Skulle ønske noen fortalte meg dette da jeg gikk gravid.....

[frøken K]

FØDSEL GJØR HELT FORJÆVELIG VONDT!!!

 

Alle prøvde å berolige meg med at fødsel gjør vondt, men man kommer seg heelt fint gjennom, fokuser på pusten, blablabla.

Jeg trodde jeg var forberedt, men fyttihelvete det går ikke an å forberede seg på en slik smerte. Det er garantert den verste smerten et menneske kan oppleve!! Jeg ville heller foretrukket å bli kappet av en og en kroppsdel! Eller fått 10 kniver i magen som ble vridd om....

Mange av dere tenker sikkert at jeg er slem og vil gjøre dere redde, men jeg skulle helt ærlig ønske at noen bare prøvde å fortelle meg hvor vondt det egentlig var, for jeg fikk totalt smertesjokk og skal ikke føde vaginalt igben for å si det sånn.... Når det er sagt så er det ingen vits å grue seg, for ut må ungen uansett, og nå som jeg sitter her med en 4 mnd gammel nydelig jente, så kan jeg ikke si annet enn at det hele var verdt det! <3

[Junimage]

Ha ha jeg husker jeg tenkte at jeg hadde to valgt på å slippe unna smertene: 1. En våpendesperado tar over sykehuset, smeller opp døra til min fødestue og skyter meg i hodet. 2: Jeg kan hoppe ut vinduet (fødestua ligger i 4 etg) De satte kateter, tok vannet, og når sugekoppen ble dyttet inn håpet jeg at hjertet mitt snart stoppet.

Men nå sitter jeg her igjen, skal føde nr 2 litt over 5 år senere, og kommer til å føde vaginalt denne gang oxo, smertene går over, og man overlever Kvinnekroppen tåler mye juling

[Linda_S]

Jeg vurderte å drukne meg på badet på fødestua da det stod på som verst. Tryglet og ba jordmor og mannen om å drepe meg og:-S

Nå er det bare en måned siden fødselen, men kan alt si at jeg ikke husker noe som helst av smerten. Man glemmer lett det vonde (i alle fall om fødselen gikk fint)!

Skulle derimot sett at jeg var mer forberedt på det som skjer etter fødsel!

Masse følelser, tårer, ømt underliv, ammestyr, lite søvn og en generell følelse av å ha mistet kontroll over seg selv og sitt liv.

 

Forbigående saker, heldigvis (ok, ammestyr og variabel søvn på mor og mini er fortsatt ikke helt på plass...):

 

Men var lite forberedt på at den aller første tiden ikke var så rosenrød som jeg kanskje trodde den kom til å bli!

[Smågodt]

Helt enig!:-) skulle ønske noen hadde fortalt dette til meg også.. Fikk totalt sjokk, ikke bare av smertene, men også hvor lang tid det tok. Hadde lest meg opp på forhånd om de ulike stadiene i fødselen, og fikk en følelse av at den første fasen ikke skulle være vondere enn mensmurringer/smerter og at det gikk fort over til neste fase...

 

Vel.. Det tok meg nesten 30 timer å komme til 3 cm, og det var definitivt helt jævlig! Ble sendt hjem fra sykehuset 2 ganger, jeg kastet opp da jeg kom hjem av smertene og var helt utslitt da vi endelig ble lagt inn..

 

Resten av fødselen var om mulig verre, vurderte også å kaste meg ut av vinduet, trodde jeg skulle dø..

[LilleFru]

Ja det er vondt og ja det er umulig å forestille seg før første gang. Men selv har jeg født vaginalt tre ganger, og har tenkt å gjøre det denne gangen også, ikke søren om jeg utsetter meg for en så stor operasjon frivillig, som det et keisersnitt er! Keisersnitt er for dem som ikke KAN føde... Og jeg har ikke hatt såkalte lette fødsler altså, første brukte 30 timer og måtte trykkes ut av en assisent, nr to var stjernekikker, og tredjemann hadde et skikkelig stort hode... Til tross, jeg grugleder meg til denne også, spent på hvordan det arter seg, hvor lang tid det tar og hvem som kommer

 

Selv syns jeg det er litt unødvendig med slike innlegg her, de fleste gruer seg vel nok til fødsel likevel...

