Gå til innhold

frustrert og lei! blir aldri gravid


Anbefalte innlegg

Nå er jeg lei og frustrert, 3 mnd vi prøver nå, men den lille vil vist ikke feste seg. Vet at det ikke er snakk om noe lenge prøving, men uansett, det å vite at den lille ikke vil feste seg gjør meg irritert og lei, og ikke minst frustrert... nå må jeg virkelig bare slappe av og la det skje av seg selv.....

 

Brukte dere lang tid? hva gjorde dere for å bli gravide? hva kan jeg gjøre for å senke skuldrene og ikke tenke? - tenker kun på om jeg kan være steril siden jeg ikke får positiv....

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144025661-frustrert-og-lei-blir-aldri-gravid/
Del på andre sider

Fortsetter under...

dersom dere ikke har prøvd lengre, så er det nok en del som blir irriterte over å lese dette.... tre mnd er da ingenting, det er jo mange som prøver i årevis! Selv brukte vi tre pp før det klaffet, og vi mistet i uke 23! så seriøst, vent med sutringen!

 

Anonym poster: 93e3b59215791c3fe5abf1da86229b92

skjønner godt du er lei,når du har et så sterk ønske om og bli mor, jeg er så heldig så det gikk ganske fort når vi først begynte og prøve,tok bare 9 uker :) Nå har vi en liten vakker gutt på snart 3 uker, IKKE gi opp, kjenner et par som slet veldig med andre mann,de ønsket søsken til datteren deres,men tok de nesten 6 år og 2 år med ho første,du må bare ikke gi opp. nå skal de snart ta til seg en til,for de vil ikke ha flere, de synes det blir for stor alderforskjell da

Jeg forstår hvordan du tenker. Jeg husker jeg hadde de samme tankene når vi prøvde på nr.1. Vi prøvde ikke lenge før det klaffet, men jeg tenkte mye på at jeg kanskje ikke kunne få barn i det hele tatt. Idiotisk når man vet at det er helt normalt å prøve mye lenger uten at det er unormalt. Men jeg tenkte likevel mye på det.

 

Nå har vi ei frisk og fin jente, men jeg har også mistet ei jente i uke 22 og hatt en exu. Jeg vet at jeg blir gravid, men vet og at det ikke er ensbetydende med en levende baby.

 

Prøv å slapp av og senk skuldrene. :-)

Her hvor jeg bor blir man ikke sendt videre til utredning før det har gått 18 måneder (!) så tror ikke du kan gjøre så mye annet enn å smøre deg tålmodighet. Det er lettere sagt enn gjort, men 3mnd _ikke_ er lang tid. Det kan kanskje virke som om mange her inne blir gravide omtrent i det de slutter på pillen, men det er absolutt ikke tilfellet. Det er helt normalt at det kan ta tid. Men når det er sagt så er det selvsagt en del ting du kan prøve ut på egenhånd som kan hjelpe dere på vei, f.eks. eggløsningstester, måling av temperatur (kan være utrolig nyttig og anbefales) eller gå til innkjøp av en fertilitetsmonitor ala ClearBlue.

Annonse

Senk skuldrene, dette kan ta lang tid og hvis du skal være så frustrert og lei deg over at det ikke funker hver måned som du er nå vil det virke som det tar enda lenger tid.

 

Det er vanskelig, men prøv. Har selv prøvd halvannet år og var veldig lei meg hele tiden fordi det aldri gikk, men det hjelper ingen. Nå har jeg endelig klart å lære meg å fokusere på andre ting og det er gull verdt.

Når jeg gikk inn på denne tråden tenkte jeg stakkars jente, de har sikkert prøvd i årevis og har div MA/SA bak seg.. Men så har dere bare vært prøvere i 3 måneder?? Seriøst, slutt å syte.. Her ble vi gravide i 5. pp med både nr 1 og nr 2 og det er HELT normalt! Og ingen tar inn folk til fertilitetsutredning før de har vært aktive prøvere i minimum ett år.

 

Anonym poster: 52f579894697341c4e5be308c114d521

Hehe.. Unnskyld meg.. Usle 3 mnd?? Vil ikke feste seg? Har du en sykdom? Tror du bør sette deg ned med litt lesestoff om temaet, du er helt på viddene. Prøv 3 år med prøving, DA skal du få syte.

 

Anonym poster: a6373b55194077f90844960bba4215cf

Greit at tre måneder ikke er så lenge, men behøver man å være frekk fordet???

Syns det var mange råtne kommentarer her. Er ikke dette ei side for støtte, hjelp og råd????

Selv om man sliter, har slitt i mange år, kan man si på en fin måte at 3 måneder ikke er lenge og at du må ha is i mangen:)

 

Anonym poster: 6bb6464c5896ebabeb5d859e17ce9b20

Jeg synes HI kan få lov å stresse alt hun vil. Jada, det er andre som er verre, men hva så? Skal man ikke få sutre litt om man kapper av en finger, for det finnes andre som har amputert begge beina? Ærlig talt...

