Supernanny leggemetode, funker det?

[GravidSomFy]

Vi sliter med å få lagt vår sønn på snart 2 år. Pappa har sin teknikk, han bysser han rundt mens han går frem og tilbake på gulvet i opptil 1 time. Det funker, men er utmattende på meg som er 38 uker på vei og har vond rygg...Så nå prøvde jeg den brutale måten, nemlig å plassere han på rommet sitt, i senga, tok ham inn igjen på rommet straks han kom gråtende ut og slik fortsatte det 1 times tid. Pappa er i harnisk og latterliggjør meg og mine "supernanny metoder". Resulterte i en heftig krangel og nå er gutten i vår seng og ser på film med pappa igjen, som vanlig. Jeg lurer på, har denne "putt-i-seng" metoden virket for dere, i såfall, hvor lang tid tok det?

 

Hilsen steik forbanna høygravid kvinne.

[Gjest peacock]

Oi, jeg forstår du er forbannet!

 

Nei, her fungerer det ikke lengre å ha sønnen vår i vår seng - da vil han bare leke. Nå legger vi han i sengen sin når han er trøtt og blir på soverommet til han har sovnet (det tar kanskje 3 minutter). Han er 13 måneder.

 

Når barnet er 2 år har det såpass mye vilje og trass i seg at det aller aller viktigste er å være konsekvent og holde på rutinene. Og mamma og pappa må samarbeide for å få det til! Har mannen din tenkt seg å være hjemme og bysse sønnen sin HVER kveld også etter at babyen har kommet? For det har ikke du tid til.

 

Nei du, jeg hadde blitt så steike forbannet at han kunne sove på sofaen en uke... Og så hadde han fått lov til å ta ALT av legging fremover om det er slik han vil ha det - å bysse en 2-åring er langt fra nødvendig og veldig lite hyggelig om du har en baby i magen eller en baby på den andre armen. Han blir jo ikke lettere heller.

[Evigheten]

JA, det funker! Vi holdt på i mange måneder å dulle og dalle og satt på rommet hennes til ho sovna (tok som regel timesvis!).

 

Til slutt stålsatte vi oss og bare gikk ut av rommet når ho var lagt. Når ho sto opp tok vi ho i hånda/bar ho inn i senga igjen og gikk ut. Det ble mye hyl og skrik i begynnelsen, ho sto opp 150 ganger, det tok vel i hvert fall tre timer de første dagene.

 

Vi sa ingenting til ho, ingen øyekontakt, bare inn i senga og rett ut igjen. Etter ca. en uke skjønte ho tegninga og slutta å stå opp. Det har vært noen små tilbakefall, men da er det bare å kjøre samme metode. Ho står fortsatt opp to-tre ganger før ho sovner, men det er i løpet av de første 10 minuttene og ho er veldig klar over at ho blir fulgt tilbake igjen. Kommer tassende ut i stua, rekker ut hånda og snur seg for å gå tilbake med en av oss

 

Det er nå litt over et halvt år siden vi tok kvelden tilbake

 

Ho er forresten 2 år.

[GravidSomFy]

Ja, jeg er redd dette tar knekken på forholdet vårt nå snart. Det er sjeldent at gutten vår sover før kl. 23.00 og jeg føler at vi er helt på bærtur begge to når det gjelder leggingen. Pappaen tar aldri det jeg sier seriøst, bare fnyser av forslagene mine om å innføre skikkelige leggerutiner. Hvis ikke vi blir enige om dette snart så kan jeg ikke være gift med ham. Så enkelt er det.

 

Og jeg kan ikke be ham sove på sofaen 1 uke haha...Da hadde jeg fått høre det, fyren har et temperament uten like.

[Hannah-]

Kommer tassende ut i stua, rekker ut hånda og snur seg for å gå tilbake med en av oss

 

Herlig, så søtt da!

[Plutselig_gravid]

Det funket her. Etter 2 netter var problemet løst og vi fikk kvelden og natten tilbake

[Honningmelon]

Vi har utført Supernanny-metoden på begge våre to eldste, og det har fungert utmerket. Hadde nok kjørt på med den metoden nå når han snart er 2 år.

[Ba72]

Sukk. Utføre metoder hit og dit, kurer og konsekvent ignorering meg her og der...Les på, folkens! Ungene tar skade av nannymetoden og skrikekurer, det er små mennesker som uttrykker basale behov og som blir trygge og glade om vi tilgodeser dette.

