Andre som venter på å starte prøving?

[Klikk1]

Jeg har vært passiv her en stund, selv om jeg har vært inne å sniklest av og til Nå er prøvingen endelig startet her, testet positiv på el i dag, så krysser fingrene nå Virker som det er flere som nettopp har startet, og håper det klaffer fort for oss alle, hadde vært morsomt å følge hverandre litt videre ! Vi går en spennende tid i møte

 

Til dere som enda venter så håper jeg tida går fort, har selv kjent på følelsen av å være babysyk, men at ting ikke er helt klart for å prøve.. Uansett lykke til videre jenter

[Allecra]

Tusen takk! Det er så spennende! Hvis ingen tr er kommet på lørdag er det tid for første test!

 

Grunnen til at vi bare har noen måneders vindu er at jeg har et engasjement som går ut etter hvert. Så skulle helst hatt termin før det. Men det er godt mulig at det ordner seg med noe mer, da. Uansett er jeg bare kjempeglad for å endelig kunne prøve. Så får vi bare krysse fingrene for at det går fort;)

 

Love my kidz: ja, de følelsene er ikke til å spøke med! Det er lov å ombestemme seg også. Håper dere finner ut av det, og at alt går bra neste gang. Og det gjør det helt sikkert!

 

Gratulerer FruLAAR! :) Og masse lykke til videre!

 

Lykke til, alle dere andre!

[Siri83]

Kaster meg på denne tråden som jeg tilfeldigvis ramlet over

 

Jeg har vært sammen med mannen i 5 år, gift i 2, og vi skal starte prøving i mnd.skiftet aug/sept!!! Vi har egentlig ikke vært så veldig babysyke, men har faktisk planlagt i kanskje to år at vi skulle starte høsten 2014. Og nå den siste måneden har jeg blitt skikkelig babysyk! Tror det er fordi jeg har vært veldig avslappa ift at vi skal ha barn, men nå som det nærmer seg er jeg HELT tullerusk og utålodig   Begynte på folat i går!

 

Er redd for at jeg skal bli kjempeskuffet hvis det ikke går med en gang, jeg er en veldig utålmodig sjel når jeg først har planlagt og bestemt meg for noe...Men skjønner jo at det ikke fungerer sånn når man lager barn Er så redd for at det skal være noe galt med meg (eller mannen), men det er vel ikke noe vist i å bruke energi på å bekymre seg...

 

Lykke til med prøving til alle dere andre!

[ønskerbebis]

Spennende Siri83!!! 😃👍 Heldig du! Litt heldig jeg også da, fått jobb i dag!! Og et skritt nærmere 100% og prøving om en stund! Vi har en fantastisk tid, og år foran oss!

[Allecra]

Åh, så fantastisk, ønskerbebis! Gratulerer med jobb!!

[ønskerbebis]

Verste er: Dagen etter jeg fikk jobb kom jeg også inn på skolen! Jobben vet om det og planen har vært å kombinere da det sto i søknadspapirene! Likevel ville de ha meg, og det gjorde mye med selvfølelsen og lykkefølelsen! Så nå blir det litt skole og mye jobb. Fantastisk glad i dag! Da vet jeg at vi kan starte prøving etterhvert om et års tid. Altfor lenge, men tiden skal brukes godt 😊👍

[Siri83]

Ønskerbebis: Gratulerer så mye med jobb OG skole! Det er jo fantastisk! Er det heltid?

[Anonym bruker]

Hvordan går det med dere andre ventedamer?

 

Her snegler tiden seg fremover mot desember som vi har satt som ny prøve"dato", litt over 6 md igjen nå, men jeg har jo tenkt å starte på folat tre mnd før, og allerede da føler jeg at vi er litt igang og det er bare litt over 3 mnd til

Litt kjipt å tenke på at det kunne vær bare litt over fire mnd igjen, siden vi en stund hadde tenkt å starte prøvingen i oktober. Men tiden går overraskende fort og vi har bestemt oss for å vente til desember fordi da vil mannen være så og si ferdig med masteroppgaven sin selv om vi skulle få klaff på første forsøk. Og jeg er egentlig veldig fornøyd med den avgjørelsen, kanskje derfor det går ganske greit å vente litt lenger likevell.

