Andre som venter på å starte prøving?

[Ulvinne83]

Ønskerbebis: Jeg har hatt det sånn noen ganger, spesielt da mine venninner fikk babier. Da gjorde det fysisk vondt og jeg kan nesten ikke se en reklame for Pampers uten å grine Men det går bedre nå. Hvor gammel er du og typen din? Samboeren min ville også at vi skulle ha fast begge to, men så gikk han bort fra det siden vi begge jobber i helsevesenet også. Nå fikk jeg heldigvis fast jobb i januar da jeg byttet arbeidsplass så ting har en tendens til å ordne seg og det gjør det sikkert for deg også Det er iallfall helt normalt å være så babysyk, synes jeg. Det har heldigvis roet seg siste året, men det tror jeg er fordi det har skjedd så mye annet (hus, forlovelse, hund). Kan hjelpe å få tankene på noe annet

 

Brødskorpa: You an me both, jeg har lest massssse på nettet og funnet ut hvordan man bør forberede seg best mulig og bla, bla, bla. Så derfor slutter jeg meg til din konklusjon; at det er INGENTING galt i å være godt forberedt

[ønskerbebis]

Brødskorpa og ulvinne83. Jeg er 25, han 26 Sammen nesten 5 år, hus, hund, han har fast jobb med bedre lønn enn de fleste og jeg er mer eller mindre ferdig utdannet. Hørt det tar tid med fast jobb i skolen.. Får krysse fingrene! I mellomtiden bygger jeg rede! Pusser opp, passer på å ha ting i orden. Da kan han nesten ikke si nei etterhvert

[rosa sukkerspinn]

Jeg vil vente et par mnd fordi jeg nettopp har fått ny jobb, men er bare vikar! Er vikar i ca et år siden hun jeg jobber for er ute i permisjon med en lite baby akkurat nå.
Blir litt feil om jeg hadde blitt gravid nå, og måtte ut i permisjon før hun er ferdige med permisjonen sin :-)

[Stoltfrøken]

Hei! Jeg er ny her og trenger litt råd.

 

Jeg og samboer venter med å prøve fordi vi må spare opp litt penger.Jeg har forsøkt å planlegge litt når det passer å bli gravid (i den grad man kan planlegge noe sånt),både med tanke på bhg-plass og skole for min egen del.

 

Problemet er at hver gang jeg forsøker å snakke "ordentlig" med samboer om å prøve,blir han kjempenervøs og lukker seg som en østers...Han sier han får prestasjonsangst av tanken på å "prøve" og mener det er noe som bør "skje av seg selv".. Og jeg må jo si at jeg skjønner han!Det er et stort,skummelt steg for oss begge,og han er tross alt en mann,ikke en avls-hingst..

 

Det jeg lurer på er hva vi kan gjøre?Vil jo gjerne at dette skal gå for seg uten at samboer blir stresset,men jeg har ikke samvittighet til å slutte på p-pillene bak hans rygg.Og hvis vi skal unne oss den luksusen det er å la ting skje naturlig,må vi vente så innmari lenge..

 

Huff,dette ble langt,beklager det

 

PS: at han faktisk vil ha barn er det ingen tvil om,han har vært klar myye lengre enn meg!

[ønskerbebis]

Hei! Jeg er ny her og trenger litt råd.

 

Jeg og samboer venter med å prøve fordi vi må spare opp litt penger.Jeg har forsøkt å planlegge litt når det passer å bli gravid (i den grad man kan planlegge noe sånt),både med tanke på bhg-plass og skole for min egen del.

 

Problemet er at hver gang jeg forsøker å snakke "ordentlig" med samboer om å prøve,blir han kjempenervøs og lukker seg som en østers...Han sier han får prestasjonsangst av tanken på å "prøve" og mener det er noe som bør "skje av seg selv".. Og jeg må jo si at jeg skjønner han!Det er et stort,skummelt steg for oss begge,og han er tross alt en mann,ikke en avls-hingst..

 

Det jeg lurer på er hva vi kan gjøre?Vil jo gjerne at dette skal gå for seg uten at samboer blir stresset,men jeg har ikke samvittighet til å slutte på p-pillene bak hans rygg.Og hvis vi skal unne oss den luksusen det er å la ting skje naturlig,må vi vente så innmari lenge..

 

Huff,dette ble langt,beklager det

 

PS: at han faktisk vil ha barn er det ingen tvil om,han har vært klar myye lengre enn meg!