 

Jeg ble kjempestresset da den ikke satt på første forsøk jeg, ble overbevist om at jeg var steril og alt mulig av dommedagstenking. Var heldig så den satt på forsøk nummer to, men full forståelse for at man blir frustert og lei seg selv om det ikke er så lenge.

 

Anonym poster: 4861c1d7fc6f11e338bb61508d26a076

Jeg ble også skikkelig stressa etter kun ett par måneder selv om jeg visste at det kunne ta lang tid før spira satt. Var overbevist om at NOE måtte være galt med enten meg eller mannen. Egentlig helt tåpelig å gå fullstendig inn i krisemodus, men det er ikke alltid like lett å være fornuftig i en sånn situasjon. Men... det ordner seg til slutt! :)

Annonse

jeg var enda verre enn deg.. jeg begynte å stresse med at jeg ikke var blitt gravid FØR vi begynnte å prøve! Vi hadde bestemt oss for å la ting gå som det gikk og sluttet med prevensjon. Jeg var ikke klar for barn i begynnelsen, men når mensen kom den første måneden var jeg overbevist om at her måtte vi ha hjelp. Helt idiotisk egentlig, for syklusen min varierte fra 30 til 46 dager! Når vi ble gravide (prøvde ikke da heller) så ble vi faktisk bra sjokket:)

 

Det skjer når det vil skje:)

 

Anonym poster: 9d4395514ba0f49b55783c26bec46dde

Helt rett at tre måneder bare er peanuts, og man egentlig bare er i startfasen å regne. Men det er jo ingen rette eller gale følelser her. Blir man stressa, så blir man stressa. Det er jo helt reele emosjoner for deg. Men om de samsvarer med en overveiende sjanse for at du ikke skal klare å bli gravid er jo en annen ting. Det er vel ingen forhold som tyder på det, er det? Så bare hopp til køys, prøv å senk skuldrene og trøst deg med ett godt glass rødvin eller to når mensen (eventuelt) kommer.Og tenk at neste gang...ja neste gang er det din tur. For din tur kommer før du aner! Lykke til!

Litt krasse kommentarar her, og eg skjønar både TS og dei som blir irriterte av å lese eit sånt innlegg. Eg er sånn at når eg har bestemt meg for noko, så vil eg helst at det skulle ha skjedd i går, og eg trur mange er utålmodige når ein vil ha eit barn. Mange rare og urasjonelle tankar går gjennom hovudet, både på dei som nettopp har starta å prøve og oss som slit med det eine eller det andre. Sjølv brukte me 3 pp sist, men mista i veke 24(!), det er supertungt, og ja, har brukt mange stunder til å misunne andre som livet tilsynelatande er lysrosa for alltid...

Hvis man ikke tåler mer enn tre mnd før verden raser sammen så skal man få et tøft liv! Det er ikke sånn det fungerer. Handler ikke om å være bitter engang for oss som etter mange år fremdeles er barnløse, men skjønn! Helt latterlig å klage når man knapt har begynt å prøve selv om ønsket er så stort. Det er ikke direkte mindre ønska av de som faktisk er sterile og kan påberope seg den tittelen etter årevis med undersøkelser, medisinering, operasjoner. Sånt syt finner jeg dessverre ubegrunnet og høyst flåsete. Jeg spurte om hi har en sykdom som er påvist siden hun innbitt påstår eggene ikke vil feste seg, og dermed om leger har konkludert med det. Isåfall stiller saken seg helt annerledes. Men slik teksten fremgår høres det bare ut som en selverklært greie som i det virkelige liv ikke kan påvises for fem øre da egg ikke blir befrukta hver mnd. Blir bare for dumt og det har jeg rett til å mene. Lurt å lese seg opp og lære seg litt før man unødvendig går inn i depresjoner fra fantasier. Ment som tips og hjelp på veien av en person som har vært igjennom det meste disse årene som prøver.

 

Anonym poster: a6373b55194077f90844960bba4215cf

Vel...tips og råd for å klare og senke skuldrene ønsket hun seg, og fint at disse kommer..men mener nå at de kan serveres på en litt vennligere måte. På "kranglesiden" eller "anonymforum" fyres det jo løs...men her inne syns jeg det skal være takhøyde for ulike bekymringer og ulike opplevelser med en trygghet i at man får respektfulle og vennlige svar.

Det som gjorde meg virkelig irritert av å gå inn å lese dette innlegget og kommentarene var alle de FREKKE kommentarene folk hadde å komme med!! Herregud altså! Alle har ikke lest seg i hjel på all mulig informasjon og det er ikke alle som vet at det faktisk og er normalt at det kan gå lang tid og at ingenting er i veien selv om! Og det går fint ann å fortelle på en fin måte!!!