 

Når det andre er nevnt, må jeg si at følelsen av smerte blir fort nok glemt. Og det er totalt verdt det

[Gjest AnneS]

Jeg har helt motsatt opplevelse Syntes fødsel va overkommelig, selv uten smertestillende. Gleder meg til fødsel igjen, og det har jeg gjort hver gang. Det mest fantastiske jeg noen gang har gjort Så det trenger ikke være som du har opplevd det HI.

[LilleFru]

Ah, det glemte jeg jo å nevne, jeg har også født mine uten smertestillende Alle føder forskjellig

[solhilsen]

"Når det er sagt så er det ingen vits å grue seg, for ut må ungen uansett".

 

Hva vil du da med innlegget ditt? Tror ikke du bidrar til annet enn å skremme livet av mange som snart skal føde for første gang. Det er bevist at frykt kan forlenge fødselen og gjøre hele opplevelsen verre.

 

Selv er jeg for øvrig helt uenig med deg: Jeg er gravid for første gang, og synes jeg har druknet i historier (på nett og ellers) om hvor forferdelig det er å føde. Hvis du ikke hadde hørt skrekkhistorier før du fødte skjønner jeg ikke hvilken planet du har levd på.

 

Heldigvis har jeg også hørt mange positive fødselshistorier, fra kolleger og venner. Alle opplever ikke fødselen slik som du gjorde - derfor er det også meningsløst å komme med den typen skrekkhistorier som du gjør, hvor du gir inntrykk av at alle har en like forferdelig opplevelse som du åpenbart hadde.

[FlorenceNightingale]

Jeg husker når jeg fødte andremann (venter nummer 4 nå): Fødselsforløpet gikk så raskt, jeg gikk fra 3 cm til ferdig på ca 45 minutter. Det er noe av det heftigste jeg har vært med på.

 

Jeg husker et punkt rundt 8-9 cm åpning at jeg tenkte; jeg må ikke åpne øynene for jeg VET at noen har revet av meg begge beinene hoftehøyde, og DET er ikke et syn jeg vil se!! Bare vent til du dør så går det over. Jeg var HELT sikker på at alt fra hofte og ned var revet av!! Til info så revnet jeg ikke det grann, det var smerter fra åpningen av mormunnen tenker jeg...

 

Den følelsen kom heldigvis ikke igjen i fødsel nummer 3, da gikk det roligere for seg som hør og bør.

 

Men, så sitter jeg her da.. med nummer 4 i magen! Er det ikke rart?

[1+1 blir 3]

Må ærlig innrømme at jeg er enig med langelise. Jeg hadde lest mye da jeg gikk gravid med førstemann, og var overbevist om at det kom til å gjøre helt HINSIDES vondt. Så da fødselen startet tok det flere timer før jeg forsto at det faktisk var fødsel på gang, jeg hadde bare litt ubehagelige kynnere, noe jeg hadde hatt maaaaange ganger før. Etter hvert ble de mer regelmessige, men direkte vont gjorde det ikke. Jeg ventet og ventet på disse horrible smertene jeg hadde hørt om, og dro inn på sykehuset da riene begynte å bli såpass tette og lange i variget at jordmor på telefon sa jeg jo kunne komme inn for en skjekk selv om det hørtes veldig fredelig ut. Tre timer etterpå var jeg mamma! De smertene jeg hadde forventet kom ikke før ved ni cm åpning, DA var det sinnsykt vondt, men jeg kom meg fint gjennom de da også. det vondeste var desidert pressriene, men de varte kun i 15 min, som selvfølgelig var steintøffe, men man glemmer fort. Men jeg ble som sagt positivt overasket over smertene, trodde de skulle være værre. Og så er det noe med at når man har en start og en forventet slutt, så syntes værtfall jeg at det var greit å jobbe seg gjennom riene. Jeg hadde ingen smertelindring, ble tilbudt lystgass like før pressriene startet, da riene var på det mest intense, men ble kvalm av smertene på rietoppene, så ville værtfall ikke ta noe som gjorde meg mer kvalm.