 

Jeg hadde jo håpet å slutte på p-pillene også når jeg begynner med folat, men det er visst ikke mannen så giret på så vi får se hva som skjer der

 

ønskerbebis, så fantastiske nyheter, Krysser fingrene for at fast jobb ordner seg fort

 

Og til alle, nå er jo sommeren rett rundt hjørnet, og den går jo alltid fort, med ferie og andre morsome ting som skjer, så vi kan jo glede oss over at de månedene forhåpentligvis flyger avgårde

Anbefaler deg å slutte på p piller så fort som mulig dersom dere planlegger å prøve i desember! Det er MANGE som sliter med å få det til pga p-pillene som ødelegger-. Jo lengre de er ute av kroppen før prøvetid jo bedre. Bruk eller kondom eller annen prevansjon, hormonspiral feks,. Bare et tips =) 

 

Anonymous poster hash: d774b...3e0

[Anonym bruker]

Siri83: Deltid skole, svært lite på skolen. PPU hvis det sier deg noe? 😃 60 % minimum hver uke, ofte 80 og 100! Så litt ujevnt, men opp mot 100! Har også to ekstrajobber ved siden av dette (skriver for et magasin 5 timer i uken, og jobber ekstra som servitør i heavy perioder som sommer, konfirmasjon og julebordsesonger)! Så har nok jobb til 100 %, men ønsker 100 i den ene jobben så jeg kan kutte ut ekstrajobber etterhvert! Holder foreløpig fast ved de 😊

 

Anonymous poster hash: ae92f...243

[ønskerbebis]

Siri83: Deltid skole, svært lite på skolen. PPU hvis det sier deg noe? 😃 60 % minimum hver uke, ofte 80 og 100! Så litt ujevnt, men opp mot 100! Har også to ekstrajobber ved siden av dette (skriver for et magasin 5 timer i uken, og jobber ekstra som servitør i heavy perioder som sommer, konfirmasjon og julebordsesonger)! Så har nok jobb til 100 %, men ønsker 100 i den ene jobben så jeg kan kutte ut ekstrajobber etterhvert! Holder foreløpig fast ved de 😊

 

Anonymous poster hash: ae92f...243

60 % er jobb forresten, ikke skolen! Ønskerbebis her! 😃👍

[Siri83]

Ønskerbebis: Så flink du er da! Jeg har også muligens jobb og skole til høsten, som til sammen blir litt over 100%, men jeg tenker at vi bare får stå på nå, mens vi ikke har barn Jeg skal starte prøving i aug/sept , så jeg får bare krysse fingrene for at formen er god (hvis jeg er så heldig å bli gravid), så jeg får gjenomført det jeg skal.

 

Ha en fin dag! Her regner det, og det er faktisk litt deilig, for da er det ikke så ille å sitte inne å jobbe

[ønskerbebis]

Ønskerbebis: Så flink du er da! Jeg har også muligens jobb og skole til høsten, som til sammen blir litt over 100%, men jeg tenker at vi bare får stå på nå, mens vi ikke har barn Jeg skal starte prøving i aug/sept , så jeg får bare krysse fingrene for at formen er god (hvis jeg er så heldig å bli gravid), så jeg får gjenomført det jeg skal.

 

Ha en fin dag! Her regner det, og det er faktisk litt deilig, for da er det ikke så ille å sitte inne å jobbe

Her regner det også, hatt siste eksamen i dag og endelig kommet hjem fra en lang dag på jobben! Deilig med noen fridager nå 😊 Går greit å jobbe mye i perioder, men gleder meg til å ha kun 100% å tenke på. Syns bare det er deilig å få spart opp litt nå, kjekt med en buffer!

