Gå til innhold

Jeg må få hjelp og råd pga en psykisk syk ektefelle. Hva er beste; psykiater eller psykolog?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Har en mann som ikkerksisterte frisk. Han har null selvinnsikt og nekter å gå til noen form for behandling. Men mener i perioder det er jeg som er syk. Problemene hans er godt skjult da han isolerer seg eller tar seg sammen ute blant folk når han er syk.

Jeg er veldig trøtt av å hanskes med dette aleine og elsker ikke mannen min lenger. Men for barnas skyld og det som en gang var har jeg lyst å gjøre siste forsøk på å få han inn i et system. Men må først få prate ut selv med en instans og få råd om hvordan det er mulig å få mannen min til å ta i mot hjelp.

 

Anonymous poster hash: d8326...065

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg vil tro det kommer ann paa... hvis det kan ligge en diagnose bak som feks manisk depressivitet, eller bipolar som det naa kalles, eller tung depresjon etc saa er psykiater nödvendig.

Personlig tror jeg mye kan löses uten piller, som jo psykiatere har lov til aa gi, men noen trenger piller for aa holde seg friske eller for aa komme ut av hullet för de kan begynne med psykologisk terapi.

 

Finnes det noen gestaltterapeuter i närheten saa vil jeg anbefale det. Dere kan jo starte med parterapi, slik at han ikke föler han er gal alene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Parterapi er uaktuelt. Vi har ikke problemer som kan nøstes opp i med litt prat. Men mann har store sinnsendringer han ikke merker eller forstår noe ut av selv. Når alt blir mørkt for han så mener han det jeg, jobben, barne eller andre ytre omstendigheter som er årsak til deg. Og forstår ikke at han syk. I disse depresjonene får han også vrangforestillinger og kan være temmelig ondskapsfull mot meg.

Hi

 

Anonymous poster hash: d8326...065

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det koster antakelig det samme om det er privat, men psykiaterene kan være vanskeligere å få time hos. Min erfaring er at psykiatere litt for tidlig vil medisinere, og at psykologen ofte kommer mer til bunns i problemstillingen uten medisiner. Når det er sagt har jeg nå en fantastisk psykiater som ikke medisinerer meg. Fastlegen kan medisinere i samarbeid med psykolog. Psykolog kan henvise videre til psykiater om det er nødvendig. Til syvende og sist kommer det nok mer an på personen du treffer enn tittelen i første omgang. Hvor i landet bor dere?

 

Anonymous poster hash: 4a081...aaf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres ut som en slitsom situasjon. Klem til deg!

 

Både psykologer og psykiatere jobber med psykisk syke. Psykiateren er lege i bunn, og har en tilleggsutdannelse i psykiatri, mens psykologen er utdannet kun i psykologi. Psykologen kan ikke selv foreskrive medisiner, det kan en psykiater. Man kan få medisiner mens man behandles av psykolog, men disse må da skrives ut av en lege.

 

Jeg tror ikke det viktigste for deg nå er å bestemme deg for psykiater eller psykolog. Det viktigste må være å motivere mannen til å ta imot hjelp. I den prosessen kan det være nyttig å vite hvilke tilbud som finnes der dere bor, sånn at dere kan diskutere muligheter. Jeg tror ikke det er noen god ide at du bare finner frem et enkelt tilbud. Når man er psykisk syk er kan det føles som man mister det lille man har av kontroll hvis man oppsøker hjelp. Det kan kanskje oppleves lettere for din mann å ta imot hjelp hvis han får valgmuligheter, slik at han kan føle at han er med å styrer hva som skal skje.

 

Hvis du trenger noen å snakke med om dette, og praktiske råd kan du kanskje få det her: http://www.piosenteret.no/index.php/tilbud/ . (Kjenner ikke selv denne foreningen)

 

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du pratet med han om det? Kanskje du bør motivere han for det mere. Jeg tror det er viktig at du er med på prosessen slik at han ikke er alene.
 



Anonymous poster hash: 9f090...6e9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søstera mi var oppi der. Der kom bv, så hun måtte ta med 3 barn på krisesenter. Og hadde mannen bare tatt i mot hjelp litt før når han hadde mulighet :( håpe mannen din tar i mot hjelp :) lykke til ;)

 

Anonymous poster hash: ea10c...9bf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste fornuftige å gjøre i din situasjon, er å få mannen din til å gå til fastlegen sin for henvisning til DPS (distriktspsykiatrisk senter, som er det offentlige tilbudet til psykisk syke i Norge) i fylket der dere bor. Ved DPS vil han få samtaler og utredning, mest sannsynlig av psykolog og psykiater i samarbeid. De vil også avgjøre om det er kun samtaler med psykolog, eller samtaler kombinert med medisinering (altså psykiater eller psykiater og psykolog i samarbeid) som passer best for mannen din sånn som han har det. De aller fleste som jobber ved DPS er flinke, empatiske og faglig sterke folk, uavhengig om de er psykolog eller psykiater!

