Noen her som har erfaring med å leve med en mann som har bipolar 2?

[Anonym bruker]

.

 

Anonym poster: 55528ca7cdbb49ee80400df96f1e37ca

[Anonym bruker]

Opp

 

Anonym poster: 55528ca7cdbb49ee80400df96f1e37ca

[Anonym bruker]

Ja. 10 år og still going...

 

Hva lurer du på da?

Det er ikke uproblematisk, men det er ikke mer problematisk enn at det kan tilrettelegges slik at det fungerer både for ham, meg og dattera vår.

Hensyn, forståelse, ærlighet, åpenhet. Det er viktigst i vårt liv.

Og få absolutte krav, men en smidig hverdag der det er rom for at situasjonen kan endre seg...

 

 

Anonym poster: 3503206704bb345114edff4fd6c10e2d

[Anonym bruker]

Jeg har

 

Anonym poster: 2e6f7b323b0a78516dcf0a6de4bcc32e

[Anonym bruker]

Jeg har

 

Anonym poster: 2e6f7b323b0a78516dcf0a6de4bcc32e

 

Postet sg selv. Jeg har levd med en. Det var tungt. Felles økonomi er et mareritt da de ikke hører på andre om de vil ha noe. Ikke min eks ihvertfall.

Det var mye sinneutbrudd og syting. Men det verste var at han ikke tok ansvar for handlingene sine. Han forstod ikke at hans sinne gjorde meg redd han og at alt iniativ døde fra min kant. Jeg skulle godta hans svingninger men han godtok ikke mine reaksjoner på hans sykdom. Det er urettferdig. Nøkkelen til et vellykket forhold er selvinnsikt og ansvar hos den som har bipolar. Hvis de ikke forstår og lukker øynene for hva de gjør med andre så går det ikke. Da blir man ødelagt.

 

Anonym poster: 2e6f7b323b0a78516dcf0a6de4bcc32e

[Anonym bruker]

SIgnerer på det du skriver #5 - selvinnsikt er nødvendig. Min har heldigvis kjempegod selvinnsikt, derfor fungerer det for oss. Og han har erfart at jeg ofte har andre synsvinkler på ting enn han, så han ber alltid om min mening om ting før han hopper i dem. Hadde han ikke gjort det så hadde han vært bankerott for lenge siden...

Hilsen #3

 

Anonym poster: 3503206704bb345114edff4fd6c10e2d

[Anonym bruker]

Ja. 10 år og still going...

 

Hva lurer du på da?

Det er ikke uproblematisk, men det er ikke mer problematisk enn at det kan tilrettelegges slik at det fungerer både for ham, meg og dattera vår.

Hensyn, forståelse, ærlighet, åpenhet. Det er viktigst i vårt liv.

Og få absolutte krav, men en smidig hverdag der det er rom for at situasjonen kan endre seg...

 

 

Anonym poster: 3503206704bb345114edff4fd6c10e2d

 

Kan jeg spørre om hvordan og når han fikk diagnosen? Går han på medisiner? Hva er den største utfordringen?

Så bra mannen din ser seg selv. Det er nok viktig :-)

 

Anonym poster: 2e6f7b323b0a78516dcf0a6de4bcc32e

[Anonym bruker]

Har ei veldig nær venninne med det.. Hun er godt medisinert og fungerer greit men til tider tenker jeg stakkars samboeren hennes. Han må styre all økonomi og gi henne ukepenger, hvis ikke bruker hun lett 10 000 kr på få timer i en manisk periode. Hun forelsker seg også utrolig fort når hun er på "topp" og flørter vilt.. Stress er hennes verste fiende og hun blir fryktelig ustabil etter en krevende periode og alt går da i dass. Bipolare blir lett revet med og har derfor en tendens til å miste kontroll, som f. eks da venninnen min inviterte til barnebursdag. Hun hun husket så klart ikke hvem hun hadde invitert og inn ramlet det over 30 unger mellom 3-5 år... KAOS! Noen dager ringer hun meg 3 ganger (for ingenting), mens nå har jeg ikke snakket med henne på 3 uker (hun tar ikke mob). Dette er et helt vanlig mønster hos henne og det bekymrer meg derfor ikke. Får ikke gjort noe med det alikevel....

 

Anonym poster: eb698b4f2308df2fd05300eda941c7ba

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar:) Flere?

 

Anonym poster: 55528ca7cdbb49ee80400df96f1e37ca

[Cinnamon4]

Jeg gjør nå. Ikke problemfritt, men min samboer er ikke medisinert nå, står på venteliste til ullevål for dette. Heldigvis har han ikke de maniske episodene hvor man bruker penger eller gjør ting som kan gi konsekvenser. Når han er manisk prater han i telefon Skravler ustoppelig om alt og ingenting. De maniske episodene hans er få, han er mye oftere deprimert. Noen ganger så deprimert at han blir sengeliggende, men sønnen vår klarer å dra ham opp. Som min samboer sier; på de dagene hvor alt er svartere enn svartest hadde han tatt andre valg (suicidale) hvis det ikke hadde vært for oss.