Jeg hadde nok det mange vil karakterisere som en lett fødsel, men jeg tror også det ligger i at jeg følte jeg hadde full kontroll hele veien (blir en liten kommandant når jeg har vondt viser det seg). Hadde en god dialog med jordmor hele veien, ga klare beskjeder under veis (hun fikk seg en overhaling da hun prøvde å massere korsryggen min, det var IKKE godt.)

 

Vil anbefale alle å snakke med jordmor underveis, forsøke å slappe av under riene og la kroppen gjøre jobben. Tenk at det er en positiv smerte, og ja, det gjør vondt å presse et hode ut gjennom det aller helligste. Noe annet er vel ikke å forvente. Men tenk hvor fantastisk kroppen vår er som mestrer dette?! Jeg sa i det gutten min var ute at dette gjør jeg gjerne igjen. Det er den største opplevelsen jeg har hatt, og et helt sinnsykt adrenalinkick!

Alle fødsler er individuelle, det gjør vondt, men husk at stress og redsel fremmer smerteopplevelsen, så snakk med jordmor under veis, og forsøk å slappe av. Og beveg deg! Jeg sto og gynget/beveget meg frem til pressriene startet, da hjelper man babyen nedover mot utgangen, og kan visstnok forkorte forløpet (jeg syntes riene var mer overkommelige da, var myyye vondere å ligge, men det er sikkert individuelt).

 

Ville bare fortelle om min opplevese, det trenger ikke å være grusomt, og jeg gleder meg helt sinnsykt til å føde igjen. Trenger ikke å bli like enkelt denne gangen, men det var en så fantastisk opplevelse at jeg ikke ville vært den foruten.

Ikke hør på skremmende historier, det behøver ikke bli slik for dere. Ta det som det kommer, smerter og smerteopplevelse er en individuell ting som uansett ikke kan sammenlignes med andre.

Lykke til alle dere fødeklare der ute, husk premien, snart har dere en liten skatt i armene deres. DET er en sinnsyk opplevelse, og ingentig blir noengang det samme igjen! Å være mamma er uten tvil det største man kan få oppleve!

 

[Aleteia]

1+1: Du beskriver det omtrent akkurat som jeg opplevde det! Jeg trodde også jeg hadde kynnere -- kun den siste timen som var ordentlig vond! Og det glemmer man fort! Det som reddet meg fra en ufrivillig hjemmefødsel var at slimproppen gikk med masse blod! Da forsto jeg at jeg måtte dra på føden! Et par timer senere var han født!

 

Jeg er enig-- alle har forskjellige opplevelser- men jeg ser ingen grunn til å drive skremselspropaganda!

[♥Madam Mim♥]

Jeg var forberdet på de verste smertene og at fødslen kom til å vare i en halv evighet. Jeg hadde let mange skrekkopplevelsef så døden nær følelsen var jeg forberedt på.

 

Jeg måtte settes igang pga overtid og da fant jeg jo enda større grunn til bekymring. Igangsatte fødsler var grusomme. Enten ble det styrtfødsel eller så ble det laaang fødsel, med kunstige rier som er myyyyye verre enn naturlige, da gjerne riestormer uten pause og ineffektive rier osv osv osv.

 

Så til min fødsel da.... 5.5 time fra første rie til jenta var ute. Fin oppbygging på riene, brukte kun lystgass på det laveste. Takket nei til epiduralen som jeg hadde sagt at jeg garantert skulle ha! Det eneste som var ekstremt vondt var den siste timen med åpningsrier. Ja, den timen var jævlig, men hallo, det er 60 minutter!!!!

Pressingen var bare deilig i forhold til den siste timen så det var bare å bite tennene sammen og presse ivei!