[Anonym bruker]

Hei igjen alle sammen! Hvordan går det med dere alle? 

 

Ønskerbebis her, jeg har byttet navn og starter på nytt her inne. Men ville bare fortelle en gledelig nyhet til dere som jeg har luftet frustrasjon til tidligere! I går ble jeg og samboer enige om å starte en familie. Jeg har 4 mnd med p-plaster igjen, og mest sannsynlig kjøper jeg ikke ny prevansjon og starter derfor prøving i desember! Usikker hvor mye hard prøving det blir de første mnd, men null prevansjon er i allefall en start!

 

Jeg hadde sett for meg at det ikke ble barn på flere år enda. Har bestemt meg for at vi har det som trengs på plass, og at det er viktigere for meg å få barn nå enn å vente på fast jobb, ekteskap osv. Vi kommer uansett til å gifte oss, og jobben den kommer. I mellomtiden har vi god økonomi på bare hans lønn om det skulle skjære seg helt, selv tror jeg ikke det blir noe problem. Jeg har aldri hatt problemer med å få jobb før, så har bestemt meg for å følge hjertet og hoppe i det.  Er engstelig og redd, plutselig ble alt så mye mer virkelig enn bare drømmer her jeg sitter! Fantastisk. Svever på en sky, og håper at vi blir gravide i løpet av det første året om ikke annet. 

 

Det var som om det plutselig gikk et lys opp for han, og at han må overvinne hinderet før han vet hvordan det faktisk er å ha barn. Det er nok ikke så skummelt som han tror! 

 

Håper det går bra med dere andre også? 

 

Ønskerbebis  

Anonymous poster hash: e2b0a...14d

[Leirha]

Vi venter til neste måned bare.
Så det er ikke så lang venting

[Anonym bruker]

Vi venter til neste måned bare.

Så det er ikke så lang venting

Stas! 😃😃😃 Jeg har bestemt meg for å bruke de neste 4 mnd på å gå ned noen kilo, og spare penger for harde livet! Bare tilfelle spiren skulle sitte på 1. forsøk! 😊 Syns det var bortkastet med 3 mnd prevansjon for 300 kr rett i dass. Det er kun 3 mnd og så lenge vi starter har jeg ikke såååå hastverk bare jeg er i gang 😊😊 Ønskerbebis

 

Anonymous poster hash: e2b0a...14d

[Anonym bruker]

Her står vi fast, - jeg ønsker barn (nå - i går) og han vil vente (¤#/)....

Babysyken er ikke blitt bedre - når jeg ser poster som "hjelp jeg er gravid", så får jeg så vondt inni meg og kunne ønske jeg var den som var gravid - jeg som har ventet på dette så lenge nå. Føler meg vel som de som har prøvd å få barn i flere år, men som ikke får det til og det i følge en dokumentar er det vel det jeg er: ufrivillig barnløs.

Lurer stadig på om forholdet er verdt dette om det viser seg at han ikke snart ombestemmer seg, hva er liksom viktigst? Det å få barn eller beholde et forhold som man ellers er fornøyd med?

 

Jeg føler tiden renner i fra meg og er i tvil om hva som er riktig, vil jo egentlig ikke presse han - samtidig som jeg er overbevist om at han bare er redd og vil bli glad om jeg skulle vært gravid.

 

Kunne virkgelig ønske at dette var litt enklere og at bare kunne kaste fra meg babyønsket - eller at han bare skulle begynne å ville prøve...

 

(Velger å ta denne som AB denne gangen...)

Anonymous poster hash: 8edd2...184

[Anonym bruker]

 

Her står vi fast, - jeg ønsker barn (nå - i går) og han vil vente (¤#/)....

Babysyken er ikke blitt bedre - når jeg ser poster som "hjelp jeg er gravid", så får jeg så vondt inni meg og kunne ønske jeg var den som var gravid - jeg som har ventet på dette så lenge nå. Føler meg vel som de som har prøvd å få barn i flere år, men som ikke får det til og det i følge en dokumentar er det vel det jeg er: ufrivillig barnløs.