 

Hei du! 

Så han er klar for barn, men vil ikke bruke ordet "prøve"? Hvis jeg forstår det riktig   Det jeg hadde gjort er å ta en prat og spørre om det er greit at du slutter på prevansjon, så skjer det hvis det skjer? Han trenger jo ikke vite at du holder styr på både eggløsning, syklus og evt. tester dette. Du kan jo bare gjøre det, og være litt ekstra pågående i den perioden? Hvis han er klar for barn og sier det er greit å droppe prevansjon, ser jeg ikke hva som er galt i det i allefall. Når barnet er i magen blir han sikkert enda mer klar!   

[ønskerbebis]

 

Hei! Jeg er ny her og trenger litt råd.

 

Jeg og samboer venter med å prøve fordi vi må spare opp litt penger.Jeg har forsøkt å planlegge litt når det passer å bli gravid (i den grad man kan planlegge noe sånt),både med tanke på bhg-plass og skole for min egen del.

 

Problemet er at hver gang jeg forsøker å snakke "ordentlig" med samboer om å prøve,blir han kjempenervøs og lukker seg som en østers...Han sier han får prestasjonsangst av tanken på å "prøve" og mener det er noe som bør "skje av seg selv".. Og jeg må jo si at jeg skjønner han!Det er et stort,skummelt steg for oss begge,og han er tross alt en mann,ikke en avls-hingst..

 

Det jeg lurer på er hva vi kan gjøre?Vil jo gjerne at dette skal gå for seg uten at samboer blir stresset,men jeg har ikke samvittighet til å slutte på p-pillene bak hans rygg.Og hvis vi skal unne oss den luksusen det er å la ting skje naturlig,må vi vente så innmari lenge..

 

Huff,dette ble langt,beklager det

 

PS: at han faktisk vil ha barn er det ingen tvil om,han har vært klar myye lengre enn meg!

 

Hei du! 

Så han er klar for barn, men vil ikke bruke ordet "prøve"? Hvis jeg forstår det riktig   Det jeg hadde gjort er å ta en prat og spørre om det er greit at du slutter på prevansjon, så skjer det hvis det skjer? Han trenger jo ikke vite at du holder styr på både eggløsning, syklus og evt. tester dette. Du kan jo bare gjøre det, og være litt ekstra pågående i den perioden? Hvis han er klar for barn og sier det er greit å droppe prevansjon, ser jeg ikke hva som er galt i det i allefall. Når barnet er i magen blir han sikkert enda mer klar!   

 

Altså.. det skjer jo ikke av seg selv om du bruker p-piller.. Så han kan jo ikke bruke det som et argument mener jeg.. Da må han jo la deg slutte hvis det skal skje..

[Frk B.]

Chr22. Jeg å samboeren er i prøvefasen selv. :-) Eneste tiltake vi har fjort nå er å slutte på prevensjons. :-) Jeg har ikke kontroll på når el er engang. ;-) Ja, det er en litt skummel ting vi har begitt oss ut på. :-) Men spennende også da :-)

[Alketa]

CHR22, jeg venter fortsatt på å starte prøvingen, Mannen aksepterte at jeg sluttet på pillen (sa at han da fikk selv sørge for prevansjonen.) Så går ann å slutte med pillen bare han blir informert, kan jo være greit å la kroppen stabilisere seg uten pillen før prøving også...

[Stoltfrøken]

 

Hei! Jeg er ny her og trenger litt råd.

 

Jeg og samboer venter med å prøve fordi vi må spare opp litt penger.Jeg har forsøkt å planlegge litt når det passer å bli gravid (i den grad man kan planlegge noe sånt),både med tanke på bhg-plass og skole for min egen del.

 

Problemet er at hver gang jeg forsøker å snakke "ordentlig" med samboer om å prøve,blir han kjempenervøs og lukker seg som en østers...Han sier han får prestasjonsangst av tanken på å "prøve" og mener det er noe som bør "skje av seg selv".. Og jeg må jo si at jeg skjønner han!Det er et stort,skummelt steg for oss begge,og han er tross alt en mann,ikke en avls-hingst..

 

Det jeg lurer på er hva vi kan gjøre?Vil jo gjerne at dette skal gå for seg uten at samboer blir stresset,men jeg har ikke samvittighet til å slutte på p-pillene bak hans rygg.Og hvis vi skal unne oss den luksusen det er å la ting skje naturlig,må vi vente så innmari lenge..

