Gå til innhold

Noen her som er forelsket/ veldig betatt av en annen enn han du er i et forhold med?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Har vært.... Det gikk heldigvis over, men det tok tid. Og jeg skulle helst ønsket at det ikke hadde vært gjengjeldt - men det var det.

 

Anonymous poster hash: 605b4...9c9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært betatt flere ganger, men ikke forelsket heldigvis. Den ene vet jeg var gjensidig og vi gikk litt over streken og er redd for at det kan skje igjen..



Anonymous poster hash: c78ca...c6e
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært.... Det gikk heldigvis over, men det tok tid. Og jeg skulle helst ønsket at det ikke hadde vært gjengjeldt - men det var det.

 

Anonymous poster hash: 605b4...9c9

Hvor lang tid tok det å komme over ham? Og hvordan har du og mannen din det i dag?

 

Jeg er i samme situasjon, det er gjensidig og han er min store kjærlighet. Dessverre er vi gift begge to og kommer ikke til å være utro. Men det er så forferdelig vondt og sårt.

 

Anonymous poster hash: 74a46...bcf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er i samme situasjon. Jeg er veldig betatt, han er forelsket i meg. Han er singel, jeg er i ett forhold. Gjør alt jeg kan for å holde tilbake men det er ikke lett. Jeg har det vanskelig i forholdet til samboeren men prøver å lappe det sammen for ungene sin skyld. Han andre er en bedre mann for meg. Hadde jeg vært barnløs hadde jeg byttet mann med en gang. Vanskelig valg.

Kom gjerne med gode råd.

 

Anonymous poster hash: 76062...8c3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært. Det tok faktisk flere år, og jeg måtte si til ham flere ganger vi møttes tilfeldig at jeg ikke kom til å forlate min mann for ham. Han var i forhold, singel og nå i samboerskap, men tror det gikk over for begge i fjor en gang.

 

Det var veldig ekkelt da det sto på, og man tviler jo i alt man gjør. Skal man forlate eller ikke? Jeg er veldig glad jeg valgte min mann hele tiden, for det er jo irriterende ting med andre menn også :-)

 

 



Anonymous poster hash: 79a02...c6e
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja ! Traff han i jobb sammenheng for 1, 5 mnd siden og tenker nesten ikke på annet.

Aner ikke om det er gjengjeldt da, men håper det. Han er gift også.

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre.

 

Anonymous poster hash: 4f3ae...dcb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dessverre. Har vært sånn i flere år selvom jeg prøver å komme over det. Unngår denne personen så langt det lar seg gjøre, men tankene vil liksom ikke bli borte. Ønsker å være sammen med mannen min og ikke denne andre personen.



Anonymous poster hash: 86e7b...413
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må legge til at jeg og denne andre aldri har gjort noe sammen og han vet det ikke engang.



Anonymous poster hash: 86e7b...413
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det følelser for en jeg traff for 8 år siden som plutselig blusset opp igjen. Vi har truffet hverandre noen ganger opp igjennom årene og to ganger nå siden før sommerferien og det er ingen ønskesituasjon. Er glad i kjæresten, men forelskelsen er borte. Tenker på denne andre personen hele tiden og det er det som gjør det så vanskelig å si nei når vi snakker om å treffes. Vi har kun kontakt på sms en gang imellom bortsett fra de to møtene vi har hatt. Føler meg som en dritt, men klarer ikke kutte kontakten. Kan jo nevne at han er single og jeg er i et forhold hvor vi ikke bor sammen.



Anonymous poster hash: 881e9...d2c
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser vi er mange som har det sånn.. Det er ikke noe godt, men kan ikke noe for det! Er så betatt av min gamle flamme før jeg møtte samboeren min at jeg tenker på han og drømmer om han altfor ofte! :( Har unngått reunioner osv de siste årene for jeg stoler overhodet ikke på meg selv hvis jeg skulle møtt han i beruset tilstand! Jeg håper der går over, men har hatt det sånn i et par år desverre.. Helt siden forholdet vårt hadde en knekk og vi såvidt kom oss videre sammen.

