flere som planlegger å bli gravid?

[Liljeduft]

Jeg fikk anbefalt 1-2 mnd før prøvestart

[jeem]

woohoo, jeg føler nesten at bare det å kunne starte opp med folat er et lite delmål hehe.

1 oktober blir det start på folat hihi

 

Har dere hatt en fin helg damer?=)

[Liljeduft]

2 skritt frem og 6 skritt tilbake!

 

Ikke lyst å lese sutre innlegg? Hopp over

 

Når ting endelig hadde begynt å roe seg så er det kommet enorm orkan igjen

Begynte endelig å føle håp og glede for ting begynte endelig gå bedre :/

Så nå blir prøvingen satt enda lengre på vent... Så nå blir det til og med finne frem kondomene om det i det hele tatt blir sex på lange tider..

Jeg håper så inderlig at det vil skje et lite mirakel så vi kan få den ro og gleden vi fortjener i hverdagen så kjapt som mulig. Så kan vi endelig starte med prøvingen igjen..

[jeem]

huff liljeduft.... sender en god og stor klem...

Hva er det som har skjedd?=(

[Hazel82]

Hei! jeg og samboeren er ferske prøvere :-) Jeg startet med folat samtidig som plasterslutt (månedsskifte Juli/August), føler kroppen begynner å bli normal, så er spent på hvor lang tid det tar før det blir full klaff ;-)

 

Atu: Jeg jobber som førskolelærer på småbarnsavdeling, og stortrives i jobben! :-)

 

Jeg har ønsket meg barn lenge igrunn, og har hintet frampå om å slutte på plaster en god stund, ca det siste året kanskje litt lenger (vi møttes i des 09). Men han var litt skeptisk, var jo ett stort steg å ta. Han har også ønsket barn, men ville vente litt. Bestemte meg for å ikke mase så mye om det i vår, og se om han evt nevnte noe etterhvert :-) I Juli fortalte han at han hadde tenkt mye over dette den siste tiden, og at hvis jeg ville, kunne jeg slutte med plastrene :-) Bestemte oss da for å slutte etter neste plasterfrie uke :-)

 

Jeg har tenkt litt på det med når på året det "passer best" å få barn, er jo selvfølgelig kjekt om vi får før 1.sep med tanke på barnehageplass, men samtidig så stresser jeg ikke sånn med den tanken. Klaffer det slik at barnet kommer før er det supert, men finner nok en løsning uansett :-)

[Mia og gullgutten!]

Da må vel folat kjøpes inn etterhvert ja!! Kjenner det kribler litt i magen ved tanke på det en snart skal begynne på igjen... Ser ikke fram til 8 dårlige måneder og fødsel.. Selv om ikke alt trenger å bli det samme forbereder jeg meg på det, forbreder meg på det værste og håper på det beste!! Liljeduft: hørtes tøft ut.. Håper alt går bedre etterhvert, god klem.

[lena85]

gøy å lese historiene deres selv har jeg 3 nydelige barn,men kjenner nå at jeg virkelig kunne tenkt meg en til. klarer ikke helt å slå meg til ro med å ikke kunne få oppleve en gravidited og fødsel til....har ikke planlagt noe enda,og min kjære vet ingenting om mine tanker enda men satser på at han er like begeistret for tanken og at det kan bli prøving om en stund <3

[Mia og gullgutten!]

melder meg inn her skal begynne prøving i desember/januar (hjelp) Har en fra før som er blitt ganske stor etterhvert. Noen som har erfaring med stor alderforskjell mellom barna?

Hvor gammel er nr 1??

 

det er 11 år, og har fått flere søsken hos far. Dette har ikke gått så bra, så mitt barn er bekymret for om jeg og min samboer skal øke familien

. Huff, det hørtes tøft ut.. Ikke bare bare og ha lyst på en til da. Men håper at dere finner ut av det og at dere vil få en herlig tid med voksende mage om ikke så alt for lenge!!!

[Kristi*trebarnsmor*]

Eneste ulempen m ekstravakter er at du ikke kan bli syk!

