Hvis man kjenner seg sliten i jobben, psykisk sliten... Hva skal man gjøre?

[Anonym bruker]

Når det er press på mange areaer og man føler man ikke mestrer, strekker til og takler jobben.. I dag var jeg så sliten at jeg var på gråten og var kvalm. Da var kl bare 9.30, men det hadde skjedd så mye.

 

Leste meg opp litt på utbrenthet, og jeg har noe av det, men det er sikkert ikke det. Men leste også at det kommer litt og litt over tid.

 

Kan jeg dra til legen for å "klage min nød"? Burde jeg? Burde jeg ikke?

 

Ser ikke at det nytter å prate med ledelsen...

 

Men samtidig føler jeg meg som en pyse, har bare jobbet siden nov 2011 da jeg kom tilbake etter permisjon med barn nr 2. Jeg er knapt 29 år og burde strengt tatt ikke vært sliten i jobben.. det er man jo når man nærmer seg 60... Men så er det jo forskjell på folk hvor "smerteterskelen" er psykisk....

 

Har i mange år slitt med noe jeg selv vil kalle depresjoner, men har aldri vært til lege e.l. for det.

 

Nå er det så mye som har bygd seg opp og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..... Hjelp..!

 

Anonym poster: aa36ff595386ca8db945be896e74ab8c

[Ikkesåallerværst]

Det beste er jo å snakke med leder og finne ut om det er noen måte å unngå å bli sykmeldt. Lege burde du snakke med uansett sykemelding. Og du burde tenke godt over om dette skal være din fremtidige jobb.

 

Jeg har vært der du er, og er nå på vei ut av bransjen. Med min ballast og med krevende småbarnstid, så er ikke dette jobben for meg nå, uansett hvor god jeg er til det.

[Anonym bruker]

Hvis du vil fortsette i den jobben du har foreslår jeg at du tar en prat med lederen din og forklarer at du sliter litt, jeg vet det er vansklig å gå til det skrittet, men når jeg gjorde det ble jeg positivt overrasket over hvor positivt de håndterte det.

 

Hvis du er en verdsatt medarbeider vil de nok heller tilrettelegge litt og jobbe med deg enn å risikere at du blir langtidssykemeldt.

 

God klem

 

Anonym poster: 4e96d6d51120b2bc3ab32debfb2eeb10

[Anonym bruker]

Hei, hi er, er innom i håp i å få flere svar... Har hatt ei uke vinterferie, og begynner på igjen i morra. Kvier meg, føler forventningspress og kjenner meg dårlig ved tanken på jobb. Kjennes ut som jeg ikke orker mer (men jeg må jo!??). Hodet er fullt av tanker jeg ikke klarer å sortere, og jeg har mest lyst til å legge meg under dyna og gaule..

 

Hva skal jeg gjøre?? Tror ikke det er mulig å tilrettelegge jobben som nevnt over her. I 100 % stilling har jeg så mange arbeidsoppgaver som kun er mine, at for å få avlastning tror jeg at jeg må komme med ei sykemelding. Men jeg føler jeg ikke har noe å komme med til legen heller??

 

Hva i all verden skal jeg gjøre??

 

HI

 

Anonym poster: aa36ff595386ca8db945be896e74ab8c

[Pinnus]

Når du blir fysisk dårlig, kvalm og gråter av stress, har du absolutt noe å komme med.

Legen kan sykemelde deg og/eller henvise deg til annen instans. Psykolog, fysioterapaut e.l.

Jeg har vært akkurat der du er. Endte opp med sykemelding og sa opp jobben da jeg innså at jeg ikke ville trives der mer uansett. Jobben krevde 130% i praksis og jeg strakk ikke til med småbarn som kommer først. Det var ikke rettferdig ovenfor meg selv, familien, kollegaene eller sjefen. Nå er jeg innstilt på å skifte med bransje, med det lønnstapet det evt medfører :-(

 

Lykke til, håper det ordner seg på den ene eller andre måten!