 

Anonymous poster hash: 5484a...195

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er betatt av en annen. Vært sammen med mannen i snart 10 år, men klarer ikke å slutte å tenke på han andre. Han var min store forelskelse da jeg var rundt 17-18 år. Men av diverse årsaker ble det aldri oss. Tenker endel på hvordan livet hadde vært om vi hadde vært single begge to i tiden før jeg traff mannen min. Har to barn så er uaktuelt å forlate mannen, men det er litt sårt..

 

Anonymous poster hash: 44b99...14e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tror det er viktig at man ikke har skyldfølelse i forhold til slike ting, om man ikke har gjort noe uanstendig. Når man er i langvarige forhold, så er det ikke uvanlig å bli betatt/forelsket i en annen. Det er sårt, vanskelig og tøft, men det går over - tro meg. Jeg har vært der og angrer ikke et eneste sekund på at jeg ble med mannen min til tross for at vi hadde et nokså tøft år i ettertid.



Anonymous poster hash: 4cc15...5a1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal man gjøre når man ikke får det man trenger fra den man er i lag med. At savnet etter omsorg, kjærlighet, oppmerksom og å bli sett. Men den man er forelsket i er min store kjærlighet? Og gir alle de tingene jeg ønsker!

Hva gjør man da?

Men ungene holder meg igjen...

 

 

 

Anonymous poster hash: e7606...e0f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja :wub: Men han er Hollywood kjendis da så uansett hvor mye jeg vil blir det aldri oss.... sukk....



Anonymous poster hash: c8e41...0d4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja har hatt det slik siden påsken. Vet det er gjennsidig, så vi prøver å begrense kontakten. Han er ikek perfekt, vet om flere "feil" han har, men likevel er han drømmemannen nå. Og jeg tenner helt synnsykt bare av å tenke på han. Men prøver å lappe sammen forholde med samboeren min selv om jeg blir uvel av tanken på at han skal ta på meg. Heldigvis forsvant sexlysten til samboeren for over 3 år siden, så slipper å ha sex med han. Men har derimot så lyst på han andre at jeg blir gal. Hadde det ikke vært barn og stebarn i bilde hadde jeg gått for lenge siden. 



Anonymous poster hash: 8222b...e02
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er. Jeg er helt oppslukt i han og det går utover hverdagen min. Vet ikke hvordan jeg skal få han ut av tankene mine, men jeg håper det skjer snart siden jeg blir helt gal av dette.

 

Anonymous poster hash: 08dd2...3d9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Jeg sitter alene ikveld og sliter virkelig for å ikke sende han en sms.



Anonymous poster hash: 881e9...d2c
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Har vært.... Det gikk heldigvis over, men det tok tid. Og jeg skulle helst ønsket at det ikke hadde vært gjengjeldt - men det var det.

 

Anonymous poster hash: 605b4...9c9

Hvor lang tid tok det å komme over ham? Og hvordan har du og mannen din det i dag?

 

Jeg er i samme situasjon, det er gjensidig og han er min store kjærlighet. Dessverre er vi gift begge to og kommer ikke til å være utro. Men det er så forferdelig vondt og sårt.

 

Anonymous poster hash: 74a46...bcf

Det tok to år.... :( vi jobbet samnen . Løsningen ble at han måtte bytte jobb, vi innså begge at vi ikke kunne leke med ilden lengre og en av oss måtte slutte. Det ble ham.

Ingen av oss ville bryte opp familiene våre, men var enige om at vi egentlig var ment for hverandre... :(

Dette er mange år siden og fortsatt får jeg hjerteklapp av å tenke på ham. Men allikevel ble det slik at ute av øye er ute av sinn på en måte.

 

Har ham på Facebook, og for to uker siden byttet han profilbilde. Og jeg mista rett og slett pusten av å få opp det bildet...

 

Men alt i alt - jeg elsker mannen min og det er ham jeg ønsker å bli gammel med. Vi har det fint og har fått to barn til etter dette.