Det stemmer ikke. Etter at man har jobbet i fire(?) uker får man sykepenger fra nav hvis man blir sykemeldt. Dette gjorde jeg i forrige svangerskap

 

hvordan jobber dere andre her inne foresten?

Jeg er sykepleierstudent og jobber på sykehus ved siden av studiene.

 

Hei. Jeg er helt ny her inne:) jeg og samboer har nå bestemt oss for å prøve på vår første..

Velkommen og lykke til!

 

2 skritt frem og 6 skritt tilbake!

Huffda. Håper det ordner seg raskt for dere og at dere kan begynne prøve igjen snart

 

Nå venter jeg mensen om noen dager, og jeg gleder meg bare til den kommer sånn at vi kan starte prøvingen på ordentlig!

[Håp!]

Jeg tror jeg flytter inn her jeg også Litt vel optimistisk er jeg kanskje..? Er 25 år og har vært gift i 3 av de, går første året på et masterstudie på NTNU.. og ønsker så inderlig å bli gravid denne høsten!

 

Januar 2011 hadde jeg mange symptomer på graviditet og begynte å vanke her inne for å se om det kunne være en sjanse for at jeg hadde blitt gravid ved "uhell". Endte opp med at jeg tok graviditetstest hos lege før jeg skulle ta vaksiner til utenlandstur, slik at jeg var på den sikre siden. Da legen sa at prøven var negativ var det som om en stein falt inni magen min. Jeg ble skikkelig skuffet! Innså at jeg mer enn noe annet ønsket å få et barn. hadde vendt meg til tanken om at inni magen min der lå det en liten spire jeg skulle bli mamma til. Tok dette opp med mannen min allerede da, men han var ikke klar enda sa han.

 

Har lenge prøvd å ta dette opp igjen med jevne mellomrom uten at han skal føle at jeg "maser". Men har fått det samme svaret om og om igjen, og samtidig kjent på denne store skuffelsen. Det siste halvåret har jeg begynt å bli mer og mer trist pga dette. Jeg lengter rett og slett så mye etter å bli mor at noe annet ikke gir mening for meg. Tok det opp nå for noen uker siden at jeg ikke orker dette lengre. At han må forstå at det gjør meg så vondt å vente og være usikker. Vet jo at han vil ha barn, men han er av typen som vil ha alt "på stell" først, mens jeg ikke klarer å se på ytre omstendigheter. Vi har et stabilt forhold, kontroll på økonomien og jeg mener vi har skapt et trygt og godt hjem å bli født inn i. Så nå er planen at tiden uten "mas" er over. Mannen er mye mer på gli nå enn det han var før, men sier klart ifra at han ikke kommer til å si "ja" før han er sikker. Jeg klarer ikke gjøre noe annet enn å håpe at kanskje en gang denne høsten vil det bli vår tur til å starte prøvinga..

[Kristi*trebarnsmor*]

Jeg tror jeg flytter inn her jeg også Litt vel optimistisk er jeg kanskje..? Er 25 år og har vært gift i 3 av de, går første året på et masterstudie på NTNU.. og ønsker så inderlig å bli gravid denne høsten! Januar 2011 hadde jeg mange symptomer på graviditet og begynte å vanke her inne for å se om det kunne være en sjanse for at jeg hadde blitt gravid ved "uhell". Endte opp med at jeg tok graviditetstest hos lege før jeg skulle ta vaksiner til utenlandstur, slik at jeg var på den sikre siden. Da legen sa at prøven var negativ var det som om en stein falt inni magen min. Jeg ble skikkelig skuffet! Innså at jeg mer enn noe annet ønsket å få et barn. hadde vendt meg til tanken om at inni magen min der lå det en liten spire jeg skulle bli mamma til. Tok dette opp med mannen min allerede da, men han var ikke klar enda sa han. Har lenge prøvd å ta dette opp igjen med jevne mellomrom uten at han skal føle at jeg "maser". Men har fått det samme svaret om og om igjen, og samtidig kjent på denne store skuffelsen. Det siste halvåret har jeg begynt å bli mer og mer trist pga dette. Jeg lengter rett og slett så mye etter å bli mor at noe annet ikke gir mening for meg. Tok det opp nå for noen uker siden at jeg ikke orker dette lengre. At han må forstå at det gjør meg så vondt å vente og være usikker. Vet jo at han vil ha barn, men han er av typen som vil ha alt "på stell" først, mens jeg ikke klarer å se på ytre omstendigheter. Vi har et stabilt forhold, kontroll på økonomien og jeg mener vi har skapt et trygt og godt hjem å bli født inn i. Så nå er planen at tiden uten "mas" er over. Mannen er mye mer på gli nå enn det han var før, men sier klart ifra at han ikke kommer til å si "ja" før han er sikker. Jeg klarer ikke gjøre noe annet enn å håpe at kanskje en gang denne høsten vil det bli vår tur til å starte prøvinga..

