Gå til innhold

Noen som har tatt vevspørve/biopsi pga celleforandringer i livmor?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg skal og gruer meg så fryktelig mye. Er livredd for kreft også. Går rundt med klump i magen. Sist gang hadde jeg bare lette celleforandringer, men fikk plutselig brev om at jeg må ta vevsprøve:(((

 

Anonym poster: 5ede17ebe1c275129a3fe084d6cc8140

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Pust rolig ut, jeg gikk helt i kjelleren når jeg fikk beskjed om grove celleforandringer, og i ettertid kan jeg si at det verste var brevet. Det tar årevis før det i et fåtall av tilfellene utvikler seg til kreft (noen ganger går det over). Du tar biposi for å utelukke kreft, og så går du gjennom et kjapt inngrep på 10-15 min med lokalbedøvelse. Det går helt fint :-)

 

Snakket med de som jeg satt på venterom med, og de var enige at det å få beskjeden var det verste siden de ikke forstod hva det innebar.

 

Anonym poster: 612c37820b285e309cfbda69bab10798

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har oxo vært igjennom dette noen ganger, og fikk hysterisk anfall første gangen brevet kom. Var ikke vondt, fikk lokalbedøvelse, og litt kraftige blødninger rett etterpå.

Jeg begynner visst å blø lett, og legen forklarer prøvene med at de blir "ødelagt" og at det gir feil bilde. De som utførte biopsi lurte på om jeg var bløder, for det var visst ikke normalt å blø så mye under inngrepet. Så nå er jeg forbredt på et brev om ny undersøkelse hver gang jeg tar celleprøve, og har slått meg til ro med at det ikke er noe feil på prøvene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med du ønsker ærlig svar, og JA, biopsien gjør vondt!! Slik jeg har forstått det er det ikke så vanlig å sette bedøvelse før biopsien (men dette settes før en evt konisering). Men ja biopsien gjorde vondt, MEN det varte kun et par sekunder. Ingen smerte etterpå. Skulle det bli nødvendig med konsering er det ikke noe i forhold. Trenger ikke grue deg, men kan være greit å være forberedt på at du vil kjenne det...Lykke til :)

 

Anonym poster: 08c5035a7631914b4c20612a49c28d4a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med du ønsker ærlig svar, og JA, biopsien gjør vondt!! Slik jeg har forstått det er det ikke så vanlig å sette bedøvelse før biopsien (men dette settes før en evt konisering). Men ja biopsien gjorde vondt, MEN det varte kun et par sekunder. Ingen smerte etterpå. Skulle det bli nødvendig med konsering er det ikke noe i forhold. Trenger ikke grue deg, men kan være greit å være forberedt på at du vil kjenne det...Lykke til smile.png

 

Anonym poster: 08c5035a7631914b4c20612a49c28d4a

Det kan jeg ikke helt skjønne, for jeg fikk virkelig bedøvelse for biopsien... Ring og be spør, eventuelt be om det :-) HI

 

Anonym poster: 612c37820b285e309cfbda69bab10798

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det varierer nok som alt annet i helsevesenet fra klinikk til klinikk. Ingen av de jeg kjenner som har tatt biopsi har fått bedøvelse, verken på privatklinikk eller offentlig sykehus. Men man kan selvfølgelig legge inn et ønske om det og håpe på det beste :)

 

Anonym poster: 08c5035a7631914b4c20612a49c28d4a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Her kan dere lese om mine erfaringer med hensyn til å motta beskjed om at man har celleforandringer, veien frem mot konisering, samt tiden påfølgende inngrepet.

 

Rutinemessig celleprøve hos lege

Jeg fikk innkallelse til celleprøve ettersom jeg hadde bikket 25 år. Jeg tok kontakt med legen min og fikk time for rutinemessig kontroll. Ca. tre uker etter prøven fikk jeg en telefon fra legen hvor hun sa at ting ikke var som de skulle være. Noe mer informasjon ville hun forøvrig ikke gi meg. Med stor klump i magen spurte jeg henne om hun kunne si hva som var galt, hva neste steg på veien ville bli osv., men hun sa: ”Det eneste jeg kan si er at ting ikke er som det skal være. Det innebærer at du må videre til en gynekolog”. Lite visste jeg om hva som ventet meg.