 

Hadde en fantastisk fødselsopplevelse og gruer meg på ingen måte til å føde barnet jeg nå bærer :-)

[MaybeAgain]

FØDSEL GJØR HELT FORJÆVELIG VONDT!!!

 

Alle prøvde å berolige meg med at fødsel gjør vondt, men man kommer seg heelt fint gjennom, fokuser på pusten, blablabla.

Jeg trodde jeg var forberedt, men fyttihelvete det går ikke an å forberede seg på en slik smerte. Det er garantert den verste smerten et menneske kan oppleve!! Jeg ville heller foretrukket å bli kappet av en og en kroppsdel! Eller fått 10 kniver i magen som ble vridd om....

Mange av dere tenker sikkert at jeg er slem og vil gjøre dere redde, men jeg skulle helt ærlig ønske at noen bare prøvde å fortelle meg hvor vondt det egentlig var, for jeg fikk totalt smertesjokk og skal ikke føde vaginalt igben for å si det sånn.... Når det er sagt så er det ingen vits å grue seg, for ut må ungen uansett, og nå som jeg sitter her med en 4 mnd gammel nydelig jente, så kan jeg ikke si annet enn at det hele var verdt det! <3

 

Skjønner ikke hensikten med dette innlegget - om du ikke mener p skremme. Og dn opplevelse er ikke nødvendigvis det andre vil oppleve.

 

Jeg har født 2 barn uten noen form for smertelindring - tross at jeg av natur ikke er spesielt tøff med smerter og blod....

 

Fantastiske opplevelse begge to, og jeg ville føle meg snytt om jeg ikke hadde fått føde barna mine vaginalt.....

 

Så til alle førstegansfødene der ute sm leser dette med skrekk og gru:

DET TRENGER IKKE BLI SOM BESKREVET I SKREMSELSPROPAGNAEN HER....

 

 

[Gjest AnneS]

Helt enig med de fire siste Min fødsel var også lik 1+1 sin og ikke ordentlig vond før de siste to timene

[Februargullet2013]

Jeg er ikke redd for og føde og ble det heller ikke nå,Vet det kommer til og bli Helt for jævelig vondt og det er jeg helt forbredt på,men jeg valgte og bli gravid, og babyen må jo uansett ut,så det må man jo bare:), Gleder meg til og føde og få hilse på gutten vår, Smerten får man bare takle,jeg har valgt dette selv

[gravd igjen :)]

Alle kvinner er forskjellig og derfor oppleves nok fødselen forskjellig også Har selv født tre, der de to første er født helt uten smertelindring og tredje prøvde jeg litt lystgass. Helt fantastiske fødsler alle tre Ja, det var vondt, men vurderte aldri selvmord av den grunn!!!! Nå skal jeg føde nr fire om 2 mnd og gleder meg til smertene setter inn for det er virkelig et mirakel!!!! Hver gang

[jaaada]

Synes også det har vært fantastisk, vondt helt klart men for ett kick og for en opplevelse! Unner alle å oppleve det!

Keisersnitt vil jeg helst unngå, for mange komplikasjoner som kan oppstå for mor og ikke minst barn pluss tiden etter er tøff for mor som i tillegg til såret skal bli kjent med den nye.

Nei, gleder meg faktisk til fødsel nr tre:)

Utrolig hva kroppen klarer! Og velsigna at man glemmer...

[Queenmee]

Titter innom fra første tri. Er nå 12+1 i svangerskap nr 2, og fikk for ett par dager siden bekreftet fødeplass på ABC Ullevål. Jeg har lest utallige fødselshistorier (både positive og negative) og sett utallige programmer med fødsler i. (hører til historien at jeg har vært gravid en gang tidligere, men mistet)

Folk ber meg om å ikke skremme meg selv, men jeg finnes ikke skremt. Mulig det gjør vondt, og mulig det er det verste noen av dere har opplevd, men med min start på dette svangerskapet, med ekstrem kvalme og sykehusinnleggelse, og med forrige gang, hvor jeg mistet, så er fødsel noe jeg nå ser fram mot. Jeg tror ikke den fysiske smerten kan måle seg mot smerten man føler ved å miste ett barn.