Velkommen inn hit Håper mannen din snart føler seg klar for å bli pappa, så dere kan starte prøvingen! Det går jo an å foreslå en periode uten prevensjon der dere unngår usikre perioder men tenker at det ikke er krise hvis du skulle bli gravid..? Noen mnd til å venne seg til tanken på at det faktisk kan bli barn av sex Så blir han sikkert klar for å prøve mer aktivt etterhvert

[nerdybirdy]

melder meg inn her skal begynne prøving i desember/januar (hjelp) Har en fra før som er blitt ganske stor etterhvert. Noen som har erfaring med stor alderforskjell mellom barna?

Hvor gammel er nr 1??

 

det er 11 år, og har fått flere søsken hos far. Dette har ikke gått så bra, så mitt barn er bekymret for om jeg og min samboer skal øke familien

. Huff, det hørtes tøft ut.. Ikke bare bare og ha lyst på en til da. Men håper at dere finner ut av det og at dere vil få en herlig tid med voksende mage om ikke så alt for lenge!!!

 

 

Takk for det mia :-)

 

Må jo bare prøve å unngå alle feilene faren har gjort...... Da han ventet sine...... min samboer er kjempeflink med barnet da, og sier han gleder seg til å kunne alliere seg med størstemann når en ny beibi blir for "krevende".

Håper vi begge (og alle andre her inne) har voksende mager om noen måneder!!!!

[nerdybirdy]

Noen av dere som har tenkt å komme i bedre form før (forhåpentlig) svangerskapet? Har hørt at graviditet og fødsel blir lettere, så jeg har begynt å trene, kun jogging da, men kunne egentlig tenke meg å trene litt styrke også, har bare så fryktelig teknikk:(

 

Andre som vurderer dette?

[jeem]

Jeg trener mye til vanlig.

Det vil si...

Har hunder som trenger trening og tur hver dag,så er ute å går ca 1 time i heia/fjellet om dagen, lenger i helgene.

Har hest som jeg er hos hver dag,så her kommer jo stallarbeid og trening av hest daglig.

Så tar jeg meg gjerne ettpar dager i uka på treninsenter å trener litt med vekter osv. Men dette har jeg også kjøpt å har hjemme,så det er mye jeg får gjort hjemme også.

Anbefaler og kjøpe manualer,matte og litt div. utstyr til å få trent hjemme

Da slipper man å tenke på denne dørstokkmila, og ikke bør man tenke over om man har dårlig tid heller

[Hazel82]

Noen av dere som har tenkt å komme i bedre form før (forhåpentlig) svangerskapet? Har hørt at graviditet og fødsel blir lettere, så jeg har begynt å trene, kun jogging da, men kunne egentlig tenke meg å trene litt styrke også, har bare så fryktelig teknikk:( Andre som vurderer dette?

 

Jeg tenker det samme igrunn, har vært på zumba de siste ukene, og har planer om å svømme litt igjen :-) Bruker også å sykle en del :-) Kan uansett ikke være noe ulempe å holde oss aktive i prøvetiden :-)

[Liljeduft]

Hei jenter!

Har dere det bra?

 

Jeg har drevet med trening før sommeren aktivt, men nå etter skolestart er det kommet bakpå.

