Hva er det verste din svigermor har sagt til deg?

[Gidder ikke!]

Da jeg var veldig langt nede og hadde såvidt panna over vannet i en vondt depresjon:

"Nå må du gjøre noe, du ødelegger hele familien din!"

 

Akkurat det jeg trengte å høre da ja. Hun mente det bare godt, men jeg tror en hjelpende hånd hadde gjort mer susen.

 

Hun sier i grunn en del sårende og rare ting, men vi er så utrolig forskjellige og uansett hvor hardt vi prøver er det akkurat som om vi er på hver vår planet. Liker henne jeg altså, vi har et ålreit forhold, om enn litt overfladisk.

 

 

[Siljemor90]

Min ekssvigermor gjorde meg til nervevrak når minsten var liten. Først Først brukte hun seks uker på å mase om at han måtte ha smokk, noe jeg egentlig ikke ville han skulle ha. Jeg hadde valgt å ikke bruke det. Da, hvis hun for eksempel var på besøk hos oss i to timer, klarte hun å nevne den smokken sikkert tjue ganger. " stakkar, vil ha en smokk du" " vil ikke mamma gi deg smokk stakkars" osv osv.. Også var han sulten hele tiden fikk jeg beskjed om. Jeg ble veldig stressa og følte meg mislykka når ho var i nærheten, så han gråt alltid en del når vi var sammen med henne, og da mente hun at han måtte få mme. Det hadde jo tross alt hennes barn fått. Når jeg skulle bort ett par timer en kveld når han var tre-fire uker, skulle pappan hans være hjemme med han, da husker jeg hun sa " jeg skal love deg at når han får en flaske med erstatning, så roer han seg å sover hele natta" sånt svir! Å jeg ble ekstremt usikker, 21 år og mamma for første gang.

[håpefull<3]

Shit, finnes det så mange monstre der ute? :-O jeg må ha verdens snilleste svigermor. Hun ber meg på middag hver gang hun lager en av favorittrettene mine, enda mannen min ikke liker det hun gir oss stadig vekk gaver til baby selv etter 4 mislykkede forsøk, og jeg nå kun er 16+4. Og det er alltid meg hun rekker gaven til, selv om mannen min sitter ved siden av.

 

Føler hun behandler meg som en datter, og de er den type mennesker som ville behandlet meg bra selv om vi en gang skiller oss. Hadde mannen min vært utro f.eks hadde de nok vært på min side.

 

Har vært borti svigermonstre før, men har maks flaks med svigerforeldrene mine nå så ja, det går an

[Anonym bruker]

Hadde en stor konflikt gående med min svigermor i flere år, blant annet fordi jeg tok andre valg enn hun hadde gjort da hun hadde barn. Jeg valgte for eksempel at hvis vi skulle besøke henne, måtte hun gå ut og røyke hvis vi var der. Jeg valgte at babyen ikke skulle ha grøt før hun trengte det, og det ble etter 6 mnd. Jeg valgte at babyen ikke skulle ha kumelk før året, og at hun ikke skulle sove på magen. Hun gjorde jo alt motsatt av meg, og fikk derfor høre mange ganger at jeg var en dårlig mor. Og når hun kom med velmente råd, sa jeg at jeg hører hva hun sier, men at jeg stoler mer på magefølelsen og gjør det jeg føler er riktig. Hun var psykisk syk og kom mange ganger stormende inn i stua til meg for å skjelle meg ut for noe hun hadde tenkt på lenge. Jeg er ikke en som krangler tilbake, og endte heller med å bryte ut i gråt, noe som gjorde at hun brukte det som årsak til at jeg måtte bli fratatt mitt barn, og hun meldte meg til barnevernet.

 

Akkurat da valgte jeg å flytte fra mannen min fordi han ikke kunne la være å støtte moren sin foran meg. Dessverre var mannen min veldig ung da han ble far, og tror ikke han hadde klippet navlestrengen helt. Han var også veldig beskyttende overfor henne, ettersom hun var syk. Da jeg vant barnevernssaken og han endte med bare samvær under tilsyn, skjønte han nok alvoret. Han brukte de første samværene til å levere ungen til sin psykotiske mor, for så å bruke tiden på seg selv.