 

Huff,dette ble langt,beklager det

 

PS: at han faktisk vil ha barn er det ingen tvil om,han har vært klar myye lengre enn meg!

 

Hei du! 

Så han er klar for barn, men vil ikke bruke ordet "prøve"? Hvis jeg forstår det riktig   Det jeg hadde gjort er å ta en prat og spørre om det er greit at du slutter på prevansjon, så skjer det hvis det skjer? Han trenger jo ikke vite at du holder styr på både eggløsning, syklus og evt. tester dette. Du kan jo bare gjøre det, og være litt ekstra pågående i den perioden? Hvis han er klar for barn og sier det er greit å droppe prevansjon, ser jeg ikke hva som er galt i det i allefall. Når barnet er i magen blir han sikkert enda mer klar!   

 

 

Haha,når du sier det på den måten høres det jo litt spesielt ut   

 

Men det stemmer jo for så vidt,han blir nervøs når det liksom blir en offisiell "prøveperiode", i motsetning til hvis man bare   etter humøret.

 

Men det var et ålreit tips du kom med,jeg skal foreslå det ved neste anledning    Han blir nok klar når han ser den positive testen,men som sagt skjønner jeg at han er litt redd for å ikke prestere når det først teller..

[Stoltfrøken]

Chr22. Jeg å samboeren er i prøvefasen selv. :-) Eneste tiltake vi har fjort nå er å slutte på prevensjons. :-) Jeg har ikke kontroll på når el er engang. ;-) Ja, det er en litt skummel ting vi har begitt oss ut på. :-) Men spennende også da :-)

 

 

CHR22, jeg venter fortsatt på å starte prøvingen, Mannen aksepterte at jeg sluttet på pillen (sa at han da fikk selv sørge for prevansjonen.) Så går ann å slutte med pillen bare han blir informert, kan jo være greit å la kroppen stabilisere seg uten pillen før prøving også...

 

Ja,det er kjempespennende! Kribler i magen allerede   

 

Jeg tenker også at jeg vil la kroppen stabilisere seg,jeg har gått på en eller annen form for prevensjon ganske lenge nå.. Det blir nok bra til slutt! Det er bare så fort gjort å bli litt gal når alt sammen fremdeles foregår oppe i hodet og ikke blir satt ut i praksis 

[ønskerbebis]

 

 

Hei! Jeg er ny her og trenger litt råd.

 

Jeg og samboer venter med å prøve fordi vi må spare opp litt penger.Jeg har forsøkt å planlegge litt når det passer å bli gravid (i den grad man kan planlegge noe sånt),både med tanke på bhg-plass og skole for min egen del.

 

Problemet er at hver gang jeg forsøker å snakke "ordentlig" med samboer om å prøve,blir han kjempenervøs og lukker seg som en østers...Han sier han får prestasjonsangst av tanken på å "prøve" og mener det er noe som bør "skje av seg selv".. Og jeg må jo si at jeg skjønner han!Det er et stort,skummelt steg for oss begge,og han er tross alt en mann,ikke en avls-hingst..

 

Det jeg lurer på er hva vi kan gjøre?Vil jo gjerne at dette skal gå for seg uten at samboer blir stresset,men jeg har ikke samvittighet til å slutte på p-pillene bak hans rygg.Og hvis vi skal unne oss den luksusen det er å la ting skje naturlig,må vi vente så innmari lenge..

 

Huff,dette ble langt,beklager det

 

PS: at han faktisk vil ha barn er det ingen tvil om,han har vært klar myye lengre enn meg!

 

Hei du! 

Så han er klar for barn, men vil ikke bruke ordet "prøve"? Hvis jeg forstår det riktig   Det jeg hadde gjort er å ta en prat og spørre om det er greit at du slutter på prevansjon, så skjer det hvis det skjer? Han trenger jo ikke vite at du holder styr på både eggløsning, syklus og evt. tester dette. Du kan jo bare gjøre det, og være litt ekstra pågående i den perioden? Hvis han er klar for barn og sier det er greit å droppe prevansjon, ser jeg ikke hva som er galt i det i allefall. Når barnet er i magen blir han sikkert enda mer klar!   

 

 

Haha,når du sier det på den måten høres det jo litt spesielt ut   

 

Men det stemmer jo for så vidt,han blir nervøs når det liksom blir en offisiell "prøveperiode", i motsetning til hvis man bare   etter humøret.