 

Det er utrolig kjekt å ha litt utstyr hjemme for å trene - jeg investerte 1000kr og fikk da både strikk(to forskjellige styrker), manualvekter(m/lodd så det blir opptil max 15 kg på en manual... ), steppkasse og en skikkelig matte (1,6 cm tykk) - da har jeg til å kunne trene hele kroppen både styrke og utholdenhet

Jeg vurderer å begynne på lokal treningssenter men får se når jeg er i gang med trening 2-3 ganger i uka igjen

[nerdybirdy]

Liljeduft: så flink du er! Jeg må ta meg alvorlig sammen, har ikke fått trent noe denne uka (huff)

 

Ellers jenter, hvordan går dagene?

Må si at selv om det er helt urealistisk (grunnet jobbsituasjon) å begynne prøvingen før oppunder jul, synes jeg der er fryktelig vanskelig å vente (tar meg selv i å smugtitte på vogner på Internett, blir flau)

 

Ha en fin ettermiddag!

[Vandrende]

Hei hei.. Jeg jobber som pedagogisk leder i barnehage og stor trives med det:D angående trening: trener ca 3-4 dager i uka, veksler på svømming, jogging, turgåing og styrke trening. Har en rygg som ikke har vært helt super til nå og er derfor helt avhengig av treningen for ikke å få ryggvondt. I dag ankom pakken som jeg bestilte fra billige tester, og jeg kjenner det kribler skikkelig i magen med tanke på tiden fremover:) ellers er jeg nok også litt engstelig for at ting ikke skal klaffe og at man ikke blir gravid med en gang, men må prøve i flere måneder, kanskje år. Flere som har sånne tanker? Ellers er jeg 24 og samboer 28, jeg har vel vært klar for barn en stund, mens han følte han ble klar i sommer og vi bestemte oss for å begynne å prøve i høst, så nå er vi her:D

[Kristi*trebarnsmor*]

I dag kjenner jeg at mensen er på vei, og det har jeg gledet meg til! (Veldig glad for at jeg ikke ble gravid denne mnd, da hadde jeg hatt termin do dager etter bacheloroppgaven skal leveres...phuh!) Men Nå er det bare å droppe all prevensjon og sette alle kluter til! Hurra!

[Kristi*trebarnsmor*]

I dag ankom pakken som jeg bestilte fra billige tester, og jeg kjenner det kribler skikkelig i magen med tanke på tiden fremover:)

 

Hehe.. jeg hadde egentlig planer om å ta det heeelt med ro denne gangen. Blir jeg gravid med en gang er det kjempestas, men drøyer det noen mnd er det også helt ok. Det var imidlertid ikke søsteren min helt enig i... Hun er ca. 17 uker på vei, og hadde to sett eggløsningstester liggende som hun ikke rakk å bruke. De prakket hun på meg sist vi var sammen, for hun var veldig klar for at jeg skulle bli gravid så fort som mulig! Så når jeg har de liggende da, da klarer jeg jo ikke å la være å bruke de! Har svidd av tre tester allerede, uten at jeg egentlig vet hvorfor...?! Vi har brukt kondom hele mnd uansett... Haha... tull!

[Småen100]

Hei jenter!

 

Jeg er ny her på forumet og tenkte jeg skulle slenge meg på denne tråden Jeg ser jeg er i samme situasjon som flere av dere. Ikke i gang med prøvingen enda, men veldig utålmodig!

 

Min situasjon er at jeg leverer masteroppgaven til jul samtidig som deltidsvikariatet mitt går ut da. Derfor må jeg først finne meg en jobb fra desember før prøvingen kan begynne. Håper å begynne å prøve i januar/februar. Ikke optimalt når man nettopp har begynt i ny jobb så det er jo en historie for seg selv. Men akkurat nå er det et instinkt som bare har kicket inn her og sier at det å få baby er viktigere enn alt annet. Hehe.. Så får heller den dårlige samvittigheten for jobben bare våge seg.