 

Lykke til :)



Anonymous poster hash: 7805e...725
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

 

Det eneste fornuftige å gjøre i din situasjon, er å få mannen din til å gå til fastlegen sin for henvisning til DPS (distriktspsykiatrisk senter, som er det offentlige tilbudet til psykisk syke i Norge) i fylket der dere bor. Ved DPS vil han få samtaler og utredning, mest sannsynlig av psykolog og psykiater i samarbeid. De vil også avgjøre om det er kun samtaler med psykolog, eller samtaler kombinert med medisinering (altså psykiater eller psykiater og psykolog i samarbeid) som passer best for mannen din sånn som han har det. De aller fleste som jobber ved DPS er flinke, empatiske og faglig sterke folk, uavhengig om de er psykolog eller psykiater!

 

Lykke til :)

 

Anonymous poster hash: 7805e...725

 

Jeg signerer denne. Jeg har selv gått på DPS, og blitt tatt imot av utrolig dyktige mennesker. 

 

Anonymous poster hash: f1eb6...ff6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest FinogFjong

Nøkkelen her er fastlegen hans. Be om en samtale med denne, og legg frem saken som en bekymringsmelding om helsen hans. Da er fastlegen pliktig å ta tak i det. Forklar hvordan dette påvirker mann, barn og deg selv.

Det er svært vanskelig å hjelpe folk som ikke innser at de trenger det, men legen har "tilgang" på bredden i behandlerapparatet.

Jeg antar at han vil kunne få tilbud om behandling i DPS, men det avhenger av frivillighet og samarbeid.

 

(Dersom han ikke evner å innse eget behandlingsbehov og er til skade/fare for seg selv eller ungene, kan det utløse bekymring til barnevernet, det er (desverre selvsagt) gjerne pushet mange trenger for å ta imot behandling da).

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det eneste fornuftige å gjøre i din situasjon, er å få mannen din til å gå til fastlegen sin for henvisning til DPS (distriktspsykiatrisk senter, som er det offentlige tilbudet til psykisk syke i Norge) i fylket der dere bor. Ved DPS vil han få samtaler og utredning, mest sannsynlig av psykolog og psykiater i samarbeid. De vil også avgjøre om det er kun samtaler med psykolog, eller samtaler kombinert med medisinering (altså psykiater eller psykiater og psykolog i samarbeid) som passer best for mannen din sånn som han har det. De aller fleste som jobber ved DPS er flinke, empatiske og faglig sterke folk, uavhengig om de er psykolog eller psykiater! Lykke til :)Anonymous poster hash: 7805e...725

 

Jeg signerer denne. Jeg har selv gått på DPS, og blitt tatt imot av utrolig dyktige mennesker.  Anonymous poster hash: f1eb6...ff6

Min oppfatning av DPS er delt. Noen er veldig flinke, andre er helt elendige. Jeg har opplevd begge deler. DPS er et godt sted for utredning om man får et godt team. Men det kan være lang ventetid, og det er ikke alle som får innvilget behandling, det kommer an på alvorlighetsgraden av sykdom. Om man skal få hjelp på DPS må man i alle fall ønske hjelp selv. Om du ønsker råd om situasjonen bør du snakke med fastlegen din, han eller hun kan veilede videre.

 

Anonymous poster hash: 4a081...aaf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at du "ikke elsker han" lengre fordi han sliter psykisk synes jeg er ufattelig trist å lese :( Han er SYK. Hva om han hadde hatt kreft? Hadde du da ikke elsket han lengre? En del av psykdommen er nettopp det at man ikke klarer å innse at man selv er syk. Det er jo skritt nr en, og det aller største skrittet. Jeg vet ikke om dere er gift, men da sa du i hvertfall ja til i gode og onde dager og dette er kanskje onde? Uansett hva mannen din sliter med så sier jeg ikke bli oppgitt over han, støtt han, oppmuntre han, elsk han. Han kan ikke noe for det selv. Depresjon er helt forjævelig å leve med, jeg har selv vært deprimert og ligget i senga store deler av døgnet og hatet meg selv. Og da atpåtill vite at du (fordi du er syk) har ødelagt et ekteskap og ødelagt familien din? Det må virkelig være helt forferdelig! 

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg snakket med fastlegen din. Der kan du få ordentlige tips og råd. Tro meg. Det hjelper ikke å tvinge noen til å gå til psykolog. De må ville jobbe med seg selv for å få noe ut av det, og det kommer psykologen til å si også. Eneste forskjell mellom psykolog og psykiater er at psykiater i tillegg er utdannet lege som da også kan skrive ut medisiner. 