 

Men det var et ålreit tips du kom med,jeg skal foreslå det ved neste anledning    Han blir nok klar når han ser den positive testen,men som sagt skjønner jeg at han er litt redd for å ikke prestere når det først teller..

 

 Ja min elskling er ikke klar for barn enda, så jeg forstår hvordan du har det på en måte. Han er jo absolutt ikke klar da, så er jo litt annerledes! Men tror nok de tenker at det er veldig skummelt med så mye ansvar og at livet forandrer seg så mye. Alt dreier seg jo om barnet, så jeg forstår jo at det er skummelt. Jeg også syns det er skremmende å tenke på. Når testen blir positiv her første gang kommer jeg selvfølgelig til å få et sug i magen og tenke at det er litt skummelt.. Forskjellen er bare at jeg vet at jeg takler det, tror min andre halvdel ikke tenker han er helt der enda.. Tror han hadde følt seg veldig usikker! 

 

Masse masse lykke til! Høres ut som han er litt på gli om ikke annet 

[Alketa]

Hvor klare er dere?

 

Lå og tenkte på det i dag morges og hvor mange planer man har i hodet i forholdet til om man noen gang skulle være så heldig å få en liten en...

 

Vi har jo ikke startet prøvingen, heller ikke sikker på når det skjer (og om det kommer til å skje). Allikevel vet jeg at jeg skal ha bed-sidecrib, jeg har bestemt meg for reisevogn (praktisk på flyturer som det nok blir noen av med avstand til familie). Jeg har funnet på ebay og har på watchlisten en kul tskjorte med "skjellett med baby inni , ser liksom for meg at jeg tar den på meg når nyheten skal deles :-) ", stelleveske som er bare så søøt   og et par andre små ting til en eventuell liten en...

For tiden tenker jeg mye på hvilket sykehus jeg vil føde ved... (seriøst liksom...)

 

Blir jo gal - man prøver å unngå å tenke, men så tenker man allikevel. Og å bestemme seg for ting som fødested osv før man i det hele tatt har klart å bli enige om å starte prøvingen er jo bare galskap. Får vel bare legge til at jeg inntil videre har beholdt litt fornuft og klart å motstå å begynne å handle inn... 

[Loppen]

Jeg kjenner meg igjen i det dere begge skriver. Nå nærmer det seg prøving for oss, men jeg har lenge sett på alt mulig på nettet. Googlet tester av det ene og det andre. Jeg har funnet noen favoritter jeg har lagret på pc, men enda har jeg klar å holde meg vekke fra å kjøpe noe Det er så mye fint både til mor og barn der ute. Far ogsånfor den saks skyld Det som er positivt er vel at vi får god tid til å bestemme oss hehe

[Loppen]

Vi skal starte i april allerede Slik syklusen er nå vil en eventuell termin bli i midten av januar. Det passer oss fint. Jeg vet det er ingen garanti for når eller om en blir gravid, men jeg klare ikke å ikke håpe på at det klaffer fort.

 

Fikk forresten et bilde av en ul nå. Guuuriland. Det hjelpet jo på babysyken Herlig bilde da Det er et tantebarn

[Stoltfrøken]

Hvor klare er dere?

 

Lå og tenkte på det i dag morges og hvor mange planer man har i hodet i forholdet til om man noen gang skulle være så heldig å få en liten en...

 

Vi har jo ikke startet prøvingen, heller ikke sikker på når det skjer (og om det kommer til å skje). Allikevel vet jeg at jeg skal ha bed-sidecrib, jeg har bestemt meg for reisevogn (praktisk på flyturer som det nok blir noen av med avstand til familie). Jeg har funnet på ebay og har på watchlisten en kul tskjorte med "skjellett med baby inni , ser liksom for meg at jeg tar den på meg når nyheten skal deles :-) ", stelleveske som er bare så søøt   og et par andre små ting til en eventuell liten en...

For tiden tenker jeg mye på hvilket sykehus jeg vil føde ved... (seriøst liksom...)

 

Blir jo gal - man prøver å unngå å tenke, men så tenker man allikevel. Og å bestemme seg for ting som fødested osv før man i det hele tatt har klart å bli enige om å starte prøvingen er jo bare galskap. Får vel bare legge til at jeg inntil videre har beholdt litt fornuft og klart å motstå å begynne å handle inn... 

