjorde han, og jeg bare unngikk øyekontakt og svarte han på en avvisende måte. Helt til han snudde seg mot meg og jeg møtte blikket hans. Da var jeg egentlig solgt...:-) Og da han senere på kvelden kysset meg var jeg definitivt helt uten tvil om at dette var mannen i mitt liv. Selv om vi bodde langt fra hverandre, og han en periode gjorde det slutt, så var jeg aldri usikker på at dette var HAN. Nå har vi vært sammen i mange år, og har det helt utrolig bra. Tredjemann på vei, krangler aldri (vi kan være uenige ja, men finner en løsning), og jeg kunne ikke ett sekund tenkt meg noen andre. Man kan aldri være sikker selvsagt, men jeg tror ganske sikkert han føler det samme :-)

Anonymous poster hash: 48091...77d