Jeg må få hjelp og råd pga en psykisk syk ektefelle. Hva er beste; psykiater eller psykolog?

[Anonym bruker]

 

 

Jeg synes absolutt at psykiater høres best ut i dette tilfellet. Dette pga at du sier han har depresjoner mes vrangforestillinger. Det kan være et tegn på tidvis psykotiske trekk, og er absolutt nødvendig med psykiatervurdering da. Har han ikke vært i kontakt med helsevesenet før?Anonymous poster hash: 80069...3d0

Den vurderingen kan også psykologer gjøre. Det er ikke nødvendig med en psykiater. Til hi:  Forskjellen på psykiater og psykolog er at en psykiater er utdannet lege, med videreutdanning i psykiatri. Han er altså god på somatikk (det fysiske) og har noen års tilleggsutdanning i psykiatri. De kan også skrive ut medisiner.Psykologer har seks års utdanning i psykologi, så de er vil jeg si er bedre på det området. De kan derimot ikke så mye om somatikk Uansett så er DPS et fint sted å starte for deg. Anonymous poster hash: d3ae5...30f

Jeg er uenig, men det er fordi jeg er lege selv. En psykolog kan svært lite om psykofarmaka og ev organiske årsaker til en psykose i forhold til en psykiater, og når det gjelder vrangforestillinger MÅ man alltid vurdere det somatiske som ev tilgrunnliggende årsak og vurdere oppstart av psykofarmaka i akuttfase. Derfor mener jeg at en psykiater absolutt er nødvendig i dette tilfellet. Om det er en psykolog som starter utredning og har hovedansvar er greit, men man kommer nok ikke vekk fra bistand fra psykiater.

En ting til: En psykiater er en lege med 6 års utdannelse innen medisin (blant annet med psykiatri og praksis). Vudere må legen ha ca 5 år med spesialisering innen psykiatri, som etter min mening er litt mer enn noen år. Bare så det er sagt.

Lykke til, HI! Anonymous poster hash: 80069...3d0

Takk!! Men bør jeg gå gjennom fastlegen hans eller bør jeg oppsøke en psykiater i det private? Er så redd for å gjøre en feil som gjør at saken drar ut eller blir ingenting av. Prøvde en gang i fjor og kom til feil person uten kompetanse.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: d8326...065

[Anonym bruker]

Vi bor forresten i Bergen. Så sikkert litt å velge i.

Hi

 

Anonymous poster hash: d8326...065

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg synes absolutt at psykiater høres best ut i dette tilfellet. Dette pga at du sier han har depresjoner mes vrangforestillinger. Det kan være et tegn på tidvis psykotiske trekk, og er absolutt nødvendig med psykiatervurdering da. Har han ikke vært i kontakt med helsevesenet før?Anonymous poster hash: 80069...3d0

Den vurderingen kan også psykologer gjøre. Det er ikke nødvendig med en psykiater. Til hi:  Forskjellen på psykiater og psykolog er at en psykiater er utdannet lege, med videreutdanning i psykiatri. Han er altså god på somatikk (det fysiske) og har noen års tilleggsutdanning i psykiatri. De kan også skrive ut medisiner.Psykologer har seks års utdanning i psykologi, så de er vil jeg si er bedre på det området. De kan derimot ikke så mye om somatikk Uansett så er DPS et fint sted å starte for deg. Anonymous poster hash: d3ae5...30f

Jeg er uenig, men det er fordi jeg er lege selv. En psykolog kan svært lite om psykofarmaka og ev organiske årsaker til en psykose i forhold til en psykiater, og når det gjelder vrangforestillinger MÅ man alltid vurdere det somatiske som ev tilgrunnliggende årsak og vurdere oppstart av psykofarmaka i akuttfase. Derfor mener jeg at en psykiater absolutt er nødvendig i dette tilfellet. Om det er en psykolog som starter utredning og har hovedansvar er greit, men man kommer nok ikke vekk fra bistand fra psykiater.

En ting til: En psykiater er en lege med 6 års utdannelse innen medisin (blant annet med psykiatri og praksis). Vudere må legen ha ca 5 år med spesialisering innen psykiatri, som etter min mening er litt mer enn noen år. Bare så det er sagt.

Lykke til, HI! Anonymous poster hash: 80069...3d0

Takk!! Men bør jeg gå gjennom fastlegen hans eller bør jeg oppsøke en psykiater i det private? Er så redd for å gjøre en feil som gjør at saken drar ut eller blir ingenting av. Prøvde en gang i fjor og kom til feil person uten kompetanse.