 

Vevsprøve hos gynekolog

Jeg bestilte selv time på en privat klinikk ettersom jeg ønsket å få svar så fort som mulig. Ettersom jeg ikke hadde fått noen informasjon om hva jeg skulle gjøre hos gynekologen, trodde jeg bare det var samme type prøve som hos legen. Men nei, når jeg ligger i stolen med spektret i meg, ber gynekologen jeg om å hoste. I dette øyeblikk klipper han av en liten del av livmortappen min. Da jeg satte meg opp og gynekologen fortalte meg hva han hadde gjort, samt viste meg biten han hadde fjernt, begynte jeg å svette så mye at jeg holdt på å besvime. Heldigvis hadde jeg mamma med meg. Hun sørget for å få meg hjem. Jeg følte meg overkjørt og dårlig behandlet. Det var tydelig svikt både hos fastlege og hos gynekolog ettersom ingen informerte meg om hva jeg skulle utsettes for.

 

Praktisk informasjon: ved dette inngrepet kan du regne med å blø litt i påfølgende dager. Selve ”inngrepet” gjør ikke vondt, men ha gjerne noen med deg slik at du føler deg mindre sårbar, og at de kan få deg trygt hjem. Når vevsprøve er tatt tar det inntil tre uker før prøven er analysert og du får tilbakemelding. Gynekologen ringte beklageligvis ikke meg, så jeg tok kontakt med han etter tre og en halv uke. Han kunne da fortelle meg at jeg hadde celleforandringer, CIN3, og at jeg derfor ville bli innkalt til sykehuset for konisering.

 

Konisering på sykehus

Ca. En måned etter jeg fikk tilbakemelding på vevsprøven, fikk jeg komme til sykehuset å gjennomføre en såkalt konisering, hvor legen fjernet en trekantet bit ytterst på livmorstappen min med en elektroslynge. Før inngrepet fikk jeg ca. 10 minutter for å stille spørsmål til legen før vi satte i gang. Selve inngrepet tar ca. 15 min. I mitt tilfelle var prosessen som følgende: legen setter inn et stort spekter fordi han trenger god plass for selve inngrepet. Påfølgende setter han lokalbedøvelse med adrenalin i underlivet, så her må man være forberedt på litt hjertebank. Når bedøvelsen er satt inn, kjenner man ingen smerte ved resten av inngrepet. Men man må regne med å kjenne ubehageligheter grunnet et stort speker. Når inngrepet var over fikk jeg litt informasjon om hva jeg kunne vente meg i forhold til smerter , blødinger etc. Jeg ble bedt om å holde meg i ro samme dag, og avstå fra trening, bading i kar og samleie i 2-3 uker. Etter inngrepet følte jeg meg svært sårbar, men var glad for at det var over. Jeg hadde for øvrig moderate blødinger hele dagen.

 

Komplikasjoner etter konisering

Utover kvelden (samme dag som selve koniseringen) fikk jeg kraftigere blødinger samt koaguleringer av blod som kom ut i store blodklumper. Jeg blødde så mye at jeg måtte ned på sykehuset igjen. Da jeg kom ned satte en ny lege lokalbedøvelse og to sting i livmortappen for å stoppe blødingene. I tillegg la hun inn en såkalt adrenalintampong som skulle bidra til å redusere blødningene ytterligere. Jeg kunne så dra hjem for å sove, men måtte ned igjen neste morgen for å fjerne tampongen. Et par dager senere fikk jeg store smerter rundt klitoris og måtte dermed ned på sykehuset igjen. Det viste seg at jeg hadde fått urinveisinfeksjon (trolig på grunn av tampongen) og ble dermed satt på Selexid. Etter fire dager med antibiotika hadde jeg fremdeles vondt, og måtte ned på sykehuset igjen. Denne gangen ble jeg satt på en kraftigere antibiotika: Bactrim. Denne tok knekken på urinveisinfeksjonen, men bidro til en oppblomstring av sopp rundt skjedeåpningen. Jeg kjøpte da Canesten i kremform og smurte meg med denne i et par dager til svien gikk over. Nå, to uker etter inngrepet føler jeg meg bra igjen. I to uker har jeg ligget på sofaen med smerter og diverse komplikasjoner etter inngrepet. Mitt budskap i denne sammenheng er: les deg opp på internett slik at du innehar all informasjon du trenger. Leg om bivirkninger og hva som er vanlig med tanke på Blødninger og smerter ved et slit inngrep. Du kjenner kroppen din best, og man kan ofte føle det på kroppen dersom noe er galt. Vær flink å ring til legevakten hvor du gjennomfører inngrepet dersom det er ting du lurer på. Vær en aktiv pasient, spør om hvor mye de vil fjerner, hvorfor de gjør det, hva dette betyr for fremtiden med tanke på graviditet og tilbakekomst av celleforandringer, hvordan de vet om de har fjernet alt etc. Det er mye bedre å spørre, enn å sitte å være bekymret i etterkant som følge av ustilte spørsmål. Og sist men ikke minst, ta ut sykemelding dersom du føler behov!