Det kan jo være alt fra en psykose, schitzofreni eller borderline eller bipolar eller rett og slett depresjon. Ikke vet jeg. Men det jeg vet er at når du er så langt nede, og igjen blir "tråkket" på, det er ufattelig vondt. Jeg var selv så langt nede at jeg planla selvmord fordi jeg trodde ingen brydde seg om meg, var glad i meg eller ville ha  meg her i verden. Jeg trodde oppriktig at verden var et bedre sted uten meg. Men kjæresten min holdt ut med meg, elsket meg, fortalte meg om igjen og om igjen hvor verdifull jeg var for han og at han elsket meg. Han holdt rundt meg når jeg gråt, trøstet meg, til og med tørket opp blodet mitt og plastret meg sammen etter selvskadingen. Han besøkte meg da jeg var innlagt på psykiatrisk på ahus, og han har hele tiden støttet meg og hjulpet meg til å bli frisk. Jeg tror ikke jeg hadde vært her om det ikke hadde vært for han. 

 

Jeg håper du også kan støtte din mann gjennom denne sykdomsperioden, og at dere kommer ut på riktig side kanskje enda mer glad i hverandre enn noen gang. For å gå igjennom noe sånt alene, det må søren meg være det værste som finnes! 



Anonymous poster hash: 1aa05...af5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært i lignende situasjon. Skriver med nick om du ønsker å skrive en pm.

 

Du kan ringe pårørendetelefoner som de fleste psykiatriske sykehus har. Der vil du kunne drøfte din situasjon.

Du kan ringe legevakta hvor de flere steder har egne psykiatriske mottak. Du kan ringe for å få råd/evt avtale treff.

Det finnes ulike ambulerende team hvor du kan ta kontakt og hvor de ut i fra kapasitet har mulighet til å reise ut til klienter.

Legene ved disse instansene kan fremme tvungne psykiatriske legebesøk.

Fastlege er også en mulighet. Det har bare lett for å ta litt tid. Det å få plass på dps kan også ta skrekkelig lang tid.

 

Om mannen din skal snakke med psykolog eller psykiater blir på et vis opp til de som tar vurderingene. Det å få hjelp på dps kan være vanskelig å følge opp for en som mangler sykdomsinnsikt og ikke nødvendigvis ser nytten av å få hjelp er min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at du "ikke elsker han" lengre fordi han sliter psykisk synes jeg er ufattelig trist å lese :( Han er SYK. Hva om han hadde hatt kreft? Hadde du da ikke elsket han lengre? En del av psykdommen er nettopp det at man ikke klarer å innse at man selv er syk. Det er jo skritt nr en, og det aller største skrittet. Jeg vet ikke om dere er gift, men da sa du i hvertfall ja til i gode og onde dager og dette er kanskje onde? Uansett hva mannen din sliter med så sier jeg ikke bli oppgitt over han, støtt han, oppmuntre han, elsk han. Han kan ikke noe for det selv. Depresjon er helt forjævelig å leve med, jeg har selv vært deprimert og ligget i senga store deler av døgnet og hatet meg selv. Og da atpåtill vite at du (fordi du er syk) har ødelagt et ekteskap og ødelagt familien din? Det må virkelig være helt forferdelig!  Hadde jeg vært deg hadde jeg snakket med fastlegen din. Der kan du få ordentlige tips og råd. Tro meg. Det hjelper ikke å tvinge noen til å gå til psykolog. De må ville jobbe med seg selv for å få noe ut av det, og det kommer psykologen til å si også. Eneste forskjell mellom psykolog og psykiater er at psykiater i tillegg er utdannet lege som da også kan skrive ut medisiner. Det kan jo være alt fra en psykose, schitzofreni eller borderline eller bipolar eller rett og slett depresjon. Ikke vet jeg. Men det jeg vet er at når du er så langt nede, og igjen blir "tråkket" på, det er ufattelig vondt. Jeg var selv så langt nede at jeg planla selvmord fordi jeg trodde ingen brydde seg om meg, var glad i meg eller ville ha  meg her i verden. Jeg trodde oppriktig at verden var et bedre sted uten meg. Men kjæresten min holdt ut med meg, elsket meg, fortalte meg om igjen og om igjen hvor verdifull jeg var for han og at han elsket meg. Han holdt rundt meg når jeg gråt, trøstet meg, til og med tørket opp blodet mitt og plastret meg sammen etter selvskadingen. Han besøkte meg da jeg var innlagt på psykiatrisk på ahus, og han har hele tiden støttet meg og hjulpet meg til å bli frisk. Jeg tror ikke jeg hadde vært her om det ikke hadde vært for han.  Jeg håper du også kan støtte din mann gjennom denne sykdomsperioden, og at dere kommer ut på riktig side kanskje enda mer glad i hverandre enn noen gang. For å gå igjennom noe sånt alene, det må søren meg være det værste som finnes!  Anonymous poster hash: 1aa05...af5

Ts skriver vel ikke at hun ikke elsker han fordi han er syk. Men at hun ikke elsker han mer. Tror det er vanskelig å sette seg inn i hennes situasjon uten å ha vært akkurat der.