 

Anonymous poster hash: 605b4...9c9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi er mange i samme båt.

Sliter veldig om dagene. Han kontaktet meg tidlig i år på sms, han kom på jobb til meg for å se meg.

Vi gikk noen turer sammen, men jeg har ikke rørt han. Vi er begge i forhold. Han har lyst til å bryte ut av forholdet å satse på meg, men jeg vil ikke det. Mitt gress er veldig grønt slik jeg har det nå, med min mann og våre barn. Denne karen er god på komplimenter og får meg til å føle meg unik, flink til å snakke om følelsene sine også. Men når han er villig til å bedra kona si så er ikke han noe for meg. Jeg liker han som en venn, det er det.

 

Anonymous poster hash: 9ff5d...234

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skrevet litt lenger opp i tråden, men følte for å legge til noe mer.

 

Mannen jeg er betatt (besatt?!) av vet ikke dette selv. Våkner jeg tidlig på morgenen så får jeg ikke sove igjen fordi jeg tenker så mye på han. Når jeg ordner meg, sminker meg, kler på meg, osv, så tenker jeg ALLTID på om han vil synes jeg ser fin ut. Jeg håper faktisk at han skal legge merke til meg og gi meg oppmerksomhet selv om jeg vet at det aldri kunne bli noe mellom oss. Vi har begge familie.

 

Anonymous poster hash: 08dd2...3d9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk en sms i morges og han vil vi skal treffes ikveld. Spent på om jeg klarer å stå imot.....



Anonymous poster hash: 881e9...d2c
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er dessverre forelska (og elsker) eksen min fra mange år tilbake. Min ungdomskjæreste som det ikke funket med den gangen pga. alle omstendigheter rundt. Utrolig sårt å tenke på at hvis jeg hadde truffet han igjen den gangen jeg ble sammen med han jeg har nå, så ville det antageligvis blitt oss to. Det stikker så dypt i magen, at det finnes ikke ord :(

 

Mannen min er fantastisk: en kjærlig, veldig tilstedeværende far, handyman, fornuftig og utrolig stabil. Men med eksen har jeg et helt spesielt bånd som jeg aldri kan få med mannen min nå. Vi "ser" hverandre på en helt annen måte og snakker sammen om dypere ting. I løpet av våre 6 år sammen har jeg aldri sett mannen min gråte, mens eksen min viser følelser helt uten sjenanse. Det er så herlig. Jeg trenger den dype forbindelsen med han, derfor er vi venner og treffes jevnlig, men prøver å ikke ha daglig kontakt for det er stikker samtidig som det er godt å ha dype samtaler med han. 

 

Huff, dette ble langt, men det var godt å få ut...



Anonymous poster hash: 61af4...607
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er dessverre forelska (og elsker) eksen min fra mange år tilbake. Min ungdomskjæreste som det ikke funket med den gangen pga. alle omstendigheter rundt. Utrolig sårt å tenke på at hvis jeg hadde truffet han igjen den gangen jeg ble sammen med han jeg har nå, så ville det antageligvis blitt oss to. Det stikker så dypt i magen, at det finnes ikke ord :( Mannen min er fantastisk: en kjærlig, veldig tilstedeværende far, handyman, fornuftig og utrolig stabil. Men med eksen har jeg et helt spesielt bånd som jeg aldri kan få med mannen min nå. Vi "ser" hverandre på en helt annen måte og snakker sammen om dypere ting. I løpet av våre 6 år sammen har jeg aldri sett mannen min gråte, mens eksen min viser følelser helt uten sjenanse. Det er så herlig. Jeg trenger den dype forbindelsen med han, derfor er vi venner og treffes jevnlig, men prøver å ikke ha daglig kontakt for det er stikker samtidig som det er godt å ha dype samtaler med han.  Huff, dette ble langt, men det var godt å få ut... Anonymous poster hash: 61af4...607

Nesten så du beskriver "vår greie" her. Jeg har det slik som deg! Det er vondt!

 

Anonymous poster hash: 9ff5d...234

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...