 

Om et par uker kommer din toåring til å behøve enda mer bekreftelse på at hans plass i flokken fortsatt er der, og det gjør han ved å ville være ENDA mer nære og trygghetssøkende (eller sutrende og trassig som noen velger å se det som). Om det er noen gang i livet dere skal ta han nærmere dere så er det nå.

 

Trikset er å komme på en måte som blir bra for alle. Pappan kan vel ta leggingen alle kvelder en periode framover, og gjøre det på sin måte? Lese bok i dobbeltsengen? Funker med ammende mamma også. Legge senere? Kose med mamma i soffan og skravle med pappa i dobbeltsengen etterpå? Lydbok?

 

Poenget er at det går snart over! Ungene har ulike behov etter som de vokser, før du vet ordet av det sovner han som en stokk på kvelden. Jeg har hundre barn (tre, hvertfall) og jeg har sett det hos dem alle: Vi fikser og trikser for at alt skal bli bra for oss og den lille, og poff så har hun andre behov. Bare å følge etter.

 

Og her er min tolkning av ordet konsekvent: Gi gutten konsekvent nærhet når han behøver det. Vær konsekvent på å aldri la han gråte seg til søvn. Bruk konsekvent mamainstinktet. Gjør konsekvent det som gjør livet lettest AKKURAT Nå, ungen tar ikke skade av å bli bysset i søvn.

 

Og boost storebror med MASSE kos framover, konsekvent. Det er tøft å være to år og få en konkurrent.

 

Lykke til!

[Studentmamma88]

Ungen tar faktisk skade av at det ikke er faste rammer rundt leggingen - det gjør barnet utrygg! Derfor må dette barnet bysses i søvn fordi det ikke er forutsigbarhet rundt leggingen, han vet ikke hvordan han skal legges fordi det er så forskjellig fra gang til gang. Det er ingen barn som VIL bruke timer på leggingen, men fordi leggingen er uforutsigbar så har de ingen håndfaste rutiner å støtte seg til som skaper denne tryggheten til å sovne på egen hånd og samtidig vite at det er trygt å sove alene også.

Det handler ikke om å la barnet skrike seg i søvn eller være "metodisk", det handler om å gi barnet en fast ramme av trygghet og forutsigbarhet.

 

Angående leggingen så må du og mannen blir enige først - det nytter ikke at du og mannen gjør forskjellige ting, det gjør det bare enda mer uforutsigbart. Når mener mannen din at det er på tide å slutte å bysse? Når han er 6 år? Han legger ditt behov for avslapning på kvelden til side (noe som er viktig for deg nå, og iallefall når baby kommer), og han legger barnets behov for trygghet og søvn til side fordi han har lyst å bysse.

Dette hadde jeg ikke finnet meg i på noen måter, og jeg hadde ikke gitt meg!! DU og GUTTEN har problemer med leggingen, og da må han legge vekk sine egoistiske antakelser og ta problemene på alvor!! Hvis dere ikke blir enige - søk veiledning hos helsesøster og HAN skal være med på den veiledningen. Helsesøster gir veiledningstimer på konkrete problemstillinger hvis dere ønsker det, det har vi selv benyttet oss av en del ganger og har vært til god hjelp for å finne en felles problemforståelse og en "plan" hvordan vi kan løse det. Anbefales!

 

Ang. leggingen så tenker jeg at Nanny-metoden for et barn som alltid har blitt bysset i søvn kan bli for "mye" siden han må lære seg å ligge i sengen OG sovne alene. Så jeg ville først begynt med å lære ham å ligge i egen seng slik at han blir trygg på den FøR jeg hadde brukt Nannymetoden. F.eks at dere i to uker står ved siden av sengen til han sovner, slik at han blir trygg på sengen og lærer at det er faktisk mulig å sovne i sengen uten å bli bysset. Så kan dere etterpå bruke Nanny-metoden hvis dere ønsker det.

En annen ting som er VELDIG viktig for dere - leggerutiner!! Lag faste rutiner på leggingen - det gjør gutten trygg. Om far vil ha nærhet så er lesing på senga en kjempegod mulighet til nærhet. En konkret leggerutine skal gjøres HVER dag i riktig rekkefølge, eks. ta på pysj - rydde lekene - spise kvelds - pusse tenner- si natta til alle sammen - velge bok - hente bamse - lese - synge en sang - under dyna - muss - gå ut.