 

Men det ble bedre. Det verste jeg har opplevd, er at hun en dag kom innom og bare sa unnskyld og gav meg en klem, for så å dukke opp noen dager etter for å si at jeg var en god nok mamma som ønsket det beste for barnet mitt. To dager etter døde hun. Og jeg synes det er fryktelig trist at vi kunne fått et bedre forhold, men så var det for sent. Men i ettertid har jeg fått et bedre forhold til barnefar, og vi har giftet oss på nytt. Han er en helt annen mann uten moren sin, så noe godt har jo kommet ut av det.

[Netti***]

Har heldigvis greie svigerforeldre, de er menneskelig å kan selvfølgelig si ting som ikke er gjennomtenkt. Har heldigvis aldri fått beskjed om at jeg oppdrar barna feil eller at jeg gjør noe feil med mating osv. Så jeg har selvtilliten i behold og vet jeg er en kjempe flink mamma.

 

Men svigerfar har sagt feil navn til meg når jeg svarer mannen sin telefon (Ja jeg svarer den når han ikke kan). Det er ikke noe kult når han sier ex til mann min sitt navn. Heldigvis lenge siden nå...

 

Min ex svigermor sleit med nærvene. Alltid lite penger, så sønnen måtte overføre penger hele tiden. Til slutt var det kun jeg som betalte husleie, strøm, mat osv. Han var student og jobbet litt på si. Så alt av penger han fikk gikk til henne. Slik at hun kunne sitte å bestille en masse greier hun aldri brukte. Nu skin, tv-shop osv...

 

Ga han beskjed om enten å flytte eller slutte å gi henne penger å heller bidra til våre utgifter. Da begynte dama å hata meg, begynte baksnakking, stygge meldinger osv. Heldigvis lite nettverk så jeg ga faen. Så kom hun på besøk vi tok hverandre i hånda på at nå skulle vi begynne med "hvite ark" og hun unnskyldte seg. Det første hun gjorde var å dra på restauranten jeg jobbet på å pratet drit om meg, min kollega ringte meg. Ringte henne å ba henne se seg rundt, det er mine venner ikke dine å de ler av deg sa jeg. Hun hadde vist trampet ut derifra...:-)

 

Ikke lenge etter var det en som flyttet hjem til mamma.

[Kortslutning]

Oii, mange trasige svigermødre

[Anonym bruker]

Da jeg gikk med nr 2 så sa xsvigermor, etter denne kan du vel sterilisere deg. Hvorfor det sa jeg, jo fordi nå var det nok.

Jeg spurte hvorfor ikke xmannen kunne gjøre drt, nei for tenk om det ble slutt og han fant seg ny, han måtte jo ha sjansen tik å få flere barn. Hva med meg da sa jeg..

Nei du skal ikke ha flere...

 

Vel, nå sitter jeg her å venter nr 3, med min nye samboer

[Anonym bruker]

Ja!!!!! Jeg bruker smykker på babyen min, hva er problemet???? Trodde denne diskusjonen skulle dreie seg om svigermødre, men dere forumhekser klarer alltid å vri det inn på ett eller annet negativt som ikke omhandler emne.

Jeg er kristen så jeg har på sønnen min et lite kors av gull, i tillegg til et lite armbånd med navnet hans på... Hvis dere ikke har noe å si som omhandler emnet så synes jeg dere burde ti stille, eller gå inn på krangleforum!!!

 

En skikkelig glad-kristen !

[L-8]

Ja!!!!! Jeg bruker smykker på babyen min, hva er problemet???? Trodde denne diskusjonen skulle dreie seg om svigermødre, men dere forumhekser klarer alltid å vri det inn på ett eller annet negativt som ikke omhandler emne.

Jeg er kristen så jeg har på sønnen min et lite kors av gull, i tillegg til et lite armbånd med navnet hans på... Hvis dere ikke har noe å si som omhandler emnet så synes jeg dere burde ti stille, eller gå inn på krangleforum!!!

