Gravid uten å vite om det?

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Har gått ned 15kg på 6mnd, men tror ca 10kg av dem har jeg tapt siden august og til nå.....

Anonymkode: 77087...6f9

Det kommer nok an på hvorfor og hvordan du har gått ned i vekt, men kanskje du har tapt litt mye næringsstoffer på veien, da kan man bli ganske uvel.

Anonymkode: 58198...7a4

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det kommer nok an på hvorfor og hvordan du har gått ned i vekt, men kanskje du har tapt litt mye næringsstoffer på veien, da kan man bli ganske uvel.

Anonymkode: 58198...7a4

Vektnedgangen startet med trening og sunt kosthold, men så har det vært endel depresjon, press og stress som kan ha endret på ting... Startet vel med at jeg endret arbeidstiden min til nattarbeid, så mistet tak i den hverdagslige strukturen jeg alltid har hatt... Så har det vært mye diskusjoner og uenigheter hjemme.. Så mulig jeg bare er sliten som gjør meg kvalm og uvel, men det vil tiden vise da... 

Anonymkode: 77087...6f9

[Kaffekjerring]

Det går veldig fint an. Jeg skulle ønske det ikke gikk an å gå gravid uten å vite om det. 

Nå har jeg tre barn. Med første skulle vi ikke ha barn før vi fikk vite om det. Mislikte ikke barn, men trodde vel ikke det vsr noe for oss? Med første hadde jeg "boblemage en romjul for 11 år siden. Var på butikken etter test. Testet positivt, var hos legen, fikk henvisning til tidlig ultralyd og var der. Det viste seg at jeg da var 24 uker på vei med en gutt. Jeg hadde da røyka, drukket både vin og drinker, og... ja. Husker ikke hva mer "galt" jeg hadde gjort uten å vite om gutten. Han ble født litt liten. Med en arvelig genfeil fra meg, men frisk ellers. Litt liten, hard og traumatisk fødsel som heldigvis endte vaginalt, men dramatisk til tider. Jeg var på det tidspunktet ganske stor (130kg+) og noe mage hadde jeg ikke. Gikk på p-piller, det var nok i merkebyttet det gikk skeis. 

Åtte år senere så fant vi ut at vi savnet et barn til. Denne var planlagt og vi testet positivt med EL-test etter å ha forsøkt en måned. Knirkefritt svangerskap uten spesielt myr symptomer. Hadde i disse to svangerskapene hatt rar smakssans ved noen anledninger. Det ble født en frisk og fin jente og både fødsel og svangerskap var "normalt", selv om fødselen her også var hakket før katastrofesnitt. Var tilnærmet normalvekt og mage stor som et fjell. 

På nyttårsaften for et år siden så svimlet jeg noe veldig hele dagen. Koblet det ikke der og da, tenkte at jeg hadde spist og drukket dårlig den dagen. Vært travel på kjøkkenet og ellers. Men noen dager kom vi inn på dette her med graviditet og jeg lurte litt på dette her. Om vi kanskje skulle ha testet, for jeg hadde svimet litt. Hadde jo ikke trodd.... Var til legen, vi kjente litt på magen selv før vi var inne. Kjente jo at her var det "noe". Var hos legen, spurte hva hun tenkte og hun mente en 7 mnd. Flirte litt og sa at jaaaaavel. I forkant hadde vi sagt at skulle vi hatt en til så skulle det være nøye planlagt, mest på grunn av denne genfeilen som vi ikke hadde store ønsker om å videreføre igjen, men også økonomisk. Vi fikk denne gangen også henvisning til tidlig ultralyd. Lege og jordmor kom gående med et innvendig apparat og vi sa da at vi ikke trodde det var nødvendig. Der hadde vi rimelig rett, for damen med proben møtte på en oval runding, hun så rett inn på et stort hode. Det viste seg at jeg var 35 uker på vei med en baby godt plassert. I de to ukene vi ventet på denne ultralyden så hadde vi rukket å høre hjertelyd (mannen gjennom magen) og kjent bevegelser, dette også mannen. Jeg var denne gang også tilnærmet normalvektig og det var 15 mnd siden forrige. Jeg hadde ikke kjent en eneste bevegelse eller hatt noe mage. Men magen poppet etter nyttårsaften og bevegelsene kom etterhvert. Rolig gutt inni magen. Grunnen til at jeg svimlet sånn nyttårsaften var nok baby som snudde seg, det var vel ogdå grunnen til at magen plutselig var der. Morkake lå også foran. Jeg rakk å gifte meg, rotfylle noen tenner, prøve å få bukt med en bihulebetennelse og antibiotika og drukket litt vin og konjakk. Ut kom det en liten gutt, samme genfeil som storebror, men frisk ellers. Dramatisk et par perioder, den ene lå jordmor oppå meg for å få plassert barnet rett sånn at hjertet tok seg opp igjen. Viste seg at navlesnor lå i klem, derfor en dramatisk fødsel og utflatet vekst på slutten. 

Jeg viĺle selvfølgelig ikke byttet ut noen av mine barn i dag. Men jeg skulle ønske alle tre kunne få normale svangerskap. Gikk jo fint, men likevel. Jeg har altså ikke klart det bare en, men to ganger. Svangerskapene mine har vært fantstisk fine og uten symptomer, fødslene mine dramatiske og skumle. Jeg vet ikke om jeg ville valgt motsatt heller. Men for å svare veldig kort og konkret da: det er fullstendig mulig😊

[~Kiwi~]

Jeg ble uplanlagt gravid, og fant det ut nettopp fordi jeg plutselig var superkvalm og spydde mange ganger daglig i flere mnd. Kunne aldri tenkt at det var vanlig for å si det sånn.

[Anonym bruker]

Jeg har to veldig enkle svangerskap bak meg med null kvalme eller klassiske graviditetssymptomer annet enn vondt i ryggen og stor mage på slutten.

Jeg kan derfor godt forstå dem som først oppdager graviditeten når de er 4-6 måneder på vei, særlig hvis de (a) er blitt gravide mens de gikk på prevensjon som gjorde at de uansett ikke hadde mensen, eller (b) har fortsatt å spotte en gang i måneden under svangerskapet slik enkelte gravide gjør.

Dersom de i tillegg går lite opp i vekt og ikke har vært gravide før og kanskje også har morkaken plassert foran på magen som en buffer, er det ikke så rart dersom de ikke skjønner at det er fosterets spark de kjenner (med eldste kjente jeg ikke spark før jeg var 22 uker på vei, og hadde jeg ikke visst bedre kunne jeg sikkert ha trodd at det var luft i magen eller urolig tarm e.l.). 

Men at det er mulig å gå helt til fødselen uten å ha peiling på at man er gravid, det syns jeg er litt rart, for i det tredje trimesteret spesielt er det fysisk tungt å gå gravid selv om man ellers er i fin form! Så noen grad av fornektelse er det kanskje inne i bildet?

 

 

Anonymkode: 4af02...bdc

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar dere!
Har ikm idag og den er enda ikke kommet.. Tok test for 4 dager siden og den var negativ
Men venter enda på at tanta skal komme, men har en rar følelse denne gangen på at det ikke er mens, fordi jeg har kun en skjeldent gang hatt sterke mensenmurringer og har hatt murringer i flere dager nå og dem blir bare sterkere.... Vet ikke hvorfor, kan hende tanta er påtur, men håper jo ikke det da! Blir spennende å se hva man har i vente!!

Anonymkode: 77087...6f9