 

Personlig ville jeg ikke brukt Nanny-metoden fordi mitt barn er altfor sårbar i forhold til atskillelse/ redsel for å være alene, men dette vil jo være forskjellig fra barn til barn. Så for MITT barn passer ikke Nanny-metoden da denne blir for "hard" for hennes del, så vi lagde egen "metode" - "dørstokk-metoden": Dag 1 -3: Stå 1 meter fra sengen til hun sovner, dag 4: Stå 2 meter fra sengen. Dag 5: Stå 3 meter fra sengen. Dag 6 og utvover: Stå ved dørstokken til hun sovner. Og til slutt er det greit at vi bare går ut døren selv om hun ikke har sovnet. Hun lærer da gradvis å "slippe taket" uten skriking og utrygghet fordi vi tar det på hennes premisser der hun selv bestemmer når det er greit at vi bare kan gå ut døren uten at hun har sovnet. Nå står vi ved døren i ca. 30 sek, så går vi ut. Når vi har vært på ferie eller "falt utenfor" i rutinene må vi gjøre det samme på nytt i en kortversjon over 3 dager, og det må dere også regne med å gjøre uansett "metode" som det så fint kalles.

 

Så ta en alvorsprat med mannen, ta evt. kontakt med helsessøter - og bli ENIG om hvordan dere skal løse dette - det tror jeg er det viktigste for dere nå.

Lykke til:)

[kmama]

Synes det var et veldig interessant innlegg, Studentmamma88, med gode forslag. Legging hos oss har som oftest gått rimelig greit, og vi er stor tilhenger av faste leggerutiner, men siste ledd i vår leggerutine er at jeg må stå ved siden av sengen til hun sovner, helst med hånden på henne.

 

Vår lille har også alltid vært sårbar i forhold til atskillelse, så det ville være vanskelig å bare begynne å forlate rommet. Hun er nå 19 måneder, og jeg tenker at jeg om ikke så lenge vil prøve "dørstokk-metoden" din. Jeg lurer imidlertid på hvordan du gjør det mhp. lys/mørke. På denne årstiden har vi har det helt mørkt på rommet hennes om natten (jf. mitt innlegg her i forumet for noen dager siden); så mørkt at hun ikke kan se meg ved sengen og sikkert ikke et par meter unna.

 

Har du nattlys på, evt. døren åpen så det kommer lys inn under legging?

[Studentmamma88]

Takk kmama, nå ble jeg glad:)

 

Vår jente har aldri hatt lys på på rommet (altså når hun skal sove), så hun er ikke vant til noe annet. Men vi har en svak nattlampe ved døren klart i beredskap til den dagen hun begynner å se monster og spøkelser og fantasien begynner å løpe løpsk, så den dagen kommer:) Den er plassert ved døren langt unna senga hennes så det ikke gir for mye lys til henne når hun skal sove.

 

Men vi har alltid døren oppe, så det kommer en del lys inn når hun skal sove. Det er akkurat nok lys til at hun ser meg, men når hun begynner å reise seg for å se etter meg bruker jeg bare å si rolig "sjjj" for å bekrefte at jeg faktisk er der.

Når døren er oppe hører hun lydene fra stuen evt. fra radio/tv, noe som gir trygghet. Det må være litt "bråk" fra stuen som bekrefter at vi er i stuen og ikke har reist til syden eller har forlatt henne for alltid:) Slike ting er jo ikke en selvfølge i småbarns hode som det er for oss, så de lever med en viss uvisshet/ frykt for at vi skal forlate dem og at de blir alene i denne verden.

Så det har en beroligende effekt å ha døren oppe i tillegg til at det gir litt lys, så lukker vi den bare når hun har sovnet:)

[Studentmamma88]

Glemte å si at der viktig å stå med ryggen vendt til barnet, da skjønner barnet at det ikke er vits å prøve på diverse "sjarmerende triks", trass/gråteteknikker og abligøyer gjennom blikkontakt:)

[Madolyn]

Enig med studentmamma88 jeg da (når er jeg vel ikke det?). Faste og gjenkjennende leggerutiner fylt av kos og nærhet er alfa og omega. Vi opprettholder rutinene også på ferieturer og når vi sover hos andre; da er det aldri forvirring for Muffin mtp hva som skjer.