 

Hehe, for å være ærlig så trodde jeg det var autocorrecten som hadde slått til, og lurte egentlig bare på hva det nå var svigermoren din frisk hadde tatt av ham. Ikke det at det er noe voldsomt galt med babyer med smykker, men det er nok ganske uvanlig. Har bare sett et par babyjenter med smykke, og det var i en spesiell anledning.

[Anonym bruker]

Jeg har en nydelig svigermor, hun er rett og slett god. Eneste gangen hun fikk meg til å reagere litt var når hun ba meg om å elske stebarna mine like høyt som mitt eget barn. Styrer ikke min følelser sånn, elsker de på min måte, men ikke slik jeg elsker barnet mitt. For info, jeg behandler ikke stebarna dårlig, de er alltid velkomne og jeg setter alltid av tid til dem. De sier selv til andre at de liker meg Men kjente at den traff meg litt, for det var liksom ikke nødvendig...

[Anonym bruker]

en av de første gangene jeg var med kjæresten, nå samboer og barnefar, hjem på kaffe fortalte svigers om alle damene som hadde lusket seg ut fra rommet til mannen min søndagsmorgener. jeg ble helt satt ut, følte en sykelig sjalusi. må bare le av det nå idag, men når du er 19 og nyforelsket er det ikke det du har lyst til å høre om.

[Anonym bruker]

Listen er laaaaang. Her har jeg havnet med svigermor fra H.... som ikke har klart og forsone seg med at "lillegutt" har blitt en voksen mann.

 

Men det verste er vel da hun la igjen beskjed på tlf svareren " Din jævel, håper du brenner i helvette"

Da hadde vi vært sammen noen få mnd.

 

Godt mannen klarer og se hvordan hans mor er, og ble med på og flytte langt bort fra henne.

[Siljemor90]

Hadde en stor konflikt gående med min svigermor i flere år, blant annet fordi jeg tok andre valg enn hun hadde gjort da hun hadde barn. Jeg valgte for eksempel at hvis vi skulle besøke henne, måtte hun gå ut og røyke hvis vi var der. Jeg valgte at babyen ikke skulle ha grøt før hun trengte det, og det ble etter 6 mnd. Jeg valgte at babyen ikke skulle ha kumelk før året, og at hun ikke skulle sove på magen. Hun gjorde jo alt motsatt av meg, og fikk derfor høre mange ganger at jeg var en dårlig mor. Og når hun kom med velmente råd, sa jeg at jeg hører hva hun sier, men at jeg stoler mer på magefølelsen og gjør det jeg føler er riktig. Hun var psykisk syk og kom mange ganger stormende inn i stua til meg for å skjelle meg ut for noe hun hadde tenkt på lenge. Jeg er ikke en som krangler tilbake, og endte heller med å bryte ut i gråt, noe som gjorde at hun brukte det som årsak til at jeg måtte bli fratatt mitt barn, og hun meldte meg til barnevernet.

 

Akkurat da valgte jeg å flytte fra mannen min fordi han ikke kunne la være å støtte moren sin foran meg. Dessverre var mannen min veldig ung da han ble far, og tror ikke han hadde klippet navlestrengen helt. Han var også veldig beskyttende overfor henne, ettersom hun var syk. Da jeg vant barnevernssaken og han endte med bare samvær under tilsyn, skjønte han nok alvoret. Han brukte de første samværene til å levere ungen til sin psykotiske mor, for så å bruke tiden på seg selv.

 

Men det ble bedre. Det verste jeg har opplevd, er at hun en dag kom innom og bare sa unnskyld og gav meg en klem, for så å dukke opp noen dager etter for å si at jeg var en god nok mamma som ønsket det beste for barnet mitt. To dager etter døde hun. Og jeg synes det er fryktelig trist at vi kunne fått et bedre forhold, men så var det for sent. Men i ettertid har jeg fått et bedre forhold til barnefar, og vi har giftet oss på nytt. Han er en helt annen mann uten moren sin, så noe godt har jo kommet ut av det.