 

 

Hei

 

Jeg er 26 år, og ny her

Jeg har det litt som deg Alketa. jeg vet hvilken vogn jeg vil ha og jeg vet også at jeg vil ha bedsibecrib Og jeg legger også paner for hvordan vi skal fortelle nyheten når jeg evt blir gravid, vi tenker visst på mye av det samme I tilleg så har jeg tenkt på en haug med andre ting som har med baby, og barn å gjøre, som oppdragelse, permisjonstid, barnerom, ferie med barn, and the list goes on :-P

 

Vi skal ikke starte prøvingen før november (prøver å lirke det til å bli oktober ), så man kan vel kanskje si at jeg er litt over-klar?

 

Hva er det som gjør at det er så usikkert når dere evt skal starte prøing? Skjønner det som at dere er uenig om tidspunkt/ mannen din ikke er helt klar enda?  

Det er ikke noe gøy å gå å vente når men er så klar hvertfall, hele babygreia blir litt altoppslukende.

Jeg er i alle fall SUPERKLAR! 

 

Har tenkt på mye av det samme som dere,så jeg kjenner at jeg gleder meg veldig! Vi venter (forhåpentligvis ikke lenger enn til sommeren) pga skole/jobb-situasjon,samt barnehageplass.Og så må mannen slippe tak i prestasjonsangsten   men han er minst like klar som meg,så det er litt (les: veldig!) vanskelig å bare lese og ikke prøve.. Føler meg ganske desperat 

[Loppen]

Her er det ingenting i veien med prestasjonsangsten i alle fall Alketa Etter de vi tror var en sa for et par år siden, uten prøving, tror mannen dette skal bli en dans på roser. Jeg håper han har rett da

[april2011mamma]

Vi starter også prøvingen i april loppen! :-)

Blir spennende! Etter en ma for tre uker siden i uke 12 av svangerskapet, blir dette ekstra spennende... :-) mistet tvillinger.. Får se hvordan dette går:-) 😊

[Alketa]

 

Hva er det som gjør at det er så usikkert når dere evt skal starte prøing? Skjønner det som at dere er uenig om tidspunkt/ mannen din ikke er helt klar enda?  

Det er ikke noe gøy å gå å vente når men er så klar hvertfall, hele babygreia blir litt altoppslukende.

 

Vel, vi har vel bestemt oss for tidspunkter før og så når alt kommer til alt så vil han vente til hus og stasjonsvogn alle de greiene der er i orden... (vi har faste stillinger, så jeg klarer ikke å la meg bekymre av det...)

Nå satser jeg på en start til sommer/sensommer, jeg har satt en dato (som han vet om og delvis har akseptert) - men kan jo ikke akkurat tvinge han til å "ikke hoppe av i svingen" heller om han igjen finner ut at han vil vente...

Er jo litt sånn tveegget også dette her, så selv om jeg i blant håper på at jeg skulle være gravid - så håper man samtidig at man ikke er gravid på grunn av han. Man vet jo ikke hva en graviditet fører med seg, om barnet er 100% friskt eller om jeg feks overlever barndommen til barnet - føler det er mye å putte på en annen part som ikke ønsker det selv (ennå), om ikke alt går som "planen"... (Han vil ha barn altså - bare ikke enda...)

[Ulvinne83]

Hmm... Jeg hadde tenkt til å slutte på pilla neste måned slik at kroppen min kan godgjøre seg litt til september. Men nå sa en kollega av meg (ifm noe helt annet) at hun fikk masse kviser da hun sluttet på pilla for noen år tilbake og nå ble jeg plutselig veldig bekymra for å se ut som et pizzatryne når jeg gifter meg i juli Hva synes dere? Burde jeg vente med å slutte til etter bryllupet eller skal jeg blåse i evt kviser og holde meg til planen? Noen erfaringer?

[Loppen]

Alltid gøy med andre som skal starte samtidig Håper det skjer fort for oss

 

Alketa: Det er ikke lett å kjenne på de følelsene der. Selv vil man så gjerne, men det er ingen god følelse overfor mannen. Man er tross alt to om dette. Det er fort gjort å "glemme" mannen oppi dette føler jeg. Når vi nå er der vi er, er jeg glad for at jeg ikke har blitt gravid før mannen har vært klar. Det er noe med det å glede seg sammen Det er ikke mer enn et par mnd siden han ikke var klar. Han ville nesten ikke høre om jeg pratet om det. Godt når han fant ut han var klar

[Loppen]

Ulvinne83v: Jeg sluttet på pillen for tre år siden. Jeg kan ikke huske at jeg fikk noe særlig problemer med kviser. Kanskje en og annen, men det var det. Jeg var ikke noe særlig plaget før jeg begynte på pillen heller. Kanskje det har noe å si? Det er vel store forskjeller på hvordan kroppen reagerer. Syklusen min stabiliserte seg ganske med en gang etter slutt. Det som var rart var at 1 år ca etter dette igjen var det fortsatt stabilt, men mensen endrert seg litt og har forblitt slik.