 

Her er det som regel bad-pysj-kveldsmat-melkeflaske og koseklut i sofaen-tannpuss/flourtablett på badet-pappa legger Muffin i senga-Muffin sovner alene på rommet ila få minutter. Her er Muffin ALDRI ute igjen av det mørke soverommet etter leggetid (men får gjerne komme inn til oss ila natta om han ønsker det). Men vi legger ham jo heller ikke dersom han ikke er kjempetrøtt og da bare blir kavende i timevis!

 

Heldigvis er han som et tidsinnstilt ur når det gjelder leggetida - enkelt for oss En sjelden gang ligger han og babler og prater i 5-15 min før han sovner, men det er bare koseprat og han føler seg ikke utrygg.

 

Har så og si hatt samme rutine siden han var 4 mnd gammel og han har vært en drøm å legge siden da. Enkel gutt å legge da, vet at det ikke er så enkelt for alle! Men her har jeg vært veldig konsekvent på at han skulle finne søvnen selv fra 3-4 mnd alder (har aldri brukt gråtemetode), nettopp fordi han ikke klarte det som liten baby og kun klarte å sove når han lå oppå oss.

 

Dere Må være enige om dette med legging. Dere gjør gutten deres utrygg av å være så uenige og lite konsekvente. Få gjerne mannen din til å lese innleggene her slik at han skjønner at det ikke bare er du som er urimelig, men at andre småbarnsmødre også syns det er på tide å la deres store gutt få lov til å sovne selv.

Endret 26. oktober 2012 av Madolyn&Muffin

[Jojo x3]

Vi har gjort det som studentmamma88 beskriver. Det har funket med alle mine, nå nylig med mini på 18mnd!

[GravidSomFy]

Hjertelig tusen takk for alle gode råd dere, meg og pappaen har snakket rolig om dette nå og er begge innstilt på å jobbe sammen. Jeg tror dette kommer til å ordne seg

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Rutiner er vel og bra, og absolutt en viktig faktor for små barn når de skal legge seg, men jeg tror kanskje jeg ville kikket litt på dagsøvnen her også. Hvor mye sover han på dagen? Her har kutt av dagsøvn vært en vidunderkur for begge barna når de har begynt å tulle med legginga om kvelden, ihvertfall når de er så store som nesten 2 år, da må de liksom bli trøtte nok for å gidde å legge seg ned for å sove istedet for å bare tulle og drøye det. Lykke til, håper det går seg til snart, enten på den ene eller andre måten

[kmama]

Takk for svar - det skal bli spennende å prøve!

 

Takk kmama, nå ble jeg glad:)

 

Vår jente har aldri hatt lys på på rommet (altså når hun skal sove), så hun er ikke vant til noe annet. Men vi har en svak nattlampe ved døren klart i beredskap til den dagen hun begynner å se monster og spøkelser og fantasien begynner å løpe løpsk, så den dagen kommer:) Den er plassert ved døren langt unna senga hennes så det ikke gir for mye lys til henne når hun skal sove.

 

Men vi har alltid døren oppe, så det kommer en del lys inn når hun skal sove. Det er akkurat nok lys til at hun ser meg, men når hun begynner å reise seg for å se etter meg bruker jeg bare å si rolig "sjjj" for å bekrefte at jeg faktisk er der.

Når døren er oppe hører hun lydene fra stuen evt. fra radio/tv, noe som gir trygghet. Det må være litt "bråk" fra stuen som bekrefter at vi er i stuen og ikke har reist til syden eller har forlatt henne for alltid:) Slike ting er jo ikke en selvfølge i småbarns hode som det er for oss, så de lever med en viss uvisshet/ frykt for at vi skal forlate dem og at de blir alene i denne verden.

Så det har en beroligende effekt å ha døren oppe i tillegg til at det gir litt lys, så lukker vi den bare når hun har sovnet:)

[janis88]

Hvis begge foreldrene bruker metoden riktig vil det fungere. Men nå spørs det om det går siden han gjør noe annet enn deg. Dumt han ikke tror på disse metodene for de fungerer jo. Man må bare aldri gi opp.

[sillyfilly og Olivia]

Barn tar ikke skade av at du sitter på rommet deres med ryggen til og fører barnet tilbake til sengen. Det er ikke traumatisk. Det er trist der og da men det går over. Det må til for at barnet skal skjønne at h*n skal legge seg uten noe mikkmakk. Det gjelder å være konsekvent. Det gjelder alt!