 

Bare kom på en ting ang kumelk:-) Min ekssvigermor er også veldig bestemt på å gi han melkeprodukter.. I dåpen hans skulle hun dutte i han marsipankake, for han syntes jo det var så godt! Jeg er også veldig bestemt på at han ikke skal få godteri og masse søtt de første åra, hun dytta på han ett sukkertøy når han var litt over to mnd. Ingenting av det jeg mener og sier blir respektert, og det er mildt sagt frustrerende. Hun begynte forøvrig også å skulle lære han å sutte på tommelen sin når han var fire-fem uker. For det hadde pappan hans gjort, og det var jo så søtt! Hvem lærer egentlig barnet sitt å sutte på tommelen? Ehh...

Jeg flytta også fra barnefar pga at han aldri kunne støtte meg. Han var enig med mamman sin, uansett..

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Verste som har kommet fra svigermor? Hehehehe.. La meg gi dere en latter:

 

Vi fortalte at jenta vår skulle hete Elida, svaret hennes "Det er da vel ikke noe navn! Kall henne for Elisa i det minste" Hehehe.. Ja, jeg har verdens beste svigermor

[Mammaaaaaa]

Har heldigvis verdens beste svigermor jeg!!

 

Næhæi for det har jeg! <3

[Anonym bruker]

Har egentlig et godt forhold ti svigermor, men ble ganske satt ut når han sa til min samboer at nå var det på tide å sterilisere seg... Hadde nettopp fått vårt 3. barn, og har planer om en til!

[rytme]

Ja!!!!! Jeg bruker smykker på babyen min, hva er problemet???? Trodde denne diskusjonen skulle dreie seg om svigermødre, men dere forumhekser klarer alltid å vri det inn på ett eller annet negativt som ikke omhandler emne. Jeg er kristen så jeg har på sønnen min et lite kors av gull, i tillegg til et lite armbånd med navnet hans på... Hvis dere ikke har noe å si som omhandler emnet så synes jeg dere burde ti stille, eller gå inn på krangleforum!!!

 

To ting er jo ikke mye =) Det hørtes bare først ut som om han hadde MYE smykker Det var ikke jeg som skrev de første kommentarene, men jeg tror ikke det var ment som noe negativt, man bare lurte.... Så det er inge grunn til å bli sint!

[Butterfly84]

Det er sant, et lite smykke og et armbånd er bare søtt på en liten gutt. Tror kanskje jeg ville tatt det av når han sov for å føle meg trygg, men ellers...

 

Jeg har heldigvis også blitt velsignet med en herlig snill og god svigermor. Jeg føler med dere som får stygge kommentarer, og kan ikke annet enn å tenke at de må mene det godt.... (ikke forstår JEG hvordan de sitatene dere beskriver kan være godt ment, men...)

[Gjest Mammantil2prinser]

Ikke meningen å kuppe tråden her, men vil også si at noen av dere faktisk er ganske heldige!

Med det mener jeg at mannen deres har en mor som er glad i han og som passer på han (selv om det går over stokk og stein noen ganger). Moren til mannen min døde da han var ung, og jeg vet at han savner henne hver dag.

Skriver under på den moren døde rett før konfirmasjon

[Elinnord g11+g13+j14]

Jeg er veldigfornøyd med svigerforeldrene mine! Og de har gjort en veldig god jobb med å fostre opp 4 fantastiske mennesker! Mannen min og søskenene har et veldig godt søskenforhold, og vi samles alle sammen titt og ofte. Mange søndager samles vi hos svigermor og svigerfar med alle barnebarna og svigermor lager alltid fantastisk god mat:D Og svigerfar ligger ALLTID på gulvet å leker med de minste ungene!

<3

[StineT]

Jeg har utrolig snille og gode svigerforeldre- har behandlet meg som en datter fra dag 1- svigerfar sier gjerne "jentene mine" og snakker da om sin egen datter, meg og nå min datter Svigermor er veldig opptatt av at jeg må passe på meg selv, for hun er fremdeles bekymra for helsa mi etter ett veldig hardt svangerskap. skjønne mennesker som har oppdratt en fantastisk mann <3

[Anonym bruker]

Har egentlig et godt forhold ti svigermor, men ble ganske satt ut når han sa til min samboer at nå var det på tide å sterilisere seg... Hadde nettopp fått vårt 3. barn, og har planer om en til!