Min samboer har BP 2, men en variant de kaller rapid cycling. Dvs at han svinger ila 10 minutter. Helst ned. Han kan ha maniske stunder som varer i 5 minutter, før han raser ned. Vi lurer også på om han kan ha adhd i tillegg, derfor ny utredning nå.

MEN, jeg ville aldri byttet, selvom det er et slit til tider, p.t er det et slit hver eneste dag faktisk, han er "ille" nå, stresset pga at det er ventetid på ullevål og han vil tilbake i jobb ASAP (jobb fungerer ikke nå). Har man føsrst vært i et forhold med en BP og elsket, tror jeg et liv med en "normal" ville blitt vledig kjedelig - iallefall for meg med min erfaring med BP.

[Anonym bruker]

Oi, svinger på 10 minutt. Phu!

 

Anonym poster: 55528ca7cdbb49ee80400df96f1e37ca

[Anonym bruker]

Du med mann med bipolar 2, hvordan er dette ? Jeg har fått diagnosen men vet ikke om det er 1 eller 2? De sa det var noe som kalles rapid cycling som du kalte det. Noen som vil dele erfaringer om begge?

 

Anonym poster: 5f926a6a5aec778d740c8088ceb0207f

[Anonym bruker]

Kjæresten min har BP2. Han har lange normalperioder, en og annen kort periode med hypomani (skravla går i ett, han er superenergisk og har tusen mer eller mindre gode ideer), men er nesten aldri deprimert, og har aldri vært suicidal.

 

Det er ikke verre enn at vi alle tar hensyn til hverandre og kan snakke åpent om det som skjer, så går det fint. Vi gir hverandre rom og er fleksible, så kommer vi gjennom det meste.

 

Vi har hatt en litt traurig periode med mye stress nå nylig, og da har han blitt dårlig og litt nedfor. Klart det sliter på forholdet, jeg synes det er tungt å måtte leve med "han, han og bare han", men vi snakker åpent om det som skjer, og jeg vet at det går over. Han er også flink til å ta pauser når han kjenner at han er på tur utfor, og klarer å holde det hele noenlunde i sjakk på den måten.

 

Åpen dialog, kommunikasjon, er egentlig nøkkelen

 

Anonym poster: 0b2aa51951bde47fe89a4a503610773e

[Cinnamon4]

Du med mann med bipolar 2, hvordan er dette ? Jeg har fått diagnosen men vet ikke om det er 1 eller 2? De sa det var noe som kalles rapid cycling som du kalte det. Noen som vil dele erfaringer om begge?

 

Anonym poster: 5f926a6a5aec778d740c8088ceb0207f

 

BP 1 er en svært alvorlig variant, med lange innleggelser og dyyype depresjoner. BP 2 er den "vanligste" hvor pasienten fungerer med medisiner/levesett. Rapid cycling er hyppige svingninger opp/ned og oftere svingninger. Min samboer har ikke en og annen manisk/depressiv periode, han er syk hver eneste uke, han har kanskje 2-3 gode dager i løpet av en uke. Med god mener jeg det jeg anser som god, men for ham er han ikke sååå deprimert. Dessverre drikker han øl i de verste periodene, som en selvmedisinering for å roe tankekjør. Han sover dårlig om natta, ja, hver natt - pga tankekjør (mens han sover, sover dermed veldig lett og urolig). Han fortalte meg her for noen dager siden at sist han kunne huske han var rent ut lykkelig, det var i begynnelsen av august, vi var på ferie... Det forteller mye. Siden det har det vært mye stress pga sykemeldinger, henvisning til utredning etc, og dermed mye ustabilitet.

 

Jeg er ganske aktiv på et forum, via Bipolarforeningen Hordaland. Et aktivt forum hvor det er folk spredt over Norges land som utveksler tanker, erfaringer, chatter og stiller spørsmål, leverer ut frustrasjoner. Jeg hadde ikke klart å leve i dette samboerforholdet uten dette forumet, de er enesteående mot meg når jeg er frustrert og lei meg.

 

Legger ved noen linker, til informasjon.

 

http://www.bipolarforeningen.no/forum/

 

http://www.bipolarforeningen.no/hva-er-bipolar-lidelse

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Bipolar_lidelse

 

http://snl.no/bipolar_lidelse

 

Så må jeg også tilføye, det er "godt" å vite at det er fler pårørende der ute som meg, som har den samme hverdagen... På en merkelig måte gjør det ting lettere...