 

Dersom du har noen spørsmål, kontakt meg gjerne på: [email protected]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Vevsprøve er noe av det verste jeg har vært borti, selv med bedøvelse :'(

Tydelig spesiell jeg da, siden det gjorde så vondt.



Anonymous poster hash: a684b...abe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pust rolig ut, jeg gikk helt i kjelleren når jeg fikk beskjed om grove celleforandringer, og i ettertid kan jeg si at det verste var brevet. Det tar årevis før det i et fåtall av tilfellene utvikler seg til kreft (noen ganger går det over). Du tar biposi for å utelukke kreft, og så går du gjennom et kjapt inngrep på 10-15 min med lokalbedøvelse. Det går helt fint :-)Snakket med de som jeg satt på venterom med, og de var enige at det å få beskjeden var det verste siden de ikke forstod hva det innebar. Anonym poster: 612c37820b285e309cfbda69bab10798

Samme her, og brevet var verst. Grudde meg fælt, men biopsien var fort gjordt. Kjente det litt, men det var noen smerter som bare varte noen sekunder, i tillegg ble det litt mensmurringer.

Det går helt sikkert veldig fint :) lykke til

 

Anonymous poster hash: 1d98a...869

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tatt to biopsier, en med og en uten bedøvelse.

Første gang uten bedøvelse, fikk beskjed om å hoste kraftig når hun tok prøven. Hostet ikke så veldig kraftig først og da gjorde det litt vondt. Men helt tålelig! Så jeg Hostet skikkelig neste gang og da kjente jeg det nesten ikke. Lurt ;)

Andre gang, med bedøvelse, ble jeg skikkelig dårlig av bedøvelsen og holdt på å svime av på benken...men kjente jo ikke noe da...men jeg ville tatt uten neste gang jeg, og bare hostet skikkelig!

 

Anonymous poster hash: 49217...f15

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tatt vevsprøve i blæren og i urinveiene, og det var bare et ørlite stikk, ikke spesielt ubehagelig, og varte svært kort, nesten som et kort knips.

 

Du har fått mange svar over her, HI. Vil bare minne deg på at smerte er veldig relativt og subjektivt. Det at andre har syntes det var veldig vondt, det betyr ikke at du vil oppleve det som vondt. Så ikke gru deg mer enn nødvendig, bestem deg for at dette er din opplevelse, og at det blir som det blir - og prøv å la deg være mest mulig upåvirket av andres opplevelser.

 

 



Anonymous poster hash: ef55b...c9e
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tatt vevsprøve i magesekken, det kjentes ikke i det heletatt.

Har tatt i livmorhalsen, og det va var så vondt at jeg hulkegrein der i stolen.
Jeg satt i bilen og grein i 20min etterpå.
Og jeg fikk og bedøvelse.

Men tror det er noen som føler veldig mye der bede.
Jeg har alltid slitt med alt som er blitt gjort der, besvimte da spiral ble satt inn og holder på å krype ut av meg selv når det blir tatt celleprøve.

Vevsprøve var ille for meg, virkelig ille. Konisering var ikke verre, likt vil jeg si, og varte like lenge i tid.
Ca 10-15min.
Stakkars gynekologen som måtte trøste og sikkert følte seg ganske teit.

Nei, men som sagt, det er ikke mange som kjenner noe særlig der. 
En av de heldige jeg, som syns alt bare er oversmertefult.
Jeg har superfølsom livmor og alt som følger med.. men til gjendjeld så kjenner jeg "babyen" i uke 11 da, så det er koselig :)
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...