Gå til innhold

Har hatt en lang pause fra bli gravid forumet.. :)


Anbefalte innlegg

Hvor lang tid har dere brukt..og hvordan planlegger dere? ;)

 

Er dere stressa med å bli gravide?

Er her igjen nå da..for å se hvordan det går.

Har vært uten prevansjon i 1.5 år...

Trodde jeg skulle bli gravid med en gang.

Kjøpte tester i fleng. Men nei...ikke noe resultat. Men hadde heller ikke så mye sex heller.

Vi har vært sammen i 10 år så sexlivet er litt opp og ned. Vi vil gjerne bli gravide da. Jeg er 36 år nå så jeg føler det er min siste sjangse til å bli gravid. Jeg fikk mitt første barn da jeg var 20 år, mitt andre da jeg var 30..så jeg har vært mor lenge. Måtte ta abort da jeg var 12 uker på vei da jeg var 32..pga operasjon :(

Noe som har tatt meg lang tid å komme "over".

Legen min sier at jeg har 2. " gode" år på meg til å bli gravid nå, siden jeg er såpass gammel som jeg er.

Jeg håper det skal gå av seg selv. Bare vi er flinke å ha sex. Er ikke så enkelt i en travel hverdag når man jobber mye, er trøtt og sliten på kvelden.

Har i det siste gått inn for å tenne mannen litt da..hihi..og ha sex på dagtid/morgenen. Istedet for at det ikke blir noe i det heletatt. Vi har vært alt for sløve!

Har eggløsning i morgen tror jeg..har en god følelse i kroppen.

Krysser fingre, tær og alt som er.

Det som skjer det skjer.. ;) Lykke til til alle dere der ute.

Fortsetter under...

Tusen takk..så kosli at du skrev noen ord. Oi så spennende..skal krysse fingre og tær for deg.

Håper vi også får det til. Er vel like før vi må litt mer utredning..men skal prøve litt til først. ;)

Kjedeli når det tar så lang tid.

Har brukt litt over halvannet år nå. Begynte å prøve i august 2011.

Skjer ingenting. Har fått pergotime, uten nytte. Har PCOS og sjansene for å bli gravid på den naturlige måten er så og si lik null har jeg fått beskjed om. Skal ringe gynekologen når jeg får mensen denne måneden så jeg får henvisning til lapraskopi.

 

Er vanskelig å planlegge noe man strengt tatt ikke kan vite eller har noe garanti for. Jeg har kjøpt eggløsningstester fordi jeg ikke får eggløsning hver måned så må ha en viss oversikt over når det kommer. Tester ikke utover det, det har jeg gitt opp. Ellers prøver vi å spare penger til IVF for det blir det mest sannsynlig uansett på sikt. Vi har også sett på muligheter for adopsjon hvis alt skulle skjære seg. Eller være beredskapshjem. Vi holder mulighetene åpne.

Huffda du har det tøft forstår jeg... Men det kommer nok til å ordne seg skal du se.

Syns du har ei flott instilling med tanke på adoptivbarn, og eller fosterbarn.

Kjenner flere som har fosterbarn og synes det er fint.

Det er jo ingen selvfølge å få egne barn. Utrolig mange som sliter altså. Det er noe for alle...sukk!

Jeg kjenner 2. som har mistet sine barn etter utgått svangerskap. De har heldigvis fått barn etterpå...

Jeg har blitt velsignet med to fantastiske barn. Men vil så gjerne prøve en gang til før klokka renner ut. ;)

Annonse

Ja, vi håper det ordner seg, men skulle det ikke gjøre det er vi begge veldig enige om at ethvert barn som er under vår omsorg vil føles som vårt eget selv om det ikke er det biologisk. Vi har god kjennskap med fosterhjem og beredskapshjem av flere årsaker. Og jeg tror nok, egne barn eller ikke så vil vi på et tidspunkt ta til oss et fosterbarn uansett.

 

Miste barn er vondt uansett og jeg har full forståelse for at det kan være like vondt å ikke få barn nr 2 eller 3 når man prøver. Kjenner flere som har mistet eller slitt i mange år så på en måte er det godt å vite at man ikke er alene om det selv om det noen ganger føles sånn. Kjenner samtidig så mange som har fått det til både 1 og 3 ganger på første forsøk og det merker jeg er vondt, selv om jeg selvfølgelig unner dem det.

 

Masse lykke til med prøvingen på nr 3. Følger spent med og krysser fingrene for at det går din vei.

Hei!

 

Vi begynte prøvinga i september måned, så selv om det ikke egentlig er så lenge, så blir man litt trist når måned etter måned går uten at noe skjer.

Jeg stressa faktisk aller mest i begynnelsen, de første månedene etter at vi hadde begynt prøvinga. Var skråsikker på at vi skulle få det til i løpet av veldig kort tid, og jeg så vel for meg at jeg denne sommeren skulle sittet med en bitteliten baby i armene. Nå er mars godt i gang, og ingenting er på vei enda. Men samtidig så er jeg mye mer avslappet nå. Jeg planlegger mer, og tenker ikke lenger på at jeg ikke kan planlegge ting frem i tid, fordi jeg kanskje er veldig gravid på det og det tidspunktet. Til sommeren skal vi på lang sommerferie, kombinert med feltarbeid for meg, så kanskje var det en mening med alt likevel? Nå klarer jeg å tenke sånn, men ikke den dagen hvor mensen kommer... Da er jeg gjerne litt trist. Jeg har, siden vi begynte prøvinga, hatt helt vanvittige menssmerter. Sånn type ligge i fosterstilling og gråte vondt! Helt vanvittig, for jeg har aldri slitt med det før. Er det livmor som øver seg, tro?

 

Håper alle her inne har det bra, og at man finner en løsning man kan leve med. Og selvsagt at alle blir gravide <3

Hei! Vil ønske deg masse lykke til! Håper dette

er mnd for dere!

Vi er i første pp så dette er helt ferskt!

Er veldig spent på hvor lang tid dette tar!

Har ikke stresset noe denne mnd, men bare tatt det som det kommer!

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...