 

Jeg har selv vært deprimert, og er evig takknemlig for at min kjære har vært der for meg og støttet meg hele veien. Men jeg har hatt innsikt i egen situasjon. Ikke vært ondskapsfull mot ham, og jeg har ønsket hjelp.

 

Jeg syns ikke at trådstarter skal gå under i forsøket på å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp. Der har vi heldigvis et system som forhåpentligvis kan hjelpe. Men trådstarter har også ansvar for barn. I en Disneyverden ender alt lykkelig og de finner sammen igjen. I en virkelig verden er det ikke like enkelt alltid. Det høres ut som om ts har gjort en god del for å hjelpe allerede.

 

I gode og onde dager betyr jo ikke til alle går under...

 

Anonymous poster hash: 2ee59...e6f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontakt psykisk helsetjeneste i kommunen for støttesamtaler, det er gratis. Det er ikke nødvendigvis fagbakgrunnen til han eller hun du snakker med som er viktig her.

Du kan henvise deg selv som pårørende. Og de kan evt. henvise deg videre dersom de mener det er nødvendig. Lykke til!



Anonymous poster hash: 44e87...60e
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen. Jeg er nå litt klokere. Vet bare ikke helt hvor jeg skal begynne. Har en klump i magen. Er veldig sliten av å kjempe. Og leve med en mann som har et skjult problem.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: d8326...065

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes absolutt at psykiater høres best ut i dette tilfellet. Dette pga at du sier han har depresjoner mes vrangforestillinger. Det kan være et tegn på tidvis psykotiske trekk, og er absolutt nødvendig med psykiatervurdering da. Har han ikke vært i kontakt med helsevesenet før?

 

Anonymous poster hash: 80069...3d0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes absolutt at psykiater høres best ut i dette tilfellet. Dette pga at du sier han har depresjoner mes vrangforestillinger. Det kan være et tegn på tidvis psykotiske trekk, og er absolutt nødvendig med psykiatervurdering da. Har han ikke vært i kontakt med helsevesenet før?

 

Anonymous poster hash: 80069...3d0

Den vurderingen kan også psykologer gjøre. Det er ikke nødvendig med en psykiater.

 

Til hi:  Forskjellen på psykiater og psykolog er at en psykiater er utdannet lege, med videreutdanning i psykiatri. Han er altså god på somatikk (det fysiske) og har noen års tilleggsutdanning i psykiatri. De kan også skrive ut medisiner.

Psykologer har seks års utdanning i psykologi, så de er vil jeg si er bedre på det området. De kan derimot ikke så mye om somatikk :) Uansett så er DPS et fint sted å starte for deg.

 

Anonymous poster hash: d3ae5...30f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg synes absolutt at psykiater høres best ut i dette tilfellet. Dette pga at du sier han har depresjoner mes vrangforestillinger. Det kan være et tegn på tidvis psykotiske trekk, og er absolutt nødvendig med psykiatervurdering da. Har han ikke vært i kontakt med helsevesenet før?Anonymous poster hash: 80069...3d0

Den vurderingen kan også psykologer gjøre. Det er ikke nødvendig med en psykiater. Til hi:  Forskjellen på psykiater og psykolog er at en psykiater er utdannet lege, med videreutdanning i psykiatri. Han er altså god på somatikk (det fysiske) og har noen års tilleggsutdanning i psykiatri. De kan også skrive ut medisiner.Psykologer har seks års utdanning i psykologi, så de er vil jeg si er bedre på det området. De kan derimot ikke så mye om somatikk :) Uansett så er DPS et fint sted å starte for deg. Anonymous poster hash: d3ae5...30f

Jeg er uenig, men det er fordi jeg er lege selv. En psykolog kan svært lite om psykofarmaka og ev organiske årsaker til en psykose i forhold til en psykiater, og når det gjelder vrangforestillinger MÅ man alltid vurdere det somatiske som ev tilgrunnliggende årsak og vurdere oppstart av psykofarmaka i akuttfase. Derfor mener jeg at en psykiater absolutt er nødvendig i dette tilfellet. Om det er en psykolog som starter utredning og har hovedansvar er greit, men man kommer nok ikke vekk fra bistand fra psykiater.

 

En ting til: En psykiater er en lege med 6 års utdannelse innen medisin (blant annet med psykiatri og praksis). Vudere må legen ha ca 5 år med spesialisering innen psykiatri, som etter min mening er litt mer enn noen år. Bare så det er sagt.

 

Lykke til, HI!

 

Anonymous poster hash: 80069...3d0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...