Lurer stadig på om forholdet er verdt dette om det viser seg at han ikke snart ombestemmer seg, hva er liksom viktigst? Det å få barn eller beholde et forhold som man ellers er fornøyd med?

 

Jeg føler tiden renner i fra meg og er i tvil om hva som er riktig, vil jo egentlig ikke presse han - samtidig som jeg er overbevist om at han bare er redd og vil bli glad om jeg skulle vært gravid.

 

Kunne virkgelig ønske at dette var litt enklere og at bare kunne kaste fra meg babyønsket - eller at han bare skulle begynne å ville prøve...

 

(Velger å ta denne som AB denne gangen...)

 

Anonymous poster hash: 8edd2...184

 

Hei igjen, Ønskerbebis her! 

 

Jeg vet akkurat hvordan du har det! Har hatt det sånn i flere år, siden jeg var 22 ca. Er 25 1/2 nå. Og det er SÅ vondt. Sier han hvorfor? Hvor gamle er dere? 

 

Får håpe du er like heldig som meg og har en samboer som plutselig en dag synes det er greit selv om han kanskje ikke er helt "klar" og aldri vil bli det. Det var vel kanskje det min innså, at det uansett vil være skummelt å bli pappa! Krysser fingrene for at det ordner seg for deg også! 

 

 

Anonymous poster hash: e2b0a...14d

[Ulvinne83]

Hei, jenter!

 

Jeg er nå i min siste periode med ikke-prøving. Kastet pillene i mai for å "preppe" kroppen og har brukt kondom/hoppe av i svingen fram til nå. Etter neste mens er det fritt fram

 

Jeg synes det er kjempeskummelt.. Bare vet at det kommer til å bli en kjempestor forandring å bli mamma og jeg fokuserer altfor mye på alt som ikke er moro.. Type mindre reising, mindre søvn, utgifter osv.. Men jeg håper og tror at jeg glemmer alt det når (hvis, for det er jo ingen selvfølge at jeg er fertil, har jo aldri prøvde dette før) jeg har det lille nøstet i armene mine. Mannen min (for nå er vi endelig gift, jippi!) har vært veldig klar for barn et halvt år nå, så vi har egentlig bare ventet for å få unna bryllup og bryllupsreisa først. Jeg vet ikke hvorfor mannen min plutselig ble så baby-syk, men kanskje fordi han har en kompis som har et lite barn og de har snakket om å ta pappa-perm sammen. Også begynner jo han å nærme seg 30 også (jeg blir 31).

 

Jeg savner den "vil så gjerne ha barn så det gjør vondt"-følelsen. Spesielt nå. Skulle ønske jeg gledet meg mer og ikke var så nervøs. Men da hadde det sikkert gjort veldig vondt hvis vi ikke hadde fått det til og kanskje jeg hadde stresset med å bli gravid. Ikke vet jeg, spennende blir det uansett..!

 

Håper at alle her inne får lov til å lage baby snart iallfall!

 

AB: Det er vanskelig å si hva som er viktigst for deg; å få et barn eller vente på en mann som egentlig er perfekt for deg, men som kanskje aldri blir klar. Hvis du skulle gått fra han så tar det uansett tid å finne en ny og så bli klar med han til å få barn. Innen da kan jo kanskje kjærsten din ha lyst? Men jeg råder deg å følge magefølelsen din. Hvis du faktisk ikke tror at han blir klar noen gang så er det jo et ganske stort område i livet deres som dere er helt uenige om. Det er ikke moro å gå og mase og vente og håpe. Og det er ikke moro å bli mast på og føle at man holder igjen partneren sin. Har du snakket med han om han tror han blir klar? Har du fortalt han at dere burde kanskje gå fra hverandre hvis dere vil så forskjellige ting? Masse lykke til iallfall!!