HiAnonymous poster hash: d8326...065

Du bør starte med fastlegen, som gjør en vurdering. Legen må da kontakte DPS på hjemstedet sitt, enten per tlf eller med skriftlig henvisning. Dersom fastlege derimot anser det som fare for hans eller eget liv så må strakstiltak settes igang, men det må fastlege vurdere. Bestill time hos fastlege.

 

Anonymous poster hash: 80069...3d0

[Anonym bruker]

Ok takk. Han sa faktiskfor noen dager siden at det er like før han hopper fra en bro. (Selvfølgelig på grunn av meg, jobben og ingen forstår han.) Så kanskje jeg skal nevne det for legen.

Men er i grunn ikke så redd for at han gjør det. Han har alltid tatt veldig godt vare på seg selv når han er syk. Er mer redd for at han hiver meg ut fra en bro :-/

 

Hi

 

Anonymous poster hash: d8326...065

[Anonym bruker]

Da har jeg fått time til hans fastlege. 20 minutter konsultasjon. Kjære Gud, la dette være enten begynnelsen til at min mann kan forstå han er syk eller at jeg kan få hjelp til å løsrive meg fra et menneske som har stjelt snart 15 år av mitt voksne liv. Håper selvfølgelig på det beste.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: d8326...065

[Anonym bruker]

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 203ad...c6f

[Anonym bruker]

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 80069...3d0

[Anonym bruker]

Fastlegen kunne ikke hjelpe før han selv frivillig tar kontakt og ber om hjelp. Og det nekter han. Han mener jeg er psykisk syk og bør oppsøke hjelp. Han sa at om han trenger hjelp så var det i tilfelle som offer for en manipulerende kone.

Så her kommer jeg ingen vei. Har bestilt time til familievernkontor og skal nå prøve å gå gjennom min egen fastlege så jeg kan få litt råd.

Hi

 

Anonymous poster hash: d8326...065

[Januars lykkeliten]

Vet ikke om du leste mitt innlegg tidligere i tråden jeg. Men har som sagt vært gjennom noe av det samme selv.

 

Har brukt legevakta. Både til telefonveiledning, og møtt opp til konsultasjon når min x fikk et øyeblikk hvor han kunne samarbeide.

 

Har også benyttet telefoner for pårørende, der har de også mulighet til å igangsatte tvunget legebesøk av ambulerende team. Dette fikk min x innlagt under tvang to ganger.

 

Det finnes også andre telefoninstanser man kan ringe.

 

Dessverre er systemet kronglete, og altfor lite forebyggende etter min mening.

[Solute solinne]

Hei T. S. 

Hvordan er ståa nå? Mange år senere. Jeg har opplevd mye av det samme som deg, og har lyst til å å komme med tips om noen viktige ting jeg lærte.

Først kort om vår situasjon: 

Vært sammen i nærmere 20 år, hadde en tenåringsdatter. Han slet innimellom med svak depresjon.  Han var en skikkelig bra fyr. Vår lille familie var skikkelig sammensveiset og hadde det godt sammen. Så i løpet av kort tid mistet han en av sine få, nærmeste venner (han var introvert, delvis pga dep) og faren hans holdt på å stryke med (en far som forlot han og moren når han var liten, og som han har mange uavklarte følelser rundt). 

Dermed så endret han personlighet helt! Trolig gikk den ubehandlede depresjonen over til bipolar 2, noe som er vanlig. Han ble slem, manisk og ekstremt fremmed. Han løy masse, og beskyldte meg for alt. Han ble og en elendig far oppe i alt dette. 

Desverre prøvde vi både at han gikk til gestalterapaut, og at vi to gikk til parterapeut. Fordi han benektet å være syk, ble den som fikk boost og ble heiet frem av hans gestalterapaut hans slemme alter ego. Og da hun ikke hadde utdanning innen psykisk helse, så hun ikke han som syk. Skremmende. 

Det å gå til parterapaut ( som forøvrig var utdannet gestalterapaut) med en benektende alvorlig syk mann, førte til at parterapauten prøvde å få forholdet til å fungere mellom hans alter ego og meg. Og det å ha et god og likestilt forhold med en drittsekk, som hans alter ego var, er på grensen til psykisk terror. 

Senere har jeg lært og lest at man ikke! Kan sende en psykisk syk til gestalterapaut, før vedkommende har blitt frisk. 

Dessuten : Gå aldri! I parterapi før det psyke part har blitt friskere. 

Gestalterapauter kan fungere hvis du er frisk! Som en slags coach, men er vedkommende psyk, ender Gestalterapauten med å gjøre pasienten verre.

Når det gjelder ungene dine, har de det bedre uten den han har blitt, så ingen grunn til å holde sammen for ungene. Uansett :sender deg mange, gode tanker og ønsker om at ting er bedre. ❤️👍

 

Hilsen dame 41.