Dere som mener folk kun skal få lov å syte når det har gått flere år etc., kunne bare klikket dere inn og så ut igjen av innlegget, hvis det er så frustrerende!!

 

Men uansett, til trådstarter: som du nå har fått høre av hyggelige og mindre hyggeligere personer; Tre måneder er ikke lenge og alt er sikkert helt fint, du må bare slappe av og være tålmodig og håpe det ikke går så lang tid:-) Vi brukte 4 måneder, jeg også følte på tanken om noe var feil da det ikke gikk, jeg tror det er naturlig.. Men jeg leste mye om det og skjønte at det var helt normalt! Glad jeg ikke var så "dum" som du, og fortalte om mine tanker her inne, da hadde jeg fått gjennomgå også ;-)

Hei, det er ikke så lett å være tålmodig og vente når man gjerne vil bli gravid fort.. du spør om råd og det er kanskje lurt å legge inn litt aksjer ganske regelmessig i mellom menstruasjoner så treffer dere nok på en eggløsning;)

 

Ellers er jeg enig med de over her som mener det er frekt og hører ikke hjemme her på dette forumet å komme med sånne innlegg som enkelte her har gjort, til og med anonymt! Hver enkelt menneske har sine problemer og bekymringer.

 

Lykke til trådstarter, håper du blir fort gravid;)

Helt enig i at det ikke er nødvendig med frekke komentarer, og vær nå tøff nok til ikke å trykke på anonymknappen!

 

Helt greit å bli lei uansett hvor kort eller lenge man har prøvd, ingen grunn til å dømme. Selv brukte vi 3 år hvor vi i den perioden mistet noen ganger før den nå sitter og det ser ut til å gå bra, men jeg slenger ikke spydige kommentarer til andre bare fordi de får det til med en gang eller er lei etter et par ppér.

 

Trodde virkelig dette skulle være et forum hvor folk kunne få søke støtte og råd fra andre uten å rett og slett bli mobbet!

3 mnd er ikke lenge nei, men jeg hadde akkuratt de samme tankene da, nå har vi vært prøvere i ti mnd og fortsatt uten hell..Det er heller ikke lenge, men hittil har det vært mye tårer, frustrasjon og vonde tanker! Mitt råd til du som startet tråden er å bestille deg en time hos gynekolog, ta en innvendig ul og blodprøver (tror det var på 2 eller 3 dag av mens) det fikk i hvertfall meg til å slappe mer av, mannen har sjekket spermen og begge er mye mer avslappet nå.. Det er ikke noe poeng og engste seg unødig, det mener i hvertfall jeg :) ønsker alle oss prøvere lykke til, uhavhengig hvor lenge vi har gått rundt og håpet :)

 

Anonym poster: 5bf86fd8b6ce1d79fb754a98d760e7b8

Helt enig i at det ikke er nødvendig med frekke komentarer, og vær nå tøff nok til ikke å trykke på anonymknappen!

 

Helt greit å bli lei uansett hvor kort eller lenge man har prøvd, ingen grunn til å dømme. Selv brukte vi 3 år hvor vi i den perioden mistet noen ganger før den nå sitter og det ser ut til å gå bra, men jeg slenger ikke spydige kommentarer til andre bare fordi de får det til med en gang eller er lei etter et par ppér.

 

Trodde virkelig dette skulle være et forum hvor folk kunne få søke støtte og råd fra andre uten å rett og slett bli mobbet!

 

Fine, fine Rime :wub: Du som har prøvd så lenge og endelig sitter med verdens fineste premie...så enig i det du sier..

For noen ekle svar her inne..

Tydelig at det er mange hårsåre prøvere som føler at det ikke er lov til å ytre frustrasjon før det har gått over 1 år med prøving. Skjerp dere damer.

Ønsker du å blåse ut at man kun har rett til å være frustrert, lei og redd fordi du ikke blir gravid før det har gått 1 år, gjør det på anonymsiden eller kranglesiden.

Her inne skal man ikke være redd for å spørre.. Vi er alle prøvere og når man endelig begynner å prøve så er allerede ønsket om graviditet og barn så stort at det skygger over det meste.

 

Jeg er i min 5 pp nå og hadde akkurat en kjemisk og er egentlig glad for det for da vet jeg at jeg KAN bli gravid og at kroppen min ordner opp når det er noe galt. Bare prøv å ikke bli oppskukt av hele prøvingen, og ikke mas høl i hue på mannen.. Mas heller høl i huet på oss.. Vi liker jo trossalt å prate om prøving, graviditet og barn!

 

Lykke til!! :) Varm klem fra Mamman til Emma. <3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...