[IreneUtålmodig]

Jaja da begynner prøvetiden om en mnd :-P

Mye tanker i hode, er lett overvektig (9) kg over ideelle vekt.

Bør jeg gå opp de anbefalte 12 kg's , bør jeg gå ned i vekt eller stå stille

 

Får jeg trent zumba og raske gåturer, må jeg kutte ned på den faste 3 timers treningsøkten 4 ganger i uka.

 

Er egentlig litt avhengig av glidemiddel , men det må jeg vel slutte med.

[trøndermammasnart]

IreneUtålmodig: Det finnes glidemiddel som du kan bruke om du vil bli gravid, tror faktisk det finnes glidemiddel som gir ekstra "fart" til sædcellene også, husker ikke bare hvor Men det er det sikkert noen andre her som gjør^^

[IreneUtålmodig]

Er vist et glidemiddel som heter preseed, 200 kr for 9 doser.

Skader kanskje ikke å prøve?

Har ustabil mensen så vet aldri når EL er , men 9 ganger holder til iallefall 1 pp

[Gjest Blomsterbed]

Hei.

Jeg har over det siste året begynt å bli veldig klar for å starte prøving. Har tidligere diskutert med mannen, og han sier det vil skje før jeg er 30. "Problemet" er bare at det er fremdeles noen år til.. (Har passert 25, men enda noen år til 30..). Alle forhold ligger til rette. Jobb, bolig, bil etc. Har sett i tidligere tråder om hva ulike forumdeltakere mener om lignende situasjoner. Vet jo heller ikke hvor lang tid det vil ta å få til.. Jeg vil ikke være masete ovenfor mannen, så det jeg synes er vanskelig nå er; hvordan starte samtalen om å starte tidligere?

[Wiiga]

Prøv å kom fram til et konkret tidspunkt, det hjalp for meg Da hadde jeg noe og se fram til, pluss at jeg ikke trengte og mase Kom fram til hvilke mnd og år dere starter. Han blir nok ikke noe mer klar nå enn senere uansett

 

Vi har nå prøvd i 4-5 mnd, så det kan fort ta litt tid også

[kristinehufine]

Hei.

Jeg har over det siste året begynt å bli veldig klar for å starte prøving. Har tidligere diskutert med mannen, og han sier det vil skje før jeg er 30. "Problemet" er bare at det er fremdeles noen år til.. (Har passert 25, men enda noen år til 30..). Alle forhold ligger til rette. Jobb, bolig, bil etc. Har sett i tidligere tråder om hva ulike forumdeltakere mener om lignende situasjoner. Vet jo heller ikke hvor lang tid det vil ta å få til.. Jeg vil ikke være masete ovenfor mannen, så det jeg synes er vanskelig nå er; hvordan starte samtalen om å starte tidligere?

Jeg satt meg ned og tok en skikkelig prat. Sa hva jeg mente (les: hva jeg ønsket og lengtet etter og hvor mye det betyr for meg). Sa at jeg selvfølgelig ønsket at han også vil det like mye som meg, men at jeg også er redd og kommer nok til å bli skremt når testen viser positiv. Spurte hva han ventet på. Sa at vi har alt vi trenger på plass, og at dersom vi skal vente på at alt er lagt til rette kommer det aldri til å bli noe av. Sa også at jeg har ønsket barn lenge, men ikke har villet mase på han når jeg visste han ikke var klar! Slutta på prevensjon 15. August, så det funka tydeligvis 😉😉

[Marie2592]

Samboer og jeg startet i april 2014. Pp1 - ikke gravid. Stoppet mai-juli og begynte å prøve igjen i juli. Ble gravid i august pp2, men mistet i uke 5. Ikke fått tilbake mensen enda, men fikk positiv el-test i dag. Men vi skal ikke prøve mer etter at jeg har fått mensen (hvis jeg ikke har blitt gravid igjen da) fordi vi er på leilighetssjakt og mannen skal bytte jobb. Prøver igjen så fort disse to tingene er på plass Kan nesten ikke vente...