Takk til dere sterke damer som er ærlige og rett fram! Skremselsinnlegg vil i utgangspunktet ikke skremme noen som er litt opplyst:)

Endret 19. januar 2013 av Queenmee

[min.lille]

Jeg skal føde mitt første barn om ca 10 uker og er forberedt på at det vil gjøre veldig vondt, men blir ikke skremt. Tenker at hvorfor skal ikke jeg klare å utføre det samme som de fleste andre kvinner har gjort i alle år. Hadde jeg latt meg skremme hadde jeg sluttet å lese innlegget til Frøken K etter første linja. Jeg synes det er greit med informasjon om div erfaringer. Så takk til dere alle

[Hannepålandet]

Jeg venter første ungen min i april. Har prøvd å lese meg opp litt og sett endel videoer på nett av fødsler. Mann min frykter jeg skal bli skremt, men for meg er det en viktig forberedelse. Mulig det blir helvete og brøling. Eller kanskje jeg klarer finne roen og jobbe sammen med kroppen. Har ihvertall fått se at mye er normalt. Er egentlig mer bekymret for hvordan min mann skal oppleve det enn for min egen del. Som sagt over " ungen kommer jo ut på et vis".

Så jeg er klar for det som måtte komme ( tipper jeg angrer på dette utsagn et sted i prosessen, men shit au).

[Ayka 09+13+14]

Jeg var ikke redd før fødsel,og var forberedt på smerter... Rart om man ikke kjenner LITT når en onge er på tur ut av musa

Det jeg der i mot ikke var forberedt på var å miste all kontroll over kroppen! Riene var så intense,og "pausen" mellom lå jeg og gråt ukontrollert. Lå og håpet av gubben skulle gå ut av rommet,slik at jeg kunne se om det var mulig og hoppe ut av vinduet uten epiduralen jeg fikk,hadde jeg sikkert ligget der enda

Leste mange historier på nettet,men "skrekkhistoriene" var overkommelige,og ingen av dem handlet om det og miste kontroll... Så akkurat dét kom veldig overraskende på meg!

 

[Catlady]

Her sitter jeg på overtid, og lurer på hvorfor, hvorfor, hvorfor må jeg lese slike tråder ????????

[MH2]

Tullete innlegg. Smerte er subjektivt, så også fødsel. Vondt ja, overkommelig, ja åpenbart....

[Søtnosmamma]

Synes det er unødvendig å legge slike innlegg her. Det finnes jo egne forum for fødselshistorier. Alle fødsler er ulike. Noen er korte og greie, noen korte og ugreie, noen lange og greie og noen lange og ugreie. Jeg er overbevist om at ingen fødsler blir bedre om man er vettskremt av andres fødselshistorier når man skal i gang selv. Må bare si til dere som er førstegangsfødende at fødehistorier er oss damers fiskehistorier. Historiene har en tendens til å bli mer dramatisk og blodig for hver gang. Hilsen en som har hatt en kort og ugrei og en kort og grei, og som er sikker på at mesteparten av det ugreie i den første satt i hodet.

 

[Stilars]

Jeg er virkelig for sånne innlegg !! det er bedre å være virkelig forberedt på at det faktisk gjør #$%&& vondt enn å tenke at det er noe pusten fikser !!

 

Andre ting jeg husker jeg tenkte skulle vært informert om er:

 

1. Nye rier når man ammer de første dagene- really? det kunne hvertfall vært nevnt.

 

2. RENSELSEN ! det lukter, føles og er ekkelt. Ingen hadde engang i en bisetning nevnt det ..

 

3. At det finnes en bedøvelse som heter MORFINSPRØYTE i låret som ingen informerer om,men som var himmel ! prøv det før epudiral, selv om epudiral virkelig er HIMMEL