 

Jeg er 25 og sambo er 30. Vi har ikke vært sammen så veldig lenge, men vi er veldig klare for dette og gleder oss veldig begge to. Jeg begynner å bli veldig utålmodig og vil helst bare snakke om babyer hele tiden Jeg er veldig redd for å skremme samboeren helt vekk og det er heller ikke noen av venninnene mine som er på samme sted som meg så da tror jeg det kan være lurt å skravle litt her i stedet. =)

 

Gleder meg til å bli kjent med dere!

[Mia og gullgutten!]

Jeg har jobbet i ett år nå for å komme i form igjen etter sykdom, og nå har jeg endelig fått lov til å begynne å spille håndball igjen!! Fantastisk deilig!! Nå trener jeg to til tre ganger i uka med ca en kamp i uka i tillegg. Håpet er å ha en sterkere kropp når jeg blir gravid neste gang så jeg slipper de voldsomme bekkenplagene.. Håper virkelig å kunne jobbe mere denne graviditeten enn det jeg gjorde forrie gang.. Akkurat nå har jeg tatt med meg gullgutten og besøker søstra mi i noen dager!! Vi bor dessverre alt for langt unna hverandre så vi må benytte de mulighetene vi har til å treffes. Ellers går dagene så alt for fort unna ned jobb, bhg, gullgutten og kjæresten og ikke minst hus og trening. Vi kjøpte et 70- talla hus for 2 år siden, som vi driver å pusser opp. Fantastisk deilig å ha noe eget, men har ikke noe problem med noe dødtid.. Ellers kommer tankene om når vi skal være så heldig å få nr 2 ofte på kvelden.. Jeg er av typen som bruker laaaang tid på å sovne, og kjæresten stikk motsatt, så da blir det mange tanker.. Ikke minst om når kjæresten skal si i fra at det bare er å kjøre på.. kjenner jeg gruer for å evt miste igjen, har hatt en ma og en sa. Ikke at det er så mye, men begge har gått veldig hardt inn på meg. Så kjenner det er med skrekk blandet fryd jeg tenker på nr 2... Flere som føler det sånn??

[jeem]

for en hyggelig gjeng vi har blitt her inne

Velkommen til dere alle sammen

 

Jeg sitter også å ser på både babyutstyr og vogner på nett,så du er ikke alene, "tre barn til sommeren".

 

Her er det også helt urealistisk og prøve før juletider.

Jeg kjenner at jeg blir helt stressa med tanke på jobb og hvordan det blir fremmover. vil veldig gjerne vite at jeg har jobb videre før jeg blir gravid.

 

MEN denne ventetiden? den er GRUSOM...

Det er rett og slett forferdelig.....Men ingen skal si vi ikke er godt forberedt på selve prøvingen i det minste. haha!

[Gjest Lindus :) 1 SA + 1 MA]

Hei!

Jeg er ny her på denne tråden, men har vært på BIM i flere år. Har også nylig vært gravid, men mistet i MA da jeg var 17 uker. Det er litt over 1 uke siden nå....så vi kan ikke begynne prøvingen igjen før etter at jeg har hatt en normal menstruasjon etter MA'n. Er fortsatt litt i tenkeboksen på om vi skal prøve igjen så fort, men føler liksom den biologiske klokka tikker litt også...er 36 år nå. Vi er veldig heldige og har barn fra før, men vil så veldig ha en liten en til

[Småen100]

for en hyggelig gjeng vi har blitt her inne Velkommen til dere alle sammen Jeg sitter også å ser på både babyutstyr og vogner på nett,så du er ikke alene, "tre barn til sommeren". Her er det også helt urealistisk og prøve før juletider. Jeg kjenner at jeg blir helt stressa med tanke på jobb og hvordan det blir fremmover. vil veldig gjerne vite at jeg har jobb videre før jeg blir gravid. MEN denne ventetiden? den er GRUSOM... Det er rett og slett forferdelig.....Men ingen skal si vi ikke er godt forberedt på selve prøvingen i det minste. haha!

 

 

Hehe.. det samme sa min samboer til meg før i dag. "Vi kommer til å få den best planlagte babyen i verden! Vi kommer til å være gjennom 7.klasse pensumet hans/hennes før han/hun i det hele tatt er unnfanget!"

 

Og jeg som bare sa at vi burde begynne å tenke på å få oss bil...