[Alketa]

Alltid gøy med andre som skal starte samtidig Håper det skjer fort for oss

Alketa: Det er ikke lett å kjenne på de følelsene der. Selv vil man så gjerne, men det er ingen god følelse overfor mannen. Man er tross alt to om dette. Det er fort gjort å "glemme" mannen oppi dette føler jeg. Når vi nå er der vi er, er jeg glad for at jeg ikke har blitt gravid før mannen har vært klar. Det er noe med det å glede seg sammen Det er ikke mer enn et par mnd siden han ikke var klar. Han ville nesten ikke høre om jeg pratet om det. Godt når han fant ut han var klar

Godt å se at det finnes håp for at vi sammen kan være spente på om det klaffet denne måneden:-)

 

Ulvinne83, sluttet på pillen for noen årsiden ikke opplevd noe kviseutbrudd bortsett fra de 3 som varsler mensen :-) men har aldri slitt med kviser heller...

[ønskerbebis]

Morsomt å se at andre har de samme følelsene som meg! Gleder meg forferdelig til å gå gravid, fortelle spesielt foreldre, søsteren min og svigers at de skal bli besteforeldre og tante Gleder meg til masse lange dager sammen med en liten blanding av meg og elsklingen! Klarer nesten ikke vente! Jeg har kjøpt noen bøker på nettet, ellers ingenting. Blir nok lenge til prøving her, minst to år tenker jeg :/ Altfor lenge! Får jeg fast jobb så får kanskje pipa en annen lyd da! Fikk beskjed om at vi kunne diskutere på nytt da. Så nå håper jeg på fast jobb og å bli ferdig med deltidsstudium som tar to år til! Da skal jeg forhåpentligvis snart ønske et lite kjærlighetsbarn velkommen! Drømte senest i natt at jeg fødte, våknet og var så utrolig skuffet :/

[Loppen]

Vi får skylde på biologien eller noe. Man føler seg jo gal av og til. Innbiller seg ting som ikke er reelt og håper på mirakler    For de flestre av oss kommer del til å ordne seg før eller siden. Det er vel bare det at vi føler at det heller burde være før. Jeg kjenner meg igjen i nesten alt dere sier. Det er ikke lett å føle så sterkt for noe, som virker så fjernt. De siste ukene har jeg både blitt mer og mer utålmodig, men også mer og mer glad og spent.Jeg har ikke kjøpt noen bøker, men jeg kjøpte noen el- og g.tester fo et par mnd siden. I stende for å kjøpe bøker har jeg googlet både innkjøpslister, navneforslag, foreldrepenger og kontantstøtte osv. Gleder meg veeeldig til å begynne prøvingen!

[Stoltfrøken]

Jeg er skravlesyk jeg

Vi kan jo skrive inn her  vi som har lyst, når vi skal begynne å prøve så kan vi se om det er andre som skal starte ca samme tid som oss selv? Litt vanskelig å holde oversikt bakover i tråden.

 

Vi skal starte prøvingen mest sansynlig i oktober (men mannen har ikke sagt definitivt ja til det enda, den originale planen var november). Så jeg går ut i fra oktober

Med farer for å bli oppfattet som gal må jeg innrømme at jeg har fått meg en nedtellingsapp på telefonen og det er nå  6 måneder, en uke, fem dager og 18 timer til prøvestart 

 

Irriterende at ikke baysyken kan slå inn den dagen det faktisk passer å strate prøvingen :-P Den er veldig forstyrrende for tiden, ikke lett å konsentrere seg om noe annet. Jeg gleder meg sånn til å få en liten baby . Gleder meg liksom til alt ved det, til og med til å bærer rundt på og trøste en hylskrikende baby, jeg kunne virkelig trengt en realiitetsorientering tror jeg 

 

Kanskje vi skal melde oss på den orienteringen sammen? 

 

Vi skal forhåpentligvis starte prøvingen i juni,bare tre ørsmå måneder til! Prøver å ikke lese altfor mye på nettet,men har nok saumfart det som er av nettsider likevel..