 

Den beskjeden fikk vi også. To barn var nok, vi skulle tross alt følge dem opp også. At de ikke greide mer enn to får være deres sak. Nå, fire år etter, har vi tredjemann på vei.

[Preggers]

Hei... Her går det i at svigermor og far alltid kommer på besøk når vi skal legge ungene og forlanger at de skal være våkne siden de kommer på besøk! Det skal sies at de er her opp til flere ganger i uka!!! Nå er han 7 mnd, men når han var nyfødt og gråt pleide hun å si , stakkars, er du ihjelsultet??? Enda hun visste at jeg slet med ammingen og hun visste at han fikk mme i tillegg... Når jeg har på han sokker som gir et lite merke mener hun at jeg stopper blodsirkulasjonen hans, er han kald på fingrene lurer hun på om jeg har vært hos legen for å lytte på hjertet hans, det kan jo være hjertefeil Han sover dårlig på natten og en kveld ikke jeg var hjemme hadde hun tatt av han alt han hadde av smykker, fordi det virker hemmende på pulsen og det nok er derfor han ikke sover!! Hun blander seg i alt, og når de i tillegg kommer på besøk flere ganger i uken(uanmeldt), setter seg ned å forventer kaffe og kaker midt i leggetiden i tillegg til å alltid komme med krasse og sårende kommentarer, så er det rett før det klokker hos meg!!! Hvis jeg vil ha hennes gode råd, så skal jeg vel spørre henne!!!!

Jeg må bare spørre- tatt av han alt av smykker? En guttebaby på 7 mnd? Bruker han masse smykker til vanlig eller er det ordlista som har spilt deg et puss?

 

Ja, jeg ble litt satt ut jeg også hahaha! Venter nysgjerrig på svar...

[Anonym bruker]

Hei... Her går det i at svigermor og far alltid kommer på besøk når vi skal legge ungene og forlanger at de skal være våkne siden de kommer på besøk! Det skal sies at de er her opp til flere ganger i uka!!! Nå er han 7 mnd, men når han var nyfødt og gråt pleide hun å si , stakkars, er du ihjelsultet??? Enda hun visste at jeg slet med ammingen og hun visste at han fikk mme i tillegg... Når jeg har på han sokker som gir et lite merke mener hun at jeg stopper blodsirkulasjonen hans, er han kald på fingrene lurer hun på om jeg har vært hos legen for å lytte på hjertet hans, det kan jo være hjertefeil Han sover dårlig på natten og en kveld ikke jeg var hjemme hadde hun tatt av han alt han hadde av smykker, fordi det virker hemmende på pulsen og det nok er derfor han ikke sover!! Hun blander seg i alt, og når de i tillegg kommer på besøk flere ganger i uken(uanmeldt), setter seg ned å forventer kaffe og kaker midt i leggetiden i tillegg til å alltid komme med krasse og sårende kommentarer, så er det rett før det klokker hos meg!!! Hvis jeg vil ha hennes gode råd, så skal jeg vel spørre henne!!!!

Jeg må bare spørre- tatt av han alt av smykker? En guttebaby på 7 mnd? Bruker han masse smykker til vanlig eller er det ordlista som har spilt deg et puss?

Ja, jeg ble litt satt ut jeg også hahaha! Venter nysgjerrig på svar...

 

Hun har fått svar Bare lese litt bakover i tråden.

[Tingenes Herre]

Jeg var førstegangsgravid og litt engstelig for fødsel, men forsøkte å trøste meg med at jeg har såkalt "fødekropp"; lang og slank. Da sa svigermor: Nei, det er slett ikke sikkert at du får en lett fødsel av den grunn! Mine fødsler var grusomme og jeg hadde samme fasong som deg! Kanskje ikke det hyggeligste hun kunne sagt til meg i den situasjonen...