 

[Anonym bruker]

Hei, hi er, er innom i håp i å få flere svar... Har hatt ei uke vinterferie, og begynner på igjen i morra. Kvier meg, føler forventningspress og kjenner meg dårlig ved tanken på jobb. Kjennes ut som jeg ikke orker mer (men jeg må jo!??). Hodet er fullt av tanker jeg ikke klarer å sortere, og jeg har mest lyst til å legge meg under dyna og gaule..

 

Hva skal jeg gjøre?? Tror ikke det er mulig å tilrettelegge jobben som nevnt over her. I 100 % stilling har jeg så mange arbeidsoppgaver som kun er mine, at for å få avlastning tror jeg at jeg må komme med ei sykemelding. Men jeg føler jeg ikke har noe å komme med til legen heller??

 

Hva i all verden skal jeg gjøre??

 

HI

 

Anonym poster: aa36ff595386ca8db945be896e74ab8c

 

Kjære deg, det der er ikke lett. Jeg har hatt det litt på samme måten, og har bitt det i meg. Det er IKKE å anbefale. Når ting ikke fungerer, må man prøve å ta tak i det og gjøre endringer.

En annen foreslår å snakke med ledelsen, er det noe du føler du kunne ha prøvd? Kanskje du kunne ha fått litt reduksjon i arbeidsoppgavene? Hvis ikke, foreslår jeg at du prater med legen din. Vær helt ærlig og forklar hvordan du har det. Kanskje får du en sykemelding for en kort periode, kanskje ikke. Jeg ville uansett ha vurdert om dette yrket (arbeidsplassen muligens) er et sted du skal/vil/bør jobbe lenge i/på.

Jobb ER faktisk ikke bare jobb. Man tilbringer såpass mye av livet sitt på jobb at det er utrolig viktig å trives og føle seg komfortabel.

 

Lykke til, håper det ordner seg for deg!

 

Anonym poster: 6cc6f87727d6f908910020aba7093fcc

[Anonym bruker]

Du må jo tenke over hvordan du vil leve livet ditt. Om du går til lege og får en sykemelding, la oss si i 2 mnd, hva da når sykemeldingen er over? Ingenting vil jo være forandret og du vil bli like sliten igjen...

 

Du må ta noen valg for deg og ditt liv, og finne ut hvordan du vil leve og hva du vil gjøre.

 

Jeg hadde en periode som din, hadde en hektisk lederstilling og jobber godt over 100%. Jeg sa opp, tok en annen jobb uten alt ansvaret og bare 80% stilling. Nå kan jeg komme på jobb, få tildelt dagens arbeidsoppgaver av sjefen min, gjøre dem og reise hjem igjen. Tenker ikke på jobb når jeg ikke er på jobb. Det passer meg utmerket i den fasen av livet jeg er i nå, med fire små barn.

 

Det koster selvfølgelig, jeg gikk ned 100.000,- i året i lønn, og det måtte store forandringer til for å få det til. Men vi velger å være veldig forsiktige økonomisk og leve etter temmelig stramt budsjett noen år for å kunne ha en mamma i huset med energi og overskudd til barna.

 

Venninnen min som er sosionom opplevde det samme, hun er sosionom og jobbet med veldig belastede ungdommer. Selv om hun elsker jobben sin og brenner veldig for å hjelpe disse unge menneskene ble det en periode for tøft. Plutselig kunne hun ikke huske sist hun lo og koste seg hverken på jobb eller hjemme, det ble for mye alvor og ansvar overalt. Hun tok ett års permisjon og jobbet det året i barnehage. Etter et år hvor hun bare hadde kost seg med de små, og egentlig begynt å kjede seg litt, var hun tilbake i jobben med ungdommene med nytt pågangsmot og energi.

 

Hvordan du skal gripe livet ditt an må du nesten finne ut av selv, men å gå til lege å få sykemelding blir liksom en litt for enkel løsning på et problem du ikke har gjort noe for å prøve rette på selv.

 

Det første du bør gjøre er jo å be om et møte med sjefen din og fortelle hvordan du sliter om dagen, kanskje kan ting tilrettelegges litt, arbeidsoppgaver fordeles litt annerledes eller noe sånt? Du kan ikke bare gi opp før du har prøvd å rette på tingene.

 

Anonym poster: f2efd46bf8aa04a898af2a45f61586f0

[Anonym bruker]

Takker for svar.. Jeg kommer nok til å snakke med nærmeste leder først. Det å gå til legen er et laangt skritt og jeg kommer nok ikkje til å gjøre det med det første.

 

Hvis jeg ikke er helt eller delvis sykemeldt og jeg ber om at jeg slipper noen arbeidsoppgaver/noen andre må gjøre noe, så synes jeg det er flaut. Hva slags grunnlag har jeg for å være sliten som er i 4. året i jobb inkl. en fødselspermisjon?? I tillegg er jeg jo ung... Dette er jo flaut!?

 

Men hvis man setter sammen alt, så gir det jo kanskje mening. Jeg har jo et liv etter jobb også; to krevende små på under 5 år, og jeg skulle gjerne hatt mer overskudd til dem etter jobb... Mannen jobber turnus og i tillegg bygger vi hus.....

 

Et tips til de som føler seg sliten/utbrent er at trening kan hjelpe, har jeg lest. Jeg føler jeg ikke har tid og ork til dette. En evt sykemelding hadde gitt meg rom til å prøve dette.

 

Jeg er kanskje på tur å møte veggen, jeg vet ikke... Men som hun over her sa, blir man sykemeldt en periode, så må man jo tilbake til det samme.. Kanskje er det enda mer jobb i og med at man må sette seg inn i det som har skjedd siste tiden. Kanskje må jeg tilogmed innom jobb i sykem.-perioden pga den stillingen jeg har...

 

Vet dere, det her er ikke enkelt. Jeg kan liksom ikke bare slutte i jobben heller. Jeg liker jobben min, men arbeidsoppgavene mine pr nå og framover er tunge, men ikke urimelige... Det er normalt for den jobbe jeg har......

 

Anonym poster: aa36ff595386ca8db945be896e74ab8c

[Anonym bruker]

Hi, selvfølgelig...

 

Anonym poster: aa36ff595386ca8db945be896e74ab8c

[Anonym bruker]

Kjære deg HI, om du ikke takler jobben din så må du da søke etter ny jobb! Hva hjelper det å sykemelde seg, jobben venter jo uansett når sykemeldingsperioden er over! Eller har du kanskje tenkt å bli uføretrygdet?

 

Anonym poster: 87eaf8c058e23df34bf87140742c65c8

[Pinnus]

 

Eller har du kanskje tenkt å bli uføretrygdet?

 

Anonym poster: 87eaf8c058e23df34bf87140742c65c8

 

Du synes ikke det var å dra den litt langt?

 

En sykemelding kan være en midlertidig hjelp, spesielt om man holder på å møte veggen. Men det er så absolutt nødvendig med et lite oppgjør med deg selv om arbeidsplassen og arbeidsoppgavene er noe du kan leve med.

Jeg likte også jobben min, jeg bare likte ikke hva den gjorde med meg.

[Gjest yrild]

Du må først og fremst snakke med din sjef og si at det kjennes ut som om du går på jobben og be om å lette litt på arbeidsbøren en periode.

 

Det er tøft med krevende jobb og to små barn!

 

de jeg kjenner som har vært utbrente har alle vært unge stå på mennesker med sterk arbeidsmoral... Ikke eldre.

Tror man lærer seg mye om delegering og hvor man kan spare inn på energien i tillegg til at man jo får rutine på en del ting, så å bli eldre er ikke alltid ensbetydende med å bli mer utsatt for å bli sliten.

 

Hvis sjefen ikke er imøtekommende, så ville jeg vurdert om jeg muligens burde søke en annen jobb, men belastningen på hjemmebane er nok høyest nå, så om et par år vil du nok også ha mer overskudd...

[Gjest yrild]

Går på jobben... He he... Går på veggen skulle det være! Ler meg ihjel... Er kanskje innlysende at det kjennes